EHDisen

Hei Ole Petter,

 

forsøk å få eksakte svar på eksakt disse enkle spørsmålene fra NVE før en diskuterer videre kostnader og naturinngrep :

1) Med eksakt hvor mange pålitelige Watt har den totale effektuttaket økt med vindmøller ? (Kommer det an på nettopologi sier du ? ) 

2) I eksakt hvilke regioner og bysentra og med eksakt hvor mange pålitelige Watt har effektuttaket økt med møller ? (Nettopologi ?) 

3) Med eksakt hvor mange TWh har magasinreservene økt når en korrigerer for alle andre faktorer ? ( Og de er ikke få, som feks effektkjøringer, tapping, flom, varierende nedbør osv) ( Umulig å beregne eller ? Det holder ikke med 30% sjablonger som i markedskontraktene)

4) Eksakt hvor mye uran, kull og gass er spart i Europa og Australia som funksjon av vindmøllenes påkopling ? (Obs, bare veldig få prosent)

5) Hvor realistisk er det at syntetisk svingmasse og dennes distribuerte algoritmer kan bli et signifikant bidrag il nettstabiiiseringtjenester ? (Veldig lite sannsynlig) 

Påstand A : Iom at vind , hverken norsk eller importert, ikke kan drive pumpekraftverk særlig effektivt, er det systemteknisk ikke noe poeng med den. 

Påstand B : Vindstille inntreffer over flere timer flere ganger i uka. Da må pålitelige kilder koples inn 100%. Ingen pålitelig basekraft kan nedlegges som innføring av vind. Og det var vel poenget, var det ikke ? 

Påstand C : Ingen kunde vil kjøpe vindkraft som varierer som høyvekta på Moss. Idag får vindparkene stabilisering gratis av vannkrafta. Fysisk klarering og markedskontrakter er helt frakoplete hverandre. Er det holdbart ? 

 

Og Barsebäck er nevnt i tidligere kommentar. Hvorfor er beløpene såpass like når min oppfatning er at Barsebäck er et mye større anlegg?

Barsebäck er eit nyare industrielt anlegg som har vore drive på same måte gjennom alle år. På Kjeller har dei eksperimentert med alt mogeleg rart alt for lenge. Eit eksperiment her og eit eksperiment der. Det vert mange små og vanskelege jobbar der ein må lage og kvalitetssikre rutiner for kvar enkelt jobb, i staden for ein stor og relativt ukomplisert jobb.

 

Dette er forresten ein av grunnane til at ein satsar på å byggje stadig større reaktorar. Færre byggje- og oppryddingsjobbar, som rettnok er litt større men likevel billigare enn to mindre jobbar.

 

Dei som drøymer om ein renessanse for kjernekraft må snart vakne. Kjernekraft er grisedyrt og vert berre dyrare med åra. Det produserer avfall og problem som går i arv i mange generasjonar. Fornybar energi er veldig mykje billigare i utgangspunktet, og vert berre billigare og billigare.

10 milliarder er 10 000 godt betalte årsverk. Skal 100 mann holde på kontinuerlig i 100 år ? Roboter og maskineri finns klare for utleie hos spesialiserte firmaer. Legg ut heile greia til immediate dismantling til de som kan og sitt igjen med noen betongkanistere. Tampen ser ut som dødskysset til det grønne helvetet, nå gjenstår bare for landets del å sage ned bomgalgene og vindmøllene i de to neste valgene. Ellers er vi fram til å få dokumentert alle dei små og vanskelege jobbane, du får gjerne linke til dokumenter om du kan. Slike spesialiserte laboratorier inngjekk også i dei andre nordiske lands dekomm noke som kosta milioner totalt og ikkje milliardar - om du tok deg tida å lase dokumentet eg linka tel i forrige kommentar.

Oversikt over dekomm på de øvrige nordiske anleggene : http://www.tekedo.se/8_tekedo_com/9_news/08_NKS_DECOM_slutrapport/NKS-165.pdf

Total kost for de danske anleggene : 1000 MDK (2003) http://nordic-gen4.org/wordpress/wp-content/uploads/2012/11/DD-Presentation_Nordic-Gen4_Seminar.pdf

"Hela rivningen av Barsebäck beräknas vara klar 2030 och kostnaden uppskattas till 4,7 miljarder kronor. Beloppet inräknar även slutförvar" https://byggindustrin.se/artikel/nyhet/nu-sagas-barsebacks-reaktor-itu-26293

1) Gjør ikke som Sverige og Finland : kapsle inn i korroderende kopper og lagre i våt geologi under Østersjøen.. 

2) Det bør startes banebrytende R&D på i) non-LNT paradigme for strålingsgrenser og spesielt det økte handlingsrommet vesentlig høyere tillatte doserater gir for nukleære arbeidsrordre i form av lavere kostnader og forenklinger i konstruksjon av GenIV.

3) Dekommisjonering av komponenter utenom brukt brensel og er vel ikke så mye å forske på. En kan ta rygg på svenskenes og danskenes erfaring fra Studsvik, Barsebäck og Risøe. Det finns firmaer som tilbyr instant decommissioning uten tiårlange ventetider om de sentrale arealene bør frigjøres fortest mulig. 

4) Uranstavene på 3 tonn metall kan flises opp og tilsettes som redokskontroll i en saltsmeltereaktors livslengde. Oksydavfallet kan også konverteres til fluorid. Om Norge virkelig bygger geologisk lagringsplass for istidene til 15 milliarder, bør det også ta høyde for framtidens lagringsformer som ennå ikke er definert. Uttjente fluorider fra saltsmeltereaktorer bør støpes inn i standard glass (silikater, fosfater) og lagres tørt i dyp, stabil geologi. 

Det er viktig å skjære ned kostnader, bli kvitt berøringsskrekken og de endeløse papirmøllene. 

 

forvandle naturgass til utslippsfritt hydrogen

Aha.. CH₄ -> C + 2H₂

 

Forutsetningen er at CO₂ fra omvandlingen fanges og lagres.

Ikke det nei. De gjør tabben å falle for fristelsen til å forbrenne karbonet i konverteringsprosessen. Hadde de unngått det kunne de produsert klimavennlig H₂ uten å produsere CO2 som man i sin tur får et håndteringsproblem av. Det finnes massevis av bruksområder for karbon som ikke innebærer forbrenning. Grafitt til blyanter, karbonnanorør, karbonfiber, toner til laserskrivere, gummiforbedringsmiddel, jordforbedringsmiddel og mye annet.

Kan du konkret linke til realistiske, utprøvde, sikre og økonomiske kjemimetoder som klarer den nettoreaksjonen ?

 

Såvidt jeg kan se bare i denne tråden, finns det mange bud på hurtigladning. Ingen vet vel helt hvor det vil lande så hva som er sant og usant bør en kanksje være litt forsiktig med iom at det driver seg om framtiden. 4000 av 2.77 million på samtidig hurtigladning er ikke rare greiene. Det sies vi kan oppgradere 2-3 GW vannkraft nasjonalt men det sies også at feks Rogaland opplever effektmangel pga nettet inn i regionen. Det er mangel i Skåne og lenger nordover har søknader om økt effekt blitt avslått. Som forsøkt påpekt til den energiske Sturle S, finns det ikke tall som kan bevise at vind øker hverken magasinreserver eller totalt tilgjengelig effektuttak. La oss spå at vi nærmer oss svenske tilstander i visse storbyer : hva skal prioriteres, elbil eller oppvarming ? Hvordan skal det styres ? Tror du virkelig på ramme alvor at 2.77 mill biler, 1 mill hushold og 10 mill TVapparater kan harmonisk samses om en begrenset mengde strøm uten at det blir enten vilkårlighet eller blodig urettferdighet i utkoplingene som skal styres av tariffen i din måleboks?

Ditt bud er hittil høyest med god margin.

 

4000 * 150 kW = 12 000 * 50 kW. Det burde være tilstrekkelig antall samtidige ladende. Man får aldri 100% belegg på et helt lands ladere. Hvis vi antar 60% belegg på landsbasis ved en slik topp så trenger vi 6666 ladestolper totalt. Setter vi også inn en faktor for gjennomsnittlig ladeeffekt vs toppeffekt på f.eks 66.7% så trenger vi totalt 10 000 ladestolper.

 

Sagt på en annen måte så kan en trafo på 1 MW forsyne et lastdelt anlegg med vesentlig høyere simpelt summert toppeffekt.

 

4000 samtidig av 2,77 millioner betyr at det går nesten 700 biler per hurtiglader. Eller sagt på en annen måte: Dersom gjennomsnittlig ladebehov er 30 minutter så vil hver bil hurtiglade omtrent 25 ganger i året. Det stemmer overraskende bra med mine egne erfaringer. Jeg hurtigladet ca 25 ganger i 2017 og ca 25 ganger i 2018. Begge år kjørte jeg ca 15 000 km. Nå er det 9 måneder og 10 000 km siden sist jeg hurtigladet, men vet at det kommer en sommer der behovet er omtrent som i fjor. Jeg ladet omtrent 40 kWh i snitt per gang og har et forbruk på rundt 0,2 kWh/km på sommeren, målt på DC-siden. Om vinteren er forbruket høyere, men da hurtiglader jeg veldig sjeldent (har bare skjedd 2 ganger på 3 år).

 

Stavanger, Bergen, deler av Finnmark og flere områder sliter med kapasiteten i nettet, men ikke på grunn av elbilene siden ~80% av årlig kjørelengde saktelades om natta når kapasiteten er best. De sliter på grunn av store industriprosjekter og generelt etterslep på utbygging av kraftlinjer. Det har fint lite med elbiler å gjøre. Sentralnettet er generelt veldig godt forberedt for elbiler. Det er litt flere utfordringer på små trafoer nært sluttbrukerne, der det estimeres at opp mot 5% må oppgraderes innen 2040.

 

Man trenger ikke lete seg grønn etter rapporter som sier at vindturbiner bidrar med energi inn i totalnettet, som igjen reguleres ved hjelp av vannkraftmagasinene.

 

Jepp, det tror jeg på ramme alvor. For det første er elbilenes bidrag til effektbehovet godt plassert i døgnkurven. For det andre er elbilenes bidrag til energibehovet lite. Elbil passer også godt i forhold til oppvarmingsbehov. VVB bruker jo gjerne effekt akkurat når man kobler fra bilen og drar til jobb. Om kvelden bruker man effekt i komfyr, vaskemaksin og romoppvarming, effekter som elbiler med V2H kan bidra med å jevne ut.

 

Totalt energibehov til en fullelektrifisert bilpark er i størrelseorden 5% av de 140 TWh vi produserer i dag. Det er også lite i forhold til andre kommende energibehov/økninger. Ref den siste av de to NVE-linkene jeg ga deg.

Takk for fint svar.

Jeg leter meg grønn på utvetydig dokumentasjon om at vindtimene virkelig har positiv effekt på magasinene så en link hadde vært fint. Det skal være finoppløst statistikk på timenivå over titalls år med korreksjoner for en mengde forstyrrende fenomener og ikke bare noen venstrehåndsoverslag på årsnivå uten eksplisitte tall på tap til standby, tapping, effektkjøring osv

 

Vi forstår alle at den våte drømmen er massiv styring av effekten som funksjon av den lokale tariffen. Rent teoretisk er dette en no-brainer men vi ettersøker empiri for at det faktisk er gjennomførbart: et driftet smartgrid over en populasjon som Oslo over 10 år feks. Slikt finns ikke - kommer det til å finnes ? Det er en bråte nye funksjoner som må fungere og ikke bare teorien. Svenska Kraftnät AB sa nylig at de IKKE ønsket påbud om solceller på alle nye bygg feks. De har sikkert gode grunner til det. En analogi er optimismen om syntetisk svingmasse. Robert Eriksson på Svenska Kraftnät har publisert visse simuleringer som kan tyde på vinster i visse driftssituasjoner men DETTE er ikke noe solid empirisk driftsstatistikk som kan fungere som beslutningsunderlag for vindoppgradering til FULL skala. Statnett holder på å omdefinere sin taktikk for balanseansvaret for tida. Det har ikke framkommet noe teknisk konkret på disse presentasjonene fra ledelsen som gir grunn til optimisme.

 

Når begeret blir fullt, kommer diskusjonen om rullerende utkoblinger på regionnivå eller ikke. Det påstås at prisingen på 10NOK/kWh i Trøndelag en vinter var vellykket dvs at prisen sørget selv for spontan lokal utkopling. Men det finns ingen uavhengig publikasjon av dette og det er dessuten bare et lokalt engangstilfelle.

 

Vindturbinane kjem ikkje til å auke magasinreservane. Det er ikkje noko som tyder på at det har vorti meir vassfylling sidan dei logga vindkrafttimane har vekst dei siste åra.

Norsk vindkraft utgjer berre 2% av kraftproduksjonen, og har neppe synleg effekt. Dansk vindkraft har derimot stor innverknad. I vår har vi importert veldig mykje billig vindkraft frå Danmark, og det er veldig tydeleg på magasinreservane.

 

Så etter mange flere år med kabler til danske møller, er mars 2019 det eneste datapunktet og indisiet på at vind fyller netto i magasinene. Men det er altså forskjell på dansk og norsk vind, i den forstand at den norske vinden ikke fyller magasinene (sarkasme). Vi har bare din påstand for at snøsmeltingen ikke begynte i mars. Ærlig talt, det burde være a walk in the park å fremlegge robust statistikk over de siste 10 år om det fantes en god korrelasjon. Naturligvis bør tap til standby, spinnreserve, tapping osv også tallsettes og korrigeres bort før regresjonskoeffen kommer fram. Iom at en slik robust sammenheng ikke er publisert og burde være et trumfkort for fornybart, kan vi trygt gå ut i fra at den ikke finns.

 

 

Du kan sjå til Tyskland og Storbritannia. I den tidlegare kol-bastionen Storbritannia, er kol i praksis heilt eliminiert. Gasskraftproduksjonen har òg gått ned. Det er berre fornybar som går opp. Tyskland var kolkraftproduksjonen i fyrste kvartal i år 19% lågare enn i fyrste kvartal i fjor. Den direkte årsaka er meir vindkraft. Vindkraftproduksjonen i Tyskland var 16% høgare i fyrste kvartal i år enn i fyrste kvartal i fjor.

 

Du regner såkalt netto dvs subtrahert den tida de står standby. En manipulasjon for å skjule det som går tapt. Dessuten normaliserer du ikke til en konstant årsproduksjon. Energiforbruket i Tyskland går vel noe ned fordi prisene fører til sparing, misære og utkoplinger. Du bare slenger rundt deg med diverse løsrevne siffer. Vi går ikke på sånt. Tror du det går å lure alle sammen hele tida med cherrypicking uten linker ?

 

Kva dei driv med i Australia anar eg ikkje. At kolkraftverk fører til dårleg stabilitet i nettet er velkjent, men i Australia har dei kompensert for det med både batteri og gasskraft. Batteriet berga kraftforsyninga etter berre nokre dagar, då eit stort kolkraftverk datt ut av nettet. Hadde ikkje batteriet slege inn med høg effekt rett etter utfallet, og helde oppe forsyninga til gasskraftverka kunne kompensere for utfallet, hadde nettet brote saman i store delar av Sør-Australia.

 

Hornsdalebatteriet er bare en vits som ikke har stoppet noen blackout noensinne, det er det bare dieselbackup som kan. https://www.energycouncil.com.au/analysis/sa-s-big-battery-a-look-at-its-performance/

 

Nettet i Tyskland, som lenge har hatt mykje kolkraft, kan utan problem klare 80-90% tilfeldig fornybar kraft i miksen før dei treng ekstra reguleringsressursar. Dei har reguleringskapasiteten frå før, sidan kol- og kjernekraftverka som før stod for det meste av produksjonen, ikkje er eigna til regulering.

Det resonnementet er komplett kafka. Selve forbruket endrer seg ikke raskere enn at kull og kjernekraft kan henge med. Det er selvfølgelig vindkastene som er skyld i ustabiliteten. Vi resonnerer rundt investeringer i mangehundremilliardklassen som aldri var et problem før hverken økonomisk eller teknisk. Dere økonomer eller hva det det er for slags kommunikasjons- eller miljøkaste som styrer nå, holder på å ødelegge forutsetningen for velstand og industri og i tillegg pantsette gård og grunn. For nothin`

 

Om du tar 1 GW og dividerer på 150 kW, så blir det 6600 som kan lade samtidig. Om du tar 6600 elbiler og dividerer på 1mill i en helelektrisk bilpark, blir det 1%. Spres ladetimen over døgnet, kan 25% lade samtidig. 1GW er 7% av det normale effektbehovet. Skal alle få hurtiglading må det bygges ut 4GW av pålitelig kraft. Og vi har ikke engang adressert konsekvensene for nettutbygging som sannsynligvis blir svært store.

Her var det mye rart:

- Personbilparken er på ca 2,77 millioner biler nå. Hva den blir når bilparken er fult elektrifisert kan vi jo bare spekulere i, men 1 mill hørtes veldig lite ut.

- 1GW * 24 timer * 365 dager er nok til å gi alle bilene 24 000 km rekkevidde per år. Gjennomsnittsbilen kjører ca 12 000 km/år og elbilistene lader i gjennomsnitt ca 80-90% av årlig kjørelengde hjemme.

- På sikt trebger vi 2,77 millioner biler * 12 000 km * 0,2 kWh/km * 20% hurtiglading = 1,33 TWh hurtigladekapasitet per år

- Spredt ut over året og døgnet gir 2,77 millioner biler et hurtigladebehov på 152 MW. Men jevn belastning er nok en kunstig forutsetning. La oss si vi må firedoble kapasiteten bare for å ha nok til alle tidspunkter og årstider. Da blir behovet litt i overkant av 600 MW.

- Dvs. at 4000 biler kan hurtiglade samtidig.

- Norge flyter over av regulerbar kraft. Det er altså ingen forutsetning at den nye kraften må være "forutsigbar" i betydningen 100% regulerbar. Ny kraft kan gjerne være vind, sol eller andre uforutsigbare kilder. Reguleringsevne har vi mer enn nok av.

- Du påstår vi ikke en gang har adressert konsekvensene av nettutbygging. Det stemmer ikke. NVE har to store rapporter på nettopp elbilenes betydning for nettubtygginger. I 2016 konkluderte de med at strømnettet er klart for elbilene. I 2019 publiserte de rapporten Strømforbruk mot 2040, med en lignende konklusjon.

 

 

Venner lar ikke venner tro på usannheter. De mytene du kommer med bør begraves her og nå og ikke gjenopptas. Les deg opp på fakta først så unngår du å bli en spreder av falske nyheter.

Såvidt jeg kan se bare i denne tråden, finns det mange bud på hurtigladning. Ingen vet vel helt hvor det vil lande så hva som er sant og usant bør en kanksje være litt forsiktig med iom at det driver seg om framtiden. 4000 av 2.77 million på samtidig hurtigladning er ikke rare greiene. Det sies vi kan oppgradere 2-3 GW vannkraft nasjonalt men det sies også at feks Rogaland opplever effektmangel pga nettet inn i regionen. Det er mangel i Skåne og lenger nordover har søknader om økt effekt blitt avslått. Som forsøkt påpekt til den energiske Sturle S, finns det ikke tall som kan bevise at vind øker hverken magasinreserver eller totalt tilgjengelig effektuttak. La oss spå at vi nærmer oss svenske tilstander i visse storbyer : hva skal prioriteres, elbil eller oppvarming ? Hvordan skal det styres ? Tror du virkelig på ramme alvor at 2.77 mill biler, 1 mill hushold og 10 mill TVapparater kan harmonisk samses om en begrenset mengde strøm uten at det blir enten vilkårlighet eller blodig urettferdighet i utkoplingene som skal styres av tariffen i din måleboks?

 

Siden vi nærmest har et kraftoverskudd i Norge betyr det at kraften må eksporteres.

Mao vi plasserer vindturbiner i norsk natur for eksport.

Hvorfor da ikke sette opp vindturbinene nærmere kundene. Der er mer enn nok plass på dansk og norsk kontinentalsokkel som er grunn nok til bunnfaste installasjoner.

Det norske kraftoverskotet er langt nok sikkert, sidan vi er 98% avhengige av nedbør og forbruket aukar kvart år. Spesielt ein kald vinteren etter ein tørr haust kan det vere veldig vanskeleg. Det fekk vi m.a. erfare i 2010.

 

Vindturbinar produserer uavhengig av nedbør. Sidan vinden er kraftigast om vinteren, frå september til mars, produserer dei mest når forbruket er høgast og tilsiget i magasina minst. Dei er dermed eit perfekt supplement til norsk vasskraft.

Vindturbinane kjem ikkje til å auke magasinreservane. Det er ikkje noko som tyder på at det har vorti meir vassfylling sidan dei logga vindkrafttimane har vekst dei siste åra. Empiriske bevis for at vindkraft auker magasinreservane måste gjerast med avanserte estimatorar på finopplauste produksjonsdata korrigert for ei mengd fenomen som flaum, nedbørsprofil, osv og ikkje berre som venstrehandsberekningar på årsdata. Om ein gjer dette korrekt, vil resultata sannsynlegvis verte som dei i Europa frå portugisiske forskarar : Det vert brend marginalt MEIR kull med vind enn utan. I Australia har vinden berre føre til 4% mindre kullbrenning men så har dei også hatt dårligere nettstabiiitet.

 

Om du tar 1 GW og dividerer på 150 kW, så blir det 6600 som kan lade samtidig. Om du tar 6600 elbiler og dividerer på 1mill i en helelektrisk bilpark, blir det 1%. Spres ladetimen over døgnet, kan 25% lade samtidig. 1GW er 7% av det normale effektbehovet. Skal alle få hurtiglading må det bygges ut 4GW av pålitelig kraft. Og vi har ikke engang adressert konsekvensene for nettutbygging som sannsynligvis blir svært store.

Jeg har gjort dette regnestykket før og kommet frem til et nasjonalt hurtigladebehov på 0,5GW for en fullt elektrifisert personbilpark. Da har jeg antatt at 20% av energien hentes fra hurtigladere og at laderne er dimensjonert til daglig rushtidbehov(men ikke store utfartshelger)

Kan du si litt mer om dine tall og modeller ?

Om du tar 1 GW og dividerer på 150 kW, så blir det 6600 som kan lade samtidig. Om du tar 6600 elbiler og dividerer på 1mill i en helelektrisk bilpark, blir det 1%. Spres ladetimen over døgnet, kan 25% lade samtidig. 1GW er 7% av det normale effektbehovet. Skal alle få hurtiglading må det bygges ut 4GW av pålitelig kraft. Og vi har ikke engang adressert konsekvensene for nettutbygging som sannsynligvis blir svært store.

Det eneste meningsfulle og konstruktive bidraget Norge kan gjøre både for karbondioksyden og energiforsyningen GLOBALT, er å gi politisk og finansiell kraft bak målet om å serieprodusere saltsmeltereaktorer på thorium. Det kan bli en ny olje da vi har alle kompetansene som behøvs. Med skalerbar strøm og varme billigere og renere enn fra kull, kan de både levere desalinering, metaller og syntetisk drivstoff. Alt annet er totalt latterlig : vi kan ikke endre verdens innarbeidede energiforbruk eller bilstandarder til milliarder forbrukere når vi bare utgjør millioner. Elbiler, paneler, møller og batterier i stor skala har allerede skapt mangel på strategiske jordmetaller der de burde reserveres livsoppholdende og finmekaniske applikasjoner. CCS fortjener ikke engang å bemøtes spesielt med den historien vi allerede har gjennomgått. http://torium.no/Toriumno/MSR.html

Proton1 sier: "Derfor står de hardt på for å bygge North Stream gassledningen fra St. Petersburg og gjennom Østersjøen til Tyskland. Gasskraft er OK som balansekraft for sol og vind inntil teknologi for lagring av store energimengder er tilgjengelig".

 

 

Gasskraft er nok ok som balansekraft i Tyskland. Men i hvilken grad brukes gasskraftverk som balansekraft i Tyskland og i hvilken form, med gassturbiner, med gassturbiner og fjernvarme, med dampturbiner og alle andre kombinasjoner? Får minne om at Statkraft har lagt sine gasskraftverk i Tyskland i møllposer.

 

 

En annen ting er at Norge enkelt kan bygge ut pumpekraftverk som genererer 10 GW over 20 dager til Europa (5 TWh per syklus). Denne kapasiteten kan potensielt økes flere ganger og da vil omfanget være betydelig også over for EU som balansekraft.

 

10 GW er to tredjedeler av det vanlige effektuttaket i landet. Forklar kort og konkret eksakt hvor du vil legge magasinene, hvordan dette påvirker nettet og hvor mange sjøkabler som behøvs. Forutsi innvirkning på priser, beskriv hvem som skal betale og hvorfor landet er tjent med en slik forretningside. Til slutt vil vi vite hvem som kan tenkes bestille dette.

Now, just days ago, energy expert Dr. Björn Peters wrote at the German Association of Employers site that the Energiewende has deteriorated to the point that: “No specialist politician in Berlin believes in the success of the Energiewende any more.

 

 

https://notrickszone.com/2019/05/14/german-employers-association-op-ed-no-expert-politician-in-berlin-believes-in-switch-to-green-energies-any-more/

Også finns det økende import til EU.

https://notrickszone.com/2017/02/24/eu-sees-almost-no-fossil-fuel-consumption-progress-despite-hundreds-of-billions-of-euros-invested/

Kommafeil på prosenten regner jeg med.

NVE har bare tall for 2017. Hvor fant du for 2018?

 

Jeg er helt enig i at vindkrafteffekt på ingen måte kan sammenlignes med regulerbar kraft.

 

Forøvrig hadde det vært artig om det stod noe i artikkelen om det økonomiske rundt havvind som det sjelden er fokus på. Jeg anslår herved en pris per installert GW på ca 3mrd euro.

 

Stemmer, blanda sammen ulike kategorier på morrakvisten. Återkommer !

NVE har tall for 2018 her : https://www.nve.no/energiforsyning/vindkraft/

Når Danmark i noen timer for ikke så lenge siden visstnok dekket hele sitt forbruk med egne møller, blir spørsmålet hvorfor landet ytterligere trenger å utvide med en navnplateeffekt ekstra som via tredelsfaktoren er i paritet med det totale effektbehovet. Hvorfor ikke tregangern eller tigangern i tillegg ? Uansett hvor mange oppstår det perioder over dager og kanskje uker hvor alle disse møllene ikke leverer noe. De omliggende landene som må levere backup og supporttjenester bør ta seg betalt på alle måter for denne ansvarsløsheten. Svenskene stengte ned Barsebäck av ren flathet og Norge og Sverige kan gjerne salte regninga for kabler og leveransegarantier med ditto payback. 

 

Statnett har nylig annonsert 50TWh fornybart. En av metodene for nettstabilitet i denne nye jungelen skal være å outsource mer av ansvaret lokalt til DSO-TSOområder. Javel- begynn med Danmark ! 

 

At parken må ekspandere fra pannekakelandet til territorialfarvannet viser på en spesiell måte at vind er fullstendig uegnet når selve infrastrukturen ikke får plass på det samme arealet som kundene befinner seg.  

 

Påstanden om at vindtimer bare har substituert rundt 4% av navnplateffekten i backupkildene gjenstår å avferde med presise data og ugjendrivelig argumenter. Det er ingen systemfordel eller reell innsparing hverken i kull, uran, magasinvann, gassmengde eller CO2. Er basekraft allerede utbygget til 200% av normalforbruk, gjør dette bare de reelle kostnadene for dens drift marginalt høyere. Men dette gjelder bare i verden med rasjonell langtidsplanlegging uten utekniske reguleringer, subsidier og skattesystemer der en søkte laveste kostnader og høyest leveransesikkerhet. Slik det var før altså, før kafka overtok. Vind har skapt sin egen spotverdi som ingen andre i markedet har etterspurt. Reelle etterspørselsprofiler kunne før teknisk reguleres av basekraften alene.  Hadde det såkalte markedet fungert, ville ingen ha bestilt vind. 

Gedigne brunkolbrot berre avbrotne av kraftverk med talande namn som "Schwarze Pumpe".

 

Nye kullkraftverk er selvfølgelig nødvendig for å erstatte de nedstengte kjernekraftverkene etter Fukushima i 2011, noe vindkrafta naturligvis ikke klarte.

Artikkelen har berre studert tida frå 1990 til 2014. Då var trenden på langt nær like klår, sidan veksten i produksjon frå fornybar energi i starten var lågare enn forbruksveksten. Mot slutten av perioden kom og gjekk finanskrisa. Den relativt stabile perioden med kraftig fornybarvekst frå 2013

Det viser jo bare hvor kafka systemet er blitt når kull og kjernekraft er negativt priset. Alle slags mulige perversiteter kan lokkes fram via økonomiske incitament. I utgangspunktet hadde man en perfekt fungerende grid og lave priser. Så kom vindmøllene med reelle kostnader i fantasillioner og ødela landskapet og stabiliteten. Så legges skylda for oppstått mangel på både kapasitet og stabilitet på det opprinnelige systemet. Du påstår at fornybart var nødvendig for å øke fleksibiliteten. Vi ser nå hva effekttariffer variable fra sekund til sekund kommer til å føre til. Det blir tilslutt som en selvsvingende børs der salgs- og kjøpsroboter opererer i et imaginært rom akkurat som derivatene i 2008. I rest my case.

 

Vannmasser er en uovertreffelig stopper av radioaktivitet om uhellet nå skulle være ute. Den økende motstanden mot vindkraft og den uklare situasjonen med kjernekraft i Sverige burde få Norge til å vurdere å skaffe egen selvforsyning og elbalanse med kjernekraft akkurat som Finland.

Ja, kvifor ikkje berre dumpe avfallet frå Kjeller og Halden på havet? Ute av syne, ute av sinn. Vi kan gjere det same med industriavfall når deponiet på Langøya er fullt.

 

Spøk til side – vi har jammen nok problem med kjernefysisk avfall, og treng ikkje lage nye. Vi får ikkje ein gong til å lage permanent deponi for ikkje-radioaktivt industriavfall. Vi har dessutan massevis av veldig god vind langs kysten, som vi kan lage mykje billigare kraft av.

Siden lenge tilbake drives energi- og industripolitikken i Norge utifrå helt andre kriterier enn teknisk kompetanse, innovasjon og konkurransekraftige løsninger. Hundretalls milliarder er kastet bort på leketøysmaskiner de siste tiårene, grønne i navnet men ikke i gavnet.. Vi har utallige øde plasser i solid geologi som kan lagre alt mulig avfall. Vi kan koste på oss å borre fjellhall der lokalbefolkningen aksepterer det og ønsker arbeidsplassene velkommen. Din insinuasjon om at vi kjernekrafttalsmenn mener at avfallet skal slenges på havet, fortjener ikke å bemøtes. Dine hallusinasjoner om billig havvind er like flau som brisen. Her er sannheten om vind : Det kreves tilsvarende kapasitet hos pålitelig basekraft. Statnett har sagt den siste uka at 50TWh vind kan effektbalanseres i Norge, en påstand vi kommer tilbake til for å uttrykke det slik. https://notrickszone.com/2018/04/30/new-papers-intermittent-wind-power-preserves-increases-need-for-fossil-fuel-energy-generation/

"Det har kostet rundt 16 milliarder kroner å bygge Akademik Lomonosov..." - hvor kommer dette tallet fra?

Ifølge alle ofisielle rapporter er det snakk om c.a. 5 milliarder.

Dette betyr, at, med tanke på effekten, prisen er sammenlignet med kostnader på Hywind

 

Mener du da navnplateeffekten på HyWind ? Om vi regner TWh med erfaring fra andre parker, er vind bare 4% effektiv. Dvs at Akademik er 25x mer lønnsom enn HyWind !

De spesialkonstruerte hydrauliske moringene og kaianleggene setter begrensninger på fleksibiliteten til konseptet. Franskmennene har et nedsenket konsept som unngår overflatebølger. Vannmasser er en uovertreffelig stopper av radioaktivitet om uhellet nå skulle være ute. Den økende motstanden mot vindkraft og den uklare situasjonen med kjernekraft i Sverige burde få Norge til å vurdere å skaffe egen selvforsyning og elbalanse med kjernekraft akkurat som Finland. Vi er jo verdensbest på subsea ! Og fjellhaller om lektere eller ROV skulle anses for futuristisk i første omgang !

 

Om det ikke regner, kommer det nok ikke til å blåse heller. Å satse på sol i dette nedsnødde vinterland utenfor hobbybruk og snøskuffe er det vel ikke så mange som tar til ordet for. Ellers er det kul med svinghjul i vakuum. Si ira når du har sett et og send et bilde. 

Snø har ingen betydning for solkraft. Om noe er den positiv. I de periodene snøen legger seg (desember-januar) og ikke raser av av seg selv er det så lite sol at produksjonen uansett ville vært minimal. I mars-april får vi netto tilskudd fra snøen da den reflekterer sola veldig godt og gir mer innstråling på panelene. Store deler av Norge er faktisk like bra solkraftmessig som nordre deler av Tyskland og der satses det hardt på sol. Selv har jeg fylt opp hustaket med paneler og produserer 14.000kWh i året. Det er over 50% av forbruket vårt, inkl. lading av to elbiler.

 

Svinghjul i vacuum er i bruk flere steder, se denne Wikipedia-artikkelen: 

https://en.wikipedia.org/wiki/Flywheel_storage_power_system

 

Tapene er visstnok nede i 5% per dag nå.  

 

Ellers er det vel ikke uvanlig at det blåser selv om det ikke regner. Synes det blåser hver eneste godværsdag jeg er på sjøen jeg

Takk for bilde av vakuumsvinghjul. Jeg regner med at du ikke har sett et med dine egne øyne da bildet kommer fra wiki. Denne teknologien en naturligvis inadekvat og derfor ikke blitt til noe signifikant. Hjulet holder brukbar treghet i noen minutter og sist gang jeg så på kalenderen så er det 12 timer mellom soloppgang og solnedgang og godt og vel tre måneder i en norsk vinter. Dine paneler skaper uakseptable eksterne kostnader i form av forurensing, kraftelektronikk og halvlederressurser og det for ingen systemvinst overhodet. Ingen andre energikilder kommer til å bli overflødige bare fordi du leker med paneler og elbiler. Du er fortsatt helt avhengig av tilkoplet kraft for ikke å fryse i hjel i store deler av året. Du har bygd en parasitt på et optimalt fellessystem. Om du i tillegg skulle legge beslag på tonnevis av karbonstål ol for å ha ditt hjul igang, blir regnskapet og eksternalitetene enda mer negative. Skal hjulet ha større treghet, må det til friksjon og da blir det mer enn 5% tap. Sol kan knappest elevere mer enn 5% av totalen i Norge. Hvorfor holder dere på med alt dette når vi engang har et optimalt system ? Jo, det kan finnes andre regioner der det kan passe i greenfields. Men ta med dere leketøyet dit da.