NERVI

Det er vel så langt man kan komme med batterier, å manøvrere til kai? Verdens største batteripakke!

Det et problem at teknologien er umoden, og at mengden CO2 som skal fanges blir tilført av de samme som skal fange og lagre den. Ressursene til CCS rekker ikke til annet enn, i beste fall å fange deler av utslippene vi ikke kan unngå. Det er en erkjennelse man bare må ta. Vi kan nå fange noen millioner tonn, men skal man fortsette å hente ut fossilt karbon må man opp i 2.-3. potens kapasiteter. Det er en illusjon. Det er hoderegning. Hvor skal man i så fall hente ressurser til å erstatte fossilt brennsel?

Du får se litt nærmere på proporsjonene, tror jeg. Og levetiden på CO2 vs hydrogen i biosfæren. 420 ppm vs 19,??% oksygen. Men viktigst er drivhuseffekten av de enkelte.

Jo, du kan så si. Når politikere tilsynelatende ikke kjenner, eller enda verre, ikke respekterer prinsippene for samfunnsordenen og institusjonenes rolle, da vet jeg ikke om vi har noen retts-stat!? Denne saken handler tilfeldig vis om urfolkenes rettigheter, men skal det være et skille, hvor skal det gå? Mellom jordeiere og byråkrater, eller statsansatte og selvstendig næringsdrivende? Her er det mellom folkegruppe og særinteresse. Da havner Norge i selskap med Autokratier og diktaturstater.

Fra "Samfunnsfag" på skolen for 50 år siden husker jeg de tre statsmaktenes roller. Høyesterett har bedømt at anlegget er oppført i strid med loven. Skal man da endre loven, eller fravike vår "konstitusjon"? Jeg savner en utredning av dette spørsmålet. Man kan velge å ignorere internasjonal rett, men da bør man endre norges forhold til internasjonal rett i første omgang. Eller?

Gitt de store variasjonene i tilsig/nedbør, så er norsk vannkraft/magasiner dimensjonert for 96% leveringssikkerhet. Altså er det lagt til grunn netto import ca. 1/20 år. Statnett har ikke hensyntatt dette, og følgelig får de kritikk for å prioritere "flaskehalsintekter" fremfor nasjonal forsyningssikkerhet ved å styre magasintappingen. Denne sommeren og høsten blir meget interessant i så måte!

Å flytte utslipp fra ett sted til ett annet er ingen "klimagevinst". Det er eventuelt det som er resultatet når den samme energien inkludert utslipp kjøpes tilbake? Eller er det nette eksport av ren energi?

Dette oksygenet som er bundet til fossilt karbon må eventuelt erstattes med oksygen fra vann. Men det er jo en betydelig mengde oksygen i atmosfæren enda, så stopo i bruk av fossilt brennsel er ikke for sent i denne sammenhengen.

Det er forhåpentlig noen som fortsatt husker, eller forstår hvordan naturkraft fungerer. Utbyggingen må ha stor overhøyde på grunn av variasjonene, og bruker man ikke magasinene til å sikre vinterforsyningen av kraft, så må man kjøpe den. For 30 år siden var det fra svenske og danske varmekraftverk, og de kablene har en helt annen kapasitet enn de siste 2, som er bygget for det såkalte "fri flyt"-markedet som er hypotetisk. Man har stadig mindre andel reservekraft som kreves for å takle variasjonene i forbruk/variasjoner i været.

Var det ikke TA Edison som sa; den dagen vi kan utnytte solenergien vil energiproblemet være løst. Det kan vi i dag, men knapt noe er bygget ut. Vennkraften er, som vind- og solkraft svært variabel uten magasoner. Norsk vannkraft varierer ca. 60 TWh med de magasinene som er, og ved full effekt (38-39GW) året rundt ville produksjonen vært ca.330 TWh. Altså omtrent som havvindmøller i kapasitetsfaktor. Var det 2019 som var et "vått" år? Det rant 20 TWh i havet, mener jeg å ha lest. Med vindkraft må man rigge for å ta vare på mest mulig av energien, også solkraft. Da er det få alternativer til vann-elektrolyse.

Man snakker ofte om energieffektiviteten ved å bruke H2 som energibærer, men hva sammenligner man. En ubegrenset ressurs uten negativ klimaeffekt, som i tillegg kan produseres lokalt de fleste steder på kloden er vel ikke så lett å matche?

Du tar vel litt hardt i nå? Det produseres vel 70 millioner tonn hydrogen årlig av hydrogen som "ingen trenger". Og det planlegges for langt mer til bruk som energilager/drivstoff. Hva er din filosofi, eller hvilke alternativer er det du sikter til skulle vært interessant å vite.

Blått hydrogen krever jo mye energi å produsere, og skal man fange og lagre co2 i tillegg så blir prosesslinjen lang. Sammenlignet med noen vindmøller/solceller og et elektrolyserør så blir det et veldig omfattende industrianlegg. Desentralisert produksjon av grønt hydrogen vil jo kunne forsyne vei, bane og sjøtrafikk regionalt og redusere behovet for å transportere hydrogen under høyt trykk. Men det mest betenkelige med blått hydrogen er jo at klimaeffekten fortsatt vil være negativ. Det er faktisk bedre å brenne metangassen direkte. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ese3.956 https://theconversation.com/blue-hydrogen-what-is-it-and-should-it-replace-natural-gas-166053

Jeg formoder Barth-Eide har et argument ut fra sitt verv som Klima og miljøminister. Her tror jeg mer på Næringsministeren, som har fartstid i næringslivet og har utviklet en bedrift.

Dette regnskapet har jeg selv kommentert, med en litt annen tilnærming. Oppsiden er vel et skinn av handlekraft. Så får man se om gjennomføringsevnen står i stil. Noen må betale, ja.

Det første som slår meg er hvor man skal hente resurser fra. Det være seg "manpower", ingeiører, fagarbeidere mm. Man strammer nå til økonomien i frykt for overoppheting, og inflasjon. Med den store innsprøytingen av oljeinntekter samtidig med fortsatt ubegrensede investeringer på sokkelen så har den norske økonomien vært for stor til befolkningen et par ti-år. Det har innvandret hundretusener av polakker, estlendere og svensker, og i tillegg flys det inn skiftarbeidere/innleide i ti-tusener. Norge er Kuwaitisert i så stor grad at økonomien er litt ute av styring. Det kan vise seg å bli et stort problem!

Bengtsons spesialitet er "dynamiske værmodeller" på middels lang sikt. Det er vel noe sånt som måneder. Han har ikke kommet med noen diskreditering av IPCC sine langsiktige klimamodeller. Tvert i mot anerkjenner han disse som gode. Han er jo fagmann og er i stand til å se at de treffer stadig bedre, og det vi ser nå stemmer veldig godt med prediksjoner gra 20 år tilbake. Det Bengtson har uttalt er derimot at han ikke tror skadevirkningene av +1.5 grader blir så store som mange andre forskere frykter. Så kan jo en hver vurdere hvor store skader været gjør i sanntid. Som kjent så måles ikke skadene i antall dødsfall, men i tap av avlinger, flomskader, skogbranner og tørke. Utrolig at man misbruker uttalelser av en seriøs forsker med slike falske gjengivelser! Det er forfalskning og bevisst forsøk på å villede.

Nå blander du selskapskonstruksjoner og falsk aksjonærinformasjon med langsiktige investeringer og samfunnsøkonomi. Blir det resesjon så er det billigst med tog.

Du kan vel ta med hele vestens utvikling etter 2. Verdenskrig. Enronsvindelen forsøkte seg på en parasittisk konstruksjon innen energiforsyning, og er et fullstendig irrelevant eksempel.

Du tenker vel på de prosjektene som ble tilpasset kostnadsrammen i stedet for byggeregler i veinormalene, også kalt "Nye veier"? Det er ikke etterprøvbart at man fikk "mer vei for pengene" men man fikk bevilget nok penger til prosjektene.

Dette er regelen for byutbygginger nå for tiden. Men de bygger det de behøver å bygge andre steder også.. https://www.arcadis.com/en/news/global/2022/4/2418102--“construction-must-rapidly-adapt,”-says-arcadis,-as-soaring-costs-and-rising-uncertainty-take-their-toll

Det er ikke unikt for Oslo og Norge at samferdselprosjekter som går over 5-10 år blir langt dyrere enn forutsett. Det er snarere regelen.

Historien tyder på at økonomien vokser når forholdene legger tilrette for økonomisk utvikling. Om lyntog til Ålesund gir gevinst er tvilsomt, men jeg er helt sikker på at lyntog Fra Ålesund vil gå med tap.

Det er jo et betryggende flertall, og det skulle jo bare mangle! Å kalle investeringer i varig infrastruktur for noe annet enn investering blir historisk meningsløst, og det forsto tomteeierne også. Det er byens fasiliteter som gir byeiendommer høyere verdi, og bysamfunnet gir grunnlag for næringsliv. Og dette har vært begrunnelsen for byers eiendomsskatter i årtusener. Her betalte eiendomsbesitterne helt av seg selv en ekstra "eiendomsskatt" ved å bidra til utbygging av banen. Og nå er det selvfølgelig tid for å kvalitetssikre prosjekteringen, og sørge for en kompetent prosjektorganisasjon. Her ligger det ganske sikkert et stort potensiale for å holde styr på kostnader og fremdrift.

Det er jo et fremskritt med standardløsninger, men utfordringer vil være tilgang på nett/effekt og arealer. Dette er det vanskelige med store batterier og økende behov for hurtig lading.