Arnfinnius

Inspector skrev (På 28.5.2024 den 11:15 AM):

Faderen, sønnen og den hellige ånd er alle hankjønnsord. 
Hvor er kvinnene i ditt verdensbilde ?
Religionen din kjemper tappert for å tviholde på et utdatert kvinnesyn, og dette ødelegger din troverdighet og respekt…

O3K skrev (På 21.5.2024 den 1:04 AM):

 

Hva du mener med at «sjelens interaksjon også medvirker» kan jeg ikke kommentere da jeg for å være helt ærlig ikke vet hva du mener med det.

I gjennom tusenvis av år er Gud og sjelen skrevet om, la meg lime inn en sermon av Mister Eckehart her da, en av Kirkens doktorer, som levde på 12 hundretallet i Tyskland.

SERMON NINETY-SEVEN (Pf 100, Q 21, QT 22) UNUS DEUS ET PATER OMNIUM (Ephesians 4:6) I have quoted a text in Latin where St. Paul says in the epistle, "One God and Father of all, who is blessed above all and through all and in us all." I will take another text from the Gospel, where our Lord says, "Friend, climb up higher, draw up higher" (Luke 14:10). In the first place, when Paul says, "One God and Father of all," he omits one little word, which implies change.1 By saying "one God" he means that God is one in Himself and apart from all. God belongs to no one, and no one belongs to Him: God is one. Boethius says God is one and does not change.2 All that God ever created, He created changeable. All things, as they are created, bear the mark of change on their backs. This means that we should be one in ourselves and apart from all; firm and unmoved, we should be one with God. Outside of God there is nothing but-nothingP Therefore it is impossible that anything of change or mutability can get into God. Whatever seeks another place outside of Him, is changeable. God has all things within Him in plenitude, therefore He seeks nothing outside Himself, but only in the plenitude as it is in God. As it is the way God bears it in Himself cannot be grasped by any creature. There is a second lesson when he says, "Father of all, who is blessed." Now this word4 implies a change. When he says, 'Father,' we are involved with this. If He is our Father, we are His children, and then the honor or the disrespect He is shown goes to our hearts. When a child sees how its father loves it, then it knows what it owes him, such as living in purity and innocence. And therefore we too should live in purity, for God Himself says, "Blessed are the pure in heart, for they shall see God" (Matt. 5:8). What is purity of heart? 466 Sermon Ninety-Seven 467 Purity of heart is what is apart from and detached from all material things, collected and enclosed within itself, and then plunging from this purity into God and being united with Him. David5 says those works are pure and guileless which are pursued and perfected in the light of the soul, and those are still more innocent which abide within, in the spirit, and do not come out. "One God, and Father of all. " The second text is, "Friend, come up higher, draw up higher. " I will combine the two.6 When he says, "Friend, come up higher, draw up higher, " that is a conversation of the soul with God, and the reply is, " One God, and Father of all." A master says, 'Friendship depends on the will. "7 I have also said before, love does not unify:8 true, it unites in act but not in essence. Accordingly it merely says, "One God"; "Climb up higher, draw up higher. " The ground of the soul can be penetrated by nothing but the pure Godhead. Even the highest angel, though he is so near to God and so akin and has so much of God in him (his works are established in God, he is united in God in being, not in work, he has an indwelling in God and a constant habitation) - noble as that angel is (which is wondrous), he still cannot enter the soul. One master says that all creatures which have differentiation are unworthy that God Himself should work in them.9 The soul in herself, as she is above the body, is so pure and delicate that she receives nothing but pure naked Godhead. And yet God cannot enter there unless He has been stripped of all additions.10 Therefore she was answered, "One God." St. Paul says, "One God." One is something purer than goodness or truth. Goodness and truth do not add anything, but they add in thought, and when it is thought, something is added. The One adds nothing, where He is in Himself before flowing forth into the Son and the Holy Ghost. Therefore he says, "Friend, draw up higher. " A master says, 'One is the negation of the negation. "11 If I say God is good, that adds something. One is the negation of the negation and a denial of the denial. What does one mean? One means that to which nothing is added. The soul receives the Godhead as it is purified in itself, with nothing added, with nothing thought. One is a negation of the negation. All creatures have a negation in themselves: one negates by not being the other. An angel negates by not being another. But God negates the negation: He is one and negates all else, for outside of God nothing is. All creatures are in God and are 468 Sermon Ninety-Seven His very Godhead, which means plenitude, as I said before. He is one Father of all Godhead. I speak of one Godhead, because there nothing is yet flowing forth, and nothing is touched or thought. If I deny God goodness (but I cannot really deny God anything) - but in denying God anything I grasp at something in Him that He is not, and that must go! God is one - He is a negation of the negation. Therefore he says, "One God, Father of all"; "Friend, draw up higher. "12 A master says the angelic nature has no power and no works, knowing of nothing but God alone. Everything else it ignores.13 Some powers of the soul take in from without, such as the eye. However subtle that which it takes in, rejecting the coarser part, yet it takes something from without that is concerned with here and now. But intelligence and intellect, stripping all things away, seize where there is no here and now. In this breadth intellect touches the angelic nature.14 Yet it still receives from the senses: what the senses bring in from without, the intellect takes from that. The will does not, and in this respect will ranks above intellect. Will takes from nowhere but pure understanding, where there is no here and now. God means to say that, 15 however exalted, however pure the will is, it still must rise higher. That is God's reply, when he says, "Friend, rise higher; honor awaits you" (Luke 14:10). Will wills blessedness. I was asked what was the difference between grace and blessedness. Grace, while we are in this life, and blessedness, which we are to have hereafter in eternal life, are to each other as the flower to the fruit. When the soul is replete with grace and there remains nothing in her for grace to perform and perfect, still not everything (as it is in the soul) that the soul has to do comes to performance, so that grace can perfect it. I have also said before, grace performs no work, but just pours all adornments fully into the soul: that is plenitude in the kingdom of the soul. I say grace does not unite the soul with God, but is a fulfillment: that is its work, that it brings the soul back to God. Then from the flower it bears the fruit. Will, as long as it wills blessedness and wills to be with God and is thus drawn upward - in that pure state God indeed slips into the will, and as far as intellect seizes on God purely, as He is truth, God also slips into intellect. But when He sinks into will, this must rise higher. Therefore he says, "One God"; "Friend, climb up higher. " Sermon Ninety-Seven 469 " One God." By God's being one, God's Godhead is perfected. I declare God could never beget His only-begotten Son if He were not one. From God's oneness everything derives that He performs in creatures and in the Godhead. I say further: God alone has oneness. God's property is oneness; it is on this basis that God is God; otherwise God would not be. Whatever is number depends on one, and one depends on nothing. God's riches and wisdom and truth are all absolutely one in God: it is not one, it is oneness. God has everything He has in one, it is one in Him. The masters say heaven revolves in order to bring all things to one, that is why it revolves so rapidly.16 God has all plenitude as one, God's nature depends on it, and it is the soul's blessedness that God is one: it is her adornment and her glory. He said, "Friend, climb up higher, glory awaits you." It is the glory and honor of the soul that God is one. God behaves as if He were one merely to please the soul, and as if He adorned Himself to make the soul fall in love with Him alone. This is the reason why man wants now one thing, now another, cultivating now wisdom, now some art. Because she has not got the one, the soul never finds rest until all becomes one in God. God is one: that is the soul's blessedness, her adornment and her rest. A master says in all His works God means all things. The soul is all things. Whatever is the noblest, the purest, the highest of all things beneath the soul, God pours completely into her. God is all, and is one. That we may be thus made one with God, may He who is "one God, Father of all" help us. Amen. Notes 1. This is the word 'is' (Q): cf. Sermon 73. note 7. 2. Cf. De cons. phil. III, m. 9: stabilisque manens das cuncta moveri, also quoted by Eckhart in Sermons 24 and 51. 3. Cf. Sermon 49, note 10. 4. The word 'father.' 5. This is not in the Psalms or Proverbs. Clark thinks of the Franciscan David von Augsburg (d. 1 272). 6. I.e., Eph. 4:6 and Luke 14:10, making them into a 'conversation.' 7. Quint, for once, is at a loss. Clark supplies the reference: Summa thea!. IlaIIae, q. 24, a.l. 8. Cf. Sermon 72, note 11. 470 Sermon Ninety-Seven 9. Untraced, but cf. Eckhart's commentary on St. John 1:11 (LW III, p. 85): 'It is a property of God to be without differentiation and He is distinguished solely by His lack of differentiation, whereas it is a property of creatures to be differentiated. But the differentiated cannot properly take in the undifferentiated' (Q). 10. Cf. Sermon 8, note 7. 1 1 . Cf. St. Thomas, Quodlibet 10, q. 1, a. 1 ad 3 (Q). The expression negatio negationis occurs in several places in the Latin works, e.g., LW I, p. 43; III, p. 1 75 (Q). 12. Sentence transferred from after 'it ignores' (next paragraph), as considered but not done by Quint. 13. Cf. Summa theol. Ia, q. 1 12, a. I (Q). 14. Cf. Summa theol. la, q. 54, a. 5 (Q). 15. I.e., in the 'conversation' above (see note 6). 16. Clark suggests a reminiscence of Aristotle, Metaphys. 11.7.

Jeg synes at det stikk motsatte av det du skriver fremstår som mer absurd. At det folk kaller Gud skulle ha motiv, behov og interesse for å skape noe som helst.

Som Eckehart skriver har ikke Den Ene Gud, det absolutte Godhead noe behov ettersom alt er inkludert, men i sitt Faderlige aspekt oppstår det også plass for skapelesen , det skapte og interaksjonen.

O3K skrev (1 time siden):

Tja, en bevisstløs sædcelle og en bevisstløs eggcelle som smelter sammen vil jo over tid frembringe en hjerne som etter 25 uker får bevissthet. Sikkert ikke det du sikter til, men det er uansett en biologisk prosess som frembringer bevissthet. Du må gjerne tro at Gud har skapt selve prosessen, men prosessen i seg selv frembringer bevissthet uten gudommelig inngripen.

Forestillingen holder ikke i denne sammenheng da potensialet allerede er der, og sjelens interaksjon også medvirker.

Som jeg ser det må vi nok først begynne med påstanden " det var aldri noen absolut tilblivelse, dvs universet har alltid fantes i den ene eller andre form"

eller

det totalt absurde, alt oppsto tilfeldig, det absolutt ingenting skulle frembringe noe, fullstendig uten noe motiv, uten noe som helst behov, og denne fullstendige mangel på noen som helst interesse, skulle da frembringe behovsvesener, med en massse angst for livet, som de jo allerede har mistet, siden tilfelle igjen vil gjøre seg gjeldende og utradere alt på samme interesseløse måte som tilfellet forårsaket det. 

O3K skrev (29 minutter siden):

Er ikke denne setningen egentlig en selvmotsigelse? «Intelligent bevissthet» kan ikke ha oppstått uten at en «intelligent bevissthet» skapte det?

noe absurd at det bevisstløse forårsaker bevissthet, men om du kan redegjøre for det så !

Capitan Fracassa skrev (3 timer siden):

Jesu liv og virke, ord og handling, slik den er fremstilt i Bibelen er direkte avhengig av, og er meningsløs uten, det gamle testamentets Gud. Dette er da Jesus, i følge Bibelen, klar på.

Ja det er Han, og Han er klar på at Han er mer enn Moses, og følgelig snakker med større kjenskap og sannhet om Den levende Gud. Jesus er den som døperen Johannes, sier han ikke er verdig til å løse skolissen til engang, men som Jesus kaller , den beste mann som er født av en kvinne.

Så GT har relevans , men under Jesus Kristus, og bare om ordet ikke motsier det Kristus har sagt.

Du ønsker tydeligvis ikke å bli tatt seriøst, siden du er så uredelig at du finner på en latterlig stråmann å argumentere mot, i stedet for å forsøke å forstå hva en ekte ateist faktisk mener, og så argumentere mot det.

Jeg forsøker etter beste evne å spørre deg hva du mener, og argumentere mot det du skriver, og ikke finne på en idiotisk stråmann som ikke stemmer med noen av de kristne på forumet sitt syn. Men du er tydeligvis ikke redelig nok til å gjøre dette når det gjelder ateisme.

Jeg skal svare de tidligere innleggende dine i tråden i tur og orden.

Capitan Fracassa skrev (2 timer siden):

Jeg synes din reaksjon på @skaftetryne32 sine Bibelsitater forteller mye om deg og din tro. Når @skaftetryne32 siterer eksempel på eksempel på at Bibelen viser en urettferdig, ond og umoralsk Gud, lukker du bare øyne og øre og later som om du ikke ser det han skriver.

Er troen din basert på et så svakt fundament at du ikke klarer å ta inn over deg hva Bibelen faktisk sier om guden du tror på, men i stedet kiresbærplukker kun de delene du liker? Det virker slik.

Den Kristne tro er sentrert i Kristi liv og virke, bibelen har således de fire evangelier som troens innholdsgiver, det senere og det tidligere er nyttig og har sannhetshalt om det ikke motsier det Jesu ord og handling og lidelses historie frem viser. Vi må også merke oss at troen er personlig i den forstand at den finner sin form i bevisttheten. De bibelske steder du nevner, hadde ingen relevans til kjærlighetens bud og vesen.

Hypotese "ingen Gud"

Det er litt av en eventyrlig forestilling at ingen forutgående intelligens rørte i "gryta" så meningsfulle intelligente bevisstheter oppsto. ingen rørte ingenting å røre i, men av dette nonsens sitter en person i ladaen sin og hører på en sang, mens han er på vei til "the line" i ørkenlandet et sted. Så gubben som kaller seg Per visste heller ikke at bukser fantes til, før denne dukket opp på kroppen hans, og lapskausen visste han ikke hva han skulle gjøre med, følr den befant seg i magen hans. Det kunne se ut til at den Gudsfornektende ide har et og annet å bevise om han ønsker å bli tatt seriøst da....

skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Guden din er ikke min herre, men trist nok så er denne eventyrfiguren din herre, en slave til mytologi, for et meningsløst liv. 

Fornektelse av Faderen, tilgis.

Fornektelse av Sønnen, tilgis.

Fornektelse av kjærligheten, må derimot den som det gjelder bære konsekvensen av.

skaftetryne32 skrev (15 minutter siden):

Er du ikke i stand til å tenke selv ? Prøv ditt eget tenkekjøtt bare et lite sekund, greier du det eller skal du bare komme med mer bullshit du ikke har skrevet selv ? Prøv å tenk selv prøv å utvise litt kildekritikk, er det beviser for dine påstander, nei bibel vers er ikke bevis, prøv å vis meg at du ikke er fullstendig hjernevasket og argumenter selv.  

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’

Hvis vi nå ser på hva konsekvens dette har, så fölger synliggjøringen av at dette krever alt av mennesket, men samtidig ser vi at kjenslene , tankene, behovene, situasjonene skifter, så på dette skiftende nivå er budet ikke mulig, så for den som identifiserer seg med det som skifter, vil oppfyllelsen av budet bare være glimtvis og ikke vedvarende. Så på samme måte som i Sokrates lykkebegrep, er oppdagelsen av det som ikke skifter nødvendig. Det Kristi lidelseshistorie viser oss er en enorm befrielse, for kampen for overlevelse eller bestemte overfladiske tilstander opphører, som vi kan se dør ikke det som lever, men for all del tilstander skifter, siden vår evne til å være nærværende med smerte er noe begrenset, er kjærlighetsbudet til stor hjelp ved utholdelsen av smerten når den først er der, og siden den tilhører det skiftende er det jo fint at tiden er kort. 

skaftetryne32 skrev (26 minutter siden):

De som tror på disse abrahamittiske religionene ser bort fra dette budet mer enn noen andre, bare se til Gaza eller til Ukraina, der brukes religionen til å hate deres naboer, og sånn har religionen din blitt brukt siden den oppsto, mange fine ord, men ingen handling, bare hat og rettferdiggjøring av hat. Det er problemet med skriftene deres, de er åpenbart skrevet av en rekke forskjellige mennesker, som gjør det mulig for rasshøl å plukke de kirsebær som passer, og det er ingen religiøse som plukker de kirsebæra du snakker om, de er mer opptatt av det de kan hate. 

 

Jeg kan plukke kirsebær jeg også, denne guden er åpenbart en rasistisk sexistisk psykopat som ingen burde tro på.

Det første budet
28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ 31 Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.

Den som er kristen, gjør det som Gud vil og vedkjennes gjennom sine handlinger av Kristus på dommens dag.

Gud er en.

Det betyr at Gud rommer alt som finnes , så tålmodigheten Hans er stor, siden også denne verdens produksjon av unødig lidelse belaster og påvirker hva Gud må kjenne.

Da Jesus mottok Johannes dåpen, bekjentgjorde Gud , at Han hadde sin glede i Jesus Kristus, for Jesus elsker Gud og er i en hellig interaksjon med Gud, noe som er mulig for enhver som praktiserer og overholder budene slik de står beskrevet i det hellige evangelium om Jesus Kristus.

Den som gjør Guds vilje istedenfor sin egen, vil bli vedkjent av Jesus Kristus på dommens dag.

Inspector skrev (På 17.5.2024 den 12:09 AM):

Hva om de store religionene heller markedsførte felles etiske regler for ethvert velfungerende samfunn; som feks bud nr 3 til 10, fremfor å slenge ut denne typen ullent /mytisk tøv ? 

https://snl.no/De_ti_bud

Bud nr 1 og 2 brukes bare for å befeste presteskapets makt, innflytelse og rikdom.
Disse er best egnet for konfliktskapende ekskludering og burde vært bannlyst.

 

 

Det første budet
28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ 31 Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.

Disse to bud, om de ble fulgt og praktisert, ville gjøre livet lykkelig for alle medvitende skapninger, de ville endre verdensstrukturen vår på en slik måte at fredelig samarbeide ville være regelen.

Inspector skrev (På 17.5.2024 den 12:24 PM):

Å neivel ?
Behøver jeg å nevne mer enn konflikten mellom protestanter og katolikker i nord-irland før du må innrømme at du tar feil ?

Det finnes ingen konflikt mellom kristne i Nord-Irland, men det finnes konflikt mellom troløse, som har skilt lag med samvittigheten.

Den beste metoden for å motvirke hat er rettferdighet i en domstol hvor aktor og forsvarer kan prosedere.
Kjærlighet i den settingen er helt underordnet.
Særlig hvis kjærligheten er forklart i noe som skjedde for et par tusen år siden…

Hat kan ikke motvirkes i en domstol, for hat er en sekundært rettet emosjon, oppstått av uviljen til å tåle en lidelse, og av misoppfattelse av livets struktur og vesen. Hos den levende som studerer kjærlighetens vesen, foregår det i det levende livet og ikke i det forne, men varder er til nytte for språkgivingen.

Inspector skrev (1 time siden):

Det finnes mengder av eksempler på at religion har medført ulykke og hat.
 

Det å følge Kristus sin vei har aldri medført ulykke og hat for følgeren. Når det er sagt må man merke seg at følgeren får ikke bedre enn Ham han følger.

Det ligger en dyp psykologisk effekt i at kjærlighet trekker hat til seg, siden hatet oppstår som en sekundæritet av fornektet skade, og kjærligheten er den eneste kvalitet som kan lege skaden, og igjennom det opprette et harmonisk bevisst nærvær også i denne delen av sinnsnaturen.  

Inspector skrev (På 15.5.2024 den 10:26 PM):

Er du gravid og har bestemt navnet ?

Ja,ja men er han med barn, han bærer fram lykke og kjærlighet , som enhver gjør som velger Kristus sin vei. Den vei som både er og fører til sannheten og livet.

Tussi skrev (10 timer siden):

Takk... men målet er tilintetgjørelse?

Tilintetgjørelse av fengslende selvidentifisering med det som er i evig forandring og derav aldri stille, så selv når lykke oppstår i bevisstheten, er dets motsats ulykke påtrengende. Nirvana kan lignes med altomfattende bevissthet, som med fører absolutt ro, dette medfører dog ikke at det som beveger seg opphører å bevege seg, bare at forholdende til det har endret seg. Slik at det ikke lenger finnes noen identifikasjon og higen etter tilstand, så selv om personen befinner seg i slummen i New York er den reelle nærværstedet Nirvana, som medfører at det unødige smertefulle ved personens sted blir oppløst av at selv når fullstendig hat blir rettet mot personen, returneres fullstendig kjærlighet.

skalvisi skrev (21 timer siden):

Fortsett å tilegne deg kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus.

Joh 17:3: ( Jesus sa i bønn til sin Far) Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og ham du har utsendt, Jesus kristus.

Kristus sier " Riket er inne i dere" .

Gud lar seg ikke begrense av noe, Han er alt som er mulig og umulig.

Han kan ikke invaderes, av den enkle årsak at Han er den eneste.

Men fortsette å øke min kunnskap skal jeg, om Gud gir meg det.

Capitan Fracassa skrev (18 minutter siden):

Det er da beviselig feil å si «uten tvil», da det er mange mennesker som ikke tror dette.

Nei, ikke glemmer, men bruker en rasjonell skeptisk vurdering av disse påstandene, på samme måte jeg gjør når det gjelder påstander om bortføring av aliens, spøkelser eller andre påstander med svake bevis, og hvor den som viderebringer påstandene ser ut til å «glemme» all forskning som viser hvor lett det er for mennesker å ta feil av fenomener de mener de opplever.

Påstander uten bevis. Påstander jeg ikke tror på, eller ser noen grunn til å tro på.

Og hvis du hadde nærmet deg denne hendelsen ned litt mindre religiøse briller, ville du visst at det var mange til stede som ikke så det, mange som ga forskjellige beskrivelser av dette «solmiraklet», ingen som var i stand til å fotografere det eller filme det, og ingen andre steder som observerte dette, til tross for at sola var synlig på halve kloden.

Dette viser at det ikke var et mirakel med den faktiske sola, men i «beste fall» (sett fra en troendes synspunkt) et mirakel som påvirket sansene eller hjernen til en del av de som var til stede. Med andre ord, en hendelse som ikke er mulig å skille fra masse-suggesjon.

Portugal var under et ateistisk styre siden 1910, med mål å utslette religiøsiteten i landet, solmiraklet ble observert langt vekk fra åpenbaringsstedet, og ble referert i sin samtid i myndighetstro aviser også.

Dere later til å utgi dere for å være realitets og bevis orienterte, det er selvfølgelig tidtrettende arbeid å sette seg inn i slike forhold som hendte for 107 år siden, men kildene er mange fra mennesker med ulike perspektiv.

legger ved Hiroshima historien , så kan dere jo undersøke påstanden i det nærmere.

Boken skulle og være lett å finne på nettet.

Vi mennesker må nok akseptere konsekvensene av våre handlinger uten å skyldlegge Gud for det.

Det er en god grunn til at Gud informerte oss om visse lover som finnes i livet, vil du skyldlegge Ham om du faller ned fra taket etter å ha gått ut i løse luften og.

Har du noe dokumentasjon på at dette er mer enn en vandrehistorie? Og om den skulle være sann (noe jeg altså ikke ser noen grunn til å tro), hva forteller den i så fall?

At gud lar bomben falle over Hiroshima med all den lidelse det medfører, men tar seg tid til å plukke ut 8 personer han velger å redde, slik at en av dem skulle komme med en totalt udokumentert trospåstand mange år senere? Hvilken drittsekk er det som

Capitan Fracassa skrev (18 minutter siden):

Det er da beviselig feil å si «uten tvil», da det er mange mennesker som ikke tror dette.

Nei, ikke glemmer, men bruker en rasjonell skeptisk vurdering av disse påstandene, på samme måte jeg gjør når det gjelder påstander om bortføring av aliens, spøkelser eller andre påstander med svake bevis, og hvor den som viderebringer påstandene ser ut til å «glemme» all forskning som viser hvor lett det er for mennesker å ta feil av fenomener de mener de opplever.

Påstander uten bevis. Påstander jeg ikke tror på, eller ser noen grunn til å tro på.

Og hvis du hadde nærmet deg denne hendelsen ned litt mindre religiøse briller, ville du visst at det var mange til stede som ikke så det, mange som ga forskjellige beskrivelser av dette «solmiraklet», ingen som var i stand til å fotografere det eller filme det, og ingen andre steder som observerte dette, til tross for at sola var synlig på halve kloden.

Dette viser at det ikke var et mirakel med den faktiske sola, men i «beste fall» (sett fra en troendes synspunkt) et mirakel som påvirket sansene eller hjernen til en del av de som var til stede. Med andre ord, en hendelse som ikke er mulig å skille fra masse-suggesjon.

Har du noe dokumentasjon på at dette er mer enn en vandrehistorie? Og om den skulle være sann (noe jeg altså ikke ser noen grunn til å tro), hva forteller den i så fall?

At gud lar bomben falle over Hiroshima med all den lidelse det medfører, men tar seg tid til å plukke ut 8 personer han velger å redde, slik at en av dem skulle komme med en totalt udokumentert trospåstand mange år senere? Hvilken drittsekk er det som leker med menneskers liv på den måten?

leker med menneskers liv på den måten?

Capitan Fracassa skrev (18 minutter siden):

Det er da beviselig feil å si «uten tvil», da det er mange mennesker som ikke tror dette.

Nei, ikke glemmer, men bruker en rasjonell skeptisk vurdering av disse påstandene, på samme måte jeg gjør når det gjelder påstander om bortføring av aliens, spøkelser eller andre påstander med svake bevis, og hvor den som viderebringer påstandene ser ut til å «glemme» all forskning som viser hvor lett det er for mennesker å ta feil av fenomener de mener de opplever.

Påstander uten bevis. Påstander jeg ikke tror på, eller ser noen grunn til å tro på.

Og hvis du hadde nærmet deg denne hendelsen ned litt mindre religiøse briller, ville du visst at det var mange til stede som ikke så det, mange som ga forskjellige beskrivelser av dette «solmiraklet», ingen som var i stand til å fotografere det eller filme det, og ingen andre steder som observerte dette, til tross for at sola var synlig på halve kloden.

Dette viser at det ikke var et mirakel med den faktiske sola, men i «beste fall» (sett fra en troendes synspunkt) et mirakel som påvirket sansene eller hjernen til en del av de som var til stede. Med andre ord, en hendelse som ikke er mulig å skille fra masse-suggesjon.

Har du noe dokumentasjon på at dette er mer enn en vandrehistorie? Og om den skulle være sann (noe jeg altså ikke ser noen grunn til å tro), hva forteller den i så fall?

At gud lar bomben falle over Hiroshima med all den lidelse det medfører, men tar seg tid til å plukke ut 8 personer han velger å redde, slik at en av dem skulle komme med en totalt udokumentert trospåstand mange år senere? Hvilken drittsekk er det som leker med menneskers liv på den måten?

skaftetryne32 skrev (25 minutter siden):

Nei det er det ikke, tro flytter ikke fjell, det flytter ikke engang på litt singel. 

 

Når troen er en og ikke delt og uten tvil flytter den fjell.

Glemmer du bort de tusenvis av mennesklig berettet erfaring og de erfaringer du måtte ha selv, som overgår i handling de normale rasjonale begrensninger.

Jesus Kristus, Han som er jordens Konge, sa " En troløs slekt vil ha tegn, det eneste tegnet de skal få er Jonas tegnet".

Jonas tegnet, som er slukthetens tilstand oppstått av rebellisk adferd mot Gud, sammen med krav om at Gud skal underkaste seg skapningers kontroll.

Likevel er gjennom tidene åpenbaringer gitt, som i heiene over Fatima d. 13 oktober 1917, hvor et solmirakel fant sted bevitnet av troende og ateister, en 50 000 bivånet solmiraklet, som var synlig milevis fra dets sentrum.

Beretningen , med alle dets implikasjoner, er godt gjengit i boken , Fatima, The Great Sign, av Francis Johnson.

En annen hendelse fra atombombingen av Hiroshima i 45 er også berørt, 8 menn som levde i umiddelbar nærhet til eksplosjonssenteret, var de eneste overlevende i den sonen, de ble fulgt av mange forskere i tiår etterpå, en av de overlevende gav på et tidspunkt i amerikansk fjernsyn det svaret at i det huset levde de budskapet fra Fatima.

skaftetryne32 skrev (25 minutter siden):

  

skaftetryne32 skrev (22 timer siden):

Dette er jo et snedig ord, som om tro i seg selv er et bevis ? Det er det jo ikke, ikke for noe som helst.

Ordet i seg selv ser ikke ut til å eksistere utenfor religiøse kretser da jeg ikke finner det brukt utenfor dem, og jeg finner heller ikke en definisjon i ordbøkene. 

Tro er ikke noe bevis , tro er en kraft med retning. Tro er fungerende også utenfor "det religiøse " , i et hvert anliggende rettet gjøremål av et levende vesen. Men det er riktig at studiet av hva tro er og hvordan anskaffe tro, eller tilstrekkelig tro , for å gjøre livet utholdelig, er særlig gjort innenfor tusenvis av år innenfor "religiøse tradisjoner, men mennesker anvender tro i forskjellige former for å gjennomføre prosjekter. 

skalvisi skrev (40 minutter siden):

Jehova og Jesus er forskjellige personer

Gud er ingen person, Han kan selvfølgelig vise seg i en skikkelse, men Han er ingen person.

Du later til å ha den oppfatning at Gud er på samme nivå, som det vi vanligvis omtaler som Hans skapelse, og i så fall ville det være rimelig med den bevisførsel som du etterspør, men Han er av ånd, og rommer det som finnes innenfor sitt vesen, Jesus var en person inntil Han overskred og realiserte en ren refleksjon av Gud, dog med personlige karakteristikker. Det kan virke ufattelig for det sekulære menneske, men Han fant sitt liv gjennom denne prosessen, hvor han re-etablerte den opprinnelige mennesklige natur, som står åpen for enhver som vil gå samme vei.

Joh 8:17-18: To menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg og Faderen som har utsendt meg, vitner om meg.

Capitan Fracassa skrev (På 13.5.2024 den 8:40 AM):

Med andre ord så forstår ikke du heller logikken i at gud "ofret" seg selv til seg selv for en dag, som smutthull for en regel han hadde lagd selv.

Du er i hvert fall åpen om det ☺️

 

Ja, den er vesensforskjellig, i den betydning at denne troen er er noe dere tror så sterkt at dere former hele livet deres etter det, til tross for at det mangler bevis og ikke gir rasjonell mening.

Når noe er usikkert i hverdagslivet, tror jeg på det med den grad av sikkerhet som bevisene tilsier, ikke mer. Så jeg er enig i at en religiøs tro, hvor man tror på noe langt utover det bevisene gir grunn til, er vesensforskjellig fra dagligdags, mer rasjonell tro.

Nei. Om noens tro er basert på "faith" så betyr det simpelthen at man ikke har noen bevis eller andre rasjonelle grunner for troen. Hadde man hatt det, ville troen være basert på disse bevisene, og ikke på "fatih".

Trosbevis på eksistens kan ikke direkte overføres mellom mennesker, på samme sett som en mikro-organisme ikke kan føre kontrollerende overbærende bevis på den helhet organismen er en del av.

Du setter ikke din Gud på prøve, du kneler bare for din Gud.

Ingen kommer noen gang til å tvinge deg til å tro at det finnes en helhetlig intelligens, om du foretrekker å se deg deg selv som en ensom ulv i kamp med hele universet for å overleve, med bare tidvise allierte, til de ikke lenger ser sin overlevelse tjent med alliansen, er det ditt valg.

skalvisi skrev (På 12.5.2024 den 9:09 PM):

Gud kan ikke dø men Jesus var i graven i tre dager.

Apg 10: 39-40: De slo Ham i hjel, idet de hengte ham på et tre.. Ham oppvakte ( Jehova ) Gud på den tredje dag og ga ham å åpenbare.

Tempelet, kroppen til Jesus var i graven i 3 dager, Jesus for ned til dödsriket en tur og bandt satan, den gamle slange. ( ifölge det apokryfiske evangeliet, Bartholomeus) Jesus bare viste oss at mennesket som gjør som Gud vil, har ikke døden makt over. Den store skatten i dette er transparens i bevissthetens minne , så kontinuitet oppstår i menneskets forholdende til sin evige eksistens, slik at i alle handlinger tar handleren hensyn til evnen til å være tilstede med alle konsekvenser, så separeringer av sjels-bevisstheten opphører.

Pop skrev (4 timer siden):

For oss andre som dessverre må fortsette med å forholde oss til virkeligheten og planeten Jorden, så får vi bare håpe at det kommer mer verktøy til Ukraina så de får jaget fascistiske okkupanter til helvete ut.

Dokumentarens tittel var i det minste lovende, men så lenge regimet holder en hel befolkning apatiske og i et jerngrep så vil imperialisme, vold og aggresjon fortsette. Om du ved et angrep på Norge ville vende det andre kinnet til er det bare å ønske deg lykke til på ferden. I en kjeller med russiske sadister antar jeg pipen hadde fått en annen lyd. Se dokumentaren om Bucha f.eks.

Jeg kan desverre ikke svare deg, da jeg har fått en advarsel for avsporing, og ved ettersyn på trådens begynnelse og forutsetning, ser jeg at det er noe i det.

Pop skrev (7 timer siden):

"Det finnes ingen våpenvei til fred"?

For den forsvarende part finnes det nok ingen annen vei enn våpen. Vi vet at den angripende part her ikke kan diskuteres med, dersom det var det hadde de ikke angrepet i utgangspunktet. Vi vet at de ikke kan avtales noe med, de bryter avtaler så fort de finner det for godt. 

Så hva er igjen?

praksisen av ikke vold er igjen, om argumentet "forsvar" er nok til å føre krig på, blir planeten ubeboelig.

I Oslo har det vært "nukeexpo" de siste dagene med atombombe eksplosjon over Majorstua som scenario, desverre er det ikke første gang et scenario viser seg å komme til hendelse.

Nå tilføres vel en trilliard av nye midler til den pågående krigen, så tenker vi oss at Russland blir presset over det de aksepterer, så vil de f.eks statuere et eksempel for å få makter i verden til å innse at kjerne våpen kan bli brukt om ingen tøyler seg.

Oslo ligger desverre av mange grunner i en skrekkelig Urias post i et slikt scenarie.

Gjest MKII skrev (7 timer siden):

Og hvilken og hva slags fred ser du for deg uten våpen for demokratiske land til å forsvare seg mot despoter, tyranner og diktatorer som Xi, putler, til dels Erdogal og så videre?!

Den Fred jeg ser for meg er den fred som oppstår når vi ikke lenger lar oss kontrollere gjennom behovs-legemet, men handler på et sett som gavner alle til tross for hva despoten gjør eller ikke gjør. 

Problemet vårt ligger hovedsaklig på et psykologisk nivå, hvor vi gjennom dyrkning av forestillingen om nødvendigheten av prinsippet " et øye for et øye " blinder hele verden, og legger den øde og gold. Om mitt øye blir blindet, er det fortsatt en trøst og et håp i at andre ser. Om Xi, Biden, Putin eller Støre følger voldens vei, for gjennom vår angst å kontrollere våre handlinger, så deres egen angst skal være kontrollert, vil det være tildet beste for både dem og alle andre om vi handler i overenstemmelse med vår samvittighet , og holder oss til det vi selv ønsker gjort mot oss i en lignende situasjon.

Godt argument for å ikke være feige i kampen mot tidligere nevnte despoter og tyranner...

Ja mot kan vi behøve, særlig fordi despoten allerede under huden vår, som vi jo kan se teatralisert både på Gaza, i Ukraina og mer hjemlige steder. Hitlers grep om det tyske folk kontrollerte handlingene deres gjennom angsten for den voldelige og autoritære far, som gjorde menneskene til roboter, da vi helst ville slippe å gjenoppleve livets tidlige terror i tilstrekkelig grad til å få elendigheten oppløst.

Israelerne sier " aldri mer " og mener med det at aldri skal noen få makt over dem som under "det tredje riket". men under den dynamikken finnes bare offer og morder, så det ser ut til å oppstå et posisjons skifte, hvor morderens posisjon velges.  Mye tro behøves om fred skal oppnås, en tro hvor ingen rettet aggresjon tolereres uansett argument.

Fred blir det bare når mennesker slutter å slå, og drikker de andres aggresjon til koppen er tom. Det finnes ingen våpenvei til fred, Det å kjempe for sitt land er å fastholde rett adferd uansett hva tyranniske tendenser presser på for, og vi vet alle at vi ikke har råd som levende behovsavhengige vesener til noe mer voldelighet, ikke militært, ikke økonomisk, ikke hjemme eller ovenfor de andre arter vi deler livsverden med.               Verdenslederne er fullstendig gaga og vi og jeg er enda verre som lar oss lede av så jævlig destruktive prinsipper, bare fordet vi ikke kan tåle all angsten vår. Som Nietche sa " vår eneste synd er kanskje vår feighet"