Jarnar

qualbeen skrev (På 2021-8-4 den 12.37):

Det er stor forskjell på gjennomsnittlig hastighet og maks hastighet. 

Dersom bussen aldri kjører fortere enn 40 km/t, er det overraskende sakte! 

Til sammenligning er Bybanen i Bergen ofte oppe i 70 km/t (utenfor sentrum). 

Gjennomsnittlig hastighet tar høyde for alle stoppene. Både buss og bybane må jo stoppe ganske så ofte. Så selv om marsjfart på Bybanen er et sted mellom 30-70 km/t, avhengig av fartsgrense på stedet, er gjennomsnittlig fart allikevel ca 27 ja. 

T-baner rundt om på kloden har til sammenligning som oftest snitt-hastighet rundt 20-30 km/t. Kun på grunn av alle stoppene. 

Så tilbake til deg; er det snitt-hastighet medberegnet stopp som er 40 km/t, eller fartsgrensen langs HELE traseen, også utenfor sentrum, som er på 40?

Fartsgrensen langs hele traséen er 40 km/t og noen sier årsaken er at bussene kjører i midten og at alle passasjerer må krysse 1 kjørebane for å komme til buss-stoppet.

Det dårligste med buss-way'en er hastigheten på max 40 km/t. Det var raskere å ta bussen i 1970 enn med denne løsningen som bruker nesten 35 min mellom Stavanger og Sandnes. For øvrig er frekvens meget bra og komfort blir bra med rett-linjet trafikk også gjennom rundkjøringer. Store leddbusser tar godt unna med folk. De kjører allerede natta lang, så tilbudet er alt i alt meget bra på strekket Stavanger-Sandnes. men det går litt tregt. Slik er det vel med bybanen i Bergen også , Hastighet på 27 km/t har jeg lest.

Iflg analysen var sluttbrukers energianvendelse 2589 TWH i 2018. Ut fra det jeg kan lese, ser de for seg en veldig energi-effektivisering ved elektrifisering til erstatning for fossil energi. Det kan gi opp til en halvering av totalt energiforbruk.

Da gjenstår spørsmålet - hvor stort er potensialet er for vindturbiner og solkraft i Tyskland samlet.

En klimavennlig gruppe innen det konvervative partiet CDU/CSU har de samme konklusjoner som DIW. De regner 2030 som et mulig mål for 0-utslipp.

To test-turbiner ved Fukishima blir fjernet grunnet lav kapasitetsutnyttelse. Men Japan fortsetter vindkraft til havs, så der driver du med feil informasjon. De konspirasjonsideene om fattige som skal fryse, er også helt på jordet.

The government launched the country’s second offshore wind auction at the end of November, with four sites available off Akita and Chiba prefectures. Each site is expected to support 300-350MW of offshore wind capacity, and the tender is due to end at the end of May 2021.

Meti had launched a tender for a floating offshore wind project off Nagasaki prefecture in June.

Developers including Iberdrola, the Green Investment Group, Equinor, Aker Solutions, RWE, Sumitomo, Northland Power and Shizen Energy are among a long list of partnerships targeting Japan’s nascent offshore wind market.

Du må skille mellom opprustning og utvidelse kontra helt nye vannkraftverk med oppdemming og naturinngrep.

Artikkelen henviser til opprustning og utvidelse, mens NVE har nye kraftverk som viktigste kilde; 11,4 TWH. 5,2 TWH er søknader og vedtatte utbygging, mens 6,4 TWH er opprustning og utvidlser av eksisterende kraftverk, ikke søkt.

"– Det er veldig varierende, men noen av de potensielle nye vannkraftverkene vil kunne kreve til dels store naturinngrep, sier Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef for ressurs og kraftproduksjon hos NVE "

Fra NOVA 2018:

"Recently, a new study using retrospective data reported that stress, as measured by hair cortisol levels, was not associated with proximity to wind turbines.

The study, published in the June issue of The Journal of the Acoustical Society of America , found no direct link between residents’ distance from wind turbines in Ontario and Prince Edward Island and sleep disturbances, blood pressure, or stress. The stress levels were both self-reported and measured via hair cortisol levels, a hormone secreted under stress that prepares the body for its fight-or-flight response."

Imidlertid finnes det mange folk som gjerne forteller folk at deres plager og eventuelle fysiske svakheter /humørsvingninger skyldes vindturbiner. Effekten av dette skal ikke undervurderes.

Hva gjelder støy - bør man foreta noen undersøkelser i byer som Oslo og Bergen som har et reelt støyproblem som blir fullstendig oversett.Titusener lever med støy> 65 dB.

I stedet er fokus vindkraft - langt ute i marka.

Spennende og interessant. Virkelig stort om Norge kunne bidra med et funksjonelt konsept som har lave kostnader og høy efffektivitet. Kanskje ikke så vakkert fra land, men her er mulighetene mange for lokaliisering.

UK er generelt gode på CO2-kutt - de har kun 50% av det norske utslippet per innbygger. Det har ingenting med kull å gjøre, men med den norske verstingen som er utslipp i Nordsjøen.

Ja, når det gjelder havvind skal hver stein snus for å finne motargumenter. Men noe sier meg at en propell fra et stort skip må ha en enrmot mye større effekt på vannlagene i Nordsjøen enn noen vindturbiner som rager ganske høyt over sjøen og står på samme plassen hele tida. Og hva med storm og uvær fra naturen selv? Det er mye skipstrafikk i nordsjøen og vannlagene får sikkert kjørt seg både her og der.

Meget positive nyheter fra Ørsted, som seg hør og bør for et selskap som har tatt steget fra olje og naturgass over til fornybar energi.

Et mye brukt argument mot vindkraft er i ferd med å bli underminert av bransjens egne miljøtiltak.

Fra tidligere har Roth International og amerikanske GFS resirkulert materialer fra vindturbiner, men med Ørsteds/Decomblades' tiltak kan dette bli en mye større del av vindindustrien.

Det var ingen substans i din begrunnelse for at ny vannkraft fremdeles er billigere enn kraft fra landvind. Derimot ser vi at fram til 2030 øker sannsynligvis landvind forspranget signifikant. Fosen-info har ingenting med dette å gjøre, LCOE er ingen konspirasjon.

Preferanse på nett er ingen kostnad av betydning når strømprisene synker mye som følge av mye vind. Andre dager gir det annen kraft meget gunstige vilkår når det er lite vind, så vindkraft i systemene virker begge veier.

Økt nettleie er en naturlig del når gamle kraftlinjer oppgraderes, det bygges nye linjer for bedre kraftleveranse-sikkerhet, og det skal koples på ny kraft. Det siste er nødvendig både ved vannrkaft og vindkraft. Med utbygger blir avkrevd anleggsbidrag.

Brukerne av strømmen har betalt for det eksisterende nettet, og når samfunnet utvikles må brukerne også betale for fornyelse og utvidelse. Det er absolsutt i egeninteresse. og ikke oe problem. Veinettforbedring og flyplasser skal også betales av brukerne. Vi låser oss ikke fast til 1960-standard.

Hva gjelder vindkraft på land, er den sammenlignet med annen kraftproduksjon i NVEs oversikt over LCOE for ulike varianter.

https://www.nve.no/energiforsyning/kraftmarkedsdata-og-analyser/kostnader-for-kraftproduksjon/?ref=mainmenu

Norseman Wind:

https://e24.no/naeringsliv/i/7KWpeo/vil-legge-35-milliarder-i-havvindprosjekt

Bunnfast havvind produserer kraft som kan eksporteres uten at staten har bidrar med eksportstøtte. Norseman Wind vil bygge ut på Sørlig Nordsjø II uten statlig bidrag. På land har kostnadskurven falt formidabelt på få år slik at landvind er Norges rimeligste nye kraftproduksjon. Poenget er å få til en lignende lærekurve på havvind der man bruke de vrikelig store turbinene som nå er på 14 MW, og vil øke.. Dette er investeringer som først vil skje i stort omfang når vi nærmer oss 2030-tallet. men staten må være med, spesielt på forskning og utvikling innen flytende havvind.

Vi har 6 TWH mer strøm ved utgangen av 2021. Samt et overskudd på 15 TWH per dato Men vi har og en omfattende elektrifsering i Nordsjøen, bygging av datasenter på Kalberg, flere batterifabrikker, hydrogen og syntetisk drivstoff. Strømbehovet er stort.

Vi kan ikke basere oss på usikre nedbørprognoser for vannkraft som er svært langsiktige. Heller ikke på av oppgradering/utvidelse er det realistisk å regne med de store bidragene, NVE snakker om 6-8 TWH som realistisk.

Når EU/UK faser ut olje/gass i vårt nærområde senest fra 2030 og videre , må Norge allerede være i fasen med oppbygging av ny verdiskapning og nye arbeidsplasser i stort omfang. Olje/gass skal kuttes kraftig som næring. Det er tydelig at behovet for ny kraft til batteriproduksjon, datasentre og hydrogen har vært underestimert. Nå popper planene opp i stort omfang. I tillegg kommer muligheten for direkte strømeksport fra havvind i sørlige nordsjø, norsk sektor. dette site er vesentlig - det kan og bidra til at den grønne omstillingen i Europa lykkes. Vi kan ikke la dette viktige arbeidet stanse opp grunnet fordommer mot vindmølleblader.

Mange tar ikke med nedgangen i olje/gass i sine vurderinger - men dette er helt grunnleggende. SSBs referansealternativ sier at selv uten sluttdato vil olje/gass kun utgjøre 3% av BNP i dag mot 17% i 2018. veldig innteksbortfall.

Energiøkonomisering driver vi hele tida, men energi-oppgraderinger av gamle bygg er ikke særlig lønnsomt. Det koster enormt. Varmepumper derimot er veldig bra, og fra nye bygg, der er det mye å hente i forhold til eldre på isolering og varmegjenvinning. Det kan gi positiv uttelling, men vil at svært lang tid. Ingen quick fix overhodet.