Jump to content

Macadamia

Medlemmer
  • Content Count

    14
  • Joined

Community Reputation

3 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

553 profile views
  1. Så er jeg her igjen.. 2 år etter siste post. Samlivet har gått i bølgedaler med noen bra perioder, men også noen dårlige..😔 Trenden har vel vært at det har blitt gradvis flere og flere av de dårlige.. og jeg føler meg så ensom..!!😭 Han lytter ikke lenger til meg, det virker som om han bruker enhver anledning til å misforstå meg og han nekter å la meg forklare hva jeg mener med ting. Han kjører sitt eget løp mao. Jeg tror han innerst inne har gitt opp forholdet og leter etter en vei ut, men mulig jeg tar feil. Uansett vil jeg ikke få vite det, for han nekter totalt å snakke med meg.. Jeg skjønner såpass at skal vi ha en sjanse, må vi snakke sammen OG være villig til å både lytte, forstå, fikse ting og ikke ha den innstillingen at «det kommer ikke til å funke uansett». Han legger all skyld på meg for at det har blitt som det har blitt, og ja, jeg har en del skyld i det. Men man kan aldri skylde 100% på 1 person tenker jeg. Iallefall ikke når det er jeg som kjemper mest for oss, jeg som vil snakke OG jeg som har forbedret meg betraktelig i væremåten ovenfor han. Han har et kjempe sinneproblem og det skal ikke mye til før han ikke vil snakke mer, og bare går. Jeg er veldig glad i han og jeg synes man skal kjempe for en kjærlighet man tror på, men jeg begynner å miste håpet.. Er det mulig å snu en slik trend?
  2. Jeg kan hjelpe deg, er ganske god på å finne folk. Send meg en melding om du vil🌸
  3. Takk for svar alle.. Jeg skal prøve å late som ingenting om det skjer, og heller prøve å fokusere på andre ting. Trengte bare litt andre synspunkt.. Jeg vil jo ikke presse han eller anklage han for noe... men jeg kan prøve med en forsiktig tilnærming. Massasje, forsiktig bj og generelt nærhet. Håper det løsner litt etterhvert.🙏🏻 Det er jo ikke bare trist for meg at det er sånn, det er jo garantert trist for han også..😞
  4. Takk for svar. Dette stikker nok ganske dypt. Han er iallefall ikke impotent, hvis han skal ta seg en runk så fungerer det som det skal. Problemene starter når jeg kommer inn i bildet, ved at han blir slapp. Ikke alle gangene, men mange nok til at jeg reagerer på det. Dette får meg såklart til å tenke at det har noe med meg å gjøre, selv om han benekter det. Jeg har behov for å spørre om det de fleste gangene det skjer, om han ikke tenner på meg.. Jeg skal prøve å unngå det og heller si på en real måte at «nå ble jeg litt usikker pga det som akkurat skjedde» Håper at det kan løsne opp litt og unngå at han føler at jeg anklager han for alt - som han selv sier..
  5. Jeg er sammen med en snill mann, det er ca 13 års aldersforskjell på oss. Han nærmer seg 50. Sexlivet er ikke helt der det burde være.. han sliter med potensen. Når jeg prøver å prate med ham om dette, sier han at det er på grunn av ting jeg sier og gjør og tanker han får av det. Feks. vi hadde en diskusjon om alder og hvordan man merker det på kroppen, bl.a potensen. Dette klarer han altså å vri over til at jeg er ute etter å stikke han på et vis. Å ta han for at «dingsen» ikke alltid fungerer som den skal. Diskusjonene blir svært giftige og det nytter ikke hva jeg sier.. Når det ikke fungerer i senga gang på gang, spør jeg selvfølgelig om han ikke tenner på meg. Men da blir han sint. Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre og er veldig lei meg for at vi har havnet i denne situasjonen..😔
×
×
  • Create New...