Jump to content

A6HJ3EP0

Medlemmer
  • Content Count

    15
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

33 :)

Recent Profile Visitors

309 profile views
  1. Vi kan ikke si at et er dem og oss, vi er alle tilknyttet det samme nettet. Jeg regner med at en også bedriftene skal over på effekt tariffer slik som det diskuteres for husholdningene. Hvis alle bidrar så burde det være mulig og flytte noe effekt uttak slik at toppene i nette ikke kommer over kritisk grense. Men da må det brukes pisk og gulerot for å få abonnentene til å gjøre forandringer. Med det forslaget til Effekt tariff som er nå vil noe ikke typiske abonnenter betale mere når det ikke effekt topper i nette. Til slutt så tror jeg dette vil være veldig vanskelig for vanlig folk og forstå hvilken effekt de skal abonnere på. De har lite forståelse av V. W. og KW/t Har jobbet med El kraft i 35 år og jeg har ikke noen formening om hva mitt abonnerte effekt uttak burde være for å få lavest mulig nettleie.
  2. Først vil jeg vil takke Kjetil lund som tar seg tid til og svare på kommentarer og ønsker at alle holder seg til saklige kommentarer og ikke person angrep. Jeg er jobber i elektro bransjen og har fulgt med på denne debatten med nettleie og forstår ikke argumentene til NVE om effekt tariffer. For å slippe og bygge ut mere og kraftigere nett en det som er nødvendig, er det viktig og begrense forbruks toppene, disse er normalt midt på dagen og størst i januar og februar. Når vi har da fått AMS måler er det enkelt å legge på en avgift i disse periodene for å stimulere kundene til å flytte forbruket. Det blir litt på den samme måten som kraft prisen forandre seg gjennom et døgn. Alle som bruker effekt når det er stort forbruk vil da måtte betale litt ekstra. Flytting av effekt utak kan enkelt gjøres hos en vanlig forbruker, ved at Varmtvanns bereder kobler seg ut i de periodene med høyt forbruk. I en normal enebolig vil står varmt vann for ca 30% av energi forbruket. Og for de som har el bil kan denne lades utenom disse toppene.
  3. Som tidligere ansatt i Statens vegvesen så har jeg og fler med meg etterlyst informasjon til bilistene i hvordan de skal oppføre seg i en nød situasjon. Det er bra at Staten Vegvesen går ut med denne informasjonen . MEN jeg reagerer litt på hvordan filmen er laget. All dette skuespillet, effektene og komikken tar fokus vekk fra hvilken tiltak som de som er i et kjøretøy bør gjøre i en hendelse i en tunell. Brann er en mulig hendelse men det behøver ikke være så dramatisk. Min anbefaling til de som er i en tunnel der det skjer noe uforutsett er. Stopp aldri i en tunnel hvis ikke du må. Hvis det er mulig så kjør/ rull ut av tunnelen før du stopper. Må du stoppe . Bruk varsel blink. Stopp i havari lommer. Ring til Vegtrafikk sentralen , bruk telefonen som står på tunellveggen eller ved tunnel åpning. Virker ikke disse ,ring 175 med mobil telefon. Eller 110, 112 eller 113 det spiller ingen rolle hvem du ringer. Nød etatene varsler hverandre, trippelvarsling. Bruk brannsluknings apparat som står på tunnel veggen i små skap, eller dører i tunnel vegg. (her er normalt telefonen også montert) fjerning av disse vil gi normalt alarm hos Vegtrafikk sentralen Hjelp andre. Hvis det er mulig, røm tunnelen. Bruk gjerne bil, snu hvis det er nødvendig. Det kan ta lang tid før noen kommer og hjelper dere, da mange tunneler ligger langt fra brann, politi og ambulanse. Og noen tunneler er lange, opptil 24 km. Der det er 2 tunnel løp, er det det rømnings veier for hver 250 meter over til den andre tunnel løpet, disse er brann sikre og gir en sikker evakuering mulighet. Lytt på radio. Ingen tunnel eller hendelser er like så alle må prøve og komme seg ut og hjelpe andre på en så sikker måte som mulig. Ved en brann kan hele eller deler av tunnelen bli fylt med røyk og da blir det meget vanskelig og orientere seg. Ved bruk av brann ventilasjons så bråker disse så mye at det i tillegg blir vanskelig og ha samtale eller prate i telefon. Og røyken flytter seg gjennom tunnelen med hastighet som kan være raskere en vanlig gang fart. Håper dere i Vegdirektoratet lager en ny film som er litt mere informativ sånn som de fleste andre informasjons filmer dere har laget.
  4. Som tidligere ansatt i Statens vegvesen så har jeg og fler med meg etterlyst informasjon til bilistene i hvordan de skal oppføre seg i en nød situasjon. Det er bra at Staten Vegvesen går ut med denne informasjonen . MEN jeg reagerer litt på hvordan filmen er laget. All dette skuespillet, effektene og komikken tar fokus vekk fra hvilken tiltak som de som er i et kjøretøy bør gjøre i en hendelse i en tunell. Brann er en mulig hendelse men det behøver ikke være så dramatisk. Min anbefaling til de som er i en tunnel der det skjer noe uforutsett er. Stopp aldri i en tunnel hvis ikke du må. Hvis det er mulig så kjør/ rull ut av tunnelen før du stopper. Må du stoppe . Bruk varsel blink. Stopp i havari lommer. Ring til Vegtrafikk sentralen , bruk telefonen som står på tunellveggen eller ved tunnel åpning. Virker ikke disse ,ring 175 med mobil telefon. Eller 110, 112 eller 113 det spiller ingen rolle hvem du ringer. Nød etatene varsler hverandre, trippelvarsling. Bruk brannsluknings apparat som står på tunnel veggen i små skap, eller dører i tunnel vegg. (her er normalt telefonen også montert) fjerning av disse vil gi normalt alarm hos Vegtrafikk sentralen Hjelp andre. Hvis det er mulig, røm tunnelen. Bruk gjerne bil, snu hvis det er nødvendig. Det kan ta lang tid før noen kommer og hjelper dere, da mange tunneler ligger langt fra brann, politi og ambulanse. Og noen tunneler er lange, opptil 24 km. Der det er 2 tunnel løp, er det det rømnings veier for hver 250 meter over til den andre tunnel løpet, disse er brann sikre og gir en sikker evakuering mulighet. Lytt på radio. Ingen tunnel eller hendelser er like så alle må prøve og komme seg ut og hjelpe andre på en så sikker måte som mulig. Ved en brann kan hele eller deler av tunnelen bli fylt med røyk og da blir det meget vanskelig og orientere seg. Ved bruk av brann ventilasjons så bråker disse så mye at det i tillegg blir vanskelig og ha samtale eller prate i telefon. Og røyken flytter seg gjennom tunnelen med hastighet som kan være raskere en vanlig gang fart. Håper dere i Vegdirektoratet lager en ny film som er litt mere informativ sånn som de fleste andre informasjons filmer dere har laget.
  5. Dette stemmer ikke. Har akkurat sent inn tre tiltak på vårt hus og Enova utbetalt tilskudd etter få dager. Det som er viktig at Håndverker firma spesifiserer godt hva de har gjort, og hvilken tiltak som koster hva. Er det montert solceller på tak må det stå hva dette har kostet og hvor mange Kw , anlegge kan levere. Stå på dere i Enova.
  6. Jeg misforsto hva du mente Halvor, Jeg trodde du skulle ta med varmt vann i bilen og bruke det til fremdrift. Men du skal varme opp 1000 liter vann i bilen til 170 grader for så å ta dette hjem for å varme opp huset dit og koble en dampmaskin til tanken ,for lage bevegelse energi. Hvis du skal bruke motoren til å lage mat bør vel du ha garasjen inni huset.? Løsningen med å varme balkonger med eksos og din batteri løsning er jeg interessert i å høre mere om. Kanskje Tesla, Mercedes eller andre store fabrikker som skal lage elbiler er også interessert i løsningen. Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet Enova, for dette du kommer med her kan løse alle miljø problemer.
  7. Nå begynner jeg å skjønne hva du mener Halvor, du skal plassere inn 1000 liter vanntanker i en Ford Fiesta. dette vannet skal du varme opp til 170 grader med en vedovn. så skal dette vannet drive bilen og du vil få en effektivitet på 90%. Men jeg skjønner ikke helt hvordan ditt batteri med saltvann og en vifte fungerer. kan du forklare litt om dette. og hvordan du skal regenerer i unnabakke.
  8. Det er ikke rart at det blir dyrt når veien skal legges tett bebyggelse med høye eiendoms priser. Ny avlasting vei til E18 bør ligge ved marka grensen og rundt hele Oslo å kobles til E6. Hvorfor skal alle som skal på andre siden av Oslo presses innom senter av Oslo med alle de belastningene veinettet i Oslo har. Det samme burde bli planlagt for for E6, lag en ny ringvei slik at ikke alle må inn i tunellene i Oslo sentrum. Løsningen på veisystemet i Oslo er helt unik. Alle andre storbyer bygger ringveier rund byen for å få trafikken bort fra sentrum. Oslo velger å bygg tunneler og tror at det som ikke syns er borte, men all forurensingen kommer ut ved tunnel åpninger og luftesjakter. I sentrum.
  9. Tror ikke artikkel forfatter har vært på en bygge plass, Har 30 års erfaring og kan telle på en hand der det kunne være brukt robot for å utføre arbeid, de passer nok best til serie produksjon i verksted. Robot er en maskin og da skal maskin direktivet følges , noe som i de fleste tilfeller fører til at området rundt maskinen må sikres slik at ingen skader seg. Fysisk avsperring.
  10. Da bommer du grovt. Solceller omsetter i beste fall ca 25% av lyset til likestrøm. Termiske solfangere har sterkt varierende effektivitet, men de beste ligger på ca 75%. Men regnestykket er ikke ferdig ennå for likestrøm er ikke det samme som varmeenergi i varmtvannsberedertemperatur. For å komme fra likestrøm til varme kunne man brukt en simpel elkolbe (motstandsoppvarming), men det ville vært for dumt. Like dumt som å bruke dampmaskiner i moderne lokomotiv. Det er mye bedre å putte likestrømmen inn i en inverter som driver en kompressor i en passe stor luft/vann varmepumpe. Da kan man forvente at hver kWh likestrøm blir til omtrent 3 kWh varme i varmtvannsberederen. Altså en COP-faktor på 3. Varmepumper som klarer COP=3 ved de temperaturene der har eksistert i mange år og de koster ikke astronomiske beløp heller. Det vil si at man får omtrent samme mengde varme i en bereder, fra termiske solfangere som fra solceller. Ikke 5 ganger mer. Litt flisespikking: Begge teknologiene har tapsledd som kan redusere effektiviteten noe og begge deler har mulighet for energilagring. Men kun én av teknologiene er så fleksibel at man kan bruke det til å drifte en rekke andre ting i huset enn en varmtvannsbereder. For eksempel hvis man har andre fritidsinteresser enn dusjing. Det blir veldig mye utstyr for å varme litt vann i en enebolig. I en normal bolig med 2-4 personer er vann forbruket ca 10Kw/t pr dag.. Bruk av solcelle for å varme vann er den mest energi økonomiske måten, å bruke Solcelle anlegg i Norge i dag.( med mindre du trenger veldig strøm når solen er som sterkest. kjøleanlegg)
  11. Hva med et hull i bilen som du kan putte nøkkelen å vri rundt når du skal kjøre.
  12. Ja. Veidirektoratet har en tendens til og reagere først etter at det har skjedd en hendelse. Ref den siste tiden fokus på bruer. Raset i Hanekleiva i 2006, etter dette så gjorde Vegvesenet om på rutinene se link https://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-trafikk/slakter-arbeidet-med-hanekleivtunnelen/a/140891/
  13. De færreste i Norge har oppleve å være i en tunnel der det er brann i et eller flere kjøretøy. Men i 2013 hold det på å gå skikkelig galt da det brøt ut brann i en lastebil i Gudvang tunnelen, og mange mennesker ble innesperret i røyken. Statens vegvesen har en video som viser hvordan røyken kan oppføre seg ved en brann i tunell. Videoen viser en test i Runehammer tunnelen. Videoen kan ses på denne linken. https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/Tunneler/Brannsikkerhet/Runehamar+testunnel Kamera er plassert noen meter fra flammene, og i tunnelen er det trekk som går fra kamera mot ilden, men røyken presser seg allikevel mot vind retningen og legger seg helt ned mot kjørebane slik at sikten blir lik 0. Dagen praksis med og plassere rømnings lys i tunneler hver 25 meter er nærmest bortkastet da det ikke er mulig og se mere en 0- 2 meter når det er røyk i tunnelen. Statens Havari kommisjon har laget en rapport om Brannen i Gudvang tunnelen og Sintef har kommet med klare anbefalinger om sammenhengende lys stripe , for og kunne lette rømning fra tunneler der det er røyk. Se Vedlegg C side 18. Link https://www.aibn.no/Veitrafikk/Avgitte-rapporter/2015-02 Ofte vil prosjektene i Statens vegvesen montere løsninger som er bedre en det som står i Håndbøkene til vegvesenet men da må de søke fravik og dette skal godkjennes av vegdirektoratet. Prisen som oppgis i artikkelen er basert på gamle priser da det i dag er flere leverandører som kan levere dette utstyret, og prisen har gått ned. Vi har vært heldige i Norge at det ikke har omkommet personer i tunneler der det har vært brann i kjøretøy. Like heldige har de ikke vært i andre andre land med vei tunneler. Se utklipp under. https://www.nrk.no/trondelag/_-flaks-at-ingen-har-omkommet-1.12496913 Store tunnelbranner etter 1970 • Østerrike: 5 omkom i en tunnelbrann i Gleinalm 6. august 2001 • Østerrike: 155 omkom i en tunnelbrann i Kaprun 11. november 2000 • Østerrike: 12 omkom i en tunnelbrann i Tauern 29. mai 1999 • Italia: 4 omkom i en tunnelbrann i Salerno 23. mai 1999 • Frankrike: 39 omkom i en tunnelbrann i Mont Blanc 24. mars 1999 • Italia: 5 omkom i en tunnelbrann i Palermo 18. mars 1996 • Aserbadsjan: 289 omkom i en tunnelbrann i Baku 28. oktober 1995 • Østerrike: 3 omkom i en tunnelbrann i Pfander 10. april 1995 • Italia: 4 omkom i en tunnelbrann i Serra Ripoli i 1993 • Frankrike: 3 omkom i en tunnelbrann i Nice i 1986 • Italia: 9 omkom i en tunnelbrann i Savone i 1983 • USA: 7 omkom i en tunnelbrann i Oakland i 1982 • Japan: 7 omkom i en tunnelbrann i Nihonzaka i 1979 • Nederland: 5 omkom i en tunnelbrann i Velsen i 1978 • Japan: 30 omkom i en tunnelbrann i Hokuriku i 1972 • Jugoslavia: 34 omkom i en tunnelbrann i Zeneca i 1971
×
×
  • Create New...