Gå til innhold

Coffeetime

Medlemmer
  • Innlegg

    190
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Coffeetime

  1. Borgerkrig starter pga innbyggere som enten ikke tåler trynet på nabobygda eller vil bytte ut myndighetene som styrer.

    Skjønner ikke helt hva som er mulig av borgerkrig i en moderne verden, da man har kommet såpass langt med det militære og med politiet, og ikke minst kontroll over innbyggere elektronisk. Når du ser på Braveheart med Mel Gibson, så var riktignok kongens soldater utstyrt med rustninger og blanke våpen, men skottene kunne bare svi sverd og slikt og gjemme unna.

     

    Det må nok da starte med at en fremmed makt sniker inn automatvåpen, bombe-droner, tanks, kjemiske våpen etc.

     

    Men da er vi liksom forbi vanlige norske skytevåpen. Selv den generøse våpenlovgivningen i USA, det er ingen match for myndighetene det der. Snart kommer "killer robots" og...

  2. Fra Wikipedia:

     

    The precise definition of what separates a sport from other leisure activities varies between sources. The closest to an international agreement on a definition is provided by SportAccord, which is the association for all the largest international sports federations (including association football, athletics, cycling, tennis, equestrian sports, and more), and is therefore the de facto representative of international sport.

     

    SportAccord uses the following criteria, determining that a sport should:

     

    have an element of competition

    be in no way harmful to any living creature

    not rely on equipment provided by a single supplier (excluding proprietary games such as arena football)

    not rely on any "luck" element specifically designed into the sport

     

    They also recognise that sport can be primarily physical (such as rugby or athletics), primarily mind (such as chess or Go), predominantly motorised (such as Formula 1 or powerboating), primarily co-ordination (such as billiard sports), or primarily animal-supported (such as equestrian sport).

     

     

     

     

     

    Det må altså være noe spesialisert. Strikking er spesialisert. Men sport/idrett er ikke estetisk, så strikking kan utelukkes. Tagging? Det er sikkert bare fordi ingen syns det er noe ålreit når det blir konkurrert om å ødelegge bygninger, på en annen side så har man "destruction derby" hvor målet er å ødelegge biler - nå er ikke det en olympisk gren da.

     

    Nei, jeg vet ikke jeg.

  3. Og derfor blir det ikke borgerkrig i Norge igjen? Ha, ha, du tror det er myndighetene som bestemmer det?

    Jeg trodde dette handlet om politikk (siden tråden ligger under politikk).

     

    Nei, selvsagt er det ingen grinn til at det ikke blir borgerkrig (igjen?) i Norge. Nei, myndighetene kan ikke bestemme om det blir borgerkrig eller ikke, men de prøver uansett å unngå det med mindre de motarbeider seg selv (noe jeg tviler på at en stat noensinne har gjort).

  4. Mange sier det hjelper å tro på "Gud" / "Gudene" når de har det vanskelig. Hvorfor stemmer det, fungerer det slik at de da slipper å tenke på problemene når det er de religiøse tankene som fyller hodet? Hvis det stemmer, så kan det vel være hva som helst man brenner sterkt for, ikke nødvendigvis religiøse tanker? Og det er vel det de som driver med psykisk helse sier også, at man ikke må sitte og gruble.

     

    Eller kanskje det ikke stemmer likevel? Det er bare hvordan de selv opplever det.

     

    Kanskje det hjelper for noen, og har null effekt for noen og så er det negativt for noen?

  5. man trenger ikke våpen for jakt, da vi ikke trenger å jakte

    Trenger og trenger... det er mange negative konsekvenser av å slutte å jakte.

     

    Først ville bestandene av byttedyr som elg, hjort, hare og rype steget kraftig. Det ville medført nedbeitet skog, og dyrene ville begynt å spise på dyrket mark (menneskemat). Det kunne brutt ut smittsomme sykdommer blant dyrene, som kunne medført massedød og spredning av bakterier fra døde kavavere rundt omkring. Om man i tillegg ikke regulerte rovdyrbestanden (noe som egentlig også er jakt), så ville den økt kraftig av økt mengde byttedyr. Masse gaupe, jerv, ulv og bjørn ville dukket opp overalt, og det hadde gått ut over husdyr og kjæledyr. Unger måtte passes mer på. Spesielt ville det vært fare for husdyr og kjæledyr når rovdyrene nådde "peak" og hadde spist opp for mye byttedyr.

     

    Det er nok en grunn for at vi prøver å holde nivåene av alle arter på et stabilt nivå.

    • Liker 1
  6. Fornuftige folk handler i samsvar med det de tror vil skje; det motsatte kalles ønsketenkning. 

    Krigen kommer om den kommer, den sjekker ikke først om du er utstyrt med våpen og avlyser om ikke.

    Det er myndighetene som bestemmer om det skal være tillatt å ha våpen, og myndighetene vil aldri ha borgerkrig.

  7. Coffeetime: Hvordan utleder du at TS mener det er "så viktig å oppfattes som norrøn/viking/åsatruer/hedning"?

     

    Jeg utleder ikke det, jeg bare tror at de som tattoverer seg ønsker å kommunisere hvem de er til andre, og hvis man da tattoverer norrøne symboler så ønsker man å fremstå som viking/norrøn/etc. Men jeg kan selvsagt ikke bevise det. Det er veldig mye man sier til andre man ikke kan bevise, tro det eller ei.

  8. Hvorfor "folk" trenger skytevåpen, det har med jakt og fritid å gjøre. Rekreasjon. Det sagt, det er nødvendig at det blir jaktet dyr. En kan si at det hadde vært mer humant at staten jaktet ut det nødvendige, slik at "folk" ikke trengte å ha skytevåpen, men grunneierene vil ha retten til viltet på eiendommen (og mange liker å jakte). Det hender noen har med pistoler/revolvere på jakt for å drepe viltet om det ligger såret, men ellers trengs bare gevær til jakt (rifle og hagle).

     

    Krig? Jeg vet ikke... det måtte vært en borgerkrig i såfall... Forsvaret, og våre allierte, har et helt annet nivå på krigføring enn noen som flyr rundt med børser. Og borgerkrig, det vil vi vel ikke ha?

     

    Fritidsskyting, det er for morro skyld. Og konkurranseskyting, bare for morro skyld.

    • Liker 1
  9. https://www.dagbladet.no/magasinet/ulikhet-for-loven/69535886

    I alle rettssaker møter det en aktor, i promillesakene er det en politiadvokat, som representant for påtalemyndigheten. Politiadvokaten legger fram et forslag til straff for tiltalte, og Magasinets undersøkelse viser at det ikke er kjønnsforskjeller i disse forslagene. Kjønnsforskjellene oppstår når sakene behandles i retten.

    Det mest oppsiktsvekkende i denne saken, er egentlig ikke at menn straffes hardere enn kvinner, men at aktor klarer å unngå det, men ikke dommerne.

     

    I artikkelen var det to eksempler, hvor mannen måtte sone, mens kvinnen ble dømt til rehabiliteringsprogram. Det sier litt om at det kan være at kvinnelige forbrytere i større grad enn menn blir sett på som syke.

  10. Det er synd de ikke presenterer selve regresjonsanalysen i Dagbladet-artikkelen, eller i det minste offentliggjør den og lenker til den. Når man ser nøyaktig hvilke variabler man har kontrollert for, er det mye enklere å tenke over hvilke faktorer som er utelatt.

     

    Ja, hvis man er komptent til det. Men jeg syns bildet er ganske klart; kvinner straffes mildere, og de blir i langt større grad sett på som syke og traumatiserte.

     

    Jeg tror ikke menn, generelt eller i fengsel, har bedre psykisk helse enn kvinner. Så hva er forklaringen på det at de i større grad blir sett på som syke?

     

    Det er flere menn enn kvinner med diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse. Kan være noe relatert til det...

     

    Blir egentlig bare spekulasjoner, det er ikke forsket på.

  11. Står endel i denne, se fra side 38 og nedover:

     

    http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/2893/44754906.pdf?sequence=1

     

    Mange kvinner sliter med ettervirkningene

    fra vanskelige oppvekstvilkår, blant

    annet kommer flere av de innsatte kvinnene

    fra alkoholiserte og voldelige hjem (Fjeld et

    al., 2007). I sin rapport fra 2007 henviser også Granheim til en artikkel av Desrosiers og

    Senter fra 2007, hvor de hevder at kvinner i fengsler i større grad enn mannlige innsatte har

    en traumatisk forhistorie og fyller kriteriene for en posttraumatisk stresslidelse (Granheim,

    2007).

     

     

     

     

     

     

    I sitt kapittel om kvinner i fengsel skri

    ver Loucks at 40 % av kvinner hadde fått

    hjelp for psykiske og/eller emosjonelle problem

    er i løpet av det siste året før fengsling,

    mens 20 % av mennene hadde fått tilsvarende

    hjelp (Loucks, 2004). Højdahl rapporterer

    lignende tendenser fra norske fengsler, hun skriver at et subjektivt opplevd behov for

    Rehabilitering under straff – i et kvinneperspektiv

     

    behandling for psykiske lidels

    er eller rusmisbruk var omtr

    ent 10 % høyere hos kvinnene

    enn hos mennene, totalt var det 51 % st

    raffedømte kvinner som opplevde behov for

    behandling (Højdahl, 2006a). I samme artikkel

    beskrives også lignende tendenser spesifikt

    for Bredtveit fengsel: man ser at kvinner har ”f

    lere psykiske problemer og kroniske lidelser

    enn mannlige innsatte.”

    • Liker 1
  12. Hvorfor straffes menn hardere (noe det virker som)?

     

    Er det fordi de fleste dommere er andre menn? Noe jeg ikke tror stemmer, uten å ha sett statistikk for kvinner/menn. Men menn vil selvsagt straffe menn hardere enn kvinner.

     

    Og kvinnelige dommere vil kanskje ha sympati med kvinnelige forbrytere, med mindre de er bitches.

     

    Virker som det er en gjengs syn at kvinnelige forbrytere liksom er "syke" og "sliter" eller "er på kjøret" (et eller annet), mens menn er "onde". Sannsynligvis har de flere diagnoser enn menn også, i alle fall andre diagnoser enn antisosial personlighetsforstyrrelse.

     

    Så det kan gå på det også, og ikke direkte at menn er hardere mot andre menn enn kvinner. At det er noe kulturelt med hvordan man ser på kvinnelige forbrytere vs mannlige.

  13. Det der er det delte meninger om. Mange ulike retninger, de store er katolisismen, protestantismen og ortodoks kristendom. I protestantismen så holder der å tro på jesus, du trenger ikke be om tilgivelse for brudd på budene slik jeg har forstått det.

     

    Men mye av legitimasjonen av vestens kolonisering av verden var å sørge for at de andre fikk tilgang på frelsen. Så på den tiden så tenkte de nok at de ikke ville komme til himmelen om de ikke hadde hørt om gud og jesus? Jeg bar gjetter.

  14. Ateist: en som tror det ikke finnes noen gud.

    Realist: en som ser ting for hvordan de er, og ikke hvordan han ønsker at de skal være.

     

    Ingen religiøse er realister på det området som handler om religion, men de kan helt sikkert være veldig realister på alle andre områder.

     

    En ateist er realist på det som handler om religion, men han kan helt sikkert være veldig lite realist på alle andre områder.

    • Liker 3
×
×
  • Opprett ny...