Gufi

Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

Her burde du bedt om et motbud. Da er selgeren bundet til det budet.

Problemet er vel at megleren ikke videreformidla det økte budet mitt til selgeren, så det er tydelig at han planla noe.

kjetilkl skrev (1 time siden):

 

Det er selvsagt ikke bra at han sa du skulle få kjøpe det hvis du økte budet litt, her burde han istedet sagt at han skulle høre med selger og forsøke å få til noe e.l.

Det var selgeren som  sa til megleren om hun synes at budet var litt lavt, og ville godta at jeg kjøpte boligen hvis vi møttes på midten.   At megleren senere sa at han ikke ga informasjon videre til selgeren om at jeg hadde økt budet, tyder på at han hadde planlagt noe. 

Kommunikasjonen mellom megleren og meg veksla mellom sms og  muntlig pr. Tlf, og i en sms skrev jeg at jeg ønska å kjøpe ......(adr.) for kr .... og at jeg sendte inn nytt bud på det selgeren ville godta, og da svarer han ok og smiletegn.

Jeg har sendt en redegjørelse i saken til ledelsen i meglerfirmaer og har skrevet hva jeg mener om sånn atferd som megleren viste. Det kan hende han er  av den mer tvilsomme sorten og jeg kommer til å advare andre mot ham. 

Hadde en litt merkelig sak selv nylig. En bolig hadde stått til salgs i 2 måneder i sommer. Jeg ba om visning og megleren sa at det var ikke kommet inn noen bud på den.  Jeg la inn et bud en god del lavere enn prisantydningen, og megleren ringte meg opp og sa at selgern syntes budet var litt lavt, så hvis vi kunne møtes på midten, så skulle jeg få kjøpe boligen. Jeg aksepterte det fordi prisen fortsatt var veldig god, så jeg sendte inn et nytt bud. Jeg hadde finansieringsbeviset i orden. Etter det så ringte megleren og og lurte på om jeg kunne forlenge budfristen til morgenen dagen etter fordi det var litt seint på ettermiddagen og han skulle ha en annen visning. Jeg sa det var ok og stolte på den muntlige avtalen som var inngått. En halvtime før budfristen min gikk ut dagen etter så hadde det plutselig kommet en som la inn et bud 50 000 over mitt, og megleren ville ha meg med på budrunde. Jeg sa at jeg ikke kom til å gi noe høyere bud enn jeg hadde gitt (selv om jeg hadde gjort det i en vanlig budrunde), for jeg var litt irritert. Jeg sjekka litt senere og det var ikke kommet inn nye bud, så boligen gikk for under prisantydning.

Hva er sjansen for at det etter 2 måneder uten bud "plutselig" dukka opp en som ville være med på å by ? Jeg tror megleren satte i gang noe for å få opp prisen. Jeg likte boligen og hadde gått ganske grundig igjennom den og var klar for å gjøre litt småtteri med den.

Jeg sendte melding til megleren etterpå og lurte på hvorfor jeg ikke fikk boligen til prisrn som var avtalt muntlig med selgeren via megleren. Da kom det frem at han ikke hadde ringt selgeren og fortalt at jeg hadde godtatt å øke budet mitt.  

Jeg sa at den leken hans kommer jeg aldri til å bli med på , så jeg har bojkotta han for alltid.  

Har begynt å se på andre boliger og bojkotter alt det han og eiendomsmeglerfirmaet han er med i legger ut. 

For meg er det ikke noe stort tap å gå glipp av boligen, så jeg kommer ikke til å bruke mer tid på det.

Hadde det vært snakk om en ordentlig/reell budrunde, så hadde jeg kunnet  gått høyere og selgeren hadde fått solgt boligen til over prisantydning. 

Jeg synes du skal anmelde forholdet. Å ta igjen med samme mynt er greit, men det  har ikke skjedd her  hvis du sitter igjen med kvelemerker og sprukken leppe. 

Når politiet anbefaler deg å anmelde, så syns de muligens at bareierens bruk av vold overskred grensen  for hva som kan akseptabelt i en oppheta situasjon, selv med mye  alkohol inni bildet. "Fylla har skylda" kan brukes som unnskylding i mindre  alvorlige saker, ikke i din sak.

Du skal ikke unnskylde hans bruk av vold, det er like ille som når kvinner *godtar* å bli mishandla i årevis fordi de "ikke hørte på /gjorde som han sa", de legger skylden på seg selv, ikke  den som bruker vold (det gjelder også når det er er kvinnen som er den voldelige partneren).

Som sagt, jeg synes du skal følge politiets anbefaling, hadde du bare fått et blåmerke som følge av at du hadde truffet et bord, e.l. i forbindelse med dytting, så hadde ikke politiet ønska å bruke mye tid på det.

Anmeld bareieren og se til at det blir tatt bilder av kvelningsmerkene, den sprukne leppa osv. fortest mulig for bevissikring.

Jeg mener at alder ikke bare er et tall, det sier litt om hvor man er i livet, og man får gjerne en del erfaringer på baken, på godt og vondt.

Jeg var mer usikker på både meg selv og hvordan livet skulle bli da jeg var 20 enn nå som jeg er midt i livet. Da jeg var ung så var jeg sikker på at jeg ikke kom til å bli eldre enn 40! Den grensen har jeg passert og nå er målet bare å holde meg mest mulig selvgående så lenge jeg lever (unngå sykehjem, basert på erfaringer jeg gjorde som nærmeste pårørende i flere år).

Det er viktig å gjøre ting som man trives med, enten det er å ha en hobby , reise, videreutdanne seg, lære nye ting, eller ta skikkelig tak i livet sitt hvis man er misfornøyd med det over lengre tid (men alle har dager eller kortere  perioder som er dårlige).

Jeg har et mer avslappa forhold til meg selv nå enn for 30 år siden, jeg gir litt mer F i hva andre mener om meg.

Målet mitt er ikke å leve lengst mulig, men å fungere best mulig så lenge jeg lever.

Utseendet har jeg et mer avslappa forhold til, men jeg ønsker å være i rimelig god form. Liker å danse, gå turer, dra på sykkelturer i sommersesongen  eller sparkturer om vinteren (treningssentre er ikke noe for meg, kjeder meg der).

Å bli eldre er ikke så kjipt som jeg trodde da jeg var ung, man avgjør mye selv hvordan man vil ha det. Men, er målet å være rynkefri, ha kropp som en 20 åring, osv. når man f.eks. bikker 50, da kan livet bli tungt.

Godta at man forandrer seg både i kropp og sinn og gjør det beste ut av det. Jeg har statistisk sett 30-40 år igjen å leve, det eneste jeg ønsker er være mest mulig  selvgående den tiden jeg har igjen, enten jeg dør når jeg er 70 eller 90.

Jeg føler meg aldri som en 25 åring, jeg føler meg som akkurat der jeg er... midt i livet, med de gode og negative tingene som har vært.

Da jeg brakk ankelen og måtte opereres i en fei for 5 år siden, så tok det ca 9 måneder før jeg kunne kaste krykkene helt. Mye av det skyldes vel at jeg fikk betennelse i ankelen 4 uker etter operasjonen (1 uke etter at gipsen ble fjernet), og  legene mente at det var en reaksjon på platen og skruene som var operert inn  siden bakterieprøver osv.  var negative. Jeg var på sykehuset 2-3 dager i uka fordi ankelen var så hoven og såret ikke grodde, men heldigvis snudde det 3 måneder etter ankeloperasjonen, for da var legene redde for at de måtte operere ut skruene og plata, og da gikk det seg seg til den neste måneden.. 4 måneder etter ankeloperasjonen hadde såret grodd 😁

Det ble litt lang opptreningstid i og med at jeg gikk lenge på krykker og bare fikk lov til å støtte meg litt på beinet, men jeg gikk mye i variert terreng og på forskjellig underlag  og belasta beinet mer og mer ettersom smertegrense gikk lenger og lenger, og ett år etter operasjonen kunne jeg gjøre alt... unntatt å danse swing, osv. 

Jeg er ikke blitt helt bra i beinet, det er litt skjevt og jeg kan ikke ha støvler eller sko som trykker på ankelen, for da får jeg smerter og hovner fort opp i ankelen. Jeg kan få vondt i ankelen i bratte nedoverbakker og i veldig ulendt terreng (f.eks. fjelltur) så jeg vil anbefale deg å prøve ut det litt før du evnt. skal på lengre fjelltur. Det skal ikke så mye til før jeg vrikker beinet og får smerte og litt hevelse, men det har ikke skjedd noen endringer i ankelen, så ikke vær redd for å utfolde deg.

Ønsker deg god bedring og en fortsatt fin sommer, håper du blir helt bra i ankelen... mange blir det. Bruk den tiden du trenger med krykker, den siste tiden var det bare i bratte nedoverbakker jeg måtte bruke krykke for å støtte det ene beinet.

Hei.
I forbindelse med et arveoppgjør så var det noen uenigheter og vi kom med et tilbud til motpartens advokat for halvannet år siden. Vi fikk  beskjed om at motparten ikke godtok tilbudet vårt for 15 måneder siden, siden har vi ikke hørt noe mer. 
Vår advokat sa at vi bare skulle se om vi hørte noe mer fra dem. 
Jeg lurer på om det er noen regel (rettspraksis)  på hvor lenge de kan holde seg passive uten å miste de pengene vi har tilbudt ?
Vi vet at foreldelsesfristen er 3 år, så vi har holdt av det vi har tilbudt etter råd fra advokaten vi hadde.  🙂