Jump to content

Ole Petter Pedersen

Medlemmer
  • Content Count

    45
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

79 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt
  1. Hei, uname -l – jeg har i denne kommentaren ikke nevnt Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Til kremt: Jeg har ikke skrevet noe sted at oljenæringen er forbudt eller bør forbys. Jeg skriver imidlertid kommentarer med det utgangspunktet at Norge/Europa skal oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, og denne kommentaren er skrevet med utgangspunkt i Equinors egne vyer da selskapet gikk fra å hete Statoil. Kan hende burde Norge hatt et rendyrket olje- og gasselskap, og ett rendyrket fornybart selskap?
  2. Hei, uname -l, siden Equinor er et børsnotert selskap, er målet å gi avkastning til aksjonærene. Det kan tenkes at Den norske stat vil ha som hensikt med sitt eierskap også i framtiden å forvalte fellesressursene så godt som mulig, men Equinors ledelse plikter å jobbe på vegne av alle aksjonærer. Derfor tok jeg ikke med det som er et viktig poeng for nasjonen, og som du trekker fram. Equinor må måles på de økonomiske resultatene. For øvrig virker det som om begrepet 'energiselskap' brukes av flere for å signalisere at man jobber med flere kilder enn fossile, men her kunne jeg selvsagt funnet en enda mer presis formulering.
  3. Hei, @siving38 – «Klimakur 2030» som er lagt fram av statlige faginstanser tar utgangspunkt i nasjonale klimamål, som det er bred enighet om i Stortinget og som er drevet fram av ulike regjeringer, i det siste de tre Solberg-regjeringene. Det er tema for denne kommentaren, som handler om hvordan nettopp disse omforente målene eventuelt kan nås. Norsk forskning og utvikling med sikte på å påvirke andre land er veldig spennende emne, men det må jeg i så fall kommentere en annen gang.
  4. Hei, JM10RBHF - grafen viser bare kildene innen såkalt «ikke-kvotepliktig sektor». Jeg skal legge inn en tekst i grafikken som viser det. Dette er de kildene som ekspertene nå har sett på. Olje og gass er i denne omgang ikke omfattet, siden det er en del av «kvotepliktig sektor».
  5. Hei, det er ikke fagforeningskontingenten til Tekna eller Nito som "fullfinansierer" det journalistiske arbeidet i Teknisk Ukeblad. Tekna og Nito har valgt å kjøpe magasinet Teknisk Ukeblad til sine medlemmer, som en av flere medlemsfordeler. En annen medlemsfordel er halv pris på TU Ekstra. TU Media er et selvstendig selskap som riktignok er eid av Nito og Tekna, men vi må klare oss økonomisk selv. For øvrig er om lag to tredeler av innholdet på TU.no åpent for alle. Denne andelen vil gå noe ned, jeg vil tippe at vi i 2020 vil publisere nærmere 60 prosent av innholdet som åpent – det vil si om lag 2.500 gratis artikler om teknologi. Men det er samtidig ingen tvil om at det er journalistikken som skal finansiere redaksjonens virksomhet, og da trenger vi enda flere abonnenter enn vi har i dag.
  6. Hei, kommentarene blir moderert i ettertid. Generelt får TU.no gode kommentarer fra lesere med ulike synspunkt, og det er svært sjelden debattene sporer av. Hva gjelder Facebook slettet jeg tidligere i dag én kommentar, vi har nå om lag 40. Vi må selvsagt kunne tillate kommentarer som «Fjottleiker» og «Æ tru ho må kåmm sæ på skolen no, ho mangle en go del kunnskap einda ....». Om disse kommentarene skulle slettes, måtte det være fordi TU skulle beskytte kommentatorene mot seg selv, noe vi er etisk forpliktet til. Ingen av disse kommentarene er imidlertid i nærheten av å være over noen grense. Etter mitt skjønn sier det mer om avsender enn mottaker om man fyrer av en salve som «fjottleik». Jeg tror ikke det skal være verken TU eller andre mediers oppgave å passe på at folk utleverer sin egen kunnskapsmangel, for eksempel. For eksempel er det relevant å la kommentarer om at Thunberg ikke har alle svar, bli stående. Disse kommentarene viser jo for omverden at avsender ikke har satt seg inn i Thunbergs budskap i det hele tatt. Det er noe annet med direkte personangrep og beskrivelse av andre personers fysiske eller mentale tilstand. Det er selvsagt kommentarer som ikke har noe i et offentlig ordskifte å gjøre. Hva gjelder trafikk, har TU langt større trafikk fra helt andre type saker enn dette. For TU er imidlertid overgangen til fornybar energi et helt sentralt felt, blant annet med bakgrunn i klimaendringene. Da er det også naturlig at vi noen ganger har artikler som ikke bare er tekniske, men også går over i politikken. Og der er Greta Thunberg målbæreren av kritikk fra en hel generasjon som ennå ikke har stemmerett eller ansvar, men som må leve med konsekvensene av valgene tidligere generasjoner har tatt. Vi skal selvsagt publisere saker som handler om den kritikken. Hva gjelder den viktigste delen av kritikken din, at vi ikke tar påstanden fra barna og dissekerer den ved hjelp av ekspertkilder, så kunne vi selvsagt også gjort det. Den ene saken utelukker ikke den andre. Men ville ikke det også blitt synsing, av personer med studiepoeng i jus, i det som i bunn og grunn er en politisk diskusjon?
  7. Hei, vi kan ikke la være å omtale IEAs analyser. Men du kan ha interesse av denne saken vi nylig publiserte, som kritisk går igjennom nettopp hvor mye IEA bommer. I stedet for å la være å omtale et byrå som er premissleverandør, må vi heller utøve kritisk journalistikk på det de leverer. https://www.tu.no/artikler/iea-undervurderer-veksten-i-sol-og-vindkraft-resultatet-er-overinvestering-i-fossil-energi-br/477837
  8. Hei, det kommer en kommentar om betydningen av skattelistene snart, og der viser jeg i alle fall fram tallene for min egen del.
  9. Hei, beklager! Det burde jeg jo virkelig kjenne til, siden jeg har jobbet med Kommune-Norge en stund før jeg startet i TU 1. april. Takk for at du sa fra. Jeg har rettet saken, med anmerkning nederst om hva rettelsen består i.
  10. Hei, takk for tydelig respons. Som det framgår av artikkelen er dette på forskningsstadiet, og saken avsluttes med å understreke usikkerheten. TU omtaler i all hovedsak direkte anvendbar teknologi, særlig legger vi vekt på teknologisk utvikling som tas i bruk på nye områder eller på nye måter. Likevel: Noen ganger omtaler vi også ren forskning, som i denne artikkelen fra vår søsterpublikasjon i Danmark. Du nevner hyperloop, som vi har nevnt i en rekke artikler, hvorav de nyeste handler om bygging av testbaner. Uansett skal TU i hovedsak jobbe med teknologi som er viktig for det norske markedet. Men enkelte ganger vil vi ta turen innom uprøvd teknologi som kanskje ikke en gang kommer til å virke i framtiden, rett og slett fordi vi skal gi rom for ideer og undring, og ikke bare endelige resultater.
  11. Jeg finner ikke noen kilde i kronikken på at Lan elsker Tesla-sjåfører. Hei, tittelen er egentlig ment som et ordspill på Lans utsagn om at hun elsker bomringen. Hvis det ikke blir forstått, kan det være et tegn på at det ikke var vellykket.
  12. Hei, takk for at du bidrar så mye som du gjør! Diskusjonene på TU.no (og Diskusjon.no, som er vår debattplattform) er viktig innhold, og det ville være fint å ha med flere i diskusjonen. Leserpanelet skal ikke gjøre oss mer "tabloide" i betydningen useriøse. Men jeg tror det er viktig å få andre i tale enn de vanlige ekspertene. Så tror jeg heller ikke det er dumt om vi får fram fagfolks synspunkt på aktuelle spørsmål i større grad, slik at det offentlige ordskiftet kan bli bedre.
  13. Hei, redaksjoner som jobber etter Redaktørplakaten har en etisk forpliktelse til å skille skarpt mellom redaksjonelt innhold - altså innhold der redaktøren på helt fritt grunnlag bestemmer hva som skal publiseres - og kommersielt innhold - altså annonser der noen betaler for å få vise fram sitt budskap. Alt kommersielt innhold skal tydelig merkes som dette. Etterlever vi ikke dette skillet, kan vi både straffes i Pressens Faglige Utvalg og enda viktigere: miste lesernes tillit.
×
×
  • Create New...