Sinfest2

Hei! Tipper du har helt rett ang hun unge. Jeg er egentlig ganske avslappet på det nå. Jeg ble vel veldig smigret og betatt over at hun faktisk liker å snakke med meg daglig. Men alt tyder på at hun tenker vennskapelig og det har roet meg ned. Jeg tror jeg har en veldig sterk FOMO og når jeg forstår at det ikke er noen ting jeg går glipp av fordi hun neppe er interessert i noe mer så slapper jeg også av og er godt fornøyd med det slik. Nå svarer jeg henne mest av høflighet. Jeg har ikke dumpet hun andre og har ikke landet helt hva jeg gjør, men skulle det skje er det ikke på grunn av hun unge ihvertfall. Takk for alle innspill!

Hm...hva tenker du på med "noe mer bak denne historien"? Jeg går noen runder med meg selv nå. Skal jeg kaste vrak på et ellers godt forhold fordi jeg får sommerfugler i magen og er helt oppslukt i et annet menneske? Jeg har en romantisk idé om å bli gammel med noen, og det kan jeg ikke bli med hun unge. Jeg er 52 og hun 30. Så når jeg er en olding på 70 er hun en ung dame på 48. Slike aldersforskjeller blir jo bare større. Kanskje jeg rett og slett må bryte kontakten med hun andre...samtidig...tenk hvor bra det kunne bli hvis det blir noe. Og ja, det kan godt være hun bare finner meg hyggelig. Hun gir tydelig uttrykk for at hun liker å snakke med meg (altså kun meldinger og litt stemmemeldinger), men er ikke flørtete, egentlig. Jeg svarer på samme måte. evt komplimenter er slike man kan gi til hvem som helst. Argh. Ja. Uansett godt å få skrevet om det og få svar. Dette er ikke noe jeg kan diskutere med folk nærmest meg.

Det er nok mest min rastløshet. Det jeg er misfornøyd med er mindre ting egentlig. De store tingene er jo bra. Hun nye er tiltrekkende kanskje fordi hun er veldig veldig pen, dyktig kunstner innen sitt fag, vi deler hobby og har så god tone i samtalene våre. Og kanskje er det akkurat det at hun viser meg sånn interesse, at jeg blir smigret over at en så vakker og interessant dame vil bruke tid på meg?

Ja dere har egentlig forstått det rett, jeg har fint lite å klage over i forholdet jeg er i. Grunne til at jeg skriver er vel mest for å lufte frustrasjon over min egen evige rastløshet og manglende evne til å faktisk også være følelsesmessig fornøyd med det jeg har. Jeg har liksom alltid en higen etter noe mer, noe enda bedre. Jeg ser jo også selv at det er både umodent og ikke bra for hun jeg er sammen med, men det endrer jo ingenting. På den ene siden vil jeg så gjerne slå meg til ro og på den andre siden gleder jeg meg til neste melding fra hun andre…og ja hun er mye yngre og det er godt mulig hun bare setter pris på praten slik at det uansett aldri ville vært noe å hente der… jeg er forøvrig glad for at dere svarer og kommenterer og det er vel ikle lett å si noe fornuftig til et såpass ufornuftig innlegg, men uansett godt å lufte tanker, følelser og få tilbakemeldinger på det…

Hei, jeg er i et forhold med en dame som er både tiltrekkende, gir superbra sex, er omsorgsfull og lojal. Men jeg har liksom ikke gnisten. Og slik går det alltid for meg, jeg klarer ikke holde interessen ved like etter en stund. Jeg kan finne mye som er galt med henne, men det er egentlig bare småting i det store og hele og det er min innstilling og evne til å slå meg til ro med deg jeg har - som er bra - som er det egentlige problemet. Jeg er ganske sikker på at jeg ville følt det på samme måte med hvem som helst ellers. Og...så har det dukket opp en annen. Jeg tenker på henne hele tiden, begjærer henne og fantaserer om henne. Hun er veldig mye yngre enn meg, og vi har kjent hverandre perifert lenge, men de siste 5-6 ukene har vi plutselig begynt å snakke sammen på meldinger nesten daglig, etter at jeg spurte henne om noe musikk hun hadde lenket til på facebook. Alt er pent og anstendig, vi har verken utvekslet kjærlighetserklæringer eller snakket sexy eller flørtende egentlig, vi snakker om hvordan dagene er, musikk, litteratur og ting som oppdater oss. Men jeg går hver dag og venter spent på å høre fra henne. Vi bor 100 mil fra hverandre, så det er ikke aktuelt å treffes med det første og jeg vet jo ikke hva den unge damen egentlig tenker om meg. Er jeg bare en hyggelig fyr hun liker å utveksle meldinger med eller tenker hun også noe mer? På en måte håper jeg hun bare tenker på meg som en halvgammel gubbe hun liker å snakke med (og hun må jo like det, for jeg er forsiktig med å starte samtaler, for jeg ville ikke være anmasende, men går det mer enn en dag uten at jeg har sendt melding, så sender hun), for det gir meg ikke noe dilemma, på den andre siden så ønsker jeg så veldig noe mer.

Jeg tok en DNA-test på ancestry.com og resultatet for fars-siden er mildest talt forbausende - resultatet er 100% annerledes enn det jeg forventet for ham. For morssiden er det som forventet. Den viste også to personer den foreslo som tremenninger - og de har en helt annen bakgrunn en ham. Av naturlige grunner er jeg tilbakeholden med å ta dette opp med mitt opphav. Jeg finner tre mulige forklaringer: 1. mannen jeg trodde var min biologiske far er ikke det. Det er mulig, men rart. Jeg ligner på ham og andre av hans slektninger. Og ingen har noensinne reist noe tvil om dette. 2. han er adoptert - derfor annen genetisk gruppe enn den han er oppvokst hos (han er ikke norsk). Lite sannsynlig. Jeg har aldri hørt det nevnt og han ville i såfall blitt adoptert på tvers av landegrenser innenfor Europa. Han er født på starten av 1950tallet. Jeg tror ikke det var vanlig da. 3. Ancestry har bommet fullstendig. Sannsynlig - jeg lastet ned dataene og kjørte dem gjennom genomelink og fikk helt annet resultat, som er mye likere det jeg forventet for ham, men samtidig også er litt feil for morssiden. Betyr det i såfall at de menneskene den foreslår jeg er i slekt med ikke er slektninger allikevel? Jeg er veldig forvirret. Spørsmålet er: vet noen hvor god ancestry.com er til å identifisere genetisk opphav? Det den foreslo for farssiden var for øvrig østeuropeisk jødisk (100%). Er det noe med den befolkningsgruppen som er spesielt i så måte?

Jeg har gått på samme limpinnen. I desember registrerte jeg meg, prøvde å betale for VIP, men den feilet. Jeg fikk da heller ikke tilgang til VIP. Jeg tok da for gitt at jeg ikke hadde VIP, ga opp hele greia. Epostadressen jeg hadde registrert meg med bruker jeg omtrent aldri, så da jeg sjekket den for et par dager siden fikk jeg sjokk over stadige betalingspåminnelser, inkassovarlser og advokatbrev. Det viser seg at de mener jeg har et løpende abonnement og skylder dem rett under 10.000 kr. Advokat og inkasso krever også gebyrer. Jeg har skrevet til advokat og inkasso at de ikke har rett til å kreve inn penger i Norge og at jeg derfor kun forholder meg til oppdragsgiver. TIl selve datenettstedet sier jeg nå at siden de aldri har gitt meg tilgang har jeg heller ikke noe å betale for, samt at jeg hadde rimelig grunn til å tro at avtale aldri ble inngått. Derfor bestrider jeg kravet. Jeg har også bedt dem bekrefte at hele profilen min blir slettet. Venter spent på oppfølging. Hvordan har det gått med dere som har holdt på en stund med disse svindlerne?