Rildonaldo

aanundo skrev (På 22.2.2021 den 17.54):

Fangst av CO2 til bruk i metanolproduksjon har jeg tro på, og er en bærekraftig løsning med 50 - 80% reduksjon av CO2-utslippene som resultat. Dette er ikke god politikk i Norge da det er snakk om hydrogen fra elektrolyse og ikke fra gass, så da er det tommelen ned.

Vi kommer ikke i nærheten av 80% reduksjon selv med CO2-fangst på forbrukeren, da den totale effektiviteten ikke blir tilstrekkelig høy. Du vil bruke betydelig mengder energi på CO2-fangst, som igjen betyr høyere drivstofforbruk med tilhørende økte utslipp som skal gjenfanges med en virkningsgrad på fangstanlegget. Siden du i andre diskusjoner ofte etterlyser regneark som bevis på den absolutte sannhet, har du fått det presentert med regneark flere ganger. Men den absolutte sannhet gjelder kanskje bare de regnearkene som støtter dine påstander.

MARPOL har definert noen ECA-områder, «Emission Control Areas»  hvor det stilles særlige krav i forhold til utslipp. Disse omfatter kysten langs Nord Amerika, Østersjøen, den engelske kanal samt deler av Nordsjøen opp til 62 °N. Konvensjonen inneholder detaljerte bestemmelser om forhold som kontroll av utslipp av NOx, SOx, partikler, VOC og ozonnedbrytende stoffer, avfallsforbrenning om bord, reparasjoner og kvaliteten på brennolje.

I disse områdene opererer det noen få rederier som nytter metanol som drivstoff. Disse drar du stadig frem som argument for metanolfantasien din, men grunnen til at det benyttes metanol her er hovedsakelig ift kravene for SOx- og NOx- utslipp og mindre med CO2 å gjøre. 

Grunnen til at CO2 ikke regnes som løsningen på fremtidens CO2-reduserende drivstoff er rett og slett at det ikke monner nok ift de andre alternativene, konspirasjonsteorien din om oljepolitikk stemmer ikke.

aanundo skrev (16 timer siden):

Et 3-kantet anlegg med sider på 200 m vil få biomasse i samme størrelsesorden som Jostein Albert til Nordlaks, og rundt 40 MW effekt fordelt likt på bølger og vind.

• Spanske Iberdrola oppga i november til E24 at de alltid er på utkikk etter nye investeringsmuligheter, men har ikke besvart Energi og Klimas henvendelse om en oppdatert status.

Det er bare å sette igang, søk støtte fra Enova og kontakt din fremtidige forretningspartner. Det er ingen hindringer i veien for å forsøke å realisere trekanten din i et Haugianerprosjekt slik du beskriver på www.innovako.no/haniha-no

Det skjer ingenting ved at du messer om det på TU.

aanundo skrev (1 minutt siden):

All erfaring tilsier at ting kan forbedres, så sannsynligheten for å treffe blink ved 1. forsøk er minimal. 

Men vil få langt større treffsikkerhet til en mye lavere kostnad ved dyktig forarbeid og simulering en å produsere 2-3 piloter for å høste erfaringene derfra. 

Ved hjelp av moderne teknologi vil den første piloten bare være "proof of concept" og vil kunne settes i masseproduskjon med minimale endringer og dertil reduserte utviklingskostnader.

aanundo skrev (2 timer siden):

Vi må bygge noen anlegg for å få mer nøyaktige data, og med utgangspunkt i prisen for Jostein Albert er det snakk om investeringer rundt 2 - 3 mrd. for en pilot.

I 2021 har man verktøy som gjør at man slipper å lage mange piloter for å finne ut av dette til en langt rimeligere sum.

Dersom underlaget til patentene dine teknologien foreligger med beregninger og tekniske løsninger kan du kjøre simuleringer på en digital tvilling og optimalisere den trekantede havmerden din  anlegget av typen Jostein Albert før det endelig bygges. 

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/digitale-tvillinger-praksis.html

Har noen tenkt på å utnytte vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone?

aanundo skrev (1 time siden):

en 3-kant form med vindturbiner i hvert hjørne og merder i midten vil dukke opp med tiden.

Spennende, har du endelig fått investorer?

Trestein skrev (17 timer siden):

Norge har vel solgt mye el kraft til utlandet for å redusere co2 utslipp der. Noen som kjenner hva vi sitter igjen med av co2 pr kwh?

Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm 2019 viser at det meste av strømmen som forbrukes i Norge kommer fra norskprodusert fornybar strøm, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i NVE.

NVE har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet utviklet en metode for å beregne klimadeklarasjon for fysisk levert strøm i Norge. Beregningen tar hensyn til at Norge utveksler strøm med landene rundt og inkluderer også klimagassutslipp fra importert strøm. Bruk av strøm har ingen direkte utslipp, men strømmen kan være produsert med ulike energikilder som har ulik klimapåvirkning.

- Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm er en forenkling av virkeligheten. Etter at strømproduksjonen er levert inn på strømnettet kan ikke elektronene spores gjennom nettet frem til forbruker. Klimagassutslippet må derfor beregnes, og dette kan gjøres på ulike måter. Beregningen tar utgangspunkt i kunnskap om sammensetningen av produksjon i Norge og i de landene vi utveksler strøm med, sier Skrivarhaug.

Også en stor andel av strømmen vi importerer kommer fra utslippsfri kraftproduksjon. Totalt ble 94 prosent av det norske strømforbruket dekket av fornybar strøm. Det gjennomsnittlige direkte klimagassutslippet knyttet til å bruke strøm i Norge i 2019 var derfor kun 17 gram CO2-ekvivalenter per kilowattime. Til sammenligning har EU de siste årene hatt en tilsvarende CO2-faktor for strømforsyningen på rundt 300 g CO2e/kWh.

aanundo skrev (18 timer siden):

Med andre ord vil en CO2-avgift på kr 1000/tonn dekke utgiftene til fangstanlegg.

Nei det vil det ikke, for det er ingen avgift på CO2en som Norcem eller Fortum slipper ut.

CO2avgiften omfatter utslipp fra mineralske produkter som mineralolje, bensin, naturgass og LPG i tillegg til utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

aanundo skrev (2 timer siden):

Skulle gjerne visst hvor høy CO2-avgiften må være for at Klemetsrud og Norcem går i pluss på fangstanlegget?

Holder vi lagringen i Nordsjøen utenfor kan det godt hende vi klarer oss med kr 1000/tonn.

Lagring og transport:
Lagringsprosjektet Northern Lights (transport og lagring av CO2) er prosjektert med 2 faser og en levetid på 25 år. Dersom kapasiteten benyttes fullt ut gir dette følgende pris på transport og lagring av CO2.

• Fase I (1,5 millioner tonn CO2/ år) = 669,3 kr/tonn
• Fase II (5 millioner tonn CO2/år) = 200,8 kr/ton

Fangst:
CO2 fangst ved Norcem og Fortum vil gi følgende kostnad regnet over samme 25 års periode.

• Norcem 400.000tonn CO2/år, investeringsbeløp 3103 millioner  + 117 millioner i drift/år = 602,8 kr/tonn
• Fortum 400.000 tonn CO2/år, investeringsbeløp 4090 millioner + 224 millioner i drift/år = 969 kr/ton

Simen1 skrev (2 timer siden):

@aanundo Det er en veldig god kombinasjon, flott konsept og interessant teknisk, og sånn sett greit å diskutere.

@HF- Jeg tror ikke det er ment eller egnet som markedsføring. Mer som engasjerende prat med likesinnede teknisk interesserte.

Som pensjonist og med patenter som hobby har Aanundo behov for å komme i kontakt med noen som kan få arbeidsplasser ut av industriideer. 

Det er formålet.

Den som løfter blikket ut av kommentarfeltet finner fort ut at feltene det snakkes om er Utsira nord og Sørlige Nordsjø II.

• Utsira Nord ligger vest for Haugalandet ca. 22 kilometer fra kysten og egner seg for flytende vindkraft, gitt dybden på 267 meter.
• Sørlige Nordsjø II  grenser mot dansk økonomisk sone og har en dybde mellom 53 og 70 meter og det er vurdert som egnet for både bunnfast og flytende vind.

https://offshore-wind.no/news/horing-av-forslag-om-apning-av-omrade-for-havvind/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/opner-omrader/id2705986/

aanundo skrev (På 22.10.2020 den 21.28):

Havmerden Jostein Albert signaliserer hva som kommer, og dimensjonene gjør at konstruksjonene tåler orkaner.

Egentlig en ideell kombinasjon med havoppdrett og energiopptak fra vind og bølger.

Bølgekraftverket gjør at merdene er beskyttet med stål ned til 30m.

Det er da ikke noe vind- eller bølgekraftverk på Jostein Albert som kan signalisere noe særlig hva som skjer i forhold til kjernekraft som denne tråden omhandler, snakker du egentlig om en havmerd, som er designet med 3 vindturbiner, 3 turbiner for å utnytte bølgene og et trengesystem for å tømme merdene?

Med patentene registrert i ditt firma INNOVAKO, som får 1% av eventuelt overskudd ved at forvaltningen av rundt 10 patenter skjer gjennom et Hans Nielsen Hauge selskap som er døpt HaNiHa.no?

Er slike konkrete men anonymiserte innspill å regne som snikreklame og egentlig forbudt på kommentarfeltet?

Som pensjonist med patenter som hobby, er dette din måte å komme i kontakt med  investorer som kan realisere ideene dine? 

5CJ56A5D skrev (11 minutter siden):

Det ganske mye vind i det diagrammet til Simen. Tipper at alle de vindmøllene slipper ut SF6, en klimagass som er 25000 mer varmedrivende effekt enn CO2. SF6 brytes ikke ned på tusenvis av år, mens CO2 brytes ned i løpet av få år.

SF6 brukes ikke i selve vindmøllene, men som som brytningsmedium og isolasjonsmateriale i koblingsnettet. For å bryte høy strøm ved høye spenninger brukes en mekanisk bryter inne i et kammer med SF6-gass for å slukke lysbuen.

Gassen brukes i koblingsanlegg i hele strømnettet, ikke bare for vindturbiner. Mengden SF6 som brukes i koblingsanlegget til en vindturbin er vanligvis mindre enn tre kilo. Et koblingsanlegg i transmisjonsnettet kan kreve flere tonn.

Her er en oversikt over generert strøm i Tyskland første halvår 2019. Vindkraft utgjør 25,44%

https://www.ise.fraunhofer.de/content/dam/ise/de/documents/publications/studies/daten-zu-erneuerbaren-energien/ISE_Stromerzeugung_2019_Halbjahr.pdf

Du vil som du sier bruke og slippe ut fossil CO2 som i utgangspunktet skulle lagres og fjernes. Det skal gi en større klimagevinst å lage drivstoff av den og slippe den ut igjen, en å lagre den og heller bruke et klimanøytral drivstoff. 

Regneark viser at tallene du opererer med er feil.

Nesten all ammoniakk som blir omsatt blir i dag trygt håndtert på skip, så denne risikoen har man kontroll på. Dessuten eksisterer det allerede et distribusjonsnett der man også har god kontroll på risikoen. 

aanundo skrev (2 timer siden):

Biogass er ikke en 0-løsning, og etter min mening et dårligere alternativ enn metanol.

Biogass er en del av naturens eget kretsløp, og derfor er netto utslipp av karbondioksid (CO2) i luften lik null. Man tar CO2 som allerede er i kretsløpet og gjenbruker den.

Den metanolløsningen du har presentert for oss noen ganger hver uke de siste årene, er det motsatte. Du vil ta CO2 fra fossile kilder og gjenbruke den før du slipper den ut igjen, altså en stadig tilførsel av ny CO2 i kretsløpet, bare med en utsettelse.

Det er ganske fornøyelig hvordan du velger dine argument alt etter hva du vil oppnå. I det ene øyeblikket skremmer du med 1 meter havstigning dersom vi ikke kutter CO2, i det andre øyeblikket forsvarer du det dårlige klimaavtrykket til metanolløsningen din med at vi må slippe ut litt CO2 likevel fordi plantene må ha noe å leve av. Nå hevder du at Biogass er en dårligere løsning en metanol fordi det ikke er en 0-løsning, men her har du blandet kortene.

aanundo skrev (6 timer siden):

Regnearket viser at vi må ha 8 TWh for å skaffe nok hydrogen til metanolproduksjonen.

Gjenbruk av CO2 kan redusere CO2-utslippene med opp til 80%, og vi har et system som er bærekraftig med metanol som energibærer.

 

Regnearket viser at dette ikke stemmer.

Audi har hevdet opp til 80% reduksjon av utslipp i deres e-fuel prosjekt, men forutsetningen der er at man tar CO2 fra atmosfæren og bruker den på nytt før den slippes ut igjen. Når man ikke tilfører noe nytt CO2 i prosessen ville det med dine argument bli 100% reduksjon, men forbruk og tap i prosessen gjør altså likevel at det bare blir max 80%.

Da kan man logisk nok ikke hevde 80% reduksjon når man vil tilføre ny fossil CO2 i atmosfæren, bare utsette utslippet litt først. Selv med CO2-gjenfagst på eksosen når du forbrenner metanolen. Det viser også i regnearket.

Dersom du løfter blikket ut av diskusjonsforumet på TU, vil du finne ut at Audi tidligere i år la ned den storslåtte e-fuelsatsingen i Laufenburg. Det markedsføres selvfølgelig ikke like heftig. 

Like etterpå annonserte Audi at de skulle redusere det totale karbonavtrykket ved å lagre karbon i bakken, samarbeidspartner er fortsatt Climeworks.

https://www.volkswagenag.com/en/news/2020/09/audi_climeworks.html

aanundo skrev (14 timer siden):

"Skal Paris-målene kunne nås, viser undersøkelser at prisen på CO₂-utslipp må ligge på rundt 1500 kroner per tonn i 2030"

Vil det si at Klemetsrud slipper en årlig utgift på 400 000 x 1500,- = 600 mil. dersom de fanger CO2 og leverer den til noen som lager metanol?

Systemet lager med andre ord en verdikjede for metanol, hvor en i virkeligheten bare betaler CO2-avgift for CO2 som ikke fanges, som vil si ca 10%.

Dette sammen med el-sertifikater kan skaffe oss billig metanol, og er et reelt alternativ til diesel.

Nei, dersom man slipper den ut igjen vil det jo ikke være noen vits.

aanundo skrev (17 timer siden):

Det blir 75% som kan gjenvinnes, men når de skriver 90-95% fangst av CO2 på testanlegget på Klemetsrud, så stemmer ikke det helt overens dine utregninger, så hvem skal en tro på.

Mulig det er noe jeg har misforstått, og kanskje det ikke er like lett å gjenvinne CO2 fra forbrenning av metanol som avfall.

Du misforstår. Regnearket tar utgangspunkt i 90% fangst på selve co2-gjenfangsten fra metanolforbrenningen, men det er tap i andre ledd også. 

aanundo skrev (1 time siden):

Dersom CO2 fanges og brukes til nytt øker reduksjonen fra 50% og oppover til kanskje 80%.

Regneark viser at denne påstanden er feil. Jeg finner total C02-reduskjon per tur til å være kun 32,85% (53:B) med CO2 fangst. Skal denne påstanden bli rett må man ta CO2 fra det naturlige kretsløpet.

Med CO2fangst på skipets eksos med 90%virkningsgrad blir kun 75% av CO2-en brukt til produksjon av metanol gjenvunnet (52:B), på grunn av tap i flere ledd.

Av de 1,3kg man bruker til produksjon av 1 liter metanol, klarer man altså å gjenvinne 0,975kg.

aanundo skrev (6 timer siden):

Med andre ord er 27% av kostnadene knyttet til fangstanlegget og 73% til transport og lagring.

Her blander du "fakta" igjen, så dette er ikke riktig. Det kan være lurt å undersøke hva man kommenterer på før man påstår. For det første er tallene du bruker statens bidrag, ikke kostnaden. For det andre er ikke kostnaden for transport og lagring begrenset til CO2 bare fra Norcem.

Statens bidrag til transport og lagring er beskrevet i prosjekt langskip, som omfatter både fangst, transport og lagring. Her framgår det at fangstanlegget ved Norcem vil koste staten 3,8 milliarder kroner i investeringer, og at statens kostnad på 10,4 milliarder kroner for transport og lagring er for nesten 4 ganger mer CO2 en hva Norcem kan levere.

Totalprisen for transport og lagring ved CO2-lagringsprosjektet Northern Light på Kollsnes i Øygarden er 14,2 milliarder. Om du undersøker litt, vil du finne at i denne prislappen ligger første byggetrinn for mottaksterminalen i Øygarden med en kapasitet på 1.500.000 tonn CO2 årlig. Terminalen skal ta i mot CO2 fra flere aktører i tillegg til Norcem og Fortum, slik at Norcem sitt bidrag på 400.000 tonn bare tar 26,6% av denne kapasiteten.

Norcem sin kostnad blir som følger:

• Transport og lagring:  26,6% av 14,2 mrd, altså 3,7 mrd.
• Fangst: 4,5 mrd

Totalsum 8,2 mrd, hvorav transport og lagring utgjør 45%

aanundo skrev (19 timer siden):

Er usikker på hva du mener med "damptrykket", men har jeg forstått dette rett kan både Francis- og Kaplanturbinen bruke et sugerør.

Når det ikke kommer luft til kan en vannsøyle løftes ca 10 m før det blir vakuum. Med andre ord kan "sugerøret" være maks 10 m.

Du vet, som ingeniør må man bruke formler for å finne riktig dimensjon på det man designer. Dette er du sikkert kjent med, som har jobbet med vannkraft og hydrodynamikk i mange tiår. Med andre ord er det du sier for enkelt.

For å finne kavitasjonsfri sugehøyde, eller hvor dypt man kan dykke turbinen uten at det oppstår kavitasjon ved utløpet av løpehjulet, må man bruke ligningen NPSH < -Hs + hb -hva.

• NPSH = Net Positive Suction Head
• Hs = sugehøyden i meter, negativ for dykkede turbiner
• hb = barometertrykk. Dette er normalt 10,3 [m] vannsøyle.
• hva = vannets damptrykk. Ved 10 o C er hva = 0,238 [m] vannsøyle

aanundo skrev (2 timer siden):

Sentermatet skovleturbin burde vært med i oversikten.

En norsk oppfinnelse, og patentet er fra 01.04.2019.

NO 343537 B1

En turbintype utviklet for å erstatte Kaplan turbinen i bølgekraftverk. Kaplan turbinene må designes med et bestemt trykk, men når trykket varierer, slik som i bølgekraftverk av typen "Oppskylling", er det vanskelig å få god virkningsgrad.

Har du sett, det er jo din egen patent. Innovako Ånund Ottesen. 

Siden du ikke opplyser om din tilknytning er dette snikreklame og brudd mot forumets retningslinjer, se punkt 5 Bedrifter, ansatte og reklamering. 

Jeg har heller ikke tatt med energibruken i CO2-fangsten på Klemetsrud, kun den ekstra energien som kreves fra skipets motorer til CO2-fangsten ombord.

Tallene for metanolproduksjon har du presentert som fakta et utall ganger, så der har jeg tatt utgangspunkt i det. Dersom du mener at det ikke er riktig likevel, står du fritt til å dementere opplysningen dine. Jeg kan oppdatere.

Bildet blir noe annerledes når 90% effektiv CO2 fangst på skipet bare klarer å gjenvinne 70% av den CO2en det har blitt lagd metanol av, og når CO2 reduksjonen med metanol framfor marine fuel oil bare blir 32,85% selv med CO2fangst ombord.

I følge mitt regneark, tar du feil. Jeg finner total C02-reduskjon per tur til å være kun 32,85% (53:B) med CO2 fangst. Med CO2fangst på skipets eksos med 90%virkningsgrad blir kun 75% av CO2-en brukt til metanol gjenvunnet (52:B) for ny metanolproduksjon. Av de 1,3kg man bruker til produksjon av 1 liter metanol, klarer man altså å gjenvinne 0,975kg.

At vi får ulike tall skyldes kanskje at du regner med feil virkningsgrad, eller ikke har tatt med dette. CO2fangst er energikrevende og fører til både høyere forbruk og lavere virkningsgrad (Note 1)..

Du sier det tar 1,3kg CO2 og 0,2kg H å lage 1 liter metanol, noe av denne CO2-en må gå tapt under produksjon, for ferdig metanol inneholder ikke så mye CO2 (15:B). Med disse forutsetningen viser mitt regneark viser at så mye som 0,325kg CO2 går tapt per liter metanol selv med 90% virkningsgrad på gjenfangsten (51:B)

Jeg har tatt utgangspunkt i Color Fantasy for strekningen Oslo-Kiel, da Stena Germanica går Gøteborg - Kiel. Kilde til data er oppgitt i regnearket, forbruksdata er kontrollert mot tilgjengelige opplysninger fra Colorline og Wartsilla og stemmer greit overens med forutsetningene jeg har listet.