Cronius

24bit i Linux er det samme som 32bit i Windows. Bare forskjellige tolkninger

Kan du utdype dette? (32bit er jo 24bit + 8bit alpha kanaler.)

Jeg ler meg i hjel :!: Conan O'Brien er ustyrtlig morsom!

(OT: Hvorfor kan vi ikke få NBC i Norge over parabol, grenseløst teit)

Programvare som er optimalisert for å utnytte 64-bit register vil få høyere ytelse.

Kan du vise til noen benchmarks som viser dette kanskje?

Anandtech #1:

[...] Fortunately, the point of this analysis was to see if Linux takes advantage of the 64-bit gap; and with reasonable assurance, we can conclude it does. Encoding, database and rendering tests all show a distinct advantage with a 64-bit operating system over a 32-bit one, and even more distinct advantage with Linux over Windows.

Anandtech #2:

We were extremely pleased to see the 64-bit applications generally perform better than their 32-bit counterparts. Unfortunately, there were still several cases where 64-bit binaries performed slower; John the Ripper being one of those examples. Some software, like MEncoder 1.0pre5 proved difficult to install on SuSE 9.1 x86_64 as well.

Kan ikke se at 64-bit vil gi noen fordeler for den jevne bruker.

Programvare som er optimalisert for å utnytte 64-bit register vil få høyere ytelse.

Hvis du først har en 64-bit cpu er det ingen bakdeler å bruke 64-bit programvare, kun fordeler.

Du vil antageligvis få merkbart høyere ytelse av å bruke programvare som er optimalisert for 64-bit, framfor 32-bit programvare.

De er ingen ulemper med 64-bit programvare/cpu.

Den jevne bruker bryr seg ikke om hvem sin feil det er at spillet ikke virker, det eneste han bryr seg om er at spillet virker. Eller at DVD'en blir spilt.

Enig. Artikkelen er godt skrevet for målgruppen sin. Men uansett er dette god PR for GNU/Linux, så jeg er fornøyd.

Vi alle kan google og så kan vi stenge forumet.

 

Siden alle svar egentlig finnes ute i den store verden.

Så trenger ingen å svare på noen.

For er jo det noen egentlig ikke gidder , de liker mye bedre å kjefte å drite ut folk.

Jeg husker deg, og vet godt at du sikter til meg med disse kommentarene.

Jeg er en sterk tilhenger av ærlighet. Man kan og bør alltid være ærlig (innen rimlighetens grenser). Dette innebærer også ærlig kritikk, og jeg mener alle har godt av ærlig kritikk. Det innlegget jeg skrev den gangen var helt ærlig, og jeg mente ikke å være nedlatende, men jeg var irritert da jeg skrev det og det er mulig jeg formulerte meg noe krasst som følge av det. Jeg beklager om du tok deg nær av det.

Jeg tror det har bygd seg opp noe irritasjon blandt de faste tilhengerene av dette forumet over å svare på det samme om og om igjen, spesielt de spørsmålene som er veldig lette å finne svar på med google, og at dette har medvirket til de holdningene som nå ligger over forumet.

Jeg for min del skal om ikke annet prøve å være mer høflig i framtiden siden det tydeligvis er et ønske om det. Det er vel egentlig bare det trådstarter spør om.

For offtopic kan man kanskje resirkulere en gammel tråd: er linux et OS?

Bygde en gang en mythtv-boks med cinergy 400 tv og matrox g400. Det var mye knoting involvert, men det var tv-ut på g400 som desidert værst å få til. Selve tv-kortet gikk sånn passe greit med cvs-drivere (er fullt støttet nå så vidt jeg vet). Brukte en gammel slackware installasjon. Mailinglistene til bytesex.org var til mye hjelp.

Takk RatiX! Jeg skal prøve meg fram litt og se om jeg klarer å pipe arkivet rett til cdrecord så jeg slipper å ha så mye plass på /tmp

For oss som er så velsignet at de har en root-partisjon på under 4,4gb, kan noen foreslå en én-linjes kommando som bz2-zipper hele partisjonen (uten /dev, /proc, /sys, /mnt og /home) og brenner dette på en dvd?

Sant, men motivasjon er viktig for dugnadsarbeidere, og jeg tror folk fra dette forumet hadde blitt mer interessert i å skrive dersom det i hvert fall var et samarbeid mellom hw.no og linuxguiden. Ikke fordi linuxguiden er noe negativt, men fordi folk på dette forumet har et nærere forhold til hw.no enn til linuxguiden.

Om jeg skriver til linuxguiden så skriver jeg (for min del) til en ukjent wiki jeg bare har hørt om, men om jeg skriver til en hw.no wiki så skriver jeg til noe kjent og kjært. Jeg sier ikke at dette er den ultimate løsningen, men et samarbeid hadde i hvert fall vært en motiverende faktor for meg om ikke andre

Høres kanskje sært ut, men motivasjon er viktig.

Jeg har ingen erfaring med udev, men å slette filer fra /dev med statisk konfigurasjon kan lett fikses ved å opprette de man har slettet på nytt. Se f.eks. her:

In the descriptions further on, it will be assumed that only one memory stick is present, and therefore mapped to /dev/sda.

 

In most distributions these points exist in abundance. You should check that this is the case in your setup (ls /dev/sda*. If there are none you can create them by doing (as root, indicated by the hash).

 

 

            # mknod /dev/sda  b 8 0

            # mknod /dev/sda1 b 8 1

            # mknod /dev/sda2 b 8 2

 

 

etc, up to /dev/sda15 if necessary.

Sikkert ikke til noe hjelp, men du kan alltids prøve den gode gamle "skru av maskinen, trekk ut strømkontakt, vent tolmodig noen sekunder og prøv igjen"

Jeg må le, makan til tullball fra ende til anden har jeg sjelden sett. Det går ikke ann å kritisere linux fordi det ikke er noe å kritisere.

Hvem har sagt eller mener dette?

Det er bra, det er flere som klager over hvor unødvendig avansert GRUB egentlig er, men lærer man å bruke den ser man virkelig kraften i den boot loaderen

For å sjekke at du ikke har tasta inn feil "harddisknummer" (hd4,1) til grub, prøv følgende:

Når grubmenyen kommer opp, tast c for å få kommandolinje, skriv deretter:

find /boot/grub/menu.lst

(eller en hvilken som helst fil du vet eksisterer på linuxpartisjonen).

Da skal grub svare med å liste opp "alle" partisjonene som har denne filen.

Eks:

grub> find /boot/grub/menu.lst
(hd0,1)

grub> 

Men tilbake til saken, Påls mening er definitivt en redaksjonell mening, men ment som en personlig ytring og ikke et standpunkt Startsiden har.

Dette hadde ikke vært noe problem om det hadde vært en gjennomtenkt og seriøs artikkel.

Dette var en slik sak. Sett fra mitt ståsted, slengte jeg fra meg noen raskt sammenraskede frustrasjoner som konkluderte med at det dessverre alltid synes som om Bill Gates trekker det lengste strået, til tross for at det kanskje kunne være ønskelig med et annet utfall.

 

 

Sett fra mange andres ståsted, må jeg åpenbart ha tråkket inn i det helligste hellige med to digre skitne bein.

 

Sist jeg opplevde et slikt rabalder etter en artikkel jeg har skrevet var da jeg i påsken tillot meg å filosofere litt omkring verdien av korsfestelsen.

Ærlig kritikk er vel og bra, men det han skrev var uriktig og useriøst, og fremstod derfor som en provokasjon til Linux miljøet. At det var raskt skrevet skal være en unnskyldning for hvor dårlig den var, men hvis jeg var han hadde jeg heller prøvd å komme opp med unnskyldninger for å beholde jobben hvis han bare "slenger fra [seg] noen raskt sammenraskende frustasjoner" når han skriver. Hvis han begynner å skrive seriøst så vil han unngå alt rabalderet, som vitner om hvor dårlig skrevet artikkelen var. Hvis man får kritikk for å ha skrevet noe eller, Gud forby, "rabalder" så kan det jo bare tyde på at man har tråkket på noe "tabu" eller "hellig." Det kan ikke tenke seg at det var en dårlig skrevet artikkel (tydeligvis).

Det er ikke problematisk å diskutere svakheter i GNU/Linux framfor Windows, men det er problematisk å skrive og utgi usaklige artikler på en ellers profesjonell nettside. Argumentet "det er en personlig mening" hjelper ikke når det man skriver er useriøst.

Jeg klarer ikke å se grunnen for så mange varianter av DHCP programvare. Du trenger å sette opp mottak av IP fra en DHCP tjener... Hvor mange ulike måter kan man gjøre detta da på!!!!

Jeg kan tenke meg at GNU har sin versjon, FreeBSD har sin, kanskje OpenBSD har sin, og hvis disse to ble portet til Linux har man dermed tre versjoner til Linux.

Eksempel:

GNU sin ble laget fordi lisensen er viktig, GNU inneholder kloner av de viktigste unix programmene.

FreeBSD ble laget fordi noe måtte komme først

OpenBSD ble laget som en remake av den som fantes til FreeBSD fordi de liker å gjøre ting annerledes (strenge regler til sikkerhet og hvordan ting skal kodes).

Uten at jeg vet at dette er tilfellet kan jeg i hvert fall tenke meg at dette er en potensiell forklaring på hvorfor det finnes forskjellige dhcp-klienter til Linux.

Ang. kompleksitet:

DESCRIPTION

dhcpcd is an implementation of the DHCP client  specified  in  RFC2131 (when -r option is not specified) and RFC1541 (when -r option is specified).

Du kan selv se på dokumentasjonen bak RFC2131 og RFC1541. Det skulle ikke forundre meg om det var mer enn én måte å implementere noe sånt på

Edit: Tenker da på RPM,

"Dependancy hell" kom da rpm fikk sitt inntog med Redhat Linux. Dette fordi rpm er et pakkeformat, ikke et pakkesystem (akkurat som apt bruker dpkg eller .deb pakker). Redhat Linux hadde ikke noe pakksystem, de hadde bare en haug av rpm pakker. Når man da skulle installere masse forskjellige pakker hendte det at man måtte ut på det vide nett og lete etter avhengigheter, som gjerne resulterte i gjentatte nedlastinger av pakker fra kanskje forskjellige nettsider.

Mandrake bruker også rpm, men løste dette med å innføre pakkesystem urpmi. SuSE innførte også sitt eget pakkesystem (med yast). Fedora skal vel i hovedsak bruke yum. Om disse pakkesystemene fungerer like bra som det originale apt kan andre svare bedre på enn meg. (Apt er forøvrig portet til både Mandrake, Fedora og SuSE, og da jeg brukte SuSE brukte jeg utelukkende apt uten å få grå hår.)

[ Edit: Ser nå at definisjonen av "pakkesystem" kan diskuteres, men med "pakkesystem" mente jeg noe som ikke bare installerer pakker men også håndterer avhengigheter av seg selv. ]

1. Man må kunne stole på at den kilden du nedlaster programmet og alle avhengighetene er til å stole på og at pakkenes integritet ikke er blitt brutt(Spyware,trojan, etc).

2. Hvordan skal man kunne holde orden på hvilken avhengigheter som er blitt installert med referanse til hvilke program som bruker den(for sporbarhet til å avinstallere programmer og avhengigheter som ikke trenges)

Bruk offisielle mirrors. Hvorfor er dette problemet større med et pakkesystem enn å laste ned alle programmene sine fra like mange forskjellige kilder?

Fra man pacman:

REMOVE OPTIONS
      -c, --cascade
             Remove all target packages, as well as all packages that  depend
             on one or more target packages.  This operation is recursive.

      -s, --recursive
             For  each  target specified, remove it and all its dependencies,
             provided that (A) they are not required by other  packages;  and
             (B) they were explicitly installed by the user and not pulled in
             as a dependency for other packages.  This option is analagous to
             a backwards --sync operation.

Er det slik funksjonalitet du spør etter?

Hva med når de som lager programmene også kan legge ved det som kreves av programmet til å installere og kjøre, på den måten slippe unna avhengighetshelvettet. Dette skulle vel ikke være noe problematisk..

 

Scenario: Jeg lager et program som skal gjøre noe. Dette programmet krever en avhengighet for å kunne installeres og kjøres på en linuxboks. Ved min kildekode legger jeg ved denne avhengigheten som blir installert ved siden av programmet selv...

Dette du beskriver her er "dll helvete." Et fenomen som oppstod i Windows fordi program x, y og z installerte hver sine dll-filer som samlet seg opp på maskinen. Når man så slettet disse programmene vet man ikke om disse dll-filene er i bruk eller ei, hvis man sletter dem kan man risikere at program a eller b slutter å fungere, og da har du virkelig gjort det.

Eventuelt kunne program c installere samme dll som program x, men c installerte en nyere versjon som overskrev den gamle. Desverre var ikke den nye bakoverkompatibel med den gamle, og dermed sluttet program x å fungere. Hva om det blir oppdaget en sikkerhetsfeil i n antall dll-filer? Hvordan får man fikset dette?

Det er i det hele tatt mange problematiske scenarioer rundt dette, i GNU/Linux eksisterer ikke disse problemene ettersom det er et pakkesystem som tar seg av alt dette og sørger for at bibliotekfiler og programmer eksisterer i harmoni med hverandre. Så ved mindre man bruker en distro med et dårlig pakkesystem er ikke dette noe problem.

Eksempel på binært pakkesystem som gjør jobben sin: Debian sitt apt eller Archlinux sin pacman.

Eksempel på kildekodebasert pakkesystem som gjør jobben sin: Gentoo sin portage eller BSD sin ports.

Disse pakkesystemene håndterer alt dette uten problemer (med få eller ingen unntak).

Bedre enn et DoS angrep i hvert fall.

De de tjener penger på er A) å selge QPL lisensiert software, B) alle fordelene som GPL gir dem

Det Trolltech tjener penger på er ikke salg av QPL lisensiert software. QPL lisensiert software kommer under Open Source lisensen av Qt.

Les selv: Open Source lisens og Commercial lisens.

Min feil, jeg trodde den kommersielle lisensen til Trolltech het QPL. Den har visst ikke noe spesifikt navn.

Hvis du bruker Qt Open Source Edition kan du IKKE lage kommersiell software, altså kan du ikke tjene penger.

Dette er helt feil, og kan ikke diskuteres. Lisensen er GPL, og denne sier klart og tydelig:

Does the GPL allow me to sell copies of the program for money?

Yes, the GPL allows everyone to do this. The right to sell copies is part of the definition of free software. Except in one special situation, there is no limit on what price you can charge. (The one exception is the required written offer to provide source code that must accompany binary-only release.)

Her tar du feil igjen. Det denne teksten sier er at du har lov å ta imot betaling, men du kan ikke kreve det. Det kommer tydelig frem her.

Does the GPL allow me to require that anyone who receives the software must pay me a fee and/or notify me?

No. In fact, a requirement like that would make the program non-free. If people have to pay when they get a copy of a program, or if they have to notify anyone in particular, then the program is not free. See the definition of free software.

Du misforstår, hvis man ser på alle fire spørsmålene ang. salg sammen og ikke individuelt kommer det klarere fram:

Does the GPL allow me to sell copies of the program for money?

Yes, the GPL allows everyone to do this. The right to sell copies is part of the definition of free software. Except in one special situation, there is no limit on what price you can charge. (The one exception is the required written offer to provide source code that must accompany binary-only release.)

 

Does the GPL allow me to charge a fee for downloading the program from my site?

Yes. You can charge any fee you wish for distributing a copy of the program. If you distribute binaries by download, you must provide "equivalent access" to download the source--therefore, the fee to download source may not be greater than the fee to download the binary.

 

Does the GPL allow me to require that anyone who receives the software must pay me a fee and/or notify me?

No. In fact, a requirement like that would make the program non-free. If people have to pay when they get a copy of a program, or if they have to notify anyone in particular, then the program is not free. See the definition of free software.

 

The GPL is a free software license, and therefore it permits people to use and even redistribute the software without being required to pay anyone a fee for doing so.

 

If I distribute GPL'd software for a fee, am I required to also make it available to the public without a charge?

No. However, if someone pays your fee and gets a copy, the GPL gives them the freedom to release it to the public, with or without a fee. For example, someone could pay your fee, and then put her copy on a web site for the general public

Recieve betyr ikke "å bli solgt," men å få koden (på en valgfri måte). Svaret henviser til fri distribuering (hvis man først har GPL kode), ikke at man må distribuere det gratis i tillegg til eventuell salg.

Når man frigjør kildekoden er det alltid en risk for at noen ikke bryr seg om lisensen og rett og slett stjeler den.

Er ikke den risikoen til stede i Linux?

Jo det er klart, KISS (lager DVD-spillere) er et selskap som ser ut til å ha stjålet GPL kode (dvs: brutt opphavsrettighetene til MPlayer, som er GPL lisensiert). Jeg finner ingen Linux (kernel) eksempler i farta, jeg vet ikke om det er noen kjente.

Jeg har aldri sagt at all programvare må være GPL lisensiert

Det var da godt å høre

 

Det virker ikke som vi har så mye å snakke om hvis du nekter å gi etter for praktiske eksempler som motbeviser påstandene dine. Jeg sier ikke at GPL er for alle situasjoner (noen andre på forumet mener dette), men GPL lisensiert kode kan være en levedyktig måte å produsere programvare på (noe Trolltech beviser).

Jeg ser jo at Trolltech tjener penger selv om de også har en GPL basert lisens. Men det er ikke denne lisensen som genererer direkte inntekter. At de har en GPL lisens er mer et trekkplaster for å skape interesse i GPL miljøet. Ren og skjær markedsføring med andre ord

Kanskje verden (i dag) ikke kan leve av GPL alene, men GPL kan (heldigvis) være en del av den.

Om du ser på det som markedsføring eller noe annet er opp til deg, men å lage GPL lisensiert kode kan være veldig positivt for en bedrift innen programvare (selv noen norske bedrifter bruker flere hundre millioner kroner i året bare på markedsføring i Norge alene).

(Tok med all sitering siden din post manglet en "/quote")