For å ta en del viktige ting først:
Ja, Russlands angrep på Ukraina må fordømmes.
Ja, krigen er en stor utfordring for forholdet mellom NATO og EU i forhold til Russland. Den er også veldig problematisk med tanke på faren for bruk av atomvåpen.
Ja, krigen forverrer forsyninger og er problematisk med tanke på f.eks korn- og maiseksport til Vesten. Det er en vital varetilgang.
Så må vi videre sette ting i en større kontekst:
For det første må den generelle ustabilitet i verden med f.eks Gaza, Iran, Taiwan, Venezuela etc. må i større grad tas med i betraktningen her.
Så:
I dag har NRK hatt om to saker som er veldig relevante for problemstillingen:
For det første hadde utenrikskorrespondent Tjørhom et innslag om tilstanden i bistandsarbeidet i Afrika der alt var skjært til beinet. Årsaken lå i USAID og Trump sine kutt, men også europeiske prioriteringer rundt forsvar og Ukraina.
Videre var det om Kinas «rikets tilstand» og en forventet lavere vekst det neste året. Spørsmålet er hva et Kina med svakere vekst kommer til å gjøre. At de vil kunne utnytte situasjonen for invasjoner i nærområdet er det nok liten tvil om.
De spiller en nokså passiv rolle i Ukraina-krigen rett og slett fordi de vet at de kan gjøre Russland mer Kina-avhengige samtidig som de ser at både Vesten og Russland tappes for ressurser. Et Vesten som tappes for ressurser i Ukraina og jobber mindre med bistand i f.eks Afrika er også sårbare for at Kina videre «nykoloniserer» Afrika samtidig som at manglende bistand vil utløse flyktningkriser mot Europa. Alt dette er i Kinas interesse.
Noen moderate spørsmål vi i Vesten må stille oss:
Blir krigen i Ukraina overvurdert når man ser Vestens tilgjengelige ressurser i forhold til andre aktuelle problemstillinger?
Hvor mye svekkes vår generelle forsvarsevne når såpass mye fokus rettes mot Russland?
Hvordan skal Europa klare å stå imot en ny flyktningkrise når ressursene omprioriteres på denne måten?