EHDisen

Alle de nevnte teknologiene har blitt forsøkt utviklet over 50 år til kostnaden av hundretalls milliarder. Fasiten er entydig : total fiasko 

Om hydrogen som energibærer overhodet skal ha den minste sjanse til å slå seg fram, må den produseres termokjemisk via høytemperatur kjernekraft. Selv med denne produksjonsmetoden som kanskje kan konkurrere på pris, er utfordringene mange med lagring, transport og sikkerhet. Sist jeg sjekket, stod hverken Europa eller verdensmarkedet og skrek etter norskprodusert hydrogen. 

Om derimot høytemperaturreaktorer som kan konkurrere med kull på pris, kommer på markedet så vil denne prisen også kunne åpne for syntese av standard drivstoffkvaliteter fra hvilke karbonkilder som helst feks nafta og brunkull men også gass. 

Her er det mye forvirring. 45 MW på Raggo skal ikke garantere noenting, det er jo tross alt vindstille i Berlevåg av og til og da blir det 0 MW (er man nødt å kjøre elektrolysøren også da, kan man jo kjøpe strøm av nettet som alle andre).

2,5 MW er dimensjonen som EU var villig til å finansiere, rett og slett.

Disse tall er ikke i forhold med de forskjellige prosessenes virkningsgrader.

 

Statkraft og SINTEF har regnet med transport med komprimert hydrogen, flytende hydrogen, metanol og ammoniakk som hydrogenbærere, og har tatt høyde for de forskjellige prosesser du nevner.

Statkraft og Sintef stod bak osmosekraftverket. Kommentarer overflødige. 

Når en leser om prosjektet HAEOLUS så skal 45MW nameplate vind garantere konstant 2.5MWe fra Hydrogenics brenselceller. Men det er et integrert PEM- og lagringsanlegg i Berlevåg direkte tilkoplet Raggo. Her er altså totalt effektivitet 6%. Hva ville konstant uteffekt vært uten hydrogenbufferen ? 3% ? Når påstått kapasitetsfaktor er 50% ? 

Det virker som Statkraft tar tallene direkte fra HAEOLUS uendret til Longyearbyen uten å subtrahere for likvifiering, transport, gassiifiering, flyktighetstap. Hva er det totale regnskapet ? Hvor mye synker regnskapet fra 6% og ned mot 1% ?

Og skal ikke Svalbard være skalerbart hvert fall til 20MW strøm og 20MW varme ? Vil det kreve 450MW nameplate istedet for 45MW ? Hvor stor del av møllenes 50% kapasitet klarer hydrogenbufferen å fange opp ? Er det noe poeng med den i det heie tatt ? 

Norsk Fjernvarme sa på møtet at høytemperatur energikilde må til. Vil varmen fra brenselcellene være tilstrekkelig for at ikke den vannbårne distribusjonen fryser ?

Jeg kan godt forestille meg hva slags begivenhet det kunne bli, noenlunde som da Frankrike sist utførte prøvesprengninger på Mururoa. Det blir internasjonale ramaskrik, protester mot Norges ambassader i hele vesten, Greenpeace-ekspedisjon til Svalbard og katastrofal tap av omdømme for Norge, som vil da miste all troverdighet i miljøspørsmål.

På den positive siden vil dette være så stort at verden vil nok glemme hvalfangst...

Good Golly Miss Molly.. Den der må du dra lenger ut i Calabria med. Forskningsresultat fra SINTEF ?

samt gode gamle ENØK-tiltak i boligmassen)

Det går kanskje ikke å komme med gamle gode ENØKtiltak på Svalbard. Permafrosten er en en forutsetning for fundamenteringen av boligmassen. Om jeg var privat huseier, så hadde jeg ikke våget å investere i isolert brønn gjennom lokket ned til geotermi eller nedgravde vannrør om kåken risikerer å havarere som Frølageret. Hvor har du det fra ?

 

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Som SINTEF-ansatt som er involvert i prosessen kan jeg garantere deg disse tall er helt feil. 2GW er de totale estimerte ressursene på Varangerhalvøya.

Til å forsyne Svalbard trenger man 20 vindturbiner på Raggovidda, dvs. en kapasitet på 60 MW.

2 GW med vindturbiner tilsvarer heller ikke forbruket i Berlevåg og Svalbard, men heller (ganske nøyaktig) hele Akershus fylke.

 

Turbinene der er på 3 MW og nye blir gjerne større. Raggovidda-parken har et areal på cirka 15 km2 med 15 turbiner (men den ble jo ikke optimert for tetthet da, det er mye ledig plass i Varanger).

 

Jeg vet ikke hvor du får dine tall for virkningsgrader fra, men de er feil alle sammen.

Riktige tall er: elektrolyse 63%, brenselcelle 90% (kombinert varme/el), kabling og trafo 90% (eller mer - det er jo bare 10 km med kabling fra Raggovidda til Berlevåg), og 50% kapasitetsfaktor i turbinene på Raggovidda.

 

Ellers ganske søkt å foreslå kjernekraft som en kilde med akseptable kostnader - spør gjerne finnene om Olkiluoto 3...

Så Svalbard skal ikke bygges for høyere forbruk enn et par MW som idag ?

Hvor har du 50% fra ? S0% kapasitetsfaktor gjenstår å se, for å uttrykke det diplomatisk. ikke en eneste en har vel klart å levere på reklamebladet. Vindkraft har vel bare et par prosent pålitelig kontinuerlig effektleveranse.

Energimengde og kostnad for likvifiering og gassifiering ? 10kWh/kgLh2 eller mer ?

Hva er energimengde og kostnad for transport over Barentshavet ?

Når isen legger seg behøvs vel hydrogendrevne isbrytere ?

Hvor mye hydrogen stikker av under lagring og i disse prosessene ?

Hvor mye behøvs for stand by oppvarming av driftsbygninger slik at prosessene kan holde rett temperatur over hele det ekstreme arktiske temperaturspennet?

Hele greia, inkludert vindpark vil jo koste svært mange milliarder. Svært få steder på kloden passer for å bygge noe slikt så en kan spørre seg om markedspotensialet og utstillingsvinduet.

Som du burde vite så foreslår vi ikke en EPR på 1600MWe for Svalbard men en liten saltsmeltereaktor. Et slikt prosjekt ble demonstrert allerede på sekstitallet. En oppdatert kommersiell versjon vil bli en enorm attraksjon.

Hvorfor er SINTEF innblandet i Statkrafts forslag ? Beskriv de delene som fortjener betegnelsen forskning.

Har dyp geotermisk energi vært vurdert? Små synlige inngrep, men kanskje det må bores veldig dypt?

 

Rock Energy deltok på innspillsmøte 9nov. De påstår på hjemmesida at et hull til 2-3000m kan gi 200kWtermisk men det er lavtemperatur.. Spørsmålet er hvordan det termiske lokket spiller inn og hvor stor pumpekrafta skal være. Frølagret tinte vel opp permafrosten og det må ikke skje nær boligmassen. Vannbåren varme over permafrosten som idag må drives av høytemperatur. 10MW krever hundretalls boringer. og er ikke skalerbart.

 

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

 

Om hele Norge var dimensjonert slik : 324 000 km2 > 160 000 møller, nok til maksimalt 1 million inkludert kraftkrevende industri. Vi er 5.3 millioner. Og Norge er allerede tynt befolket. Vi nordmenn er for glad i vår natur til å ødelegge den med møller, inkludert Raggovidda.

 

Konklusjon : Resten av kloden kommer aldri til å kunne implementere liknende systemer i betydelig omfang. Dvs at slike systemers klimaeffekt blir helt ubetydelig. HVORFOR SKAL DE DA IMPLEMENTERES OVERHODET når kostnadene i tillegg for å pepre Varangerhalvøya med kabler og veier blir horrible ? Skal kloden ha CO2fri energi som har akseptable kostnader, pålitelighet, densitet og SKALERBARHET, gjenstår kun kjernekraft.

Meiner du det bør byggast atomkraftverk for å forsyne 3000 personer på svalbard med straum?

Ubetinget JA. Spørsmålet er egentlig hva politkerne vil : 1) Rimeligst mulig energiløsning. Mulitconsults LNG er i så fall helt rett. 2) Utstillingsvindu med økt risk, kostnad og tidsbruk. Hva ønsker man i såfall å stille ut ? Arktisk miljø er ekstremt og diverse "fornybart" burde utprøves i minst mulig skala i tempererte belastninger før et system får operasjonelt ansvar i ekstreme omgivelser. Uansett burde det falle på sin egen urimelighet at halve Finnmark må bygges for et stort antall milliarder for at Svalbard skal få en skvett hydrogen. Det eneste som kan gjøre en forskjell globalt for CO2, er kjernekraft som kan ta markedsandeler fra kull. Når først kjernekraft skal diskuteres, burde premisset være kompetanse og muligheter for norsk industri. Om et pilotprosjekt for saltsmelte og thorium lykkes, blir det verdensbegivenhet. Da spiller det liten rolle om prosjektet koster 2 eller 7 milliarder og om det forsyner 3000 eller 13000. Uansett er disse tallene innenfor det som "fornybart" svinger seg med. Og kjernekraft vil ikke ødelegge halve Finnmark.

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1% (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer.

Om hele Norge var dimensjonert slik : 324 000 km2 > 160 000 møller, nok til maksimalt 1 million inkludert kraftkrevende industri. Vi er 5.3 millioner. Og Norge er allerede tynt befolket. Vi nordmenn er for glad i vår natur til å ødelegge den med møller, inkludert Raggovidda.

Konklusjon : Resten av kloden kommer aldri til å kunne implementere liknende systemer i betydelig omfang. Dvs at slike systemers klimaeffekt blir helt ubetydelig. HVORFOR SKAL DE DA IMPLEMENTERES OVERHODET når kostnadene i tillegg for å pepre Varangerhalvøya med kabler og veier blir horrible ? Skal kloden ha CO2fri energi som har akseptable kostnader, pålitelighet, densitet og SKALERBARHET, gjenstår kun kjernekraft.

Statkraft og Sintef foreslår et gigantanlegg med disse omtrentlige parametere :

- 20MW nytteeffekt i Longyearbyen, 200 GWh per år

- Totalt vindmølle - nytteeffekt via hydrogen : 1%  (10% elektrolyse, 50% brenselcelle, 50% transport og lagring, 70% kabling og trafo, 30% kapasitetsfaktor i mølle)

- Total installiert nameplate : 2GW, 1000 møller a 2MW 

Varangerhalvøya er ca 2000 km2, 2km2 per mølle 

Denne gigantparken kan grovt regnet bare forsyne pyttelille Berlevåg og Longyearbyen med totalt 4000 personer. 

Om hele Norge var dimensjonert slik : 324 000 km2 > 160 000 møller, nok til maksimalt 1 million inkludert kraftkrevende industri. Vi er 5.3 millioner. Og Norge er allerede tynt befolket. Vi nordmenn er for glad i vår natur til å ødelegge den med møller, inkludert Raggovidda. 

Konklusjon : Resten av kloden kommer aldri til å kunne implementere liknende systemer i betydelig omfang. Dvs at slike systemers klimaeffekt blir helt ubetydelig. HVORFOR SKAL DE DA IMPLEMENTERES OVERHODET når kostnadene i tillegg for å pepre Varangerhalvøya med kabler og veier blir horrible ? Skal kloden ha CO2fri energi som har akseptable kostnader, pålitelighet, densitet og SKALERBARHET, gjenstår kun kjernekraft. 

Det er vel kanskje fordi dette er en fremtidsvisjon? Det finnes vel like mange i drift som det finnes fusjonskraftverk i drift?

 

Tipper at grunnen til at dette ikke er blitt kommersielt er at det er snakk om veldig høye temperaturer (800-900C?), og derfor mye vanskeligere å gjøre sikkert enn vanlige fisjonsreaktorer i drift i dag. 

Høytemperatur ikke noe med fisjon vs fusjon å gjøre. Fusjon kommer sannsynligvis aldri å bli praktikabelt. Fort St Vrain opererte en HTGR 1979-89. 

Dessverre galt. Når ikke engang termokjemisk generering av hydrogen fra høytemperaturreoaktorer nevnes med ett ord.

Ang foreslått LNGmottak : 

1) Om Isfjorden fryser til, kan tankskipene komme til kai ?

2) Gasskraftverk der temperaturdifferansene i spesifikasjonen går mot verdensrekord, er kanskje ikke helt trivielt ? Det var jo innkjøringsproblemer på Melkøya. 

Ang kjernekraft : 

Hvorfor er ikke dette alternativet engang nevnt med en linje ? 

Vet noen om gasstransporten er avhengig av isfrie forhold i Isfjorden ? (pun intended) 

Kjernekraft er ikke engang ofret noen få linjer i skrivet.