jj_

For studenter som meg er det greit med den "gratis" sykepleien. Men utgifter på 300 kroner hver gang du er hos legen, inntil du har nådd egenandelen er ikke særlig billig, når 300 kroner smart brukt kunne skaffet mat i fire dager.

 

Iløpet av den tiden jeg har gått på Oslos offentlige skoler, har jeg opplevd null interesse fra staten i å forbedre miljøet. Både når det gjelder de fysisk slitte skolene, og når det gjelder det sosiale miljøet, som etter min mening er for dårlig disiplinert.

 

Jeg opplever stadig ineffektivitet når det gjelder statens arbeidsoppgaver, som å salte veiene og fortauene når det fryser is på dem. Eller når det gjelder å legge ny asfalt på dem om sommeren.

 

Når det gjelder månedskortene som selges av Oslo Sporveier, som igjen er statlig/kommunalt eid? (usikker) tok det jo fire måneder mer enn det skulle før de senket prisene på månedskort.

 

I tillegg synes jeg det er skammelig hvor lite landets politifolk får i lønn. Det er jo dette som er grunnen til at vi har "untakstilstand" i det norske politi, det er ingen som gidder å være det siden de kan tjene mer andre steder.

 

Det er også veldokumentert at staten går inn bevisst for å IKKE skape trygge miljøer, da de nekter bydelene å ansette parkvakter som faktisk kunne passet på de offentlige områdene vi deler med andre. Tror neppe vi hadde hatt så mange drap, slosskamper og narkomane i parkene hvis vi hadde fått en-to parkvakter per park.

 

Det er også en rekke småting som plager meg, som innbygger i Oslo. For eksempel at båndtvang på hunder ikke blir fulgt opp.

 

Vi har såpass mange regler og så lite ressurser i form av arbeidskraft at vi ikke klarer å følge dem opp. Det blir liksom alltid til at vi bare fokuserer oss på de store områdene, som mat i skolen. Og selv ikke det lot seg løse.

 

Stoltenberg har snakket om hvor flott det skal være for såkalte gründere å etablere bedrifter osv. Men dette er jo ikke tilfellet. Det at staten overhodet ikke regulerer hva gårdeiere kan kreve i leie gjør det vanskelig for de aller fleste å etablere tiltak. Jeg har mistet tellingen på hvor mange unike butikker som må legges ned, eller hvor mange med gode ideer som bare må skyve dem til side siden det er for dyrt å leie lokaler. I veldig mange andre land vi ser opp til når det gjelder bedrifter og industri, har de reguleringer som forsikrer et rettferdig og stabilt marked for leie av lokaler, som gjør det mulig for langt flere å etablere bedrifter uten å gå konkurs måneden etter.

Du vil ha mer av alt dette, men samtidig er du imot skatt? Må bare oppfordre til å gå inn i deg selv og tenke deg om hva du egentlig står for, også finne løsningen på hvordan dette skal finansieres.

(PS: svaret er nevnt i emnetittel)

For eksempel ser jeg lite vits i å betale 25% moms for varer som dvd spillere, filmer, bøker, matvarer osv. Det blir litt i drøyeste laget når du skatter 36% av lønna di.

Hvis du hadde visst hva du pratet om, ville du også visst at du ikke betaler moms i det hele tatt for bøker og halv moms på de fleste matvarer...

Finnes det noen logisk begrunnelse for å velge 32bit systemer idag, nå som 64bit er uten problemer og brukbare drivere i massevis?

Nei, jeg tror ikke det. Det eneste måtte kanskje være kompatibilitet med eldre programvare eller om du sitter på 32-bits hardware.

Hvilken versjon bør man gå for om man skal bruke den til spill og mer krevende oppgaver, vil det da gå greit med en Starter Edition så lenge man ikke trenger flere funksjoner?

Til alle som synes det er teit med kunstig begrensing på antall programmer som kan kjøre: Det er vel ikke så vanskelig å se at dersom Starter versjonen koster 300kr, og har alt man trenger (dvs kun OS), vil jo ingen kjøpe de dyrere versjonene Man må nok se denne versjonen som "bistand" til mennesker i den fattige delen av verden for at de skal få råd til IT - den er ikke beregnet på oss.

Ellers synes jeg det er fornuftig med flere versjoner. Forbrukere kan velge bort funksjoner man ikke trenger og dermed få et billigere operativsystem, og MS kan få inn noen ekstra kroner fra de som vil ha alt. Det kan derimot stilles spørsmål til om det er nødvendig med hele 6 versjoner. Særlig Home Basic skiller seg ut som unødvendig.

En forutsetning for de utredningene som er gjort om høyhastighetsbaner i Norge hittil, er at allerede planlagte strekninger som Follobanen, Ringeriksbanen og utbedringer av Vestfoldbanen og Dovrebanen bygges. Det er dermed gledelig at jernbanen tilføres 3mrd i krisepakken. Etter det jeg har lest er disse banene foreløpig planlagt dimensjonert for 200km/t og det vurderes å oppjustere til 250km/t, altså en betydelig økning i hastighet fra dagens rundt 80km/t på store deler av banenettet.

Bumper denne her jeg, lenge siden noen nyheter har kommet. Det blir spennende å se om en høyhastighetsjernbane vil bli nevnt i regjeringens krispakke imorgen, men mest sannsynlig vil det nok kun dreie seg om vedlikehold av eksisterende skinner. Det er kanskje større håp i revidert statsbudsjett litt lenger fram i tid.

Med tanke på hvilke traséer jernbanen burde ligge i, mener jeg det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i to målsetninger:

1) Konkurrere mot flyet på strekningene Oslo-Stavanger/Bergen/Trondheim på tid, pris, kvalitet og miljøvennlighet.

Dette er nødvendig for å sikre økonomisk grunnlag for i det hele tatt å realisere prosjektet.

2) Stimulere til vekst i distriktene.

Det vil si at banen bør legges der hvor det er størst potensiale for bosetning i distriktene. I hovedsak betyr det å legge banen innom de største tettstedene mellom storbyene, men altså ikke på bekostning av målsetting 1. Det vil nok bli svært mye mer aktuelt for mange å bosette seg lenger ut av byene dersom reiseavstanden til to storbyer er rundt en time. Hvis befolknigsveksten i byene avtar vil jo dette bidra til f.eks å løse opp køer i rushtrafikken og dempe presset i boligmarkedet i framtida.

At ikke politikerne med dagens utfordringer foran seg (miljø, finanskrise/arbeidsledighet, samferdselsproblemer, distriktspolitikk) kaster seg rundt og beordrer utredninger, er bak min fatteevne. Her burde det jo være nok med godbiter til både gjenvalg og bred politisk enighet.

Er det noen som vet om 26LG3000 er noe dårligere enn dens storebrødre?

Jeg tror det mest sannsynlige er at banen blir bygd og driftet slik flytoget/gardermobanen og de svenske høyhastighetsbanene gjør det. Dvs at et selskap (f.eks Gardermobanen AS) blir stiftet for å bygge infrastrukturen. Når arbeidet er ferdigstilt tilfaller skinnene staten/jernbaneverket og selskapet går over til å drifte togene (Gardermobanen ble omdøpt til Flytoget AS). Som takk for hjelpen er selskapet er da sikret konsesjon på drifen i x antall år.

Håper inderlig at man ikke velger å gå for høyhastighetsringen. Man må huske på at et slikt høyhastighetsnett skal primært knytte de store byene sammen. For å få dette til å bli lønnsomt er det essensielt at reisetiden blir så kort som mulig. Det vil jo fortsatt finnes et banenett over Geilo og nedover sørlandet. På disse strekningene kan man videreføre arbeidet med klattvis utbygging slik at man på sikt kan oppnå 160-200km/t med de nye togene til NSB, og dermed en reduksjon i reisetid også her. Ellers nevnte jo du, A-Jay, flere gode grunner til å velge en bane over Haukeli.

Er det forresten noen som vet hvorfor NSB fortsatt bare har 160km/t som maksfart på signaturtogene? Barnesykdommene er jo for lengst luket vekk - flytoget kjører i 210km/t idag. Er det så mye dårlige spor at det ikke gir noen merkbar gevinst å øke farten de få stedene det er mulig?

Som tidligere visst, og som det også går fram av undersøkelsen, må det sendes enorme mengder spam før en eller annen fjott biter på kroken. En enkel, bitteliten, begrensning på hvor mye mail som kan sendes ut fra en datamaskin vil komme dette til livs uten at det merkes for noen. F.eks 1 mail i sekundet. Kanskje helst en noe mer avansert algoritme, men hovedpoenget er det samme: det skal ikke mye til før mengden spam reduseres betraktelig.

Kanskje det kunne lovpålegges MS å inkludere en slik sperre i W7?

Meget bra innlegg om stealth og shaping! Takk

F-35 er opplyst med en radius på 750 nm - 1500 nm - i en combat loadout i maritim patruljeprofil mellom 30k og 40k fot. Vi kan anta at den går noe lenger i en "optimal range" profil.

 

SAAB sier at Gripen gjør 1300 nm + 30 min CAP med AAMs og to dropptanker. Hvis vi antar en CAP på mach 0.8 og ca. 35k fot blir det rundt 1600 nm, eller omtrent som F-35.

 

Ingen eksakt sammenligning, men det illustrerer at Gripen må ta med mye ekstra fuel for å matche F-35s radius i en taktisk relevant situasjon.

Hva legger du i en "optimal range" profil? Er det ikke rimelig å anta at disse tallene som er levert av LM i et salgsøyemed er forholdsvis optimale? Tenker du på en annen bestykning?

Tallene du presenterer sier jo faktisk rett ut at Gripen kan ha opptil dobbelt så stor range som F-35. Riktignok i et worst-case scenario for F-35, men likevel.. morsomt at du bruker de som et argument for F-35

Bane for alle penga i Frankrike

Frankrike skal bruke 110 mrd kr i jernbanenettet de neste 7 årene. Dette er en dobling av bevilgningene hvert år. Vil det være mulig å få til en slik satsning i Norge også?

En av grunnene til at jeg ikke liker det er rett og slett at ribbons tar veldig mye plass på skjermen, som er spesielt tydelig om man sitter på små lavoppløselige laptoper. Microsoft har jo ikke lagt inn noen mulighet for å f.eks. justere størrelsen (høyden) på ribbons, størrelse på ikoner osv.

Prøv å trykk på navnefliken en gang til, så minimeres hele ribbonlinja.

Hvordan fikk man til å bygge så mye infrastruktur i "gamle dager"? Var det mindre velferdsstat-utgifter?

Generelt sett pleier det vel å være slik at man blir mer gnien jo rikere man er - man har på en måte mer å miste. Akkurat som vi nå sparer så mye penger til fremtidige generasjoner. Før var det ikke så mye å spare, det klokeste var å bruke pengene på å utvikle landet.

Er for øvrig helt enig at det er litt lite "tæl" i dagens politikere. Mye snakking og lite satsninger som merkes i det daglige.

Enig med deg, effikan. Norsk Banes konsept virker veldig bra og ikke minst gjennomførbart, såfremt den politiske viljen er tilstede. Interessant at norges utforming er som skapt for høyhastighetsbaner; både avstandsmessig, etter bosetningsmønster og geologisk.

Samtidig med en utbygging ser jeg for meg at det vil være mulig å legge ned fiberkabler for kommunikasjon og kraftlinjer for å fordele sårt tiltrengt elektrisitet til midt-norge. Dette kan spare miljøet (og nasjonalparker!) for store inngrep ettersom NVE har planer for å bygge nye høyspentnett i luft. Dersom fiberkabler legges ned kan det muliggjøre billigere brebånd i grisgrente strøk og f.eks gratis trådløst internett ombord på toget!?

I sommer hadde Norsk Bane et seminar om utvilking av høyhastighetsbaner:

• Utvikling av høyhastighetsbaner i Europa
  
• Utvikling av høyhastighetsbaner i Norge
  
• Utvikling av høyhastighetsbaner i Sverige
  

Interessant lesning som viser mye av potensialet til høyhastighetsbaner, spesielt den om utviklingen i Norge:

Det slåes fast at etter evt. utbygging av et nytt høyhastighetsnett mellom Oslo-Tr.heim/Bergen/Stavanger kan eksisterende nett på disse ruter stort sett legges dødt. Godstrafikken bør også legges til det nye nettet, da økt maksvekt og slakere svinger/hellninger medfører reduserte kostnader og dertil bedre tilbud. Det bør være gjennomgående dobbeltspor dimensjonert for hastigheter for opp mot 300km/t og alternerende avganger slik at flest mulig stasjoner får et godt tilbud og for å holde belegget oppe. De ser for seg at i 2020 er trafikkgrunnlaget stort nok til halvtimesavganger mellom Oslo-Tr.heim/Bergen/Stavanger!

Hvis tog var så bra for norge hadde private bygd dette for lenge siden. Selv med dagens høye bensinpris er ikke tog lønnsomt i Norge.

 

Trekker man ifra den direkte og indirekte støtten staten gir er tog så dyrt at det er totalt ubrukelig.

Det er ikke mange årene siden statens monopol på jernbanen ble opphevet, så ingen private aktører har enda hatt mulighet til å prøve seg. Norsk Bane, som er et privateid selskap, er i full sving med å analysere mulighetene for å starte med høyhastighetstog.

NSB går med overskudd og kapasiteten er sprengt mange steder, så det er helt klart et potensiale for å øke trafikken på bane og lønnsomheten. Selv om noen ruter er subsidiert av staten er dette mer å betrakte som distriktsstøtte enn som støtte til tog generelt.

Gikk ikke store deler av forretningsgrunnlaget til Norsk Bane ut på å ha mange avganger og få, alternerende stoppesteder for hver avgang for å få et tilstrekkelig passasjergrunnlag? Med en slik modell ser jeg for meg at grensene mellom langdistanse og regionaltog viskes ut. Med en slik storstilt oppgradering som vi ser nå, ser jeg for meg at viljen til å bruke mye penger på et helt nytt konsept minsker.

Nå viser det seg at togene allikevel ikke kan kjøre fortere enn eksisterende tog uten "enkle" oppdateringer. Med mindre man samtidig gir store midler til nybygging, ikke bare klattvis oppgradering, av spor, er jeg redd vi ikke får se noen betydelig kortere reisetid på mange år enda.

NSB har kjøpt inn nye regiontog fra Stadler Bussnag AG. Hele 50 togsett er bestilt og 100 til er på opsjon. Dette betyr at vi kan se en utskiftning av nesten hele togparken til NSB i løpet av noen år. De nye togene skal leveres fra 2012, samtidig som det nye dobbeltsporet i vestkorridoren står ferdig. Toppfarten er på 200km/t, 40km/t raskere enn togene de skal erstatte.

Kommer dette til å gjøre det vanskeligere å få gjennomført planene om høyhastighetstog i Norge?

Slenger meg på denne oppsummeringslista om hva jeg tror og utvider litt:

Hvilket av de to flyene er best air-to-air?

Gripen

Hvilket av de to flyene er best air-to-ground?

F-35

Hvilket av de to flyene er best egnet til å overvåke hav, land og luftområde?

Likestilt

Hvilket fly er billigst å vedlikeholde og holde i luften?

Gripen

Hvilket fly er billigst å anskaffe?

Gripen

Hvilket fly er vil ha de billigste oppdateringene?

Vanskelig å vite. F-35 kommer til å produseres i flere eksemplarer, men er generelt dyrere. Gripen har færre å dele kostnadene på, men er moduloppbygd og generelt billigere. (Sverige har klart dette alene i 70år)

Hvilket fly vil gi oss best industriavtaler?

Gripen

 

Snappet opp en link til en nylig utgitt artikkel fra Aviation Week på et annet forum, og tenkte jeg skulle slenge ut et par brannfakler:

Egentlig ikke noe nytt her...

Dette har vaert kraftig debattert pa disse sidene, sa jeg synes det var interessant aa fa noe input utenifra.

The partners should be clear about what they are getting for the money. At the inception of the JSF program, in 1995, then-project director George Muellner described the aircraft as “70% air-to-ground, 30% air-to-air.”

 

The F-35 is not optimized for air-to-air combat. JSF is neither fast nor agile enough to choose whether to shoot or scoot against an adversary like the Su-30.

Ingen av flyene Norge vuderer å kjøpe er optimalisert på air-to-air. Begge er optimalisert for å være multirolle fly som skal gjøre begge oppgaver. Dagens versjon av Eurofighter er optimalisert mot air-to-air, og F-22 er det. Eurofighter trakk seg som sagt, så de er ikke et alternativ.

Begge flyene er multirolle, men det har vaert pastatt at F-35 er designet utifra en kravspesifikasjon som prioriterer bombetokt framfor luftherredomme, noe denne paastanden underbygger. Helt riktig som Bjornar sier at dette er lenge siden, men mange beslutninger som taes helt i startfasen av et nytt flydesign legger fundamentet for alt annet som kommer senere. Legger man aerodynamisk design til grunn er Gripen er konstruert primaert for A-to-A og innehar derfor den hastighet og manovrerbarhet som det pastas F-35 mangler (i A-to-A konfigurasjon vel og merke).

Ideen bak Gripen er altsa aa lage en fighter, for sa aa ta grep for aa gjore den godt egnet til brukt mot bakke og maritime mal, samt informasjonsinnhenting. Dette er en oppskrift som har vist seg aa virke meget bra for aa lage et godt multirollefly. De siterte setningene bekrefter altsa at F-35 programmet har gatt andre veien i sin tankegang, en innfallsvinkel historien ikke favoriserer!

Success in air combat depends on stealth, but although the F-35 should detect targets at long range before being detected, it will have to close to shorter distances to achieve an acceptable kill probability with the AIM-120C7, particularly against an agile target using jamming and decoys.

Igjen ganske logisk? For norges del er det enda ikke bestemt om vi skal oppgradere til AIM-120D som har lenger rekkevidde eller eventuelt kjøpe Meteor som har lenger rekevidde, og også vil gå internt i F-35.

For bare en side tilbake ble det argumentert at JFS kommer til aa vaere overlegen Gripen fordi den kunne observere Gripen forst, og at dette var ensbetydene med kill.

Moreover, there is no longer any serious doubt that not all F-35s will be equal in stealth. Asked earlier this year to confirm that all would have the same signatures, George Standridge, Lockheed Martin’s vice president for business development, responded: “That is a matter for the U.S. government. I cannot and will not answer that question.”

For norges del er det allerede bekreftet at fra U.S. goverment at vi får samme versjonen av F-35 som USAF med hensyn på Stealth.

Jeg mener aa huske at sist gang dette ble diskutert var de bekreftene ordene gitt fra en representant fra LM pa et nettmote i VG/DB, noe som altsa viser seg aa ikke holde maal.

Snappet opp en link til en nylig utgitt artikkel fra Aviation Week på et annet forum, og tenkte jeg skulle slenge ut et par brannfakler:

The partners should be clear about what they are getting for the money. At the inception of the JSF program, in 1995, then-project director George Muellner described the aircraft as “70% air-to-ground, 30% air-to-air.”

 

The F-35 is not optimized for air-to-air combat. JSF is neither fast nor agile enough to choose whether to shoot or scoot against an adversary like the Su-30.

Success in air combat depends on stealth, but although the F-35 should detect targets at long range before being detected, it will have to close to shorter distances to achieve an acceptable kill probability with the AIM-120C7, particularly against an agile target using jamming and decoys.

Moreover, there is no longer any serious doubt that not all F-35s will be equal in stealth. Asked earlier this year to confirm that all would have the same signatures, George Standridge, Lockheed Martin’s vice president for business development, responded: “That is a matter for the U.S. government. I cannot and will not answer that question.”

F-35 har et stort forsprang på Gripen når det gjelder air-to-ground og overvåkning, uten at det betyr at F-35 er noe dårligere i air-to-air-modus - Det motsatte kommer faktisk til å være tilfellet; En langt bedre sensor-pakke, mye mindre RCS, bedre rekkevidde, samme eller høyere hastighet etc. gir et mer effektivt jagerfly også i air-to-air-rollen.

Jeg synes det er ganske morsomt å lese hvordan F-35 tillegges suverene egenskaper i alle kategorier. Jeg er enig i at F-35 har et forsprang når det gjelder air-to-ground fordi det er nettopp dette som er primæroppgaven til flyet. Alle med kunnskaper om flykonstruksjon vet hvilke vanskelige avveininger som må gjøres for å optimalisere flyet til det ene eller andre formålet. I air-to-air kreves det andre egenskaper og det er en kjent sak (med bakgrunn i offentlig tilgjengelige opplysninger) at Gripen faktisk har en høyere hastighet enn F-35 og at den kan supercruise med a2a-bestykning og ekstern fueltank. F-35s software for a2a-kapasitet er ikke ventet ferdig før om ~10 år og sensorpakken til Gripen NG er fortsatt under utvikling, så det er interresant å se noen spå så bastant inn i framtida.

Har du link til dette? All informasjon jeg har kommet over viser at Gripen NG kommer til å ha samme cockpit som gripen C. MFD-cockpiten til JSF er også den layouten panelet av piloter som har vært med på å utforme F-35 ønsket. Mener du at en skal oppgradere Gripen NG's displayer etter en har kjøpt flyet til "F-35-standard"? Skal en også oppgradere Gripen NG's HMD slik at en kan fjerne HUD'en?

Har ikke kilde nå, men etter det jeg har lest blir cockpiten til Gripen NG mer moderne enn Gripen C/D, med større skjermer og uten HUD... I tillegg har jeg lest at piloter er med på å utforme Gripen NG også

Det er ikke noe gigantisk kostnadskille. Vi har både fått en pris av Gripen og av F-35, og for hele pakken, men med fly, opplæring etc. så var ikke F-35 veldig mye dyrere enn Gripen. Kostnaden på kun fly var faktisk lavere hos Lockheed Martin.

Prisen gitt for F-35 var lavere enn prisen for Gripen NG, men var på langt nær så omfattende når det gjaldt utstyr og trening som derfor må komme i tillegg. Dessuten var det vel slik at den kunne endres, mens Gripens pris var fixed. Spør du meg er ikke egentlig engangsutgiftene de viktige, det er hvor mye utgifter som løper over hele flyets levetid. Det er her jeg tror Gripen har store fordeler.

Om Gripen potensielt sett skulle være en bedre avskjærings-jager idag(slik jeg har inntrykk av at enkelte her mener, mildt sagt) er det jo uansett irrelevant for Norge. Vi har uttalelser direkte fra Forsvarsdepartementet som sier at Norge skal ha et multi-rolle fly som også skal være kapabel til å foreta såkalte deep-strikes.

Uenig. Ja, vi skal ha et multirollefly, men selv om deltagelse i internasjonale operasjoner blir mer og mer viktig er det fortsatt politisk forankret at luftforsvarets hovedoppgave skal være luftherredømme over Norge. Hvis noen presterer å kjøpe et fly som er bedre egnet til bruk i int-ops enn her hjemme, skjønner jeg ikke annet enn at hoder må begynne rulle.

Personlig holder jeg en knapp på Gripen(surprise) som det best egnede flyet for Norge etter en prioritering av oppgaver og vurdering av industrisamarbeid, sikkerhetspolitikk og pris.

-Gripen er et jagerfly, utviklet for å kunne avskjære en angripende fi. Ikke ha disse egenskapene som en bi-rolle som JSF har.

 

På hvilken måte mener du at Gripen er bedre til avskjæring enn F-35?

 

Hastighet, kort turnaround tid og bedre manøvrerbarhet.

 

Hva baserer du det på?

At Gripen kan supercruise i air-to-air konfigurasjon og dessuten har høyere topphastighet.

At Gripen har turnaroundtid på 10 minutter når den skal brukes i air-to-air rollen.

Gripens aerodynamiske utforming med bl.a. canards.

Dette er egenskaper jeg antar (uten å være fagperson) er viktige i avskjæingsrollen. Russerne har alltid hatt raske fly; det skulle tatt seg ut om de fløy så fort og høyt at vi ikke klarte å følge etter, bare for å vise at de kan (omtrent slik de gjorde i fjor høst med marinen da de seilte rett forbi oljeplattformene i nordsjøen).

Til denne oppgaven kan jeg ikke se for meg at stealth skal være av avgjørende betydning.

 

Mener du kanskje at en avskjæring begynner med en dogfight?

Nei, men i en avskjæring er vel hele poenget å synes og vise at man er der og passer på?

edit: Jeg kan være enig i at turnaround tid og manøvrerbarhet kanskje ikke er de viktigste egenskapene ved avskjæring, men disse egenskapene er med å gjøre Gripen til en bedre air-superiority fighter. Luftherredømme over norsk territorie er hovedoppgaven luftforsvaret skal utføre.

-Gripen er et jagerfly, utviklet for å kunne avskjære en angripende fi. Ikke ha disse egenskapene som en bi-rolle som JSF har.

 

På hvilken måte mener du at Gripen er bedre til avskjæring enn F-35?

 

 

Mvh

Bjørnar Bolsøy

Hastighet, kort turnaround tid og bedre manøvrerbarhet. Kan ikke se hvorfor JFS skulle være bedre i denne oppgaven ettersom den er konstruert med hovedvekt, evt. like mye vekt, på air-to-ground og air-to-air, mens SAAB har lagt mest vekt på air-to-air i designet av Gripen. Til denne oppgaven kan jeg ikke se for meg at stealth skal være av avgjørende betydning.

Det er også derfor jeg mener Norge bør gå for Gripen, ettersom det er denne rollen som er mest aktuell i fredstid. Til internasjonale operasjoner vil ikke Gripen være best i klassen (slått av JFS), men likevel høyst kapabel. Det er absolutt tilfredstillende for et lite land som Norge som kun skal ha èn jagerflytype. Oppgavene som skal løses her hjemme må veie tyngst i vurderingen av nytt jagerfly.

Økonomisk er det også fornuftig å gå for Gripen, vi trenger å ha så mange operative fly og så godt trente piloter som mulig. Flere flytimer kan produseres årlig hvis vi går for Gripen.

I tillegg synes jeg det virker veldig spennende med et nærere høyteknologisk samarbeid med Sverige. Dette kan være starten på et high-tech industrieventyr som kan sørge for at Norge vil fortsette å være et I-land selv etter at oljen tar slutt. Vi kan også, som gripen39 sier, kanskje bli med på utviklingen av neste generasjons UAV med mer innflytelse enn vi noen gang ville fått som partner i et liknende prosjekt som JFS.

Rent politisk ser jeg heller ingen negative sider ved å velge Gripen. Å knytte seg nærmere Europa og Sverige er ingen ulempe. Vi skal fortsatt ha USA som en av våre nærmeste allierte - det er fint mulig å være allierte uten å være avhengig av USA (som vi blir hvis vi velger JFS).

har när nämligen väldigt svårt å tro. att kinna tänker: " kvantitet är også kvalitet" när det kommer till människor. och att dom inte bryr sig hur många av deras män, som dör.. att dom totalt är likgiltliga..

Jeg tror ikke det er så mye forskjell på hvordan statsoverhodene ser på egne tap, det er ingen som liker å tape eller miste soldater. Forskjellen ligger vel i at i Kina er det mer eller mindre "uvesentlig" hva opinionen synes, i USA må presidenten gå ved neste valg...

Politikere i vesten, og spesielt i USA, har etterhvert begynt å se på airpower som "gratis" sett opp mot tap av egne menneskeliv. Altså, de forventer å kunne sette i gang millitære tiltak mot et hvilket som helst land uten å måtte regne med å få mange av sine landsmenn hjem i kister.

Den tankegangen virker jo bra så lenge man holder seg i luften, men ingen krig blir vunnet uten å ha vært på bakken. dessverre viser det jo seg at teknologisk overtak ikke virker like bra mot gerilja-krig, som gjerne tiltar med antall bomber droppet (særlig hvis de faller på feil sted), eller strid i bebygd område. Det blir stygt uansett.

Et hvert land har sine egne behov.

 

Jeg føler vårt land og våre behov ligner mest på USA's..

Men likner de mest på USA's eller Sveriges?