Gameoflife

Jeg kan svare på innlegget ditt, men først svar på et spørsmål fra meg, går grensen din ved å bytte en u til en a eller motsatt? Hun/han(eller en e for den saks skyld), er det der grensen går for at det blir åpenbart tull?

Det var det du tok fra det? Jeg skrev at hvis noen ba deg kalle deg noe annet så er det respektløst å ikke kalle dem det. Anekdotisk: Jeg kjenner noen som heter 'Inger Hilde', altså to fornavn, hun liker ikke 'Inger' da hun synes det er gammeldags. Men du synes åpenbart at det er ikke noe galt med å bruke Inger, selv ved etterspørring og forklaring på hvorfor. Det er meningsløst å forklare mer, du er uforstående med vilje. Har du i det hele tatt lest igjennom tingene jeg skriver? Kanskje start der, hvis ikke debaterer du bare med deg selv. Du er ikke her for å ha en diskusjon i 'good faith'.

😂🤣🤣

Det er ikke en rettferdig sammenligning. Det blir jo systemisk diskriminering mot individuelle preferanser. Jeg sier ikke at det ikke er en kjip situasjon, jeg kan empatisere med deg da jeg er i samme situasjon selv, det jeg sier er at vi ikke kan endre preferansene til mennesker, så da faller det til oss å prøve hardere. Dette blir like spekulativt som alle andre rettninger. Samfunnstrender er ikke lette å forutse. Tinder er ikke rett måte å møte folk på. Pluss at algoritmen til tinder vil sette de som sveiper på alt til en lavere prioritet(dette har jeg kun hørt annenhånds).

Dette er sant når det kommer til å få et kjapt ligg, mens når det kommer til dating veier personlighet tyngre. Så ja, hvis du skal se på hvor utfordrende det er å få seg et ligg på f.eks tinder, så har menn med dårligere utseende verre sjangser. Men det har også mye med at 80% av brukerbasen til tinder er menn, så da er det jo naturlig lettere for kvinner å være kresne. Det er også mulig at det balanserer det ut igjen. Hvis kvinner velger kun den sæden med best gener så vil jo det gjøre at befolkningen generelt får bedre gener. Som igjen kan gjøre at flere kvinner vil bli sammen med menn igjen. Men ja, din rute er en distinkt mulighet den også. Men jeg tror det er veldig usannsynlig at det blir normen. Kvinner vil helst ha men, og ikke sæddonor, sæddonor er andre valget, menn er fortsatt førstevalget. Men menn som de ikke ønsker date står lavere en sæddonor. Single mennesker i voksen alder er vel fortsatt sjeldnere enn de i parforhold.

Konklusjonen burde være at menn tilpasser seg det moderne dating markedet. Kvinner vil ha menn med moderne holdninger, som vil ha et partnerskap som er likestilt. Hele tråden her handler om at kvinner heller vil være alene enn å redusere standard. Før i tiden trengte ikke menn å oppnå en høy standard da samfunnet var satt opp til at kvinner ikke kunne klare seg selv. Bedre å være med en man ikke likte enn å være dø. Er det det du vil tilbake til? Der hvor kvinner måtte være med menn de ikke liker? Hvis nei, så er svaret at menn må tilpasse seg nye standarer, da kvinner heller vil være alene enn med noen som ikke gjør livet dems bedre. Her legger du ut mange av grunnene til at kvinner velger å være single i et forsøk på å argumentere det motsatte. Disse er jo flere av grunnene til at mange flere kvinner velger å være single istedenfor å ha med menn å gjøre. Disse kvinnene tråden her handler om har sett innover, å sett at de må slutte å ha med disse mennene å gjøre, inntil disse mennene er noe å tilby som overgår å være alene. Ta gjerne å utdyp, jeg er svært nysjerrig. Denne delen er jeg enig med. De som sliter med å være enslig burde få hjelp. Problemet er at de ikke søker opp hjelp, da man som mann skal være selvstending, stoisk og maskulin. Og det er jo guud så feminint å søke ut hjelp... Hele poenget her er jo at det ikke blir 'å ta til takke med' når man finner noen man vil date. Og det med asiater så ser man jo av den infografen som ble postet her at det ikke er ekstreme tall det er snakk om. F.eks utifra den grafen hadde hvite kvinner høyest svarprosent på hvite menn, med 6.7%, og lavest til svarte menn med 2.8%. Dette blir bare 60% lavere svarprosent, ikke akkurat noe å gråte om, eller noe man trenger tegne et svart bilde over. En svart mann vil isåfall få likt antall i svarprosent ved å være 60% mer aktiv. Det er overkommelig.

Nei ingen har sagt det, det var bare et forsøk fra min side til å være føre var i forhold til om noen skulle mene jeg påstod det i innlegget mitt.

Hele innlegget ditt likte jeg veldig godt. Synes spesielt det jeg har uthevet er veldig sentralt til tråden her. Dette er et område hvor mennesker skiller seg ut med hensyn til dyreriket. Hos alle andre arter er det slik at når grunnleggende behov er overflødig(mat, drikke og sikkerhet) så vil arten se en sprengning av befolkningstall, mens hos mennesker så ser vi det motsatte, at befolkningstall vil stagnere eller synke. Det som kom fram av undersøkelser på dette er at i u-land hvor grunnleggende behov kan være en kamp å få seg et trygt forhold med så har partnerskap en mer transaksjonell verdi. I samfunn hvor man har grunnleggende behov sikkret så flyttes vekten i et partnerskap over til om man trives med partneren sin. Kvinner sin standard har økt fordi de ikke lenger MÅ binde seg til en mann for å klare å leve. De fleste kvinner vil fortsatt ha en partner, men da det ikke er nødvendig for å leve så flyttes fokuset til noe som skal gjøre trivselen din bedre. Derav er det naturlig å velge bort menn som ikke vil gjøre trivselen din bedre. Det er bedre å være alene enn med noen som gjør livet ditt verre. Så er spørsmålet da...hvorfor er det så mange menn som ikke er bra nok? Jeg tror det kommer ned til fire faktorer som er bundet til hverandre. Guttekultur, maskulinitet, samfunnspress/media og oppdragelse. Guttekultur krever konformitet, hvis ikke risikerer man utstøtelse. Tradisjonell maskulinitet begynner å miste plassen sin i samfunnet og trenger en moderne erstatning. Samfunnspress og media pusher i stor grad mye av de samme utdaterte standerne og holdningene som tradisjonell maskulinitet er bygget rundt, og som ikke lenger er kompitable med dagens samfunn. Og oppdragelsen har for lite fokus på interpersonale ferdigheter(utenom business) ihvertfall med hensyn til motsatt kjønn. Det er jo vist i studier at de som har vokst opp med søsken av motsatt kjønn har bedre interpersonale ferdigheter, spesielt med hensyn til motsatt kjønn. Mye av dette begynner sakte å bli satt på kjøl, men det er fortsatt alt for mange i hver generasjon som faller utenfor. Og istedenfor å se innover, så ser de utover. Da blir det veldig lett å dytte skylden over på kvinner istedenfor dem selv. Sannheten er jo at det ikke er dems skyld heller, det er samfunnet som har sviktet dem. Men det er bare dem selv som kan fikse problemet samfunnet har påført dem. Så må vi andre fokusere på å rette opp i samfunnet, sånn at vi kan redde de som vil vokse opp i det. Selvfølgelig så prøver jeg ikke påstå at alt er perfekt på kvinner sin side heller, men kvinner har helt klart lov til å sette standarer for hvem de ønsker å date. Det samme gjelder menn.

Kommer an på hvorfor de gjør det. Uhell? Nbd. Når de vet de gjør feil? Respektløst. Det er jo ikke noe annerledes en at en person som heter Nicolai, men foretrekker å bli kalt Nico, burde bli kalt Nico. Kaller du han Nicolai så er det respektløst. Med mindre du vet kromosomene dems så er det sosialt kjønn du bruker i disse tilfelle. Det finnes haugevis av trans menn som du umiddelbart ville tenkt 'mann' om og trans kvinner som du umiddelbart ville tenkt 'kvinne' om. Men hvis du kunne sett biologisk kjønn så hadde du jo sett 'XX' og 'XY' om hver person, istedenfor 'kvinne' og 'mann'. Kjønnsdysfori er i høyeste grad en lidelse, eller mangel om du vil. Det er ubalanse mellom det psykiske og somatiske som fører til smerte. Eneste måten vi har for behandling av kjønnsdysfori er kjønnsbekreftende behandling.

Mulig du har lest feil? Skal innrømme at finans er mitt svakeste område, men fra det jeg leser så koster menn i snitt 3.4 mill og kvinner 17 mill. I tillegg til det synes jeg det er relevant å ta med litt mer av teksten fra rapporten: "Målt i millioner 2020-kroner er livsløpsbidraget til offentlige nettoutgifter 17,0 per kvinne mot 3,4 per mann. Norskfødte menn går dermed med 1 million i pluss når man tar hensyn til SPU-uttakene. For kvinner er det fortsatt 12,6 millioner opp til balanse. Kjønnsforskjellen oppstår i den yrkesaktive livsfasen og reflekterer at det først og fremst er skattebidragene som er langt større for menn enn for kvinner. Dette skyldes at norskfødte kvinner fortsatt har betydelig lavere yrkesinntekt enn menn som følge av færre arbeidstimer og lavere timelønn. Klart mindre betydning har det faktum at kvinner mottar mer offentlig velferd enn menn fordi de lever lengre, føder barn, og mottar mer sykepenger og uføretrygd enn menn. Beregningene kan kritiseres for å overvurdere livsløpsbidragene til offentlige nettoutgifter fra kvinner, fordi de ikke tar hensyn sterk vekst i andelen kvinner med høyere utdanning siden begynnelsen av 1990-tallet. Beregningene baserer seg på aldersspesifikke yrkesinntekter i 2017. Når dagens kull med unge yrkesaktive når opp i aldersgruppene 50-70 år, vil langt flere kvinner enn menn med høyere utdanning både øke forholdet mellom antall yrkesaktive og arbeidsinntektene i favør av kvinner sammenlignet med det som kan observeres for disse kullene i dag. Selv om dette også vil øke pensjonsutbetalingene til kvinner, vil denne kohorteffekten isolert sett redusere kvinnenes bidrag til offentlige nettoutgifter via økte skattebidrag." Jeg synes det derfor vil være relevant å peke ut at disse tallene gjaldt en annen generasjon mennesker enn den vi begynner å se i samfunnet idag.

Takk for støtten Jeg vil dog ta litt skyld it det selv også, måten jeg formulerte meg på('Sorry ass') kan leses som unødvendig spydig, selv om tonen i hodet mitt ikke var det. Men jeg er jo klar over at tone er vanskelig å formidle via tekst. Det var det jeg prøvde på, får gjøre en bedre jobb på å forklare meg neste gang 😛 Stemmer det også, var bare ment som en sammenligning, ikke en bortskyvning! 🥰 Helt riktig! Det er derfor synlighet er så viktig når det gjelder minoritetsgrupper, jo mer man kan omgås og oppleve at minioriteter bare er helt vanlige mennesker, jo mindre vil fordommer propegere. Derfor det er så synd når fokuset blir mer på de som skiller seg ut, eller de med utrivelige personligheter(Caitlyn...). Det er definitivt ikke lett, kan se den, tror den letteste måten å tenke på det er at kjønnsdysfori er et symptom og trans er det underliggende. På samme måte som manglende/dempede følelser er et symptom av depresjon, men ikke synonymt. Så trist å høre om vennen din. Det er desverre ikke uvanlig at trans mennesker har hatt det vondt, både gjennom oppvekst og i voksent liv. Siden hen også har blitt mishandlet kan det ofte gjøre ting verre, og gjøre at kroppsdysfori blir vanskligere å håndtere. Det er ofte sånn at de som har blitt misbrukt sliter med generel selvfølelse og mindreverdighet, dette kan farge kroppsynet ditt alene, men når det i tillegg kommer kjønnsdysfori blir det jo en synergistisk dobbeldose 🙁 Jeg kan desverre ikke svare på åssen helsevesenet gjør dette, da jeg gjorde mitt kjønnsbytte på egenhånd. Hadde jeg vært den som styrte så hadde jeg skillt det med at de som har dysfori får det betalt, mens de uten må gjøre det selv. Da det ikke er en sykdom hvis dysfori ikke er tilstede. Kanskje brystreduksjon ikke var beste sammenligning, men det er vanskelig å finne noe som er det. Men kan kanskje gjøres en sammenligning som i at å ta brystreduksjon ut av ønske når det ikke kommer med noen fare for fysisk skade er som å ta kjønnskorrigerende behandling uten dysfori, mens hvis det er en fare for fysisk skade så er det som å kjønnskorrigerende behandling med dysfori. Den ene burde bli betalt av egen lomme, den andre av staten. Jeg synes ikke det er nødvending å skille mellom fysisk og psykisk skade(Ikke at du prøvde antyde til det). Problemet med kjønnsdysfori er jo at det er en psykisk sykdom som kun har en fysisk kur. Det skiller seg jo ganske ut fra de fleste andre psykiske sykdommene. Det er en forståelig skepsis, men det burde også bli sett i en helhetlig sammenheng. De trans menneskene som har best sjanse til å klare seg bra i samfunnet, er de som aldri har vært igjennom en 'feil' pubertet i første omgang. Grunner til at vi har den framgangsmåten vi har per dags dato kommer fra WPATH sine anbefalinger, som er basert på studier gjort i Amerika. Det er det beste vi har, per nå, men det vil selvfølgelig bli bedre med årene. For de fleste så tror jeg de er det, men det er jo en del variasjon blant de unge, og voksene for den del. Det har ikke vært så mye forskning på om man kan oppdra et barn til å bli trans, da dette ville vært uetisk å forske på. Så vidt jeg vet er det bare et relevant tilfelle av dette, og det beviser jo veldig lite i isolasjon. Men det var et tilfelle hvor det var en gutt som ble født med misformet penis, som ble operert og han ble da oppdratt som jente, men ble klar over at han ikke var en jente mellom en alder på ni og elleve år, da han var 15 levde han fulltid som gutt. https://en.wikipedia.org/wiki/David_Reimer Personlig så tror jeg ikke det, ihvertfall ikke for de fleste, men har ikke sett eller lest noe forskning på dette, så jeg vil ikke si noe med sikkerhet. Håper jeg svarte bra nok på det du lurte på, hvis ikke er det bare spørre om utdypning, så vil jeg prøve hardere! 😛

Joda, det er misreprensentere hva som blir argumentert om, for å gjøre posisjonen lettere å bekjempe. Sånn som å prøve å bevise at trans mennesker er sinnsyke på gruppe skala ved å peke til et enkelt individ for så å antyde at alle trans mennesker er sinnsyke. Det å peke til et individ som havner i avisen er jo hakke verre en anektodisk erfaring, da ting ikke havner i avisen uten at det er oppsiktsvekkende. Du beviser ingenting, og du bidrar ingenting i en slik diskusjon ved å peke til individer. Du må se på trender, ikke enkelttilfeller. Hvorfor er det i det hele tatt en debatt? Er jo ikke noe å debattere om, kjønnsdysfori er en psykisk sykdom, å være trans er ikke. Kjønnsdysfori er forårsaket av å være trans. Kjønnsdysfori er jo i DSM-5. Huh? Hvis meg hvor.

Advarsel: Veldig langt. (Tviler litt på at noen gidder å lese hele, men gi det en sjanse :P) Jeg slenger meg inn i denne diskusjonen. Vil starte med å informere om personelig bias, da jeg er en trans person. Det sagt jeg vil så godt jeg kan holde meg saklig og oppgi kun informasjon jeg mener er upartisk. Vil informere i unntak hvor jeg trekker på anekdotisk bevis og personelig erfaringer. For det meste(med unntak av et par brukere) har diskusjonen her virket fair og uten noen sterk agenda, så kudos for det.🙌 Dette vil være langt, og jeg velger for det meste holde politikk utenom. Det eneste jeg vil adressere innad i politikk er min posisjon på kjønnsbekreftende behandlig av barn. Dette er i tokt med min stilling til det. Ingen behandlig, verken hormonbehandling eller operasjoner til de som er under 18 år. Men jeg er for pubertetsblokker for de som ønsker uavhenging av hvor lenge de har søkt behandling, men vil at de skal igjennom en utredning. Utredningen burde behandles som akutt og med minst mulig tidsforskyvninger. Jeg er også for unntakstilfeller for de som har vært faste og sikre i sin identitet siden ung alder. For disse stiller jeg meg positiv til hormonerterapi istedenfor blokkere. Ved ekstreme tilfeller er jeg også åpen for kjønnskorrigerende operasjon for de over 16 år. Så over til hovedinnlegget mitt: Først vil jeg rette opp et par misforståelser jeg har lest her: 1. Kjønnsdysfori er en mental lidelse som er listet i DSM-5, men den underliggende kondisjonen av å være trans er ikke en mental lidelse. Å være trans medfører som regel kjønnsdysfori, men ikke for alle. Trans og kjønnsdysfori er ikke synonymer. 2. At pubertetsblokker kansellerer puberteten, det gjør det ikke, det er mer som en pauseknapp. Puberteten vil gjenoppta ved opphør av blokkere. 3. At trans personer tror de endrer biologisk kjønn. Det er det ingen av oss som tror, vi bytter sosialt kjønn. 4. At de er mange som angrer seg etter kjønnsbekreftende behandling. Det er som nevnt et annet sted her, ca 1% som angrer, ifølge et meta studie som var gjort ved samling av 27 ulike studier, med en total av 7928 trans personer. Til sammenligning er det ca 14% som angrer seg etter generel kirurgi. Del 1: Conway's Game of Life og 'basic biology' Jeg ønsker nå at dere åpner dere til muligheten av at ting ikke er så svart/hvit som man ofte tror. Biologi kan sammenlignes med John Conway's Game of Life. Det er simple regler, men kompliserte og uforutsigbare resultater. Legger ved bilde som eksempel. Beklager stygg håndskrift, har ADHD som medfører problemer med finmotorikk😔. Dette har å gjøre med lave dopamin nivåer i hjernen. (De fleste kjenner dopamin som belønningshormonet, men det har flere roller, blant annet i bevegelse og motorikk) Gå også gjerne inn å lek litt med det selv, er lettere å forstå da. Du finner det her: https://playgameoflife.com/ Jeg skrev dette for å illustrere at kompleksitet og variasjon kan komme ute av simple regler. Og reglene biologi følger er nok noe mer komplekse. Disse reglene har tatt oss fra encellete organismer 3.7 milliarder år siden, til det vi er idag. Et morsomt eksempel på hvor innviklet biologi kan være er åssen testikler blir formet. Instruksene for forming av testikler ligger i et gen som kalles for SOX9. Dette genet ligger på kromosompar 17, som er noe alle har uavhengig av kjønn. Så hvorfor har da ikke alle testikler? Vel fordi hos kvinner så er det et gen som ligger på X-kromsom som heter NR0B1 som har instrukser for å lage et protein som heter DAX1, DAX1 stopper SOX9 fra å utvikle testikler. Men igjen...X-kromosom har da både menn og kvinner...så hvorfor har menn testikler da? Vel fordi SRY-genet lager et protein som heter 'Sex-determining region Y protein' som binder seg til NR0B1 og stopper det fra å lage DAX1. Simplifisert så betyr dette altså at de med testikler har testikler fordi: SRY sier ja til at SDR-Y skal si nei til at NR0B1 skal si ja til at DAX1 skal si nei til at SOX9 skal si ja til å utvikle testikler. Og hele dette er igjen en veldig simplifisert versjon. Det er ikke noe som heter "basic biology", du har bare simplifisert biologi. Det er også viktig å være klar over at alle blueprints for både testikler og eggstokker, pupper og skjegg, penis og vagina...osv i DNA-et sitt. Hva som får utslag følger en Gauss-kurve, vi har normaler der de fleste vil falle, men mye er opp til tilfeldigheter. Genetikk, epigenetikk og samfunnet har alle en påvirkning. Er det virkelig så langt å strekke seg å se muligheten til at det er en validitet bak det vi trans mennesker sier? Altså at vi har en inkongruens med kjønnet vårt, grunnet en kombinasjon av genetikk, epigenetikk og miljø. Del 2: Trans mennesker er ikke en monolitt Det som ofte blir vasket ut i diskusjoner er at trans mennesker ikke alle har samme syn. Og at de synene du oftest vil høre om vil være de mest kontroversielle, og ofte stammer fra en liten høylytt minioritet. Trans mennesker er så diverse som alle andre grupper, og det er egentlig bare to ting vi 'alle' har til felles; vi er trans, og vi ønsker å bli sett som det kjønnet vi lever som. Uttrykket 'det vil alltid være større forskjell innad i en gruppe, enn mellom grupper' ringer sant med oss også, to trans personer på motsatt ende av et spekter vil være mer forskjellige, enn en trans person i midten av et spekter sammenlignet med en cis person i midten av samme spekter. (Liten avstikker, trans kommer fra latinsk og betyr 'på andre siden', og cis betyr 'på denne siden'.) De fleste trans mennesker er like i mot(eller nesten da :P) operasjoner på barn som alle andre. Vanligste stilling er den jeg tok tidligere her, og jeg tror det hadde vært den vanligste stillingen å ha hvis man hadde sittet på samme informasjon som trans mennesker gjør. De fleste trans mennesker vil ikke flippe ut om du bruker feil kjønn ved uhell, de vil korrigere deg og ha forståelse. Hvis du fortsetter etter det så er det naturligvis en annen sak. På samme måte som jeg ikke dømmer alle menn ut ifra redpill/incel aktivister, så håper jeg dere som leser ikke vil dømme trans mennesker på våre mest ekstreme medlemmer. De snakker ikke for oss, og jeg snakker heller ikke for alle trans mennesker. Jeg snakker for meg, og jeg sier det som korresponderer med min anekdotiske opplevelse. Nå vil jeg svare på en post fra tidligere her: Trans mennesker er ingen monolitt, og det er ikke kjønn heller. Kjønn består av tre ulike aspekter. Du har det vi kaller for biologisk kjønn, sosialt kjønn og kjønnsidentitet. (Denne diskusjonen blir alltid rotete på norsk da vi ikke har separate ord som på engelsk, hvor det er ryddigere å snakke om. Sex, gender og gender identity.) Biologisk kjønn vil vanligvis ha en av disse tre definisjonene: 1. Bestemt av gameter; eggceller for hunkjønn og sædceller for hankjønn. 2. Bestemt av kromosomer; XX for hunkjønn og XY for hankjønn. 3. Bestemt av gameter, kromosomer, kjønnsorganer og sekundære kjønnskjennetegnene. Sosialt kjønn er det kjønnet du blir oppfattet av i samfunnet, hver gang du møter en person på gata vil du automatisk tildele dem et kjønn, dette gjøres uten at du vet dems gameter eller kromosomer, derav er det ikke festet til biologisk kjønn. Dette er der 'sosialt konsept' kommer fra. Det at det følger med kjønnsroller og stereotyper er noe noen trans mennesker vil ta imot, og noen vil frastøte seg. Typisk vil de fleste trans mennesker føle seg mer hjemme med både kjønnsroller og stereotyper av det motsatte biologiske kjønn, men noen vil ikke. Igjen, vi er ikke en monolitt 😅 Kjønnsidentitet er basert på selvopplevelse av kjønn, for de fleste trans mennesker vil målet være å få sosialt kjønn til å matche kjønnsidentiteten dems. Jo mindre suksessfullt dette er jo mer øker selvmords risiko. Neste del er helt spekulativ fra min side: Jeg tror ikke alle trans mennesker er like. Jeg tror noen har en hjerne som ikke matcher kropp, jeg tror noen bare foretrekker motsatt kjønnsrolle, jeg tror noen har en veldig svak følelse ovenfor kjønn og bare vil prøve, jeg tror en veldig minoritet gjør det kun som en seksuell fetish. Hvis jeg skulle gjettet på fordelingen så ville jeg tippet omtrent: 90%,7%,2% og mindre en 1%, respektivt. Men mest av alt så tror jeg det er mye overlapp, mer flytende en jeg gir uttrykk for her. For de av oss(jeg inkluderer meg selv i denne gruppen) som har mismatch mellom kropp og hjerne, så tror jeg de fleste av oss har en ganske holistisk attraksjon til motsatt kjønn. Men det viktigste for oss i denne gruppen er å ha riktig drivstoff, dvs. østrogen for trans kvinner og testosteron for trans menn. Det gjør noe veldig finurlig med hjernen som er vanskelig å sette ord på, du er fortsatt deg, men riktig. Og med holistisk så mener jeg holistisk 😛I tillegg til at freden jeg fikk i tankene, ville jeg også ha en kropp som matchet det utseendemessig, jeg er mer komfortabel med kjønnsrollen, mer komfortabel med å bli sett som det nye sosiale kjønnet mitt, kommunikasjonsmetode..osv. Med utvendige forandringer(Kroppslig, kroppsspråk, klær, stemme) er det mest for å signalisere til omverden om hvilket sosiale kjønn vi ønsker å bli lest som. Med hormoner er det mest for å få indre ro, kroppen er sekundært, men også veldig viktig. De fleste trans mennesker ønsker ikke fjerne sosialt kjønn, da vi gjennkjenner oss med vårt kjønn og det er en viktig del for oss. I tillegg så er jo sosialt kjønn noe de fleste cis mennesker også har en sterk tilknyttning til. Det er nesten bare en minioritet av en minioritet av en minioritet som ønsker dette. Med det mener jeg at det nesten bare er en liten gruppe av ikke binære som igjen bare er en minioritet av transmennesker som igjen bare er en minioritet av mennesker, som ønsker dette. De fleste ikke binære foretrekker også å ha kjønn, det er bare at kjønnet dems er utenfor det binære, så det blir litt uvant å forholde seg til. Vil ikke snakke for mye om ikke binære, da min kunnskap er begrenset. Alt dette sagt, så synes jeg egentlig ikke at det burde ha noe å si hva grunnen til noen er for å bytte kjønn. Om det er fordi kroppen ikke matcher, om det er fordi det foretrekker kjønnsrollene, eller til og med om det bare er seksuelt er likegyldig, så lenge personen blir mer fornøyd med seg selv!🥰 Del 3: Spekulering på økende antall trans mennesker Det har vært en eksplosiv økning av trans mennesker i nyere tid, jeg tror det kommer av mange ulike grunner, her går jeg igjennom noen av de jeg tror har hatt størst utfall: Økende aksept i samfunnet. Da trans mennesker har blitt mer akseptert i nyere tid, har det også begynt å virke bedre en alternativene(skapet, selvmord). Dette var også et fenomen vi så blant homofile etter det begynte å bli mer akseptert. Mer synlighet. Henger litt sammen med en'ern, men er viktig nok til at den får stå for seg selv. Trans mennesker er mer synlig i samfunnet enn vi har vært tidligere. Dette gjør at flere mennesker får vite at det er en mulighet Covid... covid kom med masse isolasjon, i denne perioden har man hatt mer tid en vanlig til å tenke over seg selv, og det å finne ut av kjønnet sitt er ikke alltid like lett for alle. Tror derfor covid kan ha virket som en katalyst for mange mennesker til å finne seg selv. Ungdom som pusher ungdom. Dette er relativt nytt, og personlig synes jeg det er litt skummelt. Jeg tror at det er en ikke insignifikant del av trans 'spaces' som er driftet av ungdom som ikke har tenkt nok igjennom eller vet nok om dette, og som ved den minste antydning til kjønnsavvik, selv bare ved å vike litte gran utenfor kjønnsroller/stereotyper, vil dytte mennesker som egentlig ikke er trans til å søke kjønnsbekreftende behandling. Mange unge trans mennesker er desperate for litt medhold, og når man ikke får det av samfunnet finner man andre alléer. Jeg tror ikke(håper ikke) at dette er en veldig stor prosentdel, da jeg tror den største økningen skyldes nummer en. Spesielt for unge jenter tror jeg en liten del også kan gjøre det som en 'escape' etter overgrep. Jeg tror også det kan være mange andre faktorer, men jeg vil ikke spekulere for mye. Jeg tror fordelingen følger listen, og at de to siste er en liten prosentdel. Del 4: Mine personlige syn på diverse utsagn jeg har hørt, og svar på enkelte innlegg i tråden her "Jeg har alltid følt meg som kvinne/mann", dette er ikke noe jeg kjenner meg igjen i, jeg vet ikke hva det skal bety å føle kjønn. Jeg tror heller ikke det er tilfelle for de fleste som sier det. Jeg tror det bare er en måte å prøve oversette sitt indre landskap på, ovenfor en utenforstående. For meg så var det mer en opplevelse av at alt var feil, fra måten jeg følte meg på, til åssen jeg så ut, til åssen jeg omgikk andre, til åssen samfunnet så på meg. Det var en holistisk inkongruens. Jeg tror allikevell at det er noen trans mennesker som ikke har den følelsen av 'feil', men heller at det motsatte virker mer rett. Tror ikke av den grunn det blir riktig å si at kjønn er noe man føler, heller noe man drøfter eller blir trukket mot, som via en magnet. "Fanget i egen kropp", denne føles ikke helt riktig heller, jeg ville heller beskrevet det som en erkjennelsesmessig uoverensstemmelse i første person. Tenk dere den følelsen dere fikk første gang dere så et trans menneske som så veldig ut som sitt biologiske kjønn kroppslig, men presenterte som valgt kjønn, første inntrykket ditt vil 'skurre' litt. Det blir som det, men i første person, og uungåelig, alltid følgende og tilstede. Tja, er da ikke en helt 'fair' sammenligning, da det er nærmere en kosmetisk operasjon. Har du samme posisjon til brystreduksjon? Hvis en kvinne går til legen å sier at størrelsen på brystene hennes gir henne store smerter, synes du det blir feil å reduse størrelsen? Det er jo ikke en skade, mangel eller sykdom. Hvis du akseptere den vanlige forklaringen(at trans mennesker har en hjerne som tilhører motsatt biologisk kjønn), så kan du vel se at den eneste løsningen er å endre kroppen. Nervesystemet(hjernen er en del av den) er den vi er, så det vil jo være feil å prøve å endre på hjerne ovenfor å endre på kroppen, som er mer som et fartøy som frakter nervesystemet ditt rundt. Du er piloten, og hvis du har problemer med å nå fram til styringen gir det vel mer mening å endre fartøyet en det gjør å bytte pilot? Selvfølgelig så faller denne analogien i stykker om du ikke er enig i utgangspunktet. Mest sannsynlig pga. samfunnet, da akseptanse minsker selvmords risiko betydlig. Denne raporten viser til en reduksjon på 64% for trans ungdom som blir respektert og tilkalt med riktig pronomen av de de bor med. Dette studiet viser til en 66% reduksjon av selvmordstanker og 76% reduksjon av selvmordsforsøk av de som har et lavere personlig inntrykk av transfobi. Det er veldig mange flere studier som viser til det samme, men jeg vil ikke gjøre hele posten til en 'linkdump' heller, den er allerede for lang og tung. Det du sikter til med hjerne og utvikling er ikke helt rett, det vanlige man hører er at hjernen er fullutviklet rundt 25 års alderen, men sannheten er at hjernen utvikler seg til du dør, den er ikke et stagnant organ. Det vi sikter til når det gjelder en alder av 25 er at prefrontal cortexen din ikke vil være ferdig med modningen før da. Så du kan gjøre et argument for at man ikke kan ta noen behandling før da, men da må du være konsistent og si det samme om andre ting som kan få store konsekvenser for liv. Som f.eks. kjøre bil, drikke alkohol, andre selektive operasjoner, få barn...osv. Det blir feil å se på det som behandling av frisk kropp, se heller på det som en psykologisk behandling. Når man skal behandle psyken så håper man først at man kan klare seg uten noen medisiner i det hele tatt. Hvis dette ikke går vil man prøve å medisinere. Men hva hvis vi ikke har noen medikasjon som virker på den lidelsen en person sliter med? Dette er tilfellet for kjønnsdysfori, det eneste som vi har bevis for at hjelper er kjønnskorrigerende tiltak, som hormonbehandling, operasjoner og andre kosmetiske tiltak. Problemet her er at det underliggende som forårsaker kjønnsdysforiet ikke kan behandles, det å være født trans. Her kommer en lite godt analogi(fordi jeg klarer ikke lage en bedre), men det blir som å en kroppsdel(hjernen) som lager kreftsvulster(kjønnsdysfori) konstant, du kan selvfølgelig behandle kreftsvulstene som de dukker opp med chemoterapi(behandle kjønnsdysfori uten hormoner/kroppslig inntak), men det vil være bedre å behandle kroppsdelen som forårsaker kreftsvulsten(kjønnskorrigerende behandling). Det å foreslå kun psykisk behandling blir akin til 'conversion therapy' som ble prøvd før i tiden på medlemmer av LGBT, det har blitt beskrevet som tortur, ondt, umennskelig, eller degraderende behandling, og kontrært med menneskerettsnormer. Jeg skrev dette tidligere også, men er verdt å nevne igjen, å være trans er ikke en psykisk lidelse, men det forårsaker en psykisk lidense(kjønnsdysfori), den eneste metoden vi har funnet for behandling av kjønnsdysfori, er igjen, kjønnskorrigerende tiltak. Dette sagt, ikke alle trans mennesker har kjønnsdysfori, og jeg er enig i at de som ikke har det kan ta på seg kostnadene selv, da det da ikke er et medisinsk problem. Jeg betalte for egen behandling og gikk ikke gjennom staten, men dette hadde mer med min mistro mot Riksen sin kompetanse. Jeg mente jeg ville klare å gjøre det bedre selv, og jeg hadde kapital til å selvordne det. Men det blir dyrt, så de som ikke kan gjøre som meg burde få det betalt av staten. Sorry ass, men dette blir en stråmann uten like. Skal jeg dra opp en sak hvor en voksen mann har voldtatt et barn å spørre om menn virker psykisk frisk? Du finner outliers i hver gruppe, argumenter ordentlig. Har du tilfeldigvis link til dette studiet? Jeg lurer fordi det høres ut som et studie som også var utført i Nederland som ble vist til å inkludere nesten 2/3 av deltakerne, som personer med kjønnsdysfori, som per dagens DSM-5 standarer ikke ville ha blitt diagnosert med kjønnsdysfori til å starte med. Så hvis det er dette studiet så har det liten bærekraft. Men siden det var fra dokumentar så er det forståelig om du ikke har dette studie, er bare en generel nysgjerrighet. Det er mye mulig at det kan være noe i dette, da hjernen endrer seg under langvarig innflytelse av hormonbehandlig. Men hvis jeg tolker deg rett så er dette i dine øyne verken et argument for eller imot behandling, da pasient blir fornøyd uansett. Det sagt, det er jo en grunn til at vi søker ut behandling i første omgang, så jeg tror ikke dette vil gjelde alle isåfall, mest sannsynlig bare en liten del som ikke har en spesielt sterk tilknyttning til kjønn i utgangspunktet. Vil også gi deg litt ros knutinh, du deltar på en morsom måte, argumenterer mer filosofisk og for begge sider. Har vært underholdende å lese dine bidrag i tråden. End: Har egentlig mye mer jeg kunne sagt, men har allerede gjort dette for langt, blir overrasket hvis en eneste person leser alt... Hvis noen har noen spørsmål så spør i vei. Jeg orker ikke lese igjennom for skriveleif så hvis dere finner noen er det bare si ifra. Sikkert mange...