Un0

Ingen har sagt at det er et problem at man har preferanser, ønsker og krav når man skal velge en partner. Det som er et problem er å hevde at man vet hva menn velger og liker basert på hva en selv velger og liker. For å ikke være interessert i alenemødre, bruker du en del tid på å snakke de ned her inne. Du presenterer ingen reell sannhet, men du har en viss formening om at dine tanker og følelser rundt dette er den absolutte sannhet. Noe som ikke er reelt. Mine følelser og tanker er heller ingen sannhet. Du herser også ved å påstå at noen blir sure fordi din sannhet er for vond å tygge (hvilken sannhet?). Det som har blitt skrevet så langt kommer som oftest fra de mennene som klager over at de aldri blir valgt og ikke finner kjærligheten. Det er jo ikke så rart, når man har slike dårlige og generaliserende holdninger ovenfor andre mennesker? Dette er ikke så interessant for meg å diskutere at jeg vil ta det videre på privat melding, jeg bidrar med mine perspektiver fordi det kanskje kan starte en prosess hos deg hvor du reflekterer rundt dette og ser problemet med det du skriver, men jeg kom til kort her.

Hvorfor ikke? er ikke et svar. Det er åpenbart at du er ute etter å "shame" alenemødre og snakke de ned. Et annet eksempel på dette: Du liker ikke alenemødre og vil ikke ha noe med de å gjøre, og du prøver å projisere dette over på alle menn og presentere det som et faktum at alenemødre ikke bør dates. Du har ingen planer om å blande deg opp i andres forhold eller situasjon, skriver du, men du sår litt frø her. Jeg syns det høres mindre fornuftig ut, enn menn som dater alenemødre. Jeg klarer ikke forstå denne besettelsen kjenner jeg. Det blir som at jeg skal sitte her og skrive at alenefedre er kjipe og vil bruke deg som mor nummer 2 til sine barn, utnytte din tid og dine ressurser. Kunne ikke falt meg inn. Så er åpenbart hva som er greia her. Noe sier meg at alenemødre ikke hadde vært så gira på en mann med slike holdninger heller. Så jeg skjønner ikke helt denne bitre undertonen.

Det gjelder alle, kvinner og menn. Hvorfor påpeke det åpenbare?

Og det er helt naturlig at man bruker tid og oppmerksomhet på en partner sine barn, de er jo en del av den personen sin familie. Grunnen til at jeg svarer på dette er at jeg ikke helt ser problemstillingen og får inntrykk av at du fremstiller menn som viljeløse, ute av stand til å vurdere hva de selv vil og hva de selv vil være med på. Sitter man med følelsen av at man bare blir brukt for penger og ressurser(?) er det bare å gå. Eventuelt dropper man å date noen med barn om man ikke ønsker å bruke tid eller energi på andre sine barn. Dette er ganske enkelt og et ikke-problem. For meg vil ikke alenefedre være et alternativ da jeg selv er barnløs, ikke ønsker barn og ikke vil ta del i oppdragelse av et barn. Så jeg skjønner den.

Voksne menn klarer vel å finne ut hva de selv vil og går de inn i et forhold med en alenemor, og ønsker å være med på å oppdra barnet hennes, så er det helt innafor det. Finnes mange familier i dag bestående av mine, dine og våre, så det ser ut som alenemødre og alenefedre klarer å finne hverandre på et vis. Ikke alt handler om penger vet du, noen blir faktisk glad i hverandre og har ikke noe imot at det er barn fra før der. For noen er det en dealbreaker og helt ok, det. Henger seg opp i feil ting? Du skriver selv at du har møtt alenemødre som er egoister, fordi de setter sine barn først. Deretter hevder du at man ender opp som "en lønnsslipp". Jeg bare påpeker det, men ofte når man går inn i et forhold med noen så er man gjerne forelsket i hverandre og glade i hverandre, og man ønsker å bidra og være der for sin partner og deres eventuelle barn. Vil du ikke date en alenemor er det helt ok, men det er kanskje best å snakke for seg selv og ikke hevde at man vet nøyaktig hvordan de fleste alenemødre "opererer" og hvilken rolle mennene de er sammen med, har oppi det hele.

Ja, og du skildret det som noe negativt i posten din. Derfor jeg påpekte dette.

At mødre setter sine barn først er ikke noe forbeholdt alenemødre. Om en mann tror at kvinnens kjærlighet til han er sterkere enn kjærligheten for sine barn, så vet ikke jeg altså.... Da har man misforstått litt. Og om en mann, krever at ens behov og liv skal settes foran kvinnens egne barn, da er man litt ute å kjøre tenker jeg. Velger ikke en mor sitt barn foran alt så er det trolig det største røde flagget som kan eksistere noensinne. Men tenker man med feil hode så er det kanskje ikke det...

Å finne kjærligheten er vanskelig for begge kjønn i dagens samfunn. Miriam leter fortsatt etter kjærligheten, og å fryse ned eggene sine er lurt mens man jakter den riktige å stifte familie med. Det å få barn er ikke bare-bare, og at man ønsker å velge en riktig mann er bare på sin plass. Det kan være skremmende å se at en del familier i dag går i oppløsning og man vil jo helst ikke at det skal skje en selv, for de fleste er det ikke ideelt med en "mine-dine-våre" familie. Det kan også hende at menn i aldersgruppen hun søker, allerede er ferdig med barn og ikke ønsker flere, eventuelt at de ikke ønsker barn. Det vil vi nok ikke. De fleste kvinner blir ikke gravide når de er 50 år. I fremtiden vil vi nok heller se at det blir født mindre barn, tenker jeg. Det ser vi jo allerede.