Diggerman

Jeg tror du legger mye mer i det jeg skriver enn det jeg mener å legge i det. Jeg kommenterte et innlegg for å nyansere det synest som ble fremmet. Denne gangen spissformulerte jeg ut fra din statistikk og din påstand om at "mange" mener høyesterett misbruker sin makt. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva du egentlig kommentert på eller hva du egentlig mener? Jeg tror utgangspunktet er at du har kommentert på noe helt annet enn det jeg skrev/mente å skrive. Du bruker begreper som "alle", "mange" og denne gangen "de fleste". Dette er typisk indikasjon på projeksjon der man tillegger ting egenskaper de ikke har. Jeg avslutter med å si at det virker som om vi er 100% enige. Jeg har i alle fall ikke sett noe å sette fingeren på utover at "alle", "mange" og "de fleste" er 100% synsing (der startet tråden). Jeg skal ikke begi meg inn på en forsvarstale om mitt forhold til USA (ref "respekt for amerikanere") utover å kommentere : det er typisk en feilkonklusjon man trekker i en verden der man forholder seg til "mange", "alle" og/eller "de fleste". Resultatet er at man angriper person og ikke sak.

Jeg har ingen preferanser når det gjelder abort. Det jeg kommenterte, er hva en kansellering av en tidligere dom i høyesterett i ytterste konsekvens kan føre til. I verste fall reduserer det Supreme Court til en politisk institusjon.

At de misbruker sin makt er jo åpenbart og nettopp utgangspunktet for det jeg skrev? De ser ut til å ville fravike stare decisis (som er fundamentalt for amerikansk rett) basert på sine politisk holdninger og setter dermed hele det amerikanske rettssystemet i spill. Dersom ikke det er misbruk av makt, så vet ikke jeg. Og - dersom "bare" 30% mener at høyesterett misbruker sin makt, så har amerikanerne bruk for voksenopplæring. Jeg ville sagt at 30% er alt for få.

Nei, for all del. Man kan ikke feie alle over en kam. Jeg er usikker på hva du mener med "mange" (mener du flertall?), men det finnes knapt en ting her på jord som 100% er enig i. Selvfølgelig er det motstand. Spesielt der enkeltindividet ikke støtter avgjørelsene, men slik er det også i politikken. Du finner til og med amerikanere som mener at føderale lover ikke skal gjelde i enkeltstatene og/eller at de samme statene selv skal kunne velge om de vil følge dem. Når det er sagt, så er jeg usikker på hvor mange amerikanere som forstår hvordan amerikansk lov blir til/skapes/utvikles?

Mulig jeg misforsto deg. Jeg ser ingen avvik fra det jeg har skrevet.

Du leser det jeg skriver som fanden leser bibelen. Selvfølgelig er det ikke slik at "alle" amerikanere ser på Supreme Court som en institusjon som skal beskytte dem mot politiske vedtak i seg selv. Jeg skjønner ikke helt hvordan du klarte å trekke det ut av det jeg skrev, men jeg tar det på egen kappe om det kan leses sånn. Når det er sagt, så lurer jeg på hvor mange "alle" er og hva du hentyder når du bruker det ordet? Betyr det at "alle" du kjenner er representativt for det "alle" amerikanere mener eller mener du at tallet er stort nok til at det er statistisk signifikant? Ordet "alle" er vanskelig å forholde seg til.

"Demokrati er et helvete helt til du har prøvd noe annet", var det en som sa en gang:)

Jeg regner med at "her i landet er Norge"? Dine "alle amerikanere" ikke er representativt for hele USA (jeg bor her). De juridiske beslutningene er veldig sentral i USA ettersom de ikke har lover på samme måte som oss. Amerikanerne tar også "demokratiske beslutninger" innenfor konstitusjonens rammer, men høyesterett er den som er satt til å passe på at konstitusjonen følges på lik linje som høyesterett ift grunnloven i Norge. Marbury vs Madison med John Marshall som leder av høyesterett, etablerte praksisen med at Høyesterett kan overkjøre politiske vedtak om de strider mot konstitusjonen. Uten sammenligning til denne dommen, så forventer amerikanerne ganske enkelt at høyesterett beskytter deres rettigheter (les: beskytter dem mot politiske vedtak). At det med norske øyne slår absurd ut, er en annen sak. Det er også mye ved det norske systemet som "amerikanere vil finne absurd. For eksempel at man kan bli "kontrollert" uten å ha gjort noe galt. Jeg anbefaler for øvrig å lese Roe vs Wade dommen.

Det er nok litt mer komplekst enn som så. Enig eller uenig om abort eller enig eller uenig i om høyesterett skal bestemme i abortspørsmålet, så er det slik at amerikanske føderale lover blir til gjennom de vedtak kongressen fatter samt rettslige beslutninger i enkeltsaker. Dersom høyesterett opphever sin egen beslutning, så bryter de mot prinsippet om at domstolen skal følge sin egen praksis (stare decisis). Det er en ganske dramatisk avgjørelse som i praksis setter alle tidlige dommer i spill. I praksis risikerer man at USAs høyesterett blir en ren politisk institusjon som på lik linje med kongressen kan oppheve sine egne vedtak (les lover). Jeg vil tro at det er en av grunnene til at leder av høyesterett vil stå ved Rae vs Roe. Hvem som skal beslutte er en god diskusjon. Det er ikke nødvendigvis er riktg å overlate alt til politikerne heller. Er det f.eks medisinsk personell eller politikere som skal ta avgjørelser i helsemessige spørsmål? Hva om det ble et flertall av Jehovas vitner blant politikerne og de vedtok at blodoverføring og vaksiner er forbudt?

Jeg beklager. Det var en tåpelig kommentar fra min sinde

Du verden for en visdom du øser av:)

Poenget er at definisjonen din passer like godt på høyre- som på venstresiden. Med andre ord, så har du ikke fortalt hvem den autoritære venstresiden er. Det er en selvfølgelighet at høyresiden ikke liker venstresiden og motsatt. Likeledes finner man autoritære på begge sider. Jeg tenker som så at utsagnet ditt passer best i den konteksten...

Pussig definisjon. Passer like godt på ekstreme høyre spør du meg?

Interessant definisjon av "den autoritære venstresiden". Jeg er fortsatt usikker på hvem "de" er, men hadde du tatt bort "venstresiden" i likningen din, så hadde definisjonen kanskje gitt mening?

Vanskelig å si, men det er en del alternativer. De fremstår ikke akkurat som brilliant for tiden, så her kan alt skje.

Det er vanskelig å si. Det er mye rart som kommer ut av Putin, Lavrov & Co for tiden.

Hvem er den autoritære venstresiden?

Det er ikke godt å si om Kina er på delt førsteplass eller nummer 2, men de ligger langt foran Russland på alle områder unntatt det å utgjøre en trussel mot verdensfreden eller antall atomvåpen. Jeg er derfor litt usikker på hvilken andreplass du sikter til? Kina har lange horisonter på alt de gjør. At de vil ha en backup for å unngå å bli for avhengig av vesten, er velkjent. De ønsker seg alternative handelspartnere og har i tillegg en dual circulation økonomisk strategi der de vil styrke "inner circulation". Det er derfor lite som tyder på at Kina har noen interesse av at Russland kollapser eller at forholdet til Russland forsures. Men, de har heller ikke noen interesse av at forholdet til vesten forsures eller kollapser. Hva kineserne velger å gjøre vet bare kineserne, men vi får håpe at de ikke ender med å støtte russerne militært.

Enig med deg. Problemer med spådommer er at de er lite verd med mindre man vet hva intensjonen er. Det kan være alt fra manipulering til selvhevdelse. Det beste er derfor å se på spådommene fra såkalte ekspertene som ett av flere alternativer. Sannsynligheter kan man se helt bort fra.

Det er nesten riktig og nøyaktig det jeg har poengtert. Det er med andre ord ikke "selvfølgelig" at det er lovlig å angripe forsendelsene inne i polen. Det er ikke en gang sannsynlig at det er lovlig ut fra det ståsted at de med fagkunnskap er uenige. Ut fra sedvane (som mye av krigens regler bygger på), så hevdes at at det ikke er lov. Russland og USA har f.eks. lange tradisjoner i å forsyne motparten i diverse konflikter. Tolker man Krigens folkerett tekstlig, så kan saken være en annen. Men, det forutsetter at det foreligger en trussel mot Russland - i Russland. Med andre ord så er det høyst usikkert om det er lovlig. At det kan være logisk for russerne (sett fra deres side) å gjøre det på ett eller annet tidspunkt, er en helt annen sak. Så langt har de brydd seg svært lite om å følge Krigens folkerett.

Det er riktig. Det som har vært diskutert (og som jeg svarte på) er om de landene som forsyner Ukraina med våpen er lovlige mål. Er f.eks. flyplassen i Rzeszow (Polen) et lovlig mål? Det er absolutt ikke en selvfølge slik det ble hevdet.

Du skjønte åpenbart ikke noe av det jeg skrev. Saken var hvorvidt våpenforsyningene var et lovlig mål. Du hevdet at det er selvfølgelig at de er et lovlig mål og da stilte jeg spørsmålet: i forhold til hva? Du har for såvidt svart på det spørsmålet. Du mener det er selvfølgelig ift hvordan du ser på verden. At våpenforsendelsene kan bli angrepet som en konsekvens av at krig er uforutsigbart og preget av ulovligheter er en selvfølge, men det er altså ikke en selvfølge at det er lovlig ift Krigens folkerett.

Legitime mål i forhold til hva og hvordan definerer du "selvfølgelig"? Det kan være både rett og galt avhengig av hva som legges til grunn. Diskusjonen har stått om hvorvidt våpenleveransene er et legitimt mål ift Krigens folkerett eller ikke. Det at rettslærde strides om temaet, viser at det langt fra er selvfølgelig - gitt at man tar utgangspunkt i Krigens folkerett (krangelen står strengt tatt mellom sedvane og tolking av lovtekst slik jeg leser det). Dersom man i stedet velger å synse eller bruke logikk fundamentert på egne premisser, så kan det derimot være "selvfølgelig". Det er dette prinsippet russerne (og kineserne) legger til grunn. Skulle alle gjøre som dem, så har vi anarki eller lovløshet som du påpeker. Aksepterer vi det prinsippet, så er det selvfølgelig at russerne kan konkludere med at de er lovlige mål. Drar vi den videre, så medfører det også at det er like selvfølgelig at Russland kan konkludere med at Ukraina er en del av Russland...

Farene ved Tysklands avhegighet av Russland har vært kjent lenge. Amerikanerne har lenge presset Tyskerne for å få Tyskerne til å redusere avhengigheten. Antagelig fordi de har sittet på relevant etterretningsinformasjon. Utfordringen har vært at (1) man har ikke sett på Russland som en trusel og (2) sterke anti-USA strømninger har beskylt USA for å ha vikarierende motiver. Russerne har prøvd å destabilisere "vesten" helt siden Stalin sin tid og har etterhvert blitt svært dyktig på dette spillet (mye materiale finnes i Stasi-arkivene). Faglig sett må man bare ta av seg hatten for deres dyktighet ift å manipulere vesten og ikke minst hente støtte. Det virker til og med som om det russisk kapitalistiske kleptokratiet har klart å holde på støtten fra gamle AKP-ml'ere som man skulle forvente ville avsky et slikt regime. Vi må forvente at russerne nå tråkker hardt til. Her er noen ting de kan ha i verktøyskassen: Ramme enkeltnasjoner (slik de gjør nå med gass) for å splitte alliansene i Europa Ramme Europa økonomisk ved å kutte tilgang på russisk petroleumsenergi og ev. kull Bruke diasporasamfunn til å spre uro - f.eks. motivere ekstremister til å brenne koranen. Finansiere terrorgrupper ... Det er en mengde ting de kan sette i gang, men det vil være logisk for dem å holde igjen noen av verktøyene til Sverige/Finland ev. søker opptak i NATO. Traktatens artikkel 10 sier at det skal være enighet før nye stater tas opp. Vi må forvente at de bruker verktøyskassen for alt den er verd for å presse noen land til å stemme mot eller bruke "venner" ala Erdogan og Orbán. Skulle det ikke bli enstemmighet om å ta opp Sverige/Finland, så vil NATO i verste fall kunne rakne.