Arnfinnius

Som Eckehart skriver har ikke Den Ene Gud, det absolutte Godhead noe behov ettersom alt er inkludert, men i sitt Faderlige aspekt oppstår det også plass for skapelesen , det skapte og interaksjonen.

Forestillingen holder ikke i denne sammenheng da potensialet allerede er der, og sjelens interaksjon også medvirker. Som jeg ser det må vi nok først begynne med påstanden " det var aldri noen absolut tilblivelse, dvs universet har alltid fantes i den ene eller andre form" eller det totalt absurde, alt oppsto tilfeldig, det absolutt ingenting skulle frembringe noe, fullstendig uten noe motiv, uten noe som helst behov, og denne fullstendige mangel på noen som helst interesse, skulle da frembringe behovsvesener, med en massse angst for livet, som de jo allerede har mistet, siden tilfelle igjen vil gjøre seg gjeldende og utradere alt på samme interesseløse måte som tilfellet forårsaket det.

noe absurd at det bevisstløse forårsaker bevissthet, men om du kan redegjøre for det så !

Jeg skal svare de tidligere innleggende dine i tråden i tur og orden.

Den Kristne tro er sentrert i Kristi liv og virke, bibelen har således de fire evangelier som troens innholdsgiver, det senere og det tidligere er nyttig og har sannhetshalt om det ikke motsier det Jesu ord og handling og lidelses historie frem viser. Vi må også merke oss at troen er personlig i den forstand at den finner sin form i bevisttheten. De bibelske steder du nevner, hadde ingen relevans til kjærlighetens bud og vesen. Hypotese "ingen Gud" Det er litt av en eventyrlig forestilling at ingen forutgående intelligens rørte i "gryta" så meningsfulle intelligente bevisstheter oppsto. ingen rørte ingenting å røre i, men av dette nonsens sitter en person i ladaen sin og hører på en sang, mens han er på vei til "the line" i ørkenlandet et sted. Så gubben som kaller seg Per visste heller ikke at bukser fantes til, før denne dukket opp på kroppen hans, og lapskausen visste han ikke hva han skulle gjøre med, følr den befant seg i magen hans. Det kunne se ut til at den Gudsfornektende ide har et og annet å bevise om han ønsker å bli tatt seriøst da....

Fornektelse av Faderen, tilgis. Fornektelse av Sønnen, tilgis. Fornektelse av kjærligheten, må derimot den som det gjelder bære konsekvensen av.

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Hvis vi nå ser på hva konsekvens dette har, så fölger synliggjøringen av at dette krever alt av mennesket, men samtidig ser vi at kjenslene , tankene, behovene, situasjonene skifter, så på dette skiftende nivå er budet ikke mulig, så for den som identifiserer seg med det som skifter, vil oppfyllelsen av budet bare være glimtvis og ikke vedvarende. Så på samme måte som i Sokrates lykkebegrep, er oppdagelsen av det som ikke skifter nødvendig. Det Kristi lidelseshistorie viser oss er en enorm befrielse, for kampen for overlevelse eller bestemte overfladiske tilstander opphører, som vi kan se dør ikke det som lever, men for all del tilstander skifter, siden vår evne til å være nærværende med smerte er noe begrenset, er kjærlighetsbudet til stor hjelp ved utholdelsen av smerten når den først er der, og siden den tilhører det skiftende er det jo fint at tiden er kort.

Det første budet 28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ 31 Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer. Den som er kristen, gjør det som Gud vil og vedkjennes gjennom sine handlinger av Kristus på dommens dag. Gud er en. Det betyr at Gud rommer alt som finnes , så tålmodigheten Hans er stor, siden også denne verdens produksjon av unødig lidelse belaster og påvirker hva Gud må kjenne. Da Jesus mottok Johannes dåpen, bekjentgjorde Gud , at Han hadde sin glede i Jesus Kristus, for Jesus elsker Gud og er i en hellig interaksjon med Gud, noe som er mulig for enhver som praktiserer og overholder budene slik de står beskrevet i det hellige evangelium om Jesus Kristus. Den som gjør Guds vilje istedenfor sin egen, vil bli vedkjent av Jesus Kristus på dommens dag.

Det første budet 28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ 31 Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer. Disse to bud, om de ble fulgt og praktisert, ville gjøre livet lykkelig for alle medvitende skapninger, de ville endre verdensstrukturen vår på en slik måte at fredelig samarbeide ville være regelen.

Hat kan ikke motvirkes i en domstol, for hat er en sekundært rettet emosjon, oppstått av uviljen til å tåle en lidelse, og av misoppfattelse av livets struktur og vesen. Hos den levende som studerer kjærlighetens vesen, foregår det i det levende livet og ikke i det forne, men varder er til nytte for språkgivingen.

Ja,ja men er han med barn, han bærer fram lykke og kjærlighet , som enhver gjør som velger Kristus sin vei. Den vei som både er og fører til sannheten og livet.

Tilintetgjørelse av fengslende selvidentifisering med det som er i evig forandring og derav aldri stille, så selv når lykke oppstår i bevisstheten, er dets motsats ulykke påtrengende. Nirvana kan lignes med altomfattende bevissthet, som med fører absolutt ro, dette medfører dog ikke at det som beveger seg opphører å bevege seg, bare at forholdende til det har endret seg. Slik at det ikke lenger finnes noen identifikasjon og higen etter tilstand, så selv om personen befinner seg i slummen i New York er den reelle nærværstedet Nirvana, som medfører at det unødige smertefulle ved personens sted blir oppløst av at selv når fullstendig hat blir rettet mot personen, returneres fullstendig kjærlighet.

Kristus sier " Riket er inne i dere" . Gud lar seg ikke begrense av noe, Han er alt som er mulig og umulig. Han kan ikke invaderes, av den enkle årsak at Han er den eneste. Men fortsette å øke min kunnskap skal jeg, om Gud gir meg det.

leker med menneskers liv på den måten?

Når troen er en og ikke delt og uten tvil flytter den fjell. Glemmer du bort de tusenvis av mennesklig berettet erfaring og de erfaringer du måtte ha selv, som overgår i handling de normale rasjonale begrensninger. Jesus Kristus, Han som er jordens Konge, sa " En troløs slekt vil ha tegn, det eneste tegnet de skal få er Jonas tegnet". Jonas tegnet, som er slukthetens tilstand oppstått av rebellisk adferd mot Gud, sammen med krav om at Gud skal underkaste seg skapningers kontroll. Likevel er gjennom tidene åpenbaringer gitt, som i heiene over Fatima d. 13 oktober 1917, hvor et solmirakel fant sted bevitnet av troende og ateister, en 50 000 bivånet solmiraklet, som var synlig milevis fra dets sentrum. Beretningen , med alle dets implikasjoner, er godt gjengit i boken , Fatima, The Great Sign, av Francis Johnson. En annen hendelse fra atombombingen av Hiroshima i 45 er også berørt, 8 menn som levde i umiddelbar nærhet til eksplosjonssenteret, var de eneste overlevende i den sonen, de ble fulgt av mange forskere i tiår etterpå, en av de overlevende gav på et tidspunkt i amerikansk fjernsyn det svaret at i det huset levde de budskapet fra Fatima.

Tro er ikke noe bevis , tro er en kraft med retning. Tro er fungerende også utenfor "det religiøse " , i et hvert anliggende rettet gjøremål av et levende vesen. Men det er riktig at studiet av hva tro er og hvordan anskaffe tro, eller tilstrekkelig tro , for å gjøre livet utholdelig, er særlig gjort innenfor tusenvis av år innenfor "religiøse tradisjoner, men mennesker anvender tro i forskjellige former for å gjennomføre prosjekter.

Trosbevis på eksistens kan ikke direkte overføres mellom mennesker, på samme sett som en mikro-organisme ikke kan føre kontrollerende overbærende bevis på den helhet organismen er en del av. Du setter ikke din Gud på prøve, du kneler bare for din Gud. Ingen kommer noen gang til å tvinge deg til å tro at det finnes en helhetlig intelligens, om du foretrekker å se deg deg selv som en ensom ulv i kamp med hele universet for å overleve, med bare tidvise allierte, til de ikke lenger ser sin overlevelse tjent med alliansen, er det ditt valg.

Tempelet, kroppen til Jesus var i graven i 3 dager, Jesus for ned til dödsriket en tur og bandt satan, den gamle slange. ( ifölge det apokryfiske evangeliet, Bartholomeus) Jesus bare viste oss at mennesket som gjør som Gud vil, har ikke døden makt over. Den store skatten i dette er transparens i bevissthetens minne , så kontinuitet oppstår i menneskets forholdende til sin evige eksistens, slik at i alle handlinger tar handleren hensyn til evnen til å være tilstede med alle konsekvenser, så separeringer av sjels-bevisstheten opphører.

Jeg kan desverre ikke svare deg, da jeg har fått en advarsel for avsporing, og ved ettersyn på trådens begynnelse og forutsetning, ser jeg at det er noe i det.

praksisen av ikke vold er igjen, om argumentet "forsvar" er nok til å føre krig på, blir planeten ubeboelig. I Oslo har det vært "nukeexpo" de siste dagene med atombombe eksplosjon over Majorstua som scenario, desverre er det ikke første gang et scenario viser seg å komme til hendelse. Nå tilføres vel en trilliard av nye midler til den pågående krigen, så tenker vi oss at Russland blir presset over det de aksepterer, så vil de f.eks statuere et eksempel for å få makter i verden til å innse at kjerne våpen kan bli brukt om ingen tøyler seg. Oslo ligger desverre av mange grunner i en skrekkelig Urias post i et slikt scenarie.

Ja mot kan vi behøve, særlig fordi despoten allerede under huden vår, som vi jo kan se teatralisert både på Gaza, i Ukraina og mer hjemlige steder. Hitlers grep om det tyske folk kontrollerte handlingene deres gjennom angsten for den voldelige og autoritære far, som gjorde menneskene til roboter, da vi helst ville slippe å gjenoppleve livets tidlige terror i tilstrekkelig grad til å få elendigheten oppløst. Israelerne sier " aldri mer " og mener med det at aldri skal noen få makt over dem som under "det tredje riket". men under den dynamikken finnes bare offer og morder, så det ser ut til å oppstå et posisjons skifte, hvor morderens posisjon velges. Mye tro behøves om fred skal oppnås, en tro hvor ingen rettet aggresjon tolereres uansett argument.

Fred blir det bare når mennesker slutter å slå, og drikker de andres aggresjon til koppen er tom. Det finnes ingen våpenvei til fred, Det å kjempe for sitt land er å fastholde rett adferd uansett hva tyranniske tendenser presser på for, og vi vet alle at vi ikke har råd som levende behovsavhengige vesener til noe mer voldelighet, ikke militært, ikke økonomisk, ikke hjemme eller ovenfor de andre arter vi deler livsverden med. Verdenslederne er fullstendig gaga og vi og jeg er enda verre som lar oss lede av så jævlig destruktive prinsipper, bare fordet vi ikke kan tåle all angsten vår. Som Nietche sa " vår eneste synd er kanskje vår feighet"