Gå til innhold

Gufi

Medlemmer
  • Innlegg

    165
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Gufi

  1. Har en gul og svart kassettholder med plass til 20 kassetter med deksel (32 uten deksel) som man kan snurre rundt (som den på bildet) og en liten kassettkoffert med 10 kassetter i...kjekt å ha hvis kassettspilleren skulle komme  tilbake 😂 Har en bærbar radio/CD/Kassettspiller som funker, så det hender jeg hiver i en kassett for moro skyld 🙂

     

    279ac079-ad71-415f-828d-849d917f7790.jpeg

    • Liker 3
  2. Jeg har spare/bufferkonto i Næringsbanken, får 3.10% rente på  innskudd fra 100 000 kr. Ingen bindingstid, ingen gebyrer og ingen uttaksbegrensninger, og jeg overfører penger mellom denne kontoen og brukskontoen med jevne mellomrom. Har ikke mer på brukskontoen enn jeg bruker til mat og forbruk når regningene er trekt. Overfører alt av overskudd pr.mnd. til spare/bufferkontoen. Kjekt å ha hvis det plutselig dukker opp noe uforutsett på noen tusenlapper, trenger penger til ferie, osv. 

    Er det snakk om under 100 000 kr., så er renta på lusne 0.3%

    https://www.naeringsbanken.no/privat-innskudd/innskudd

    • Liker 1
  3. arne22 skrev (3 timer siden):

     

    Vil ikke en "hundesak" også kunne være en "lang og dyr sak" for styret i borettslaget, der de i praksis kan få ut hunden, men ikke hundens eier??!

     

    Jeg kan ikke forstå at TS vil pådra seg så mye bry og risikere å måtte betale borettslagets advokatutgifter, omkostninger, osv. for å krangle om en hund han i utgangspunktet (allerede før kjøp av leil) visste ikke var lov å ha der.  Det kan fort komme på flere hundre tusen kroner (motpartens utgifter og ens egen).

    Kanskje noen venner/familiemedlemmer kan ha hunden så de fortsatt kan ha kontakt med hunden ? Jeg ville prøvd den løsninga hvis jeg var i TS situasjon.  
    De som ikke klarer/ ikke vil forholde seg til fellesregler, bør ikke bo i borettslag. 

    • Liker 2
  4. Stig A skrev (På 28.10.2022 den 0.16):

    Hei!

    Min far ønsker å låne ut sin bolig, til et av sine barn, mot at barna betaler forefallende fellesutgifter.  

    Han er minstepensjonist, og de vil trolig ta 70-85% av pensjonen hans når han omsider får plass, så han får ikke mye å rutte med..  

    Den ene, av oss eier ikke egen bolig, har sagt seg villig til å flytte inn og betale fellesutgifter frem til far dør/vi skal fordele arv.

    Men ønsker ikke å betale noe utover dette i husleie, (det også vil dessuten telle som inntekt for vår far om vi har forstått rett.)

    Er dette en mulighet, eller bør far egentlig heller bare selge og gi forskudd på arv nå?
    PS: Han sitter i uskiftet bo. 

    Vi tenker både på verdiøkningen av fars bolig, og at den andre også kan bo trygt og i tillegg ha muligheten til å bygge opp en egenkapital for å senere kunne kjøpe egen bolig. 
    (Få råd til et lån så det blir mulig å kjøpe ut den andre)

    Stig.

    Inntekt fra utleie av bolig teller med i beregningsgrunnlaget til kommunen, og boligen blir skattlagt som sekundærbolig, noe som kan bety  mange tusen kroner mer i skatt enn om  den er primærbolig. 

    Hva hvis det skjer noe uforutsett med huset, som f.eks. skader på tak (lekkasjer), feil på det elektriske anlegget, feil på vann/avløp, osv., som kan bli dyrt å reparere? Hvem skal betale utgiftene på lånet (hvis ikke din far har en konto med mye penger på) ?  Dette er det viktigste dere bør tenke over, og om den som leier boligen godtar å få en kraftig økning i husleie hvis det oppstår kostbare, uforutsette ting. 

    Jeg synes  dere bør vurdere å plusse litt på husleia (ha en buffer)  som kan dekke mindre uforutsette utgifter, eller så må dere ha en plan for hvem som skal dekke utgifter til elektriker, rørlegger, osv. 
    Så må dere vurdere hvor flink leietakeren er til å ta vare på ting. 
    Ha en tydelig leiekontrakt selv om familiære forhold kan være i sin skjønneste orden nå.   

    Jeg ville ha solgt boligen og fordelt arv nå,  hvis jeg skulle anbefalt din far noe. 
    Skulle han få akutt sykdom (f.eks, hjerneslag) og ikke lenger være samtykkekompetent, så kommer statsforvalteren inn i bildet, og da er det de som skal ivareta deres fars beste (også om en av dere skulle bli verge for deres far, noe jeg i såfall vil anbefale så ikke fremmede personer bestemmer over deres far). 
    Det kan skje ting brått med mennesker, men jeg håper selvsagt at det ikke skjer noe 🙂  

    Mange advokater har en gratis vurdering av saker, kanskje dere  bør søke opp en advokat og høre litt ?





     
     
     

  5. Hva er det med hundeiere som absolutt skal pukke sin rett på å ha hund, selv om det står i prospektet at dyrehold ikke er lov ? Når man må opp/ned flere etasjer så vil det også  påvirke allergikere som allerede bor der eller allergikere som senere flytter inn, uten å få beskjed om at  det er hundefolk i blokka.

    I tilegg til hundehår i fellesarealene, så blir det gjerne mer møkkete når hundeiere skal lufte hundene flere ganger om dagen. 

    Hva med markeringer av hannhunder i/på fellesarealer , eller hannhunder som blir helt gærne når de får ferten av ei løpsk tispe i nærheten?

    Regner med at det er store utearealer i umiddelbar nærhet så dere kan ta den med dit når den skal pisse og drite, så den ikke gjør det der barn leker eller i fellesarealer beregnet på felles hygge ? 

    Jeg valgte å kjøpe bolig i borettslag der dyrehold er lov, men så er det vertikaldelte tomannsboliger  med skauen rett utenfor. Lite støy, men er veldig glad for at hundeeierne stikker til skogs når bikkja skal luftes  🙂 

    Men, først og fremst, så slipper vi at allergikere plages pga. pels innendørs.Og, husk, røytefri hund betyr ikke nødvendigvis allergivennlig  da mange reagerer allergisk på flass fra hunden.

    Så er det sånn at når en får lov (uten spesielle gode grunner som politihund, førerhund, servicehund),så må alle få lov. Det er en grunn til at det er fellesregler i borettslag og sameie.

     

     

    • Liker 3
  6. Hei.

    Du finner litt informasjon i linken om dine rettigheter som vergehaver og hvordan du kan be om å få avsluttet vergemålet.

    Jeg synes ikke vergen din ivaretar dine interesser på rett måte og det bør du gi statsforvalteren beskjed om. Jeg har selv vært verge  og vergehaver har hatt egen lommepengekonto til klær, hobbyaktiviteter, sosial omgang, osv., og det kunne ikke falle meg inn å overkjøre en vergehaver på den måten du beskriver blir gjort. Du har rett til å bli hørt og du har medbestemmelsesrett.

    https://www.vergemal.no/for-deg-som-har-eller-trenger-verge.447435.no.html

     

    Du kan henvende seg til statsforvalteren i ditt fylke, det finner du på nettsiden til

    https://www.statsforvalteren.no

    Hvis du vil si hvilket fylke det gjelder, så kan vi hjelpe deg med tlf.nr., adresse, mail-adr. osv. til statsforvalteren i ditt fylke så du kan komme i kontakt med dem og få riktig veiledning videre.

    Du kan også søke på statsforvalteren i .....(fylket du bor i), så får du opp kontaktinformasjonen du trenger.

    Har du Bank-ID, så kan du ta kontakt med statsforvalteren elektronisk. 

    Du må sikkert få fastlegen din e.l. til å sende en erklæring på at du er frisk nok til å ivareta dine egne interesser, men alt sånt skal statsforvalteren gi deg veiledning om.

     

    • Liker 3
  7. Jeg synes du er litt smålig når du griner om 3000 kr./mnd når hun har ansvaret for kjøp av klær og utstyr  til barna, innkjøp av gaver til familie venner(selv om du skriver  at det bare er hennes familie og venner). I tillegg betaler besteforeldre sportsutstyr og sånt til barna... hvilke besteforeldre bidrar mest her ? Er det hennes foreldre som bidrar mest, så har jo du mye nytte av det økonomisk. 
    Samboeren din ligger 2000 kr./mnd i minus pr. mnd, uten bidrag fra foreldrene sine. Uten dem så hadde hun altså måttet "lånt" 2000 kr. mnd. av deg (eller fått en bedre betalt jobb). 
    Utenom barnetrygd, så har hun utbetalt  25000 kr. og faste utgifter på 20000 kr., du har utbetalt 38 000 kr.mnd. og har 24000 kr,/mnd. i faste utgifter. Du har 13000 kr. mer utbetalt pr. mnd. og griner over at samboeren ikke gjør regnskap for 3000 kr. mnd. ?
    Du vet at klær/utstyr til barn koster (det slites fort, det går hull på klær/glidelåser ryker, osv., barna vokser fra klærne, osv). 
    Hvis barnetrygden hadde gått innpå felleskonto, hva ville du gjort da ? Kreve at samboeren måtte bevise nødvendigheten av nye klær? 

    Hvordan blir matposten fordelt? Har dere oversikt over hvem av dere voksne som spiser mest (eller kjøper varer som ikke er "mat".f,.eks. øl, som den andre ikke bruker)? Ja, nå velger jeg bevisst å være litt "kranglete" 🙂
    Jeg får en følelse av at du ser på forholdet som litt forretningsmessig eller at du er redd for å tape noe  (jeg ser for meg en gjerrigknark), ikke minst at du er så "på" å få halvparten når hun arver penger.  

    Sånn du beskriver deg selv, så minner du litt om faren min, og min mor brøt til slutt ut av ekteskapet i stedet for å knapt ha noe igjen pr.mnd. mens min far hadde mye penger til overs pr. mnd (som vi barna heller ikke så mye til). 
    Du bør være mer bekymra for hvor lenge samboeren din orker å leve med  deg enn om du går glipp av noen kroner pr. mnd, siden du skriver at hun egentlig ikke bruker mye penger.  
    Jeg synes du kan redusert hennes felleskostnader fordi hun har så mye mindre utbetalt enn deg, og ihvertfall ikke grine over at hun tar barnetrygden når hun har ansvaret for å kjøpe klær/utstyr til barna. 

    Det vil aldri være mulig å ha alt rettferdig på krona i et samboer/ekteskapsforhold og jeg valgte selv å dumpe en fyr før det evnt. kom barn inn i bildet og risikere å måtte krangle om hver bidige krone som blir brukt. 

    Du skriver at samboeren din egentlig ikke bruker mye penger, men at hun unner seg noe (f.eks. nye vipper hver mnd). Klær kan man kjøpe på salg, så det behøver ikke å være en stor utgiftspost for hennes del. 
    Ja, hun snuser, det koster penger, det er penger hun bruker som hun får av foreldrene sine (lommepenger, av det som ikke går til å dekke hennes underskudd på 2000 kr/mnd).  

    Hvem har mesteparten av ansvaret for barna ? Hvem bidrar mest til husarbeid ? Hvem følger opp barna mest i forhold til barnehage/skole/fritidsaktiviteter (inkl. møter/samtaler  med barnehage/skole og evnt. dugnad hvis barna er med i fritidsaktiviteter )?  

    Det er mye du ikke kan regne på  i kroner og øre, og jeg synes det er uhørt at du gnåler om arven hun skal få før hun i det hele tatt har fått arven !  Hva går penger hun får i bursdag-og julegave (20000-30000 kr./året) til ?  Egne ting, eller drypper det litt på deg og barna også ?
    Er det foreldrene hennes som bidrar med dyrere sportsutstyr, så er det en verdi i forholdet fordi da slipper du å bruke dine penger på sånt. 

    Vær litt rund i kantene, vær litt raus, ikke krev at samboerskap skal være en forretningsmessig greie der hver krone og hvert  øre skal gjøres rede for. Da blir det litt bedre stemning i hjemmet og  det kan hende hun  blir værende hos deg på lang sikt  🙂
    Når hun får arven sin, så kan hun bruke det på å betale nødvendig oppussing for sin eierandel. Blir det penger til overs, så bestemmer hun hva de skal brukes på.
    Men, slutt å gnål om pengene som hun ikke engang har fått ennå !  


     

    • Liker 2
  8. Husk at du har 2 ukers angrefrist ved kjøp av varer via nett eller telefon.

    https://www.forbrukerradet.no/forside/angrer-du-pa-et-kjop/

    I bekreftelsesmailen du skal ha mottatt fra Elkjøp, så skal det stå litt om angrefrist og link til angrerettsskjema (jeg har fått det fra Elkjøp tidligere). Fyll ut den og send den inn innen fristen.

    Ikke hent ut pakken, det er ikke noe vits når du ikke skal ha varen uansett. 

     

  9. Ta kontakt med NAV,kanskje du kan få tilbud om arbeidstrening eller utdanning med økonomisk støtte?

    Kanskje må du tenke nytt i forhold til det du har vurdert hittil?

    Ei jeg kjenner fikk hjelp av NAV til å ta førerkort på buss da hu var 40+,  nå har hu jobba som bussjåfør i 3 år og stortrives🙂

    Tenk over hva du har lyst til og hva som er realistiskt å få til.

     

    • Liker 1
  10. Hadde rikspolitikera latt være å forskjellsbehandle  elbileiere og fossilbileiere, så hadde mye hjulpet.

    Det var greit med litt forskjellsbehandling da elbilen var en liten Think for spesielt interesserte, men nå som elbilene er blitt som vanlige vare/ personbiler, så bør alle som har vare/personbiler behandles likt. Det betyr at elbileierne skal betale de samme skattene og avgiftene på bilene, i bomringene, for parkering, osv. som fossilbileiere. Og, elbilene skal ut av kollektivfeltene.

    Hva hva blir den neste forskjellsbehandlingen fra politikernes side ? At de som kjøper nye, "miljøvennlige" hus skal slippe å betale   dokumentavgift til staten, moms, eiendomsskatt, osv.,mens som de som ikke har råd til nytt "miljøvennlig" hus må punge ut ?

     

    • Liker 2
  11. ltdata skrev (5 timer siden):

    Har samboer. Vi er ikke gift.

    Hvis jeg ikke har noen arvinger, da arver vel heller ikke samboeren min noe fra meg?

    Er det mulig å skrive et testament eller liknende som f.eks gjør at min samboer arver etter meg hvis jeg går bort?

    Mange gode råd om hvordan du skriver testament selv, mal,osv. på https://www.testament.no

    Vil anbefale deg å levere det inn hos tingretten (kosta litt over 900 kr. da jeg gjorde det for 3 år siden), da er du sikker på at det ikke blir borte på noe vis (kasta, brenner opp i en brann, osv.). Du får  det tilbake etter noen dager når det er registrert hos tingretten. Når du er død, så kommer det opp at du har levert testament når tingretten får melding om at du har gått bort.

    Du kan tilbakekalle testamentet når du vil, f.eks. ved brudd i forholdet. Vil du endre testamentet senere, så må du betale nytt gebyr hvis du leverer det inn hos tingretten. 

    https://www.domstol.no/no/testament/onsker-du-a-oppbevare-testamentet-ditt-i-tingretten/

    • Liker 2
  12. Har redusert på dusjing,spiser mindre varmmat, endret tid for klesvask/oppvask og bruker kortprogrammene på kles/oppvaskmaskin.  Har redusert  på gulvvarme (70 m2 vertikaldelt tomannsbolig fra 1991, varmekabler i alle rom). Endrer ikke på lysbruk, lyspærene bruker så lite strøm allikevel. Har utsatt å installere vedovn, så det blir gulvovn med vifter som oppvarming til vinteren + litt gulvvarme.  Strømregninga får bare bli som den blir, blir det styggkaldt, så får jeg flytte seng og tv inn på datarommet og bo der med levelig innetemperatur (og ha resten av leil. på 15-16 grader).

    Det er bare å håpe på nok en mild og kort vinter på østlandet !

  13. Gulvovn med vifte, vifta sprer varmen ut i rommet. Bruker bare vifta når jeg er hjemme, ellers så fungerer den som vanlig gulvovn. Anbefaler ikke løse ovner hvis man har kjæledyr eller små barn, da er veggmonterte ovner bedre.

    https://www.clasohlson.com/no/Varmeovn-med-vifte%2C-2000-W%2C-IP20/p/Pr366513000

    Ellers er det lurt å ha på seg raggsokker,  ulltøfler, ullundertøy, ullgenser/jakke, fleecegenser/jakke, eller collegegenser med skikkelig floss i. Ha på en tykk joggebukse med floss i , det er mye lunere enn f.eks. olabukse.

     Flanellsengetøy er lunt å ha i senga.

    Vær obs på trekk fra lufteluker, vinduer og langs gulvene. 

  14. krikkert skrev (På 4.8.2022 den 12.16):

    Når det føres dokumenter som er underlagt taushetsplikt kan man i samtykket spesifisere at man bare samtykker i at beviset føres hvis retten pålegger alle tilstedeværende taushetsplikt etter tvisteloven § 22-12. Brudd på taushetsplikten kan medføre bøter som rettergangsstraff etter domstolloven § 199. 

    Synes det er litt rart hvis noen kan ta med seg taushetsbelagte opplysninger om andre ut av tingretten 🤔 

     

     

  15. Anonym.2002 skrev (6 timer siden):

    Ja, synes det er bedre å hvertfall prøve å bo alene enn å bo i et kollektiv der jeg kanskje ikke trives. Det burde uansett være lettere å bytte fra ettroms til kollektiv enn motsatt vei.

    Bli boende på hybelen, da er du herre over deg selv og du kan styre ting som du vil. Skulle du møte noen du ønsker å bo sammen med, så er det en annen sak 🙂  

     

  16. krikkert skrev (På 4.8.2022 den 12.10):

    Ved et frivillig salg reguleres kostnadsdekningen av avtalen mellom partene. Sameigelova har ingen regler om salgskostnader (§ 9 gjelder driftsutgifter).

    Det er imidlertid naturlig å se hen til hva som skjer ved tvangssalg, som jo er alternativet til frivillig salg. Ved tvangssalg dekkes salgskostnadene forlodds, det vil si at de betales ut av kjøpesummen før eierne får noe, se tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36 annet ledd via henvisning i sameigelova § 15 annet ledd. Dette betyr i praksis at eierne betaler i tråd med eierbrøken. Man bør derfor også ha dette som utgangspunkt også ved frivillig salg. 

    Takk for veldig godt svar.

  17.  

    AndersT2 skrev (På 4.8.2022 den 10.31):

    Det store spørsmålet her er hvordan ble det til at ett så lite sameie kjøpte hytte sammen? Høres veldig underlig ut.

    Som noen har gjetta : Arv.

    Det som virka som en god ide, viser seg etter hvert å bli mer komplisert når man blir uenige om oppussing, osv. og hvor mye man ønsker å legge inn eller har mulighet til å legge inn. 

    Når uenighetene begynner å bli store, så bør man selge før det blir sure miner.Ingen ønsker å ha større eierandel enn de allerede har for å kjøpe ut noen andre, så da er det bestemt at hytta skal selges. 

  18. MAtroxX skrev (20 timer siden):

    Hei

    lurte på om noen kan svare meg på en sak. Har en ekskjæreste som har vært i huset mitt mens jeg sov å tatt bilder av alle mine private rom/skap/skuffer osv 

    i samtale med henne sendte hun meg bilde av min medisin skuff (som ikke inneholder noe annet enn reseptbelagte medisiner til meg selv) men noe jeg følte var ekstremt krenkende og støtende 

     

    er dette noe form for kriminell handling ? 

    Jeg synes dette er veldig tvilsomt,hun har ingenting å gjøre i din bolig nattestid når du sover, uansett om du har barnet eller ei . Kun i nødstilfeller (sykdom,e.l) kan man forsvare det. 
    Jeg ville tatt en tlf. til politiet og forhørt meg, men ikke nevnt noe om det  hvis man frykter for hevnaksjoner fra Xen. 
    Hun bor ikke der og da mener jeg hu ikke kan låse seg selv inn som hun vil når det ikke noe fare for barnets liv og helse, og det ikke er avtalt at hun kan låse seg inn når hun ønsker det.  
    Kan bli plagsomt med en X som låser seg inn nattestid og  du har kjæreste på besøk og dere holder på med litt sengegymnastikk (som dere har lov til selv om barnet er på besøk). 
    Jeg ville ikke vært like raus når det gjelder å la personer som Xen din få ha nøkkel. 

     

  19. ."Samboeren min og jeg har 2 barn sammen, begge i barnehage. Har hus med ca 2,9 i lån og 2 biler, med lån.  "

    Dere eier like mye av boligen ? Hvem av dere eier "familiebilen" ? (Den er gjerne større eller dyrere pga. bedre komfort, enn om en av dere bare har en liten til/fra jobben-bil). 
    Hvem betaler for ferier og andre ting som dere gjør sammen som familie ? 

    Hvis den som tjener mest er raus (ikke "sitter" på pengene sine), så behøver ikke store forskjeller i inntekter bety så mye.  

  20.  

    Bugle skrev (27 minutter siden):

    Hva som er riktig kommer an på kontrakten man har signert.

    Det som er rettferdigg er at de som belaster felleskostnader mest betaler mer.

    De som belaster felleskostnader mest kan like gjerne være de som eier minst eller mest.

    Ok, det er ikke avtalt så mye skriftlig, stort sett bare eierbrøker , at hvem som helst kan tinge/bestille plass når det er ledig (de har ikke hatt en uke hver som de kan disponere/bytte bort med en annen uke). 
    Her er det sånn at de som eier minst bor lengst unna, og de som bor i nærheten bruker hytta mest, og gjør ikke annet enn gressklipping og lett hagearbeid.    
    Alle kostnader til vedlikehold/reparasjoner (ekstrainnbetalinger) har alle betalt likt for (det er ikke noe lån på hytta).
    Ser litt for meg at det kan bli noen livlige diskusjoner utover her, men  blir det for mye uro , så får vi la en advokat se på det. 

    Takk for svar. 

  21. Hei. 
    Når et sameie på 8 personer  skal selge en hytte (takst 4.5 mill). og de har forskjellige eierbrøker, skal da salgskostnadene (og evnt. andre utgifter) deles på antall personer eller skal man ta hensyn til hver enkelts eierbrøk ? 
     Jeg har sett at felleskostnader er dekket likt  av antall  personer i sameiet, men det riktige er vel at de som eier mest betaler mest  av felleskostnadene ? 

    Håper noen kan svare på hva er som er riktig. 

×
×
  • Opprett ny...