Så er jeg her igjen.. 2 år etter siste post. Samlivet har gått i bølgedaler med noen bra perioder, men også noen dårlige..😔
Trenden har vel vært at det har blitt gradvis flere og flere av de dårlige.. og jeg føler meg så ensom..!!😭
Han lytter ikke lenger til meg, det virker som om han bruker enhver anledning til å misforstå meg og han nekter å la meg forklare hva jeg mener med ting. Han kjører sitt eget løp mao.
Jeg tror han innerst inne har gitt opp forholdet og leter etter en vei ut, men mulig jeg tar feil. Uansett vil jeg ikke få vite det, for han nekter totalt å snakke med meg..
Jeg skjønner såpass at skal vi ha en sjanse, må vi snakke sammen OG være villig til å både lytte, forstå, fikse ting og ikke ha den innstillingen at «det kommer ikke til å funke uansett».
Han legger all skyld på meg for at det har blitt som det har blitt, og ja, jeg har en del skyld i det. Men man kan aldri skylde 100% på 1 person tenker jeg. Iallefall ikke når det er jeg som kjemper mest for oss, jeg som vil snakke OG jeg som har forbedret meg betraktelig i væremåten ovenfor han.
Han har et kjempe sinneproblem og det skal ikke mye til før han ikke vil snakke mer, og bare går.
Jeg er veldig glad i han og jeg synes man skal kjempe for en kjærlighet man tror på, men jeg begynner å miste håpet..
Er det mulig å snu en slik trend?