Gå til innhold

wawa

Medlemmer
  • Innlegg

    359
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av wawa

  1. Dette året har jo bare alt gått rett ned, spesielt for Odin Maritim som per i dag er over 15% ned i 2008.

     

    Hva tror dere på forumet? Kan det hende verdensøkonomien, styrt av USA, går i bratt nedoverbakke nå fremover, altså at vi kan se et ordentlig krakk?

    Eller tror dere at fondene (Skagen, Odin) vil returnere til status quo i løpet av 2008 (altså at de i sum ikke går ned, men i pluss, i løpet av 2008) og at det derfor er best å vente med å ta ut pengene? (btw: jeg trenger ikke pengene nå i år, men vil nødig miste dem!)

     

    Jeg valgte Odin Maritim basert på tips på dette forumet om at det ville fortsette å øke, men kan nå ikke si annet enn at jeg skulle ønske jeg hadde gått inn i det fondet for noen få år siden istedet for noen få måneder siden... Da hadde det i hvert fall ikke svidd så mye at fondet får ned 20% eller noe (dog, så klart det ville også svi dersom det gikk mye mer ned enn det, selv om det hadde økt mye tidligere år).

     

    Enn om dollaren kollapser fullstendig? Hva skjer da?

  2. Jeg hadde alltid trodd at inflasjon ikke er noe å bekymre seg over – at dersom inflasjonen er 2% og du har 12% avkastning ja da blir sluttresultatet en seksdel mindre, ikke tre seksdeler mindre! Men dersom det er slik som jeg nå foreløpig skjønner, da kan jo bare noen få prosent inflasjon inflasjon faktisk spise opp !HALVPARTEN! eller mer av avkastningen! Det er en ganske stor overraskelse for meg i hvert fall... Lurer på hvorfor jeg ikke har hørt noen klage over dette før i så fall.. Vanvittig...

    Å lese og tolke former har aldri vært min store egenskap, så lurer på om jeg har forstått det riktig slik (ved bruk av reelle tall og minst mulig jargon):

    1000 X 1,1 ti ganger trykk på =knappen blir ”bruttoavkastning” etter ti år (med 10% annual returns).

    Med 3% inflasjon blir 1000 X 1,07 ti ganger trykk på =knappen realavkastning etter ti år.

    Blir dette helt feil, eller blir det bare litte grann unøyaktig?

     

    Min sans for logikk forteller meg at det ville være feil å regne ut akkumulert inflasjon ved å ta startbeløpet som basis: 1000 X 1,03 ti ganger trykk på =knappen

    for så å regne ut akkumulert avkastning (1000 X 1,1 ti ganger trykk på =knappen) og så dele den akkumulerte avkastningen på den såkalt ”akkumulerte inflasjonen” og slik få ”hvor mange ganger mer” enn det opprinnelige beløpet du har igjen.

    Det må vel bli feil av den enkle grunn at man ikke regner med inflasjonen av den årlige avkastningen?

     

    Koker det da ned til det relativt enkle ”startbeløp gange (avkastningsprosent minus inflasjonsprosent) trykk på =knappen det antall år som gjelder”?

    Eller blir det også litt ukorrekt som jeg har en følelse av?

     

    Foretrekker å få formler forklart in plain terms (r, n og j sier meg ikke noe særlig) som f.eks ”gange” istedet for X eller * eller whatever (just to avoid ambiguity).

     

    En annen ting jeg har lurt fælt på var den kalkulatoren som ble nevnt i en annen tråd som visstnok reduserte et potensielt totalbeløp på 23Mill (1000NOK/mnd i 40 år med 15% årlig avkastning) ned til nesten bare en fjerdedel av det – 6Mill.

    Se her

    Greit at skatt kan ta litt over en fjerdedel, men at det bare skulle bli en fjerdedel igjen etter et par usle prosenter inflasjon syns jeg er ganske sykt.... Så, er den kalkulatoren troverdig eller har den regnet noe feil (f.eks trukket skatt fra hvert eneste år selv om man egentlig bare skal skatte på slutten)?

    For meg er det helt vilt å tenke på, eller i hvert fall en stor (og kjip) overraskelse, at 3% inflasjon skulle kunne spise opp halvparten eller MER av en årlig fondsavkastning på 12-15%. Ser ikke helt rett ut on the face of it, men det er kanskje slik likevel da dessverre...?

  3. 1000NOK – med inflasjon 3% årlig på 20 år blir det 1806NOK (det tallet er forresten omtrent likt det faktiske tallet fra SSB om prisendring fra 1986 til 2006)

    1000NOK – med avkastning 10% årlig på 20 år blir det 6727NOK

     

    Så var det spørsmålet; når man skal regne ut hva man faktisk kan regne med å ”få” i fremtiden i forhold til det man i dag kan forholde seg til – dagens priser – hvordan skal man da beregne i forveien.

    Dersom vi antok 3% fremtidig årlig inflasjon, skulle man da ”trekke fra” 3% av årlig avkastning og gå ut fra at man er smart og gjør det enkelt, altså 1000 X 1,07 tyve ganger?

    Eller skal man trekke 1806NOK fra 6727NOK og slik regne ut hva man ”ender opp med” i dagens penger. Nei det blir vel feil. Det tallet er forresten annerledes fra om man trakk 3% fra hvert års avkastning, og da blir jeg enda mer forvirret.

    Eller blir jeg det?

    Var det slik at inflasjonen vil så klart gjelde også for det fondet har steget i verdi, slik at det blir mer komplisert? Er det da slik at man skal kutte inflasjonsprosenten fra avkastningen hvert år, eller blir det annerledes? Enten veldig enkelt eller så vanskelig at jeg ikke engang klarer å forestille meg det, vil jeg anta?

    Hehe

  4. Generelt kan man si at det på lang sikt er gode penger å tjene på aksjefond hvis man velger riktig.

     

    Du kan imidlertid oppleve å tape 25-30% eller mer av pengene dine i løpet av kort tid, standardavviket på avkastningen er nemlig i den størrelsesordenen. Dette er risikoen man påtar seg og som gjør at man som regel får betalt i form av høyere avkastning enn på bankkonto.

     

    Det viktigste er at du er langsiktig og har is i magen. Norske amatørinvestorer har ofte viste seg å gjør det motsatte, de begynner med en langsiktig plan, men blir nervøse og trekker seg ut etter en korreksjon (bunn) for deretter å gå glipp av innhentingen. Det er lett å snakke om å være langsiktig, men mange trekker seg når de ser tusenlappene forsvinne for hver uke.

     

    Egentlig kan vel det å sitte med et fond mens “tusenlappene forsvinner for hver uke” stride mot all logikk, i hvert fall I noen tilfeller. La oss si at du nettopp har gått inn i et fond, men det bare synker og synker – hittil har det sunket 7 prosent allerede og det ser ikke ut til at det vil snu – tvert i mot kan det godt hende at det synker godt over 20% mer. Da vil det så klart være best å realisere tapet og evt kjøpe de samme fondsandelene senere når fondet evt. begynner å stige. Det ville jo få en helt sinnsykt stor effekt på hva avkastningen faktisk blir etter a number of years. Ta f.eks Skagen Kon-Tiki. Ut fra grafen ser man at fondet sank noe helt kolossalt i oppstartsfasen – så i det tilfellet kunne man antakelig ha økt profitten med ”millioner” (avhenger såklart av startbeløpet) ved å ha gått ut av fondet før det gikk helt til helvete og så kjøpt seg inn i samme fond da det begynte å stige for fullt. Så lenge summen av innløsningskostnader og tegningskostnader for et nytt fond som faktisk stiger overskrider det som man kan regne med av nedgang (til og med midlertidig) for det fondet man sitter med, må det vel være smartere å skifte fond i hvert fall fram til fondet man opprinnelig satt med begynner å stige tilfredsstillende igjen?

    Tell me I´m wrong (?)

  5. Det sies at f.eks Fidelity Investments er med på å “fund the genocide in Darfur”. Da har jeg ikke spesielt lyst til å investere med dem siden jeg ikke er interessert i å ”make a killing in Darfur”… Spørsmålet blir da bare hvordan man kan vite hvilke fond som er involvert i slike affærer.

    Save Darfur

    Hvordan vet vi f.eks at ikke Skagen Kon-Tiki eller Global eller andre kjente fond har investert i Sudan, eller i firmaer som på en eller annen måte er knyttet til det som foregår der nede?

    Liknende sak

  6. k da er det vel på høy tid at jeg stepper inn og oppildner diskusjonen. En del å debunke her, men mye mer å diskutere/stille spørsmål ved... Here goes

     

    Greit nok, men vi jobber ikke bare for pengenes skyld- jobber fordi det gjør hverdagen mer meningsfull. Jeg kjenner flere personer- de fleste er leger, og mange har flere millioner i formue, men de fortsetter å jobbe.

    Det å spare i fond er sikkert ikke en dum ide, men personlig hadde jeg fortsatt å jobbe selv om jeg hadde vunnet 5 millioner i lotto, tror det hadde blitt fryktelig kjedelig å sitte på rompa og gjøre ingenting.

     

    Her er et utvalg ting man kan gjøre for å hindre “kjedsomhet”:

    Mosjonere – gratis (eller stort sett billig) og bra for deg også

    Høre på lydbøker – du vil aldri gå tom

    Lese bøker – samme gjelder her

    Få nye venner

    Delta på forum som dette

    Blir du lei av de lokale, bli venn med vestlige expats!

    Eller reis et annet sted! The world is your oyster. Vær turist, hvordan kan du noen gang kjede deg?

     

    Slik kan man holde på (og leve billig) i ti år eller noe før verdien av fondet forhåpentligvis har økt til et høyt tall. Fra da av kan man jo i praksis live the jetset– 30 000 ut i måneden, no problem! Og det du kan ta ut hver måned vil jo bare øke ettersom årene går forbi. Du kan leve *veldig* bra på så mye penger i Asia....

     

    Det virker som en del folk er lykkelige slaver av et veldig begrenset tenkesett og forestillingsevne over hva som er ”mulig” eller ”er ment”. Sosialiseringsprosessen har tydeligvis lyktes.

    Hvis du en dag plutselig føler behov for å ”gi noe” kan du volunteer for å hjelpe folk i slummen eller whatever, hva som helst. Eller bli forfatter, eller til og med ta deg en vanlig jobb om du absolutt føler for det – så lenge du er rik er jo alt helt opp til deg! Kan bare ikke se hvorfor man noen gang skulle kjede seg, det er vel snarere tvert i mot alt for mye å gjøre!

     

    Hvis du ser deg litt rundt og undersøker litt så ser du fort hvorfor det er ganske få mennesker forunt å være profesjonelle investorer.

     

    1) Det tar svært lang tid å spare 1 mill og deretter vente til at dette beløpet er stort nok til å leve av realavkastningen. Hvorfor skal man forresten vente til man har 1 mill og deretter investere beløpet? Du kan investere 1000 kr og spare fast så vil du fort se hvor lang tid det tar å spare opp et beløp som gjør at du kan leve av realavkastningen.

     

    Jeg har aldri hevdet at man bør spare opp 1mill i bank, jeg har hevdet at man kan spare opp 1mill... Folk sier det tar lang tid, men jeg ser ikke hvordan det skulle være et stort problem å realisere for en som sparer jevnt og trutt i aksjefond i opptil ti år.

     

    2) Avkastningen i aksjemarkedet er ikke så høy på sikt som du kan se for enkeltfond over tid.

     

    Ja da kommer det vel rett og slett an på hvilke fond man investerer i.

     

    3) Du må skatte når du skal realisere avkastningen.

     

    Ser ikke noe problem i det så lenge det bare er rundt 28%. Setter du inn 1mill startbeløp og fast uttaksbeløp på 10 000 per måned mellom oktober 1994 og i dag på skagens uttakskalkulator for Skagen Vekst vil du se at beløpet ville ha økt til over 5mill i dag, I MENS du brukte av pengene! 10 000 minus 2800 blir 7200NOK per måned, det er ikke så mye men likevel mer enn nok til å leve bra i Asia, og desto mer motiverende er det hvis man ser det gjenværende beløpet øke og øke år etter år fram til den dagen man totalt kan legge om livsstilen og begynne å ta ut 25,30, 50 tusen osv... per måned.

     

    4) Du vil få formuesskatt som reduserer avkastningen.

     

    Formueskatt, er ikke den veldig lav og dermed uvesentlig dersom man har høy årlig avkastning av formuen sin?

     

    Hvis du virkelig forventer så god avkastning som enkelte fond har gitt de siste ti årene så burde du vel heller lånefinansiere 2 mill med en gang og investere disse i de aktuelle fondene.

     

    Jeg er interessert i å høre hva du mener og tror angående fremtidig avkastning... Grunnen til at jeg ikke har gjort det (enda) er vel økt risiko og lavere avkastning. Men interessant poeng, man kan jo lure. Jeg har ikke selv noe grunnlag for å spå fremtidig avkastning. Jeg kan bare se på historisk avkastning hittil og ut fra det tenker jeg at dersom jeg kan forvente liknende kurser i fremtiden er det i så fall *meget* lett å bli rik.

     

    Hvis vi skal ta det svært teoretisk, se for deg følgende scenario. Ola Nordmann er ung og uten utdannelse. Ola Nordmann legger merke til at McDonald´s betaler 100NOK/timen, så han setter i gang og jobber ikke mindre enn 16 timer dagen 6 dager i uka, la oss si 24 dager i måneden. 16 timer er veldig mye, men det er vel på linje med hvor mye mange lawyers and investment bankers jobber. Forskjellen er at de har brukt mange år og mye penger på utdannelse først!

    Når Ola Nordman jobber så mye tjener han 16X100X24 = 38400NOK per måned. Gang det med ti i hvert fall i løpet av ett år = 384000 delt på tolv måneder = 32000NOK/mnd

    Ola Nordmann har et budsjett som går omtrent slik:

    3000 husleie

    3000 mat

    1000 transport

    1000 internett/elektrisitet

    1000 diverse

    Totale utgifter per måned: 9000

     

    Ola Nordmann vil skatte 109.248 kr og vil ha ca. 21595NOK utbetalt hver måned etter skatt. La oss regne året som å ha ti måneder, resten av året er exempt da Ola Nordmann har ferie og bruker alle pengene for de månedene på det.

    Etter de månedlige utgiftene har Ola Nordmann 12595NOK igjen.

    La oss si at han investerer 12000NOK hver måned.

    Bruker vi ”Kalkulator Sparing” på skagen.no og bruker parametrene 12 000 i måneden, 15% avkastning over fem år ser vi at Ola hardt prøvede Nordmann kunne ha spart opp ifølge kalkulatoren 1 048 105NOK på fem år, i teorien.

    Ola Nordmann sier til seg selv ”to heck with it”, nå har jeg jobbet de fem årene av livet mitt jeg gidder å jobbe, og slenger seg på flyet til SEA. Ola Nordmann er nå fri. Fri til å bruke tiden sin som han vil, det er bare en ting han foreløpig må ta hensyn til – ikke bruk mye penger. Så Ola Nordmann klarer seg noenlunde ved å ta ut 10000NOK (før skatt) av fondsandelene i 5 år til. Dessverre ser det ikke ut som noen av kalkulatorene til Skagen passer til å regne ut dette med fast 15% årlig avkastning. Men vi kan ta utgangspunkt i kalkulatoren for Skagen Kon-Tiki med start 5. April 2002 fram til i dag. Pengene til Ola Nordmann ville på fem år ha økt til 2 558 034NOK, mens han tok ut 10 000 hver måned. Da tar vi med en elendig start på dette fondet; hadde han startet 5. Oktober i stedet for 5. April ville pengene ha økt til hele 5 628 955NOK. Etter denne første perioden med ”beskjeden” men fri livsstil kan Ola Nordmann gradvis øke det antallet han kan ta ut hver måned og leve mer og mer luksuriøst etter som pengene øker og øker. Og slik kan det fra da av fortsette – Ola Nordmann blir rikere og rikere hvert år av resten av sitt liv.

     

    Enkelte aksjemeglere og gründere begynner som private investorer, men det er først når de har klart å skaffe seg en kapitalbase som minst er tosifret edit: tosifret millioner

     

    Dersom man eier nedbetalt leilighet eller hus verdt 2mill (som veldig mange gjør) og selger, da har man allerede ”tosifret” beløp. Så er det da noen god grunn til at vanlige folk ikke lever av fondsavkastning annet enn at de ikke har tenkt på det?

     

     

    3) Det å spare opp til 1 million, sette det i fond, få kanskje 20% av avkastningen i hver måned inn på kontoen.. Det er drømmen min.. Om det fortsetter å stige så får du mer og mer penger inn på kontoen hver måned , samtidig som verdien i fondet vokser mer og mer..

     

    Se om du har en million:

     

    I September gikk fondsverdien opp med 5% Det blir 50'000.. 20% av 50'000=10'000kr..

     

    Fin ekstrainntekt ihvertfall ;)

     

    Ja, det er jo omtrent det samme som jeg tenker på. Det høres innmari digg ut, spesielt hvis alt er bedre og koster en tusendel av det det koster i Norge og man ikke har noen bekymringer med kone, barn og jobb! ;)

     

     

    You have posted more than the allowed number of quoted blocks of text

    Derfor tar jeg resten i ny post...

     

    oppfordrer du andre til og slutte å jobbe?? hvis ingen jobber, går verden til hælvete. tenk deg, ingen som lager mat, ingen som lager klær osv...

    Hvis det skjer vil vi få en dramatisk inflasjon, de oppsparte pengene mister verdien sin, og alle må begynne å jobbe igjen.

     

    Ville det påvirke valutakursen i veldig negativ grad? Da ville det kunne få konsekvenser for en ”pensjonist” på reisefot...

     

    Men jeg ser fram til en tidlig og velstående pensjonisttilværelse. Til dere som er unge vil jeg anbefale å inngå en spareavtale i fond. En tusenlapp i måneden i 40 år kan bli til 23 mill om fondet klarer 15% årlig. Reelt eksemper fra Skagen Vekst er at en tusenlapp i måneden de siste ti år ville gitt 400.000. Endel forsvinner i skatt, men det blir en god slump igjen.

     

    Justert for skatt og inflasjon er de fantastiske 23 millionene dine redusert til 6 millioner. Bare se her

    Det jeg sier er 2 ting, om førti år er du allerede 60, og kan gå av med AFP, og avkastningen er ikke så fantastisk.

     

    Prøvde den kalkulatoren... At det bare skulle være en fjerdedel igjen etter skatt og inflasjon overrasker meg faktisk veldig.Greit, skatt 28% av beløpet, men inflasjon over 50%? Hvordan kan det stemme? Hvordan kan 2,5% bli halvparten av 15% årlig avkastning? Høres ikke logisk ut...

    Man skal jo ikke skatte noe før man tar det ut, har den kalkulatoren trukket skatt fra overskuddet hvert år og dermed har avkastningen blitt lavere de neste årene? Veldig nysgjerrig.

     

    Vil anbefale de som er interessert i størrelsen på risikopremie og dermed forventet avkastning å lese dette: http://old.polyteknisk.no/pf26e.html

     

    Sjekket skattelisten (men kan man i det hele tatt stole på noe av det som står oppført på skattelisten?) på han der Spetalen: nettoformue 2002: 238 791 000. Nettoformue i 2006: 325 964 805.

    Hvis han er så genial investor, hvorfor klarer han bare å øke formuen med litt over en tredel på fire år? 36,5% - det blir kun 9% årlig. Dårligere enn Skagen med andre ord! (Men igjen, er skattelisten ubrukelig for å finne ut hva folk faktisk har i formue?)

  7. Hvis man antar at bare man sparer opp et visst høyt beløp, f.eks 1Mill, og man etter ti år med god avkastning av det beløpet (uten å bruke av det) kan leve av avkastningen i et tropisk paradis resten av livet – da forstår jeg ikke lenger logikken i argumentet at man må velge et yrke man liker da man tross alt skal jobbe med det ”nesten eller hele livet”.

    Hva kan være bedre enn å leve av avkastningen og ha all tid i verden til å dyrke sine interesser?

     

    Et godt spørsmål er om vi rimelig kan forvente liknende avkastning i fremtiden i forhold til hvordan det har vært den siste tiden. Jeg blir jo helt svimmel av å bruke kalkulatorene for de ulike fondene til Skagen. Ut fra de kalkulatorene ser det jo faktisk ut som man ville kunne pensjonere seg tidlig etter bare å ha spart opp 1Mill, som jeg tror de aller fleste med tålmodighet og hardt arbeid ville kunne oppnå i løpet av ti år. Da ville man kunne leve noenlunde sparsommelig i syden i ti-femten år fram til beløpet av seg selv (i et Skagen-fond) øker til det magiske tallet 5Mill – fra da av vil det aldri mer være noen bekymringer. Man vil kunne leve i sus og dus av avkastningen resten av livet (forutsatt at verdensøkonomien eller skagen-fondet ikke kollapser). Det ser helt utrolig rosenrødt ut og gir et helt nytt perspektiv som gjør at jeg lurer på hvorfor noen i det hele tatt gidder å jobbe lenge dersom det virkelig er så lønnsomt å spare! Det interessante jeg har lagt merke til er nemlig følgende: Når det du har inne i fond først har nådd et høyt nivå (over millionen) har det forsvinnende lite effekt om du fortsetter å spare litt per år – slik blir det når den årlige avkastningen hvert år er mye høyere enn det du kan spare ekstra og avkastningen øker mye hvert år, til og med selv om du begynte å bruke litt av fondsandelene! For meg er det å se disse sammenhengene et stort paradigmeskifte i forhold til fremtidsplanlegging og karrieredilemmaet – satt på spissen kan det bety at jeg slipper å velge yrke i det hele tatt. Jeg kan bare jobbe med hva som helst til jeg har spart opp en million og så leve billig i et ferieparadis en stund mens pengene jobber for meg opp til et høyt beløp – og fra da av er jeg søkk rik.

    Dersom det virkelig er slik (at avkastningen har vært så god historisk) og vi kan forvente liknende situasjon i fremtiden, forstår jeg rett og slett ikke hvorfor folk velger å være slave i rotteracet framfor å jobbe hardt noen få år og leve som konger resten av livet.

  8. LSE er veldig vanskelig å komme inn på, selv om man som nordmann muligens stiller noe sterkere pga. de finansielle inscentivene skolen har for å ta inn nordmenn. Det vil koste deg ca 140.000 i året i skolepenger første året, og mer deretter. Det er med andre ord ganske kostbart..

     

    Jeg husker at for en tid tilbake regnet jeg ut at det faktisk i praksis er dyrere å ta en grad ved LSE enn en average søppel-grad i Australia. Lånekassen har jo spesielt ekstrastipend for gode skoler som LSE og det hjelper på de årlige kostnadene. Tar man lavere levekostnader i Australia kan det bli annerledes, men poenget er det samme. Uansett er det latterlig at man skal være nødt til å betale tre ganger mer enn svensker for å studere der - Norge er elendig.

  9. Fikk akkurat opprettet "VPS-konto", som apparently betyr at jeg kan investere kun i Odin-fond.. Så tenkte jeg skulle gjøre et eksperiment med dette - en lav sum, bare sånn 5-10 tusen kroner. Spørsmålet blir da bare hvilket fond jeg bør velge...

     

    Jeg har ikke vokabular til å se forskjell på alternativene, så lurte på om noen vil anbefale et spesifikt Odin-fond med tanke på fremtidig (kanskje short term) avkastning?

     

    Gjør jeg en tabbe ved i det hele tatt bruke Odin-fond? Burde jeg heller velge Skagen som så mange her ser ut til å snakke om? ;)

     

    Virker ikke som det er mulig med Sparebanken, så hvordan skulle jeg gå frem "nettbank-messig" for å bruke Skagen for eksempel?

  10. Hvis du er 18 år ville jeg satt dem inne på BSU Boligsparing For Ungdom konto, veldig god rente på denne!

    9337713[/snapback]

    Ulempen er at man låser pengene til bolig, men det er jo likegreit da man uansett skal ha seg et sted å bo før eller siden!

    9342377[/snapback]

     

    Er det virkelig en stor ulempe? Kan man ikke bare kjøpe en bolig og selge den igjen nærmest med en gang og sitte igjen med omtrent de pengene som hadde forrentet seg i løpet av årene? Er det noen regler som hindrer en i å gjøre dette?

  11. Jeg har ikke noe særlig å tilføye den der formelen du presenterer, men det overrasker ikke meg at avkastningen er mye høyere enn inflasjonen, det var heller mitt poeng. Jeg synes likevel den inflasjonen virket temmelig høy... Noen som kan gi et estimat for gjennomsnittlig årlig avkastning i USA i løpet av de 40 årene basert på de tallene kalkulatoren oppgav? Jeg er i tvil om hvordan man regner ut inflasjon i utgangspunktet - skal man regne inflasjon av inflasjon som man regner rente av rente på avkastning?

     

    Men en annen ting:

     

    Jeg så en filmdramatisering med titlen “if the oil runs out”, og begynte å tenke.. Hvis oljen tar slutt, som er uunngåelig, vil ikke det føre til en nedgang i hele verdensøkonomien? Vil ikke dette føre til en nedgang i aksjemarkedet generelt som kan føre til at man taper store deler av investeringene sine (med mindre man kun har investert i oljebransjen kanskje)? Er det dette dere mener med ”systematisk risiko”? En kar nevnte at dersom du hadde satt penger i et japansk fond for noen år tilbake – noe jeg i utgangspunktet ikke synes hadde hørt ut som en dårlig ide – ville man tapt masse penger, selv på sikt. Hvis det er uunngåelig at hele verdensøkonomien vil bremse, muligens kollapse, pga. oljesjokk – er det da smart å investere i aksjefond generelt?

     

    Jeg kan ingenting om økonomi, så det jeg skriver må ses som spekulasjon og undring ut fra det jeg tror jeg har skjønt.

    En annen ting, hvis vi antar inflasjon på 3% årlig og 10% årlig avkastning og 28% skatt av utbytte når man realiserer fondsandelene – vil ikke dette si at nesten to tredeler av ”gevinsten” forsvinner? At man sitter igjen med ca. en tredel som man har betalt for i form av risiko? Da virker ikke ting fullt så rosenrødt lenger. Men, på den annen side er dette kanskje å overdrive? Man betaler kanskje ikke fullt så mye som 28% skatt i realiteten. Og, som nevnt overfor, jeg lurer fælt på hvordan man skal "account for inflation" når man skal "trekke det fra" avkastningen.

     

    Det jeg lurer på angående inflasjon er: Jeg har skjønt såpass at prisene i samfunnet generelt øker litt per år. Men, jeg kan ikke se denne tendensen på f.eks IT-produkter – snarere tvert i mot, der får man mer for pengene hvert år. Så i teorien ville en person som kun brukte pengene sine på IT ikke være rammet av inflasjonen? Dette er selvfølgelig teoretisk, da alle må ha mat på bordet.

     

    Hvis man har tenkt å bruke alle pengene i utlandet, hvordan skal man da regne i forhold til årlig inflasjon? Det er mange land med skyhøy inflasjon der ute, men likevel betyr ikke nødvendigvis det at du må betale mer når du reiser dit på egenhånd da forholdet mellom valutaene er justert accordingly – du kan ende opp med å betale like mange dollar som før, selv om inflasjonen i landet har vært på 10% eller mer? Am I right?

    Jeg har ikke lagt merke til noe inflasjon på flybilletter, men dette vil kanskje endres når oljesjokket merkes for fullt?

     

    Takker igjen for alle svar :)

  12. Dersom jeg har skjønt det riktig, kan det være noenlunde slik: For å bli rik må du være rik. Du er nå "litt rik". Da kan du bruke pengene og sitte der i rat racet resten av livet og avhengig av inntekten din. Eller du kan investere det meste i noe som vil stige over tid. Dersom du velger aksjefond og lar pengene (forhåpentligvis) øke, den dagen du sitter med det "magiske" beløpet 2mill inne, ville jeg tro at du kunne leve godt av avkastningen resten av livet, drite i jobben og reise. Da spiller det ikke noe særlig rolle hva du har gjort i mellomtiden, bare du ikke har brukt av pengene! Du kunne selvfølgelig vente lengre, til pengene hadde økt mer, hvis du vil bli ordentlig rik før du evt pensjonerer deg tidlig (dersom dette er noe du er interessert i).

     

    Dersom jeg fikk en slik pengesum ville jeg sett på det som min gylne mulighet til å bli rik, og ville aldri ha kastet bort den muligheten.

    My two cents :D

     

    Edit: Og ikke fortell det til noen. Evt. ikke før den dagen vennene dine spør deg "hvor skal du?" og du svarer "jeg skal på ferie". Og så spør de "hvor lenge da?" og du svarer "ti dager, nei, oops ti år mente jeg!" (eller lengre).

  13. Jeg prøvde denne kalkulatoren: http://www.westegg.com/inflation/

    Og fikk dette resultatet:

    What cost $1717 (hint: 10000NOK) in 1966 would cost $10605.61 in 2006.

    Also, if you were to buy exactly the same products in 2006 and 1966,

    they would cost you $1717 and $277.97 respectively.

     

    Dette er for USA da virker det som... Hva er inflasjonen i Norge nå?

    Uansett, i tråd med det Cybirg skrev, dette er mye mindre enn 452 592NOK.. Er denne kalkulatoren representativ for hva man kan forvente av fremtidig inflasjon? Noen som vet om en liknende kalkulator for Norge?

  14. Ja, hvis du er rik og vil bli enda rikere. 10000 kr blir dog ikke mye penger om 20år :roll:

    9215899[/snapback]

     

    Jeg regnet ut at 10 000NOK med 10% årlig avkastning ville ha økt til 67274NOK etter 20 år. Det er kanskje ikke så mye penger, men det er like fullt over en seksdobling!

    Etter førti år ville det derimot ha økt til 452592NOK – nesten en halv million!! Et fint beløp å supplere sin pensjon med.. Ah, the power of compound interest;-)

     

    Det høres ganske rosenrødt ut synes jeg...

  15. Takk for flotte, informative svar!

     

    Dere snakker mye om risiko, men jeg hadde inntrykket av at poenget med aksjefond var at man sprer risikoen bredt slik at mens noen firmaer kanskje vil gå konk (og de pengene dermed forsvinner), vil det likevel alltid være andre firmaer som gjør det bra, noe som sikrer gevinst – spesielt dersom man investerer over ti år eller lengre. Er det korrekt å si at man kun kan tape alle pengene sine dersom hele verdensøkonomien kollapser? Eller er risikobildet mye mer omfattende?

  16. Jeg har fått inntrykk av at spørsmålet om det er en enkel måte man kan bli rik på faktisk har et ja-svar – investering i aksjefond , over lang tid. Logikken blir at når man investerer over lang tid vil verdiene hoppe mye opp og ned, men over lang tid vil ting stabilisere seg og det vil totalt være mye mer lønnsomt enn en simpel bank-rente. Det sies jo at ”compound interest is the most powerful force in the universe”, og jeg skjønner godt hva som menes med det når jeg f.eks regner ut at 250000NOK, med 10% årlig avkastning, ville etter ti år økt til: 648435NOK.

     

    Og etter 20 år ville det ha økt av seg selv til dette fantastiske tallet: 1681874NOK

     

    Jeg tro jeg leste et sted at norske fond har økt med gjennomsnitt 12,5% eller noe årlig, de siste 30 år.

     

    Så, det jeg lurer på er følgende:

    Er ting så rosenrødt som jeg har fått inntrykk av?

    Er det realistisk å forvente ca. 10% avkastning per år på aksjefond, eller finner aktørene måter å redusere utbyttet ditt ved f.eks å bruke halve utbyttet på ”driftskostnader”?

    Er det noe skatt å betale på aksjeutbytte i forbindelse med aksjefond?

    Fins det forresten noe software der ute som er i stand til å automatisk beregne utbytte over ulike tidsperioder med ulike renteforhold?

    Jeg er totalt nub på alle disse temaene, så feel free to correct me where I´m wrong!

  17. Jeg har en tendens til å reise veldig mye og blir fortvilet over å betale sånn rundt 30 kroner hver bidige gang jeg tar ut penger i utlandet! Så lurte på om det er noen her på forumet som vet om en (norsk) bank (vet dere om en utenlandsk så nevn gjerne den også!) som ikke tar gebyrer ved uttak i utlandet og heller ikke gjør opp for det på andre måter f.eks ved å tilby en dårlig kurs ved uttak i utlandet?

     

    På forhånd takk for råd og tips!

  18. som jeg skrev så regnet jeg med at du kom til å henge deg opp i dette, i stedet for poenget mitt, som ikke var om regjeringen var kapable til å gjøre dette eller ikke

    poenget var at dere bruker argumenter om tårnenes kollaps som åpenbart er feil, og dermed undergraver deres egen troverdighet.

    8719271[/snapback]

     

    Det er faktisk WTC7 som diskuteres her, i hvert fall av meg, men du foretrekker tydeligvis å insinuere at jeg har kommet med noen konkrete påstander angående kollapsen av wtc1 og 2. Så praktisk for deg å gjøre det, men ikke gidde å ta stilling til eller gi din mening om noen av faktaene jeg henviste til som peker i retning av at 9/11 var inside job eller i det minste at den offisielle historien "there was no time, there was no place, we would never have thought" er vås.

    8719397[/snapback]

    mitt originalinnlegg som du svarte på var et svar til niskivara sin link til film som insinuerte at WTC 1 og 2 ble revet med vilje.

    8719700[/snapback]

     

    Siden du antyder at du er god på fysikk, kjemi etc, kan du gjerne ta en titt på denne "smoking gun" som vanedyret linket til tidligere: http://youtube.com/watch?v=HZ2vAupmooU

    og:

    Har du noe som helst å si angående dette? Du har en tendens til å henge deg opp i selvfe kollapsen av wtc1 og wtc2, mens du ignorerer alle andre bevis som du ikke er i stand til å refutere. Det er jo det som ofte hevdes om konspirasjonsteorier - man overser bevis og tror blindt på en teori, virker jo som det er akkurat det du gjør: Du tror blindt på den offisielle konspirasjonsteorien og overser bevisene som peker i motsatt retning.

     

    Det er kommet rapporter på at det var mulig og ikke mulig angående tårnenes kollaps. Det er viktig å være nyansert i slike type saker, og åpner man etterhvert øynene finner man ut hvor stor industri en slik konspirasjon virkelig er. Den betyr enormt både politisk og økonomisk.

     

    Har sett og lest rubbel og bit rundt hele konspirasjonsteorien, og ja, dette er nonsens.

     

    Det er igrunn synd på de mennesker som faller for slike ondartede konspirasjonsteorier, jeg synes synd på dem

    8721034[/snapback]

    Jeg synes alvorlig synd på deg som hevder at du har vært "gjennom rubbel og bit", for det tviler jeg sterkt på at du har. Hvis du har det utfordrer jeg deg til å refutere de tingene jeg hittil har pekt på.

     

    Når det gjelder wtc7 - det er fortsatt ekstremt usannsynlig at brann og "debree" kunne føre til dens kollaps. Hvorfor kollapset ingen av de andre bygningene i nærheten?

     

    Forresten, eyewitness testimony blir ofte brukt i rettssaker, hvorfor ses det bort fra når det gjelder 911?

  19. som jeg skrev så regnet jeg med at du kom til å henge deg opp i dette, i stedet for poenget mitt, som ikke var om regjeringen var kapable til å gjøre dette eller ikke

    poenget var at dere bruker argumenter om tårnenes kollaps som åpenbart er feil, og dermed undergraver deres egen troverdighet.

    8719271[/snapback]

     

    Det er faktisk WTC7 som diskuteres her, i hvert fall av meg, men du foretrekker tydeligvis å insinuere at jeg har kommet med noen konkrete påstander angående kollapsen av wtc1 og 2. Så praktisk for deg å gjøre det, men ikke gidde å ta stilling til eller gi din mening om noen av faktaene jeg henviste til som peker i retning av at 9/11 var inside job eller i det minste at den offisielle historien "there was no time, there was no place, we would never have thought" er vås.

     

    Det er mange grunner til at folk ikke tror på den offisielle historien, og dermed på ulike alternative teorier - nemlig at den offisielle historien stinker løgn på lang avstand! Nærmest enhver teori virker mer troverdig i forhold til den offisielle. Er det så rart?

  20. Men uansett så hadde ikke byggningen noen som helst grunn til å rase sammen. Skyskrapere kollapser ikke av kjellerbranner.

    8717921[/snapback]

     

    Uavhengig av hva Silverstein mente eller hevder han mente: Egentlig hadde det ikke vært så teit å hevde at de demoliserte bygningen kontrollert (bortsett fra at det tilsynelatende ikke er mulig!) for det ville jo vært for å skjule en enda værre tanke - nemlig, hvorfor raste den sammen hvis den ikke ble demolisert? Og hvis den ikke ble kontrollert demolisert, men MÅ ha blitt demolisert på ett eller annet vis - da må det bety at det var eksplosiver plantet i bygningen PÅ FORHÅND.

     

    Men akkurat HVA det var har jeg ingen tanker om, for det er alt for mange muligheter og alt for få beviser som peker i noen rettning. De fleste bevisene peker utelukkende på at noe er galt med den offisielle forklaringen.

    8717921[/snapback]

     

    Det sterkeste beviset i akkurat denne saken - hvor usannsynlig det er at WTC7 kollapset pga. brann, mao hvor usannsynlig det er at den ikke ble demolisert/sprengt - peker stort sett i en retning: Bygningen ble demolisert kontrollert eller sprengt! Helt uavhengig av om Silverstein innrømmer det eller ikke, så må jo konklusjonen bli den samme: Inside job, planned in advance. Noe annet er jo vanskelig å tenke seg, for det er ikke noe man kan bare organisere på noen timer - å demolisere en bygning - vil jeg tro.

  21. *Det at bygning 7 kollapset, og at Silverstein sa "we made that decision to pull, and then we watched the building, collapse".

    8717528[/snapback]

    "We made the decision to pull" refererer til å trekke ut brannmennene hvis man hører hele sitatet.

    8717704[/snapback]

     

    Jeg husker at "hele sitatet" gikk noenlunde slik:

     

    "We´ve had such terrible loss of life, maybe the smartest thing is to pull it? And we made that decision to pull, and then we watched the building, collapse."

     

    Høres det ut som å gi en ordre om å trekke ut brannmennene? Men uansett, det kan også tenkes at dette rett og slett var et slags "inoculation effect"-forsøk av Silverstein - å antyde at han demoliserte bygningen profesjonelt i tilfelle folk begynte å lure på hvordan i Guds navn bygningen kollapset! For å allerede ha en slags bortforklaring ute i vinden. Og så kan han jo eventuelt hevde i ettertid at det ikke var det han mente likevel hvis det sømmer seg best.

     

    Tingen er jo at man ikke bare kan rigge en bygning til å demoliseres på noen få timer! Det krever lang planlegging i forveien!

     

    Og det er nærmest umulig at den kollapset pga. brann eller andre naturlige årsaker.

     

    Hva blir konklusjonen? Den var rigget til å eksplodere lang tid i forveien, det var plantet bomber i bygningen fra før av.

     

    Si meg, hvilken annen konklusjon kan man trekke egentlig? :hmm: Og hvis denne ene tingen om 9/11 stemmer, hva betyr det i så fall om troverdigheten til resten av den offisielle historien og om 9/11 commission sin rapport? Tenk over det...

  22. Hvor mange av konspirasjonsteorifansen har faktisk lest den offentlige rapporten?

    8716067[/snapback]

     

    Har du lest om de faktaene rundt statssponset terrorisme? Har du lest om at Gulf of Tonkin aldri skjedde? Har du lest om Operation Northwoods, Operation Gladio? Visste du at Bush vurderte å iscenesette en ny "gulf of tonkin" ved å sende en amerikansk "drone" over Irak med FN-farger og håpe på at Saddam skyter det ned?

    Er du en av de som ikke tror at Vesten er villig til å ta livet av noen egne borgere og skylde på andre for å sette i gang sine geopolitiske strategier? Uavhengig om nøyaktig hvordan 9/11-konspirasjonen fant sted, er det noen som helst tvil om at regjeringene i prinsippet er VILLIG til å gjøre slikt? Hvis ikke, hva forteller det oss? At det ikke er "vanvittig" å tvile på regjeringens offisielle historie!

    8716333[/snapback]

    Det eneste jeg vet er at "faktaene" som legges fram av konspirasjonsteoretikere omkring twin towers og 9/11 2001 ikke holder mål.

     

    Og ja, jeg ser en stor forskjell mellom å vurdere å plassere "en drone" med FN-fanger, og det å drepe 3000 egne uskyldige og skape et helvete i sin største by. (du kommer sikkert til å henge deg opp i dette avsnittet og fortsette å jatte om alt det fæle regjeringen er villig til å gjøre, poenget mitt er dette:)

     

    Men uansett hvor villige noen måtte være til å gjøre dette, så henger ikke bevisene som blir lagt fram på greip (se min forrige post). Dere latterliggjør dere selv ved å bruke slike "fakta" som slettes ikke er fakta i det hele tatt. Dere undergraver deres egen troverdighet.

    8716593[/snapback]

     

    Hva med en liten analogi: Jeg husker godt da Taliban forlanget solide bevis for at Bin Laden sto bak 9/11, men USA nektet og invaderte like vel. Så hvordan skiller teorien om at Bin Laden sto bak seg fra andre konspirasjonsteorier da? Man kan ha mye "circumstantial evidence" som gjør at noe kan sies å være nesten sikkert, uten å ha "bombshell evidence" - som USA manglet, men verden valgte av en eller annen grunn å tro på akkurat denne konspirasjonsteorien :hmm:

     

    Ser du forskjellen på å iscenesette at Israelske kampfly bomber USS Liberty sønder og sammen for å skylde det på Egypt og det å "skape helvete i sin største by"? Jeg ser ikke så utrolig stor forskjell på de to hendelsene, men det er bekreftet at den første hendelsen fant sted. Så hvorfor velger du å fokusere på og prøve å minimere rollen av en False Flag operation som Bush vurderte å utføre i stedet for de andre, mer alvorlige, eksemplene? Kanskje fordi det er lettere å tro at 9/11 ikke var inside job når man ser bort fra andre terrorangrep som var iscenesatt av regjeringer?

     

    Det finnes jævlig, jævlig mye "circumstantial evidence" angående 9/11 som peker på at den offisielle historien er falsk og at de skjuler noe.

     

    Her er bare noen få ting som i mine ører *skriker* "there is something very wrong here!":

     

    *Tallrike rapporter i mainstream media om at prominente personer ble advart om å ikke fly 11. September. Angående 7/7 ble Netanyahu advart, og dette i følge ham SELV.

     

    *Det at bygning 7 kollapset, og at Silverstein sa "we made that decision to pull, and then we watched the building, collapse".

     

    *Medierapporter om at forsvaret holdt øvelser med *akkurat* samme scenario på akkurat samme tid morgenen 9/11

     

    *Det at lederen for ISI, som overførte 100 000 dollar til Mohammed Atta, spiste lunch med Colin Powell morgenen 9/11/01

     

    Dette er bare noen få ting jeg stusser på. Høres kanskje bitte litt mistenkelig ut selv for deg? Lurer på om den "offentlige rapporten" du sikter til har inkludert så mye som et avsnitt om disse tingene. Forresten, hvis de ikke har noe å skjule, hvorfor offentliggjør de ikke videopptakene av Pentagon? (ikke at jeg er så himla interessert i akkurat den tingen).

  23. Hvor mange av konspirasjonsteorifansen har faktisk lest den offentlige rapporten?

    8716067[/snapback]

     

    Har du lest om de faktaene rundt statssponset terrorisme? Har du lest om at Gulf of Tonkin aldri skjedde? Har du lest om Operation Northwoods, Operation Gladio? Visste du at Bush vurderte å iscenesette en ny "gulf of tonkin" ved å sende en amerikansk "drone" over Irak med FN-farger og håpe på at Saddam skyter det ned?

    Er du en av de som ikke tror at Vesten er villig til å ta livet av noen egne borgere og skylde på andre for å sette i gang sine geopolitiske strategier? Uavhengig om nøyaktig hvordan 9/11-konspirasjonen fant sted, er det noen som helst tvil om at regjeringene i prinsippet er VILLIG til å gjøre slikt? Hvis ikke, hva forteller det oss? At det ikke er "vanvittig" å tvile på regjeringens offisielle historie!

  24. Historien tilbyr mange eksempler på statsorganisert terrorisme og "false flag operations" - dette er fakta. Men de som stempler ubehagelige fakta som "ubegrunnet spekulasjon" bryr seg vel neppe om det.

     

    Ta operation northwoods for eksempel - en plan som ikke ble utført: http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Northwoods

     

    Se forøvrig Operation Gladio - som EU fordømte i en resolusjon. Men det betyr jo selvfølgelig bare en ting: EU-parlamentet er konspirasjonsteoretikere mot sine egne regjeringer!

    OSV OSV

     

    Ja, jeg er glad jeg ikke er en sau. Men noen ganger skulle jeg nesten ønske jeg var like uvitende og naiv som "folk flest" - no brain no head ache.

×
×
  • Opprett ny...