EHDisen

Det skal ikkje mykje vind til før gasskraft vert ulønsamt, og kol vert ulønsamt ikkje lenge etter.

 

Du beskrivar ei avvikling av sivilisasjonen via styrde finansielle og konfiskatoriske instrument. Men dei som styr ruljansen er nok smartare ;for så mange vindturbinar finns ikkje i heile verda. (sarkasme)

Her er en oversikt fra et finsk selskap om tilleggstjenester til nettet for å støtte mer "fornybart". De opererer med 50-60% av oppbakket kapasitet som spinnreserve og MWh priser som er i paritet med hele energileveransen. Statnett har tatt bort sine googleresulater ser det ut som. Nok en input som støtter mistanken om at vind er totalt ubrukelig. pptx fra www.ekoenergo.fi/page26.php

 

Du driver med venstrehåndsberegninger på ungdomsskolenivå. Ta utgangspunkt i de pumpeverkene som skal være igang og som visstnok skal powres av vindkastene, vis til artikler fra eksperter som indikerer at dette kan gi noe som helst av betydning gitt begrensningene som infrastrukturen allerede setter. Dine påstander om systemvinster mhp flom er totalt tatt ut av løse lufta.

Du får beregne du som kan da?

Alle med sin sunne forstand i orden forstår at tar vi vann fra nedslagsfeltene til Glomma og pumper vannet over til Vestlandet, så minker vannmengdene i Glomma.

Var det ikke KLM som drev med fjordflytting ? Jeg er absolutt ikke ekspert på nettbalansen. En del nøkkeltall er enkle å få tak på men de svært komplekse fasitsvarene blir ikke publisert, om statistikken finns overhodet. Jeg tror ikke noen påstår seg ha full oversikt over syntetisk svingmasse og konklusjonene på systemnivå heller. Portugisiske forskeres tall som indikerer NULL substitusjon fra vindkraft er fra 2014. Estimatorene finner du i denne publikasjonen. Lykke til.

https://www.wind-watch.org/documents/have-fossil-fuels-been-substituted-by-renewables-an-empirical-assessment-for-10-european-countries/

 

Du tar til ordet for å bygge ut eller å importere vindkraft som skal pumpe vann tilbake i magasinene og begrunner det både med at fallressursene kan økes og at sikkerhetsmarginalene kan økes. Dette skjer allerede idag. Til dette er det følgende å si : 1) Skal total installert vannkraftkapasitet økes, kreves enten nyutbygging og/eller mer effektive turbiner. Sistnevnte er er godt tiltak uansett andre parametre. 2) Vis oss empirisk via korrigerte tidsserier hvor mye magasinressurs som kan fornyes per installert navnplateeffekt. Mye tyder på at vi er nede på 4% allerede før pumpehuset. På veien opp og ned igjen åker vi nok ned til 1% om ikke mindre. 3) Vis oss totalkostnadene for møller + pumper og at pumpingen kan skjemalegges innenfor de sesongmessige begrensningene på magasinfyllingen. 4) Vis oss at møllene ikke eventyrer svingmassereservene for hele systemet om feks målet er å øke fallressursene med 10%.

Pumpekraftverk er et interessant tema, spesielt i Norge med høye fjell og mange vann.

Vi må ha et stort vann å pumpe fra, og aller helst et like stort vann å pumpe til.

Dersom vannet ikke allerede brukes av eksisterende kraftverk kan det være mye netto energi å hente på denne måten.

Et godt eksempel er tilfellet Bygdin og Tyin:

Bygdin(høyde over havet)                                          1050 m

Tyin(høyde over havet)                                               1070 m

Formel som må brukes: P=Q*g*h

Vannmengden som pumpes fra Bygdin til Tyin:  1000 qm

Bruker samme tid(24 timer) ved pumping og tapping av vannet.

Effekt ved pumping: P=1mil. Liter*9,81*(1070-1050)= 196 MW

Effekt ved tapping av samme vatnet ved Sognefjorden:

P= 1 mil. Liter*9,81*1070= 10 GW

 

Vi får med andre ord 51 ganger mer energi ut enn det vi putter inn.

 

Problemet er at spesielt Bygdin vil bli regulert opp/ned ganske mye, som turistnæringen ikke er særlig begeistret for.

På plussiden er at dette ville redusere flomfaren i Lågen og Glomma.

I snøsmeltingen kan ikke kraftverkene i Lågen og Glomma bruke alt vannet, så vi ville også fått et nettobidrag til strømforsyningen ved å sende vannet til Vestlandet.

Du driver med venstrehåndsberegninger på ungdomsskolenivå. Ta utgangspunkt i de pumpeverkene som skal være igang og som visstnok skal powres av vindkastene, vis til artikler fra eksperter som indikerer at dette kan gi noe som helst av betydning gitt begrensningene som infrastrukturen allerede setter. Dine påstander om systemvinster mhp flom er totalt tatt ut av løse lufta.

 

Men om den samme energien ligger opplagret i et batteri, og i kondensatorer på omformerens DClink, hva er egentlig forskjellen?

Den energien er da akkurat like tilgjengelig på et øyeblikk.

Og for en microkontroller som har en milliard hjerteslag i sekundet eller så, så er ikke reaksjonstid noe å bekymre seg for. Mikrokontrolleren har tenkt seg om 20 millioner ganger allerede, før spenningen har gjort en sykel.

Å må jeg synse litt; jeg tror den innledende tidsforsinkelsen er nok til å komme på etterskudd. For å måle en dipp i frekvensen så må man måle et par nullgjennomganger, dette tar flere titalls milisekunder. Deretter skal regulatoren settes i gang. På denne tiden har et svinghjul allerede gjort mesteparten av jobben med å hindre frekvensdippen.

 

Et batteri setter heller ikke pris på veldig høy dI/dt, så det er ofte montert induktanser i serie for å hindre for raske variasjoner. Dette problemet vil ikke en kondensatorbank ha, men en vanlig DC-linkkondensator ville vært altfor liten siden den er dimensjonert etter noe helt annet enn å regulere nettet.

 

Så summa sumarium er at selv om DSP og slikt har rask reaksjonstid så er der andre forsinkelser i måling og konvertering samt begrensninger i hvor fort du kan dra strøm ut av batteriene.

Dette er små tall, men store nok til at man kommer for sent i gang sammenliknet med noe som allerede roterer og helt naturlig reagerer umiddelbart på endringer.

Flott beskrivelse på mikronivå. Tenk deg nå makronivå 100 000 møller hver med 1000 mulige justeringspunkter i et vindfelt fra flau vind til stiv kuling spredt over hele Europa. De skal holde marginalene overfor et utall ulike driftssituasjoner over frekvensområdene og i tillegg samordnes med lokale strømmålere. Det skal empirisk vises opp med robusthet innenfor et relevant område med signifikante systemvinster før det ska slippes løs i full skala.

 

Jovisst, takk for det. Men en vil se om feed-in produserte vindkrafttimer ubønnhørlig gir seg utslag i enten innspart magasinressurs eller innspart fallressurs. Da må dataene forfines i tid og korrigeres ned til under prosentnivå iom at vind nå bare utgjør 3%. Det er ikke feed-in fra rotorblader i løse lufta som betyr noe men feed-out fakturert til kaffemaskinen. Feks er jeg usikker på om total produksjon er det samme som totalt fakturert dvs om stand-by er inkludert. Nedbørsprofiler, effektkjøring og overrisling er fenomen som må korrigeres bort før magasinvannet kan indekseres.

Betyr dette at alle vindmøllene vi har rasert øysamfunn langs kysten med ikke synes på statestikken?

Det er nøyaktig akkurat nettopp eksakt det vil vil ha svaret på og det fortere enn svint ! La oss si at vi har spart 1% av vannkrafta dvs at magasinene kunne produsert 1.5TWh til dvs tilsvarende et liten vannkraftturbin på150MW. Er dagens møller verdt det ? Svaret er opplagt nei med alle de mer eller mindre gode grunner du kan ramse opp.

I følge nve er det ikke noe forbedring å spore. Vi er omtrent på snittet. Prisene er høye. Hvor fordelene er er uvisst

 

https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/energiforsyningsdata/magasinstatistikk/

 

Jovisst, takk for det. Men en vil se om feed-in produserte vindkrafttimer ubønnhørlig gir seg utslag i enten innspart magasinressurs eller innspart fallressurs. Da må dataene forfines i tid og korrigeres ned til under prosentnivå iom at vind nå bare utgjør 3%. Det er ikke feed-in fra rotorblader i løse lufta som betyr noe men feed-out fakturert til kaffemaskinen. Feks er jeg usikker på om total produksjon er det samme som totalt fakturert dvs om stand-by er inkludert. Nedbørsprofiler, effektkjøring og overrisling er fenomen som må korrigeres bort før magasinvannet kan indekseres.

 

Her er en preliminær evaluering fra svenske EnergiForsk om syntetisk svingmasse. Konklusjonen er at Sverige ikke bør installere mer enn 20 TWh vind. Overskytende kan ikke utnyttes fullt ut da effekten ikke kan tas ut fordi den må holdes i standby akkurat som pålitelig basekraft står i hot standby idag. Disse tallene er indikative uten støtte fra operasjonell drift de siste fire fem årene så vidt jeg forstår. Norge produserer vel nå 5TWh vind og vi er vel derfor denne grensen for vår del. Det utgjør noen få stakkars prosent av elforbruket som muligens heller kunne ha blitt hentet inn via mer effektive vannkraftturbiner og bedre nett.

https://energiforskmedia.blob.core.windows.net/media/21406/synthetic-inertia-to-improve-frequency-stability-and-how-often-it-is-needen-energiforskrapport-2015-224.pdf

Mer effektive vannkraftturbiner og bedre nett hjelper oss lite om vi får flere tørre år på rad. Er magasinene tomme så er de tomme. Å basere >90% av vår kraftproduksjon på vann fører til dårlig forsyningssikkerhet. Flere utenlandskabler hjelper selvsagt litt, men skal vi være selvforsynt bør vi diversifisere litt. Vindkraft og solkraft er perfekte partnere til magasinvannkraft. Så lenge det blåser nok og sola skinner er det bare å la være å fyre opp magasinvannkraften. Med alle våre magasiner bør vi kunne installerer langt mer enn 20WTh. Optimalt sett vil jeg tro vi bør opp på minimum 50TWh for å sikre god forsyningssikkerhet.

 

Problemene med stabilitet kan helt sikkert løses greit på forskjellige måter. Om det så er digre svinghjul i vacuum. 

 

Men selvsagt bør også turbinene moderniseres. Det er et skattemessig problem i dag, heldigvis noe som er enkelt for politikerne å løse om man ønsker det. 

Om det ikke regner, kommer det nok ikke til å blåse heller. Å satse på sol i dette nedsnødde vinterland utenfor hobbybruk og snøskuffe er det vel ikke så mange som tar til ordet for. Ellers er det kul med svinghjul i vakuum. Si ira når du har sett et og send et bilde. Men fra spøk til revolver : Visst finns det seriøse studier på syntetisk svingmasse. Men det som er publisert hittil inngir ikke noe tiltro til at slik software kan rulles ut slik at det monner overfor alle mulige driftssituasjoner med SAMTIDIG signifikant økning av pålitelig effektreserve.

 

Påskesyssel ! Kjenner noen av dere med ekspertinnsikter dere kallet til å etterprøve denne min påstand : "Vindkraft i Norden har ikke ført til sporbar innsparing hverken av magasinressurser eller fallressurser i Norden." Beviset må inneholde data fra solide kilder over mange år, korrigeres for eksport-import, nedbørsprofiler, begrensninger i magasinnivåer/vannføring.

Nah, erfaring tilseier vel heller det motsette, og du kan sjå det veke for veke. Stor produksjon av vindkraft i Danmark og Nord-Tyskland i mars, gjorde at Noreg importerte store mengder billig straum. Det ser du veldig godt att på både magasinfyllingsstatistikken. Magasinfyllinga i Sør-Noreg vippa over medianen for siste 25 år for fyrste gong på lenge. I april har det vore mindre vind sør for oss, og norsk kraftproduksjon har teke seg litt opp att.

 

I Storbritannia er det veldig tydeleg at vind har positiv effekt. Dei har satsa stort på offshore vind, og har samstundes nesten eliminert kolkraft og redusert bruken av gasskraft.

Du kjem med ekstraordinære påstander som krev ekstraordinært gode empirisk dokumentasjon frå fleire autoritative datakjelder. Såvidt eg kan sjå finns det ikkje ein einaste lenke i ditt tilsvar.

 

Spørsmålet er om man ønsker regulerbar ren kraft i store mengder for og skifte ut tilsvarende mengde uren regulerbar kraft.

Dette med synkrongeneratorer med mye "svingmasse" er debattert ganske grundig i en annen tråd.

Dersom poenget med atomenergi er "svingmasse", kan Norge bidra vesentlig mer enn i dag ved å satse på pumpekraftverk.

Vi har et batteri i form av vannmagasiner på over 80 TWh, og ved å øke generatoreffekten og derigjennom mer "svingmasse" kunne vi være med på å øke frekvesstabiliteten på Nord Pool vesentlig, uten bruk av atomkraft. 

Du tar til ordet for å bygge ut eller å importere vindkraft som skal pumpe vann tilbake i magasinene og begrunner det både med at fallressursene kan økes og at sikkerhetsmarginalene kan økes. Dette skjer allerede idag. Til dette er det følgende å si : 1) Skal total installert vannkraftkapasitet økes, kreves enten nyutbygging og/eller mer effektive turbiner. Sistnevnte er er godt tiltak uansett andre parametre. 2) Vis oss empirisk via korrigerte tidsserier hvor mye magasinressurs som kan fornyes per installert navnplateeffekt. Mye tyder på at vi er nede på 4% allerede før pumpehuset. På veien opp og ned igjen åker vi nok ned til 1% om ikke mindre. 3) Vis oss totalkostnadene for møller + pumper og at pumpingen kan skjemalegges innenfor de sesongmessige begrensningene på magasinfyllingen. 4) Vis oss at møllene ikke eventyrer svingmassereservene for hele systemet om feks målet er å øke fallressursene med 10%.

 

Her er en preliminær evaluering fra svenske EnergiForsk om syntetisk svingmasse. Konklusjonen er at Sverige ikke bør installere mer enn 20 TWh vind. Overskytende kan ikke utnyttes fullt ut da effekten ikke kan tas ut fordi den må holdes i standby akkurat som pålitelig basekraft står i hot standby idag. Disse tallene er indikative uten støtte fra operasjonell drift de siste fire fem årene så vidt jeg forstår. Norge produserer vel nå 5TWh vind og vi er vel derfor denne grensen for vår del. Det utgjør noen få stakkars prosent av elforbruket som muligens heller kunne ha blitt hentet inn via mer effektive vannkraftturbiner og bedre nett.

https://energiforskmedia.blob.core.windows.net/media/21406/synthetic-inertia-to-improve-frequency-stability-and-how-often-it-is-needen-energiforskrapport-2015-224.pdf

Korrekt meg gjerne, men sier ikke rapporten at om de produserer mer enn 20 TWh energi fra kilder uten nevneverdig inertia så bør de vurdere tiltak for å sikre seg mot frekvensdrops? Med syntetisk inertia skulle man ikke trenge noe standby?

Men det er jo ikke ledet i bevis at syntetisk svingmasse virkelig kommer til å fungere når alt kommer til alt. Simuleringer er langt fra en fungerende distribuert algoritme som er robust overfor alle de mulige nettforstyrrelsene som oppstår. At visse driftstilfeller kan få noe forbedret marginal er langt fra å demonstrere at alle driftssituasjoner kommer fra det med gode nok marginaler.

Påskesyssel ! Kjenner noen av dere med ekspertinnsikter dere kallet til å etterprøve denne min påstand : "Vindkraft i Norden har ikke ført til sporbar innsparing hverken av magasinressurser eller fallressurser i Norden." Beviset må inneholde data fra solide kilder over mange år, korrigeres for eksport-import, nedbørsprofiler, begrensninger i magasinnivåer/vannføring. Tall fra Australia og Nederland tilsier at kun 4% av navnplateeffekten kan spares inn i form av kull som ikke brennes. Spanske forskere har publisert at viss substitusjon kWh for kWh kan påvises for solpaneler i 10 europeiske land - men IKKE FOR VIND ! Norden har muligens mer dynamisk vannkraft enn fossil basekraft. Er dette grunnen til at Statkraft har hoppa av ?

Her er en preliminær evaluering fra svenske EnergiForsk om syntetisk svingmasse. Konklusjonen er at Sverige ikke bør installere mer enn 20 TWh vind. Overskytende kan ikke utnyttes fullt ut da effekten ikke kan tas ut fordi den må holdes i standby akkurat som pålitelig basekraft står i hot standby idag. Disse tallene er indikative uten støtte fra operasjonell drift de siste fire fem årene så vidt jeg forstår. Norge produserer vel nå 5TWh vind og vi er vel derfor denne grensen for vår del. Det utgjør noen få stakkars prosent av elforbruket som muligens heller kunne ha blitt hentet inn via mer effektive vannkraftturbiner og bedre nett.

https://energiforskmedia.blob.core.windows.net/media/21406/synthetic-inertia-to-improve-frequency-stability-and-how-often-it-is-needen-energiforskrapport-2015-224.pdf

Her er en publikasjon fra Svenska Kraftnät. Systemteoretisk er syntetisk svingmasse svært komplekst og det er flere stabilitetsfunksjoner som må være tilgjengelig for nettoperatøren. Selv om publikasjonen peker på mulige forbedringer for visse spesifikke driftstilfeller, er jeg personlig ikke på noen måte overbevist at reguleringsalgoritmene kan rulles ut i praksis over tusentalls generatorer som endrer fra flau vind til stiv kuling på brøkdeler av sekunder.

https://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?arnumber=8321049

 

Mulig det. Jupiter hadde vært et enda bedre sted for vindkraft, med den urolige atmosfæren som er der.

Men hvorfor? Vindkraft for vindkraftens skyld er da et noe tynt grunnlag for å bygge ut.

Det er ikke sånn at vi har noe behov for denne kraften, vi er nettoeksportør allerede....

Akkurat om vi ikke hadde behov for på langt nær alle olje- og gassfeltene som er bygget ut, det er jo lenge siden vi ble selvforsynt med olje og gass...

 

Men mulig det er greit å ha noen attraktive varer å eksportere også? En interessant tanke. 

Vindinfrastrukturen er i sin helhet en parasitt på den opprinnelige systemet med kilder og nett. Handelen med grønne sertifikater, subsidier osv er en virksomhet som er frikoplet fra den fysiske flyten av MWh i kablene. Du så kanskje min link under om at rapportert produksjon av vindkraft ikke fører til mindre produksjon av de pålitlige kildene. Det hele er et kasino som ikke har noe med den reelle økonomien eller kraftsituasjonen å gjøre. Det hele burde forbys og rettssaker opprettes for å kamme tilbake så mye av pengene som mulig. Da blir det kanskje ikke så attraktivt lengre.

"The paper provides evidence for the substitution effect in solar PV and hydropower, but not in wind power sources."

https://www.researchgate.net/publication/323369639_Have_fossil_fuels_been_substituted_by_renewables_An_empirical_assessment_for_10_European_countries 

Her er den beste publikasjonen jeg kan finne om syntetisk svingmasse fra Enercon i Canada. De påstår at modell og algoritme for svingmasseregulering stemmer med operasjonell erfaring. Svenska Kraftnät innvender at sekundæreffektene etter slike reguleringer likevel innebærer en like stor risk for systemet da vindgeneratoren bare kan kjøres med avvikende eller utlånt treghet over 10s og må etter denne tid svinges tilbake til den enhver tid gjeldende rotorhastighet dvs vindstyrke. Det gir ingen ekstra marginal utover det som Sverige allerede har. Dette er svært komplekst men ingen avanserte algoritmer kan få vinden til å blåse. 

https://www.nyteknik.se/energi/nar-karnkraftverk-avvecklas-hopp-om-troghet-fran-vindkraft-6908556

http://www2.ctee.com.br/brazilwindpower/2015/papers/Danilo_Caldas.pdf 

Hvilke er systemfordelene med fornybarutbyggingen ? Vi ber om uomtvistelige empiriske sammenhenger, innhentet hos seriøse datakilder, på alle årene fornybarutbyggingen har pågått i Australia, Tyskland, UK, korrigert for eksport/ import, standby/ shedding, vind/ soltimer og relatert til indeksert total produksjon med økende andel av installert av navnplateeffekt ? 

1) Hvor mange navngitte nedstengninger av pålitelig basekraftkilder kull i Polen/Australia, kjernekraft i Sverige/Tyskland/Frankrike har blitt erstattet av tilsvarende pålitelighet fra fornybart ? ( Feks Sverige har jo stengt ned et par men det kan ikke bevises at fornybart har kunnet opprettholde leveransesikkerheten ) 

2) Hvor mye kullbrenning er spart ? Hvor mye uran har ikke behøvts lastes inn ? Hvor mye har norske vannmagasinnivåer økt ? 

3) Hadde fornybarutbyggingen i sin helhet kunne blitt erstattet av nettutbygging ? Hvorfor ikke ? Hvor mye kunne ha blitt spart ? Hadde denne nettutbyggingen blitt rimeligere enn den som skal til for å kople inn møller og paneler ? 

4) Hvor i verden finns et velfungerende "Smart Grid" pilotanlegg på regionnivå med GWe og hundretusentalls kunder som skulle kunne indikere at utfasing av pålitelig basekraft skal være mulig ? 

5) Eksakt hvilken andel av fornybar feed-in hadde likegodt ikke kunne blitt produsert av den pålitelige basekraftkildene som til enhver tid holdes i standby ? 

6) Hvor mye CO2 er totalt spart inn hittil sammenlignet med alternativet bedre nett og full produksjon fra eksisterende kilder ? 

7) Hvor stor blir collateral damage med lavere leveransesikkerhet i form av utstyr hos den enkelte forbruker ? 

Tips i)  Svar på disse finnes ikke. Mistenker at alle tall er i best fall praktisk talt null eller høyst sannsynlig betydlig negative. Jeg har bare kunnet se at Australia har spart inn 4% av navnplateeffekten i kullbrenning.

ii) Inadekvate forsøk på å svare på disse : Løsrevne TWh tall fra vind og sol separat inn i nettet (gjenspeiler bare vind og soltimer evt rotoromdreininger i løse lufta og feed-in prio) vs reelle TWh inn i kaffemaskinen ut av nettet. 

Dette er spenningsfall og ikke frekvensavvik. Årsakssammenhengene er forskjellige, selv om det i akkurat den sammenhengen muligens kan være sammenheng med bortfall av produksjonskapasitet lokalt i et område.
Slike motorer er forresten gjerne drevet av frekvensomformere. Tviler på at de resistive elementene til smelteovnen bryr seg om den får 45 eller 55Hz.

Ang Hornsdale : "To cover the shortfall over those five days we would need 1550 such batteries for a volume of 1.9 million cubic metres, or an area of nearly 1 km by 1 km and 2 m high. The price would be £77 billion, far more than the cost of the wind farms themselves." http://greenbarrel.com/2019/02/06/january-wind-power-output-shows-why-batteries-are-insufficient-for-storage/

"There is a widespread belief that Germany has demonstrated that large amounts of intermittent renewables can be easily integrated without adversely impacting the reliability of the bulk power grid. This article has noted that such a conclusion is not supportable"

https://www.tdworld.com/generation-and-renewables/myth-german-renewable-energy-miracle

"It was 3 a.m. on a Wednesday when the machines suddenly ground to a halt at Hydro Aluminium in Hamburg. The rolling mill's highly sensitive monitor stopped production so abruptly that the aluminum belts snagged. They hit the machines and destroyed a piece of the mill. The reason: The voltage off the electricity grid weakened for just a millisecond."

https://www.spiegel.de/international/germany/instability-in-power-grid-comes-at-high-cost-for-german-industry-a-850419.html 

Er det, over alle disse år, funnet en eneste fisk eller organisme med radiotoksisk innehold som tilsier noen som helst slags helserisiko ? Ingen forsvarer tingenes tilstand naturligvis men vann er vel den beste beskyttelse mot radioaktiv spredning som finns. 

1) Få det over i standard tørre sarkofager. De koster rundt en mill dollar.

2) Start en utredning om non-LNT grenseverdier for strålingsdoser som kan åpne for langt lavere kostnadsnivåer 

3) Ikke betal titall milliarder til utlandet

4) Start en utredning om saltsmeltereaktor som kan fisjonere bort dette uranet. Det må da flises forsiktig opp uten porfyrisk reaksjon som kan skje ved friksjon og skjærehastigheter over visse grenser men kan tilsettes direkte da dette passer i redokskjemien. Må være bedre å bruke milliarder på ny teknologi enn prosedyrer og lagre i kostnadsnivå med etablerte atomnasjoner. 

What goes around, comes around. Det er nå tyren må tas ved hornene. Milliarder på CCS vil være norgeshistoriens største feilsatsing. Bare 5 ppm av 410ppm er antropogent. Norges andel av det igjen er 0.1%. Atmosfærens sammensetning mhp sporgasser har ingen innvirkning på hverken temp eller klima uansett. 

Mongstad burde ha vært en tilstrekkelig lærepenge. Nå må dere seniorer rundt om kring som så inderlig godt vet bedre, begynne å si ifra. Skal vi kaste bort industrisatsing, utviklingsfokus og fondet på møller og karbonfangere ? Møller ødelegger nettbalansen og karbonfangere går ikke å eksportere. 

Skal det bygges karbonfritt, stort og nytt i statlig regi, er disruptiv kjernekraft det eneste fornuftige.