Left Blank

Det er lite sannsynlig at ungdommen har blitt innboende kjipere ja, men da må det likevel være noe i kulturen som påvirker dem. Jeg har ikke like stor tro som deg på at skrotmediene har stor nok effekt på ungdomspsyken til at det overstyrer en god oppvekst og oppdragelse.

 

 

En god oppvekst og god oppdragelse har en mindre effekt på ungdoms velvære vil jeg påstå. Det handler mye mer om skolemiljø og hvor populær / normal man føler seg blandt jevnaldrende. Samt en god oppdragelse kan gå rett ut vindu om man kommer i 'feil miljø'. Jeg lurer også på hvor mye gener har å si, siden folk har forskjellige reaksjoner og følelser i den samme situasjonen, og slike trekk kan man se siden barndommen.

 

 

Det var før en av gjestene på en finurlig måte forklarte hvordan var livet var så "vanskelig" fordi hun ikke fikk nok "likes" på instagram. 

Ja enkelt å tenke at sånne ting høres latterlige ut, men en ungdom har som regel ikke like stor horisont, verken i tid eller rom. Slike banale ting er store deler av opplevelsen i dagliglivet, og de teller jo kanskje enda mer enn "viktige nyheter".

Vi trenger flere som skaper og færre som ødelegger / bruker. Kanskje starte der.

Jeg røyker, personlig hadde jeg ikke hatt noe imot om det ble forbud for alle aldre ;D 

Men ja, det hadde vært bra å prøve for å se statistikken om noen år av yngre som røyker, etter det jeg har forstått har det allerede gått ned veldig siden 20 år siden blandt ungdommer / 20åringer så.

Spørsmålet må da bli, hva er det som har ødelagt vestlige menn og ikke gjør at de er sterkere pådrivere for å gjenreise vestermaktene. Etter multikulturalismen, overdreven statlig bruk av penger og ulik sosial eksperimentasjon, hvorfor har ikke de igjen prøvd å hjelpe til med å gjøre landene store igjen? Eller i alle fall komme opp på et bedre nivå.

 

Det skjer gjennom tenking, å drive politikk, påvirke meninger osv. Ikke å sitte på baken og se på fjompenissene drive på.

 

Jeg har tenkt litt på hva som ligger bak det her og hvordan så mange faktisk arbeider mot deres egne og samfunnets velferd. Hva kan være mekanismene bak?

 

 

Jeg er helt enig i det du skriver her. Demokratiet har blitt svekket og aktiviteten rundt det å forme verden og å forstå verden / landet har svekket, men jeg vil ikke legge skylden for dette på menn (kvinner er ca 50% av stemmer og økonomisk aktivitet!). Det virker på meg som det er en evolusjon av kulturen og av en kompleks økonomi som gjør at folk ikke har tid / vilje / sosialt press på å være like engasjert osv. De andre punktene du tar opp med ulikhet i samfunnet og mye gjeld skrev jeg også om i en post som du bare glatt svarte på med en setning uten forklaring, men denne tråden er en ypperlig sjanse til å gi et ordentlig svar siden det handler om mye av det samme. 

Sånn ytterlige angående menn vs kvinner, så er jo dette en holdning som en gruppe i samfunnet har. Menn skal være lederne og krigerne, i metaforisk og literal sans, og jeg kan godt se for meg at mange menn har blitt pasifisert gjennom kulturen vi har hatt i senere år. Hva som er den beste plassen for menn i samfunnet både fra biologisk punkt og sosialt / politisk punkt er vanskelig å si, men jeg føler helt klart empati for synspunktene du kommer med sånn sett, men det er mange som er uenige og folk kan være veldig forskjellige. Jeg er helt uenig angående de økonomiske problemene du har i listen din tho

 

 

Jeg vil bare si det her; du vet ikke hva du prater om.

 

zzzzz

Jeg vil gjerne bringe inn to aspekter som også kanskje er viktige - teknologisk progresjon og stagnasjon / "luksusliv". 

Sånn til å starte med syntes jeg denne videoen med peter thiel er veldig interessant https://www.youtube.com/watch?v=WZhCIXIyWtw

Økonomier går i sykluser, og vi er nå i en senere stadie av syklusen. Når man kommer dit, så blir det vanskeligere å lage produkter og services som man kan selge, og det blir vanskeligere og selge sitt eget arbeid. Dette kommer hovedsaklig på grunn av teknologi og annen effektivisering / automatisering. Det kommer også av at markedene blir så saturerte siden nesten alle ideer er laget allerede, at det blir mange flere folk som vil ha arbeid, enn ideer for dem å utføre. Nye markeder i siste tiden er ting som apple appstore, generelt digitale markeder, hvor man kan lage helt nye produkter osv. Når det skjer så må man igjen ha utdannede personer som kan lage disse produktene. Med teknologi så kan i teorien økonomien vokse for alltid,og gamle markeder automatiseres. Det er mange som vil ha det sånn nå, f eks Zeitgeist, slik at man kan frigjøre tid istedenfor å gjøre meningsløse jobber bare fordi økonomien må tillate noen å jobbe for å holde syklusen i gang.

Det andre problemet er stagnasjon i kulturen og komplisering av livet i så seriøst grad at befolkningen glemmer og har ikke tid til demokratiske ordninger, økonomisk forståelse, osv. Det er sånn man ender opp med prat om hvor skatt skal kuttes og om lakrispiper skal bannes fra butikkvinduer eller whatever. Når det skjer så står samfunnet på et ganske svakt fundament, men samtidig blir det veldig intens debatt om abstrakte og fjerne temaer.

Jeg vil påstå det mest fundamentale i samfunnet er energi, økonomi og teknologi. Det er de 3 sidene som holder hele maskinen i gang. Når balansen i disse tilter for mye i feil vei, så føler man det i alle sektorer av samfunnet og det er å forstå den underliggende grunnen som gjør at man kan finne en løsning. 

Når man de siste 100-200 årene hadde stor vekst av teknologi og energi, så ender det med en stor og komplisert økonomi, og på grunn av dette så flytter samfunnet seg til sosial og ideologisk tenkning, som ender opp i en stor stat som implementerer lover ettersom kulturen opplever konflikter og temaer som de syntes er viktige. 

Problemet nå tror jeg, er at man har flyttet seg fra teknologi som åpner mange markeder for mennesklig arbeid, til en økonomi som blir automatisert og mer teknisk (internett, vitenskap, osv). Når det skjer så føler beflkoningen et trykk, og dermed begynner krangelen om skatt og hvem som skal få hva, osv. Det er tatt ut store lån statistiskmessig, uten at man har tenkt på hvordan det skal betales tilbake, og dermed ender man ikke bare opp med en teknologisk displacement, man ender opp med et trykk om at man må betale det tilbake på grunn av lånet. 

Samt, på grunn av at man kan ta ut lån, så må økonomien vokse en viss prosent per år. Hvis man ikke hadde tillatt lån, så ville økonomien bare vokst like mye som befolkningen kunne tjent penger, men da er det vanskelig å se hvordan det kunne vært særlig rikt. Det er derfor f eks Bitcoin og andre deflationary currencies er en dårlig ide, siden de insentiviserer sparing og ikke investering (men igjen om det er mye teknologisk framgang og mange muligheter på horisonten, så skifter dette)

OK så hvordan henger dette sammen med "kampen" mellom kommunisme og kapitalisme. Jeg vil si det ikke er en kamp. Jeg syntes helt klart at staten blir for stor, men det er på grunn av velferd som gjør at man fokusere på "høyere" mål i samfunnet. Staten er bare den spesifikke metoden man har valgt for å gjøre det. Kapitalisme fungerer ikke per i dag hvis ikke det gir velferd og muligheter til mange forskjellige personer, men det er ikke mye staten kan gjøre i det lange løp uten å bli kommunistisk, noe som man er rimelig sikker på vil fungere ganske dårlig. Det jeg tror man må fokusere på er de fundamentale sidene - teknologi, arbeid, energi. Teknologi er kapital, men det er utrolig mektig kapital. På en skala som er vanskelig å innse. En teknologisk innovasjon kan fjerne 10 millioner mennesker fra jobbmarkedet. Det er utrolig. En slags plan (ikke kommunistisk plan) men en teknologisk plan, for hvordan jobber skal passe i teknologien, er det som trengs. Jeg tror også folk ikke ville brydd seg så mye om staten hvis det var mye mer rikdom og velferd og trygghet, og da vil heller ikke staten trenge å gå inn overalt for å "redde" folks interesser, så det henger sammen på mange nivåer. Og når man har mye rikdom så vil også den sosiale filosofien og kulturen kunne få framgang, for det vil bli mye mer plass til forskjellig typer aktivitet, i motsetning til nå hvor de fleste er litt mer i "redd meg selv og familien min" modus

Jeg er fortsatt ganske skeptisk angående kunstig intelligens, men jeg har også blitt overrasket før over framskritt. De fleste AI-prosjektene i dag bruker 10-40 år gamle algoritmer, men på "cloud computers", som gir mye mer CPU, RAM, HDD plass osv. Algoritmene's suksess skifter nesten kvalitativt når man får milliarder av objekter i training set'et via big data, istedenfor å kjøre over veldig små data set. De er veldig gode til å gjenkjenne objekter osv, men de mangler "output" aspektet til mennesker. Vi mennesker interagerer med omgivelsene våre med armer og bein og kan kombinere symboler på kreative måter, som er en mye vanskeligere oppgave for deep learning algoritmer. Men, de som holder på med AI er kjent med de fleste problemene, og dermed kan man si at det er en mulighet for at noen kommer opp med kreative løsninger, og det er derfor vanskelig å si hvor langt teknologien kan gå. Det finnes folk som tror det er en stor sjanse for at en "superintelligence" kan oppstå, som kan være millioner av ganger mer intelligente enn mennesker, og at dette kan i teorien utrydde menneskeheten og evnt alt liv på kloden; hele kloden selv. Bok: "Superintelligence" av Nick Bostrom.

Angående arbeid så vil jeg si at hvis det meste automatiseres i de neste tiårene, så kan vi ikke ha en økonomi og kapitalisme som den er i dag. Mesteparten har ikke utdannelse eller erfaring nok til å tjene nok penger for eksempel på kreative jobber, og da vil det ikke være nok flyt i pengene til at firmaene tjener penger ved at forbrukere kjøper produkter og services fra dem. Man kan også ende opp med et skrekkscenario hvor store firmaer eier nesten alt land og alle ressursjer, og kan isolere seg fra milliarder av fattige til en mye verre grad enn nå, men jeg tviler på at noe slikt vil skje siden mange av de som er rike som f eks vill gates og tech grunderne, er ganske empatiske og vil hjelpe. 

Jeg har også lurt på alternativt at på grunn av internett og hyppig kommunikasjon, kanskje mennesker blir mer og mer smarte og dermed over tid, vil vi være klare og informerte om store forandringer i samfunnet. 

Jeg tviler sterkt på at vi kan opprettholde produksjonsnivået og den globale industrien i evig tid, men internett og big data er avhengig av denne global industrien for å opprettholdes, ihvertfall nå, så jeg lurer på hvordan det vil gå de neste 50-100 årene. 

Så det er både fysiske og sosiale aspekter av dette som er vanskelig å forutsi

Enig med pybalto. Jo flere underkategorier det blir, jo vanskeligere blir det å velge hvilket forum man skal poste i, man vil jo ha flest mulig svar/folk som ser tråden.

Hva med å slå sammen noen og å fjerne "annet om"

• Fotografering, Kamera, Bilderedigering, Objektiver og annet utstyr
• Visuell kreativitet (tegning, maling, flash, photoshop, adobe after fx osv)
• Videokamera, kortfilmer, Adobe premiere osv (kommer anpå hvor populært det er?)
• Skannere og fotoskrivere
• Butikker og verksteder (foto)
• Annet om digital foto og video
• Diskuter fotoartikler (Tek.no)
• Tilbakemeldinger til Tek.no (snarvei)
• Tilbakemelding om Foto og video-forumet (snarvei)

imot bompenger

flere jobber

 

Problemet er at det er forskjellige teorier om hvordan man kan oppnå målene som du lister opp. De blåe vil for eksempel ha lavere skatter for firmaer og rike, for å skape jobber, men som man ser i USA, "tricke down economics" vil ikke alltid fungere, da firmaene kan bruke pengene på mye annet enn jobber. På den andre siden så kan man ikke kvele den private sektoren for mye, så da kommer det økonomisk teori osv inn i bildet, og desverre så tenker mange på dette som en ideologi istedenfor å gå ut i fra "fakta", men det er ingen som egentlig vet sannheten om hva som vil skje under forskjellige systemer da det blir unikt til hver industrisektor osv. Det er nok best hvis du leser opp på økonomiske systemer for så å velge ett parti ut i fra det som høres mest riktig ut for deg.

 

Det primære hensynet bør være god avkastning på sparepengene. Får man bedre avkastning ved å selge noe for så å kjøpe noe annet så versågod.

Det er riktig om du ser på staten som en hvilken som helst råkapitalist. Men hvilken merverdi tilfører staten samfunnet da? Om alle statens oppgaver drives etter kapitalistiske prinsipper, så kan de like så godt, eller sannsynligvis enda bedre, overlates til private kapitalister.

 

Det primære hensynet for staten bør være å bruke penger, ikke å få avkastning på dem. Staten tilfører samfunnet merverdi ved å drive virksomhet som markedet ikke klarer fordi det ikke er mulig å drive den med overskudd. Staten skal per definisjon "tape" penger på sin virksomhet, det vil si gå med underskudd. Det er derfor vi betaler skatt, det må hele tiden tilføres ny kapital. Enhver virksomhet som kan drives med overskudd, kan drives etter kapitalistiske prinsipper, og dermed ligger den ikke til statens oppgave.

 

Sånn angående oljefondet. Vi lever i en økonomi som verdsetter risiko framfor sparing, og det er kommentarer i EU / internasjonalt at det er umoralsk å holde så store kapitalmengder på ett sted uten å investere det i økonomien. De pengene kan hjelpe til å øke veksten i økonomien, men det er større risiko for tap, samtidig som det er sjanse for å tjene mye. Det er balansen mellom risiko og stabilitet som gjør folk redde. Alt handler om investering vs sparing og man må tenke på at oljefondet blir da en investering i f eks folks pensjon, men vil det skape så mye verdi og vekst i framtiden? Mest sannsynlig ikke.

Sparing og investering er to sider av samme sak. Du kan spare i egen bolig, eller i aksjefond om du vil ta en større risiko, eller spare direkte i enkeltaksjer om du vil ta en enda større risiko. Samtidig er jo dette investeringer. Plasserer du penger i banken gjør du dem tilgjengelig for utlån til andre som er villige til å ta større risiko i sine investeringer.

 

Jeg er enig i at statiske pengeplasseringer har et umoralsk slør over seg (jeg har argumentert for det tidligere på dette forumet). Den som samler rikdom, for eksempel i en pengebinge, trekker penger ut av omløp, og det har konsekvenser for samfunnet. Det samme gjelder til en viss grad om du kjøper deg et stort hus (utover primærbehovet). Disse pengene kan da ikke brukes til å investere i nyttig virksomhet. De kan heller ikke brukes til å kjøpe nye klær, slik at skredderen får omsetning. Men om du nå pantsetter huset kommer pengene i omløp igjen. Hvis du da ikke bruker disse pengene til å investere i et enda større hus. Det er nettopp det de fleste i Norge gjør. Dette er altså umoralsk fordi det er "å holde så store kapitalmengder på ett sted uten å investere det i økonomien". Du gjør det kanskje selv?

 

Joda, men når jeg bruker ordet investering så tenker jeg på å putte pengene i omløp til å betale for produkter / lønn til nye folk for å bygge noe, og det er en risiko i at prosjektet kan gå under og tape penger. Samt at etter det jeg forstår så er økonomien generelt satt opp for å promotere risiko og investering istedenfor å holde på pengene, siden sparing i bank f eks med rente er den minst effektive måten og spare på da penger går ned i verdi hvert år. Currency skal være "temporary" og flyttes liksom. I en deflasjonær økonomi så har man etter teorien mye lavere investering og bruk av penger, siden folk venter heller på at andre skaper verdiene som vil gjøre pengene ens verdifulle.

Men sånn på det store og hele så var poenget mitt at folk som bill gates og folk i EU snakker om at de er bekymret for hvordan store fond blir forvaltet, i en global økonomi så blir alle store fond sett på i forhold til hvordan de best kan forvaltes og brukes, med ideen om at penger skal brukes og ikke sitte på en bankkonto. Private rike vil alltid ha et insentiv for å bruke pengene sine, men i dagens økonomi som har treigere vekst enn forventet så vet de ikke hvor de skal investere, og pengene er ikke i like mye flyt. Jeg postet fra ett visst perspektiv

Sånn angående oljefondet. Vi lever i en økonomi som verdsetter risiko framfor sparing, og det er kommentarer i EU / internasjonalt at det er umoralsk å holde så store kapitalmengder på ett sted uten å investere det i økonomien. De pengene kan hjelpe til å øke veksten i økonomien, men det er større risiko for tap, samtidig som det er sjanse for å tjene mye. Det er balansen mellom risiko og stabilitet som gjør folk redde. Alt handler om investering vs sparing og man må tenke på at oljefondet blir da en investering i f eks folks pensjon, men vil det skape så mye verdi og vekst i framtiden? Mest sannsynlig ikke. Det føles ut som mange i Norge henger igjen i gammel tenkning, og den nye globale økonomiske tenkningen er skremmende, men vi må tenke på at vi tjener mye på globalisering, og vi må gi litt tilbake til resten av verden. Jeg kan ikke si at jeg er så fryktelig glad i den nye økonomien sånn fra stabilitetsstandpunkt, men det handler faktisk om å skape mere verdi og i teorien heve alle, IKKE om å gjøre noen få folk rike mens alle andre er fattige.

Så lenge ikke optimismen gjør at man blir blind for problemene så er det bra å ha håp. Men det er mange problemer nå og i framtiden, relatert til klima, økonomi, vekstøkonomi, naturressursjer, overvåkning og makt av staten, overvåkning og makt av private personer / organisasjoner, atomvåpen, arbeidsplasser og teknologi, osv osv. Det er ingenting som sier at ting bare vil gå på skinner. Jeg tror personlig at økonomien og velferden til folk er den viktigste faktoren for fred of samarbeid, og det er nettopp disse aspektene som er "under angrep".

Det som skjer med borgerlønn er følgende... grovt sett.

 

Selv om mange av dere kanskje er uenige så er jeg ihvertfall selv overbevis om dette.

 

- mange flere vil slutte i jobben sin og være overbevist om at det er en bra langvarig løsning

- det blir så stor mangel på arbeidskraft at lønnsnivået blir ekstremt til tross for arbeidsinvandring fordi arbeidsinnvandring gjør at samfunnet må huse enda flere vil ikke arbeidsinnvandringen gjøre en enorm forskjell

- lønningene vil gå ekstremt opp, kanskje mer enn fordoble seg før man finner en slags balanse

- boligprisene vil fyke i været på grunn av veeeeldig høye lønninger på de få som faktisk jobber

- på grunn av ekstremt høye lønninger og husleie (til butikker) vil prisene gå opp så mye at borgerlønningen knapt vil holde til havregrøt

- deretter vil de som trodde de kunne leve på borgerlønn igjen bli presset i jobb og man er der man startet

Jeg tror du har rett men jeg blir fortsatt frustrert over at vi ser på oss selv på denne måten. Liksom vi vil ikke være produktive om ikke vi blir trua med sult / hjemløshet liksom. Med en gang vi får noe vil vi bare sitte hjemme og dasse. Og tenke sånn om andre gjør ikke akkurat at man får så mye tro på folk. Et konsept som endel folk som tror på borgerlønn tar opp, er at folk vil arbeide og er kreative per default. Det vil si hvis de blir kvitt stresset og uroen rundt jobb og sikkerhet så vil de holde på med det de vil, og at da vil mennesker "blossom". Det vil vel si at man må automatisere en haug av ting, for så at folk kan holde på med kunst / kreasjoner av forskjellige slag, samt studere vitenskap og andre ting etter eget tempo. Jeg vet selv at jeg lærte mye mer for meg selv med internett enn jeg gjorde på skolen med prøver og klasserom. Jeg tror ikke å innføre borgerlønn sånn "i dag" vil fungere, men kanskje i framtiden med mer automasjon og teknologisk kapasitet så kan vi det. Så lenge ikke verdensindustrien kollapser under sin egen tyngde før det.

Det var også old skool closeup gore shots, som jeg digga ;D Skikkelig 80 talls

Jeg tror vi tenker at "jeg" er oss selv på innsiden, og det er korrekt, men at vi ikke forstår hvor innsiden slutter og utsiden begynner. Noen vil si at innsiden er innenfor kroppen, alt vi føler inni oss. Slik blir vi psykologiske skapninger, eller psykologien blir "jeg'et", basert på kunnskap, erfaring og minnet.

 

Men jeg vil bestride dette, selv om jeg ikke har noe plan hvordan verbalisere meningen over til andre.

 

Jeg mener "jeg'et" er like rent og blankt som det var, fra tiden ved våre første barndomsminner, antakeligvis på det tidspunktet i samme forfatning menneskene fra oldtidens legender om en "golden age" der mennesket enda ikke var adskilt fra naturen.

 

At det er ikke ved kroppens slutt at det ytre begynner, men alt utenom det klare, blanke. Fysisk smerte er fra utsiden, følelser er fra utsiden. Å må på do er fra utsiden. Seksuelle behov er fra utsiden.

 

Om du ser på et tre. Prøv å eksperimentere med oppfattelsen som om du ser et tre med øynene dine eller om du ser øynene dine med oppfattelsen din.

Denne ideen passer bra med hvordan hjernen og nervesystemet blir studert av neuroscientists. Hjernen kan ha flere lag med abstraksjoner av symboler. Et symbol er et aspekt av sanseinntrykk enten fra kroppen eller eksterne sanser som blir "kuttet ut" fra det totale sanseinntrykket. For eksempel om man står i et kjøkken med et eple på et bord, så separerer hjernen eplet fra resten av konteksten, og hjernen kan bruke det eplet som et separat objekt for å lage abstraksjoner som språk, assosiasjoner til minner osv med. Uansett, man ender opp med at mange symboler blir så abstrakte at de ikke føles så nærme og personlige som kroppslige følelser og sosiale følelser . Det betyr at man kan lage en kompleks abstraksjon av seg selv, og av sanseinntrykkene man har, som kan inkludere alle mulige inntrykk som ikke er direkte nære. Samt hjernen blander opplevelsen av disse på en kryptisk måte for subjektet. Symboler som følelsen av smerte eller å må på do føles eksterne siden de har en spesifikk fysisk plassering, mens tanker og følelser kan være helt separert fra fysisk plassering, og der er fordi de lages i hjernen, iforhold til nerver som kommer fra kroppen hvor hjernen inkluderer plassering i rom og tid etc.

 

 

 

 

Jeg ser ingen grunn til å kaste bort tid i en diskusjon med folk som ignorerer og bagatelliserer signifikante vitenskapelige studier. Du har gjort deg opp en mening, stick with that. Men regn heller ikke med at din horisont utvides. Ha en fin kveld.

 

Greit nok at du ikke vil diskutere, men ikke gi misvisende beskrivelser av min holdning eller det jeg har skrevet

Noen taper stadig mark.

Veldig dramatisk utsagn da?

Jeg må få lov til å more meg litt...

 

http://www.pnas.org/content/111/26/9431

Det kommer jo ut tusenvis av studier... Betyr ikke at man kan deklare triumf. Men uansett, Jeg skrev om dette ordet "energi" osv. Hvordan materialier oppfører seg kan man helt sikkert bruke kvantenivå matematikk til for å få høyere presisjon. Alt her i verden er kvantefysisk, det handler om hva man må inkludere og ikke i modellene. Poenget mitt var at bevissthet og hjernen drives ikke i seg selv av kvantefysisk energi (og forvirrelsen rundt ordet energi). Ikke at kvantefysiske fenomener ikke kan ha effekt på macronivå osv. Det er derfor det finnes nivåer av abstraksjoner. Problemet her er å bevise at hjernen bruker et eksklusivt kvantefysisk fenomen som ikke eksisterer på makronivå. Men anyways så er det et annet poeng enn det jeg skrev om i forhold til energi.

 

 

jeg er mer av den oppfatning av at biologien kan gi oss indikasjoner og bekreftelser på hva mennesker alltid har trodd på:

at det må være en energi som opprettholder det fysiske.

for eksempel så vil det å puste som mennesket være et handling som ene og alene skjer fordi mennesker får en energi tilført sin kropp,-og når pusten opphører så opphører også energien å komme inn i kroppen.

men hvor er denne energi fra?

et frø i jorden vokser, men av hvilken kraft?

 

ikke er jeg ute etter noe, jeg drøfter ettersom hvilken kommentar jeg kommenterer:)

men essensielt så sier jeg vel inspirert fra din kommentar at:

 

- å gå forbi den holdning at "vitenskapen er den eneste sikre kriterie for å vite noe for sikkert".

at man kanskje skulle bruke sin intuisjon og logikk til å resonnere seg til svarene uten å måtte alltid ha vitenskapelige bevis,

- samt at mennesker må frigjøre seg fra den oppfatning at livet kun er en vitenskapelig beretning,

innse at mennesker er oppretthold av en energi som er hinsides all vitenskapelig forståelse men som vitenskapen har berørt så vidt via elektrisitet og atom læren osv.

- og at mennesker må forstå sitt "jeg" sin sammenheng med mentale krefter før man kan forstå hvorfor man lever.

 

 

 

 

 

 

Ok, beklager flere svar men.

 

"Energi" er et uheldig ord siden det betyr forskjellige ting i forskjellige i kontekster. Termodynamisk energi er et kjemisk / makroverden konsept og det meste av slik energi kommer fra sola, på våres planet. Uten planter så kan det ikke eksistere dyr, eller en atmosfære, etc. Det er denne energien som opprettholder hjernen og metabolismen til mennesker. Under atomets skala så har man kvantefenomener, men de opererer ikke med samme energi som beskrevet ovenfor. Energi som eksisterer der har helt andre prinsipper, og for eksempel et photon har ingen energi. De kan eksistere i uendelig tid. Men de kan heller ikke gjøre noe avansert arbeid. Avanserte strukturer. Quantum mechanics er et komplisert tema og jeg kan ikke skrive langt om det, men du må differensiere mellom forskjellige ting for å forstå dette ordentlig. Bevisstheten er så langt vi vet ikke et kvantefysisk fenomen. Det er ingenting spesielt med bevisstheten som tyder på det. Så langt tror man det er en kjemisk prosess, involverende atomer / molekyler. Så all eventuell "energi" som er der, er et fysisk materialer basert fenomen, akkurat som en ovn eller et fly eller en datamaskin. Vi vet ikke detaljene i dette så det kan godt forandre seg, men jea.

 

Det er sett direkte korrelasjon mellom kvantederivert statistikk og menneskelig adferd.

 

Ok interessant. Kan ikke si noe om det nå men det kommer helt anpå sammenhengen.

 

 

men nå har jeg oppdaget som hverdagsmennesket at man kan man like mye oppdage linken mellom kropp og bevissthet og vilje gjennom feks det å bare studere seg selv i hverdagslivet,

og at man trenger ikke nødvendig å vite alle vitenskapelige relative detaljer sålenge man kan essensen av alts erkjennelse.

jeg trenger feks ikke å vite at noe kalles "langtidshukommelse" for å vite at det ligger en hukommelse i meg som husker min fortid vis jeg har knyttet følelses bånd til fortiden.

jeg trenger heller ikke å måtte få vitenskapen til å vise meg tall og hjerne bilder og bølger som forklarer meg eksistensen av "forelskelse" vis jeg allerede har opplevd forelskelse.

 

så til syvende og sist så tro'r jeg ikke at man kan få noe bedre kjennskap til ens "jeg" sin grunnstruktur via kun vitenskap og teoretiske fag som krever empiri i form av tall og dokumenterte fakta osv,

og jeg tro'r mer på at mennesket er bygd med en intuitiv logikk som kan resonnere seg til hva "jeg" er oppbygd av ved å selv studere seg selv som person samt ens reaksjoner til en stimulans.

 

 

 

 

 

jeg anser vitenskapen som viktig framskritt,

men samtidig liker jeg ikke å ensidig tro kun på vitenskap eller ensidig kun tro på intuisjon,

men jeg tro'r mer på at mennesker må lære seg å erkjenne riktig i forhold til vitenskapen,

og videre at vitenskapen lærer seg å forholde seg erkjennende riktig til intuisjonen.

og som du da sier kunne ha en sunn begreps forståelse og kunnskap osv.

 

men samtidig har jeg erfaret i mitt liv at jeg må først fikse min bevissthet sine erkjennelses mønstre før jeg kan få trukket ut noe sunt av vitenskapelig fakta,-fakta generelt,

og dermed vil man kunne være meget sinnsyk men likevel kunne absorbere inn mye fakta dog fremdeles sinnsyk og irrasjonell i følelser.

så jeg tro'r ikke på at fakta i seg selv gjør deg sunn og forståelses full,

men at man må ta vekk alle de illusjoner som et "jeg" produserer samt forstå sitt "jeg" mentalt før man kan ta sunne beslutninger i følelser.

(man ser ofte de mest geniale kunnskapsrike mennesker er også de mest uberegnelige i forhold til følelser,

som for eksempel at noen regner captain beefheart som "genial" men han var også en galning som ville blitt stemplet som "sinnsyk" vis man ikke hadde kunne ha en "kunstnerisk diagnose".)

 

 

 

Jau, altså hvordan man skal leve og tenke er et komplisert tema og det finnes ingen fasitsvar sånn direkte. På grunn av hjernes kompleksitet kan man få en stor variasjon i personlighet, kunnskap og handlinger etc. Man kan være sinnsyk på et område men rasjonell i andre. Jeg tror ikke vitenskap har svaret på alt, men jeg tror det vil fungere bra som et fundament, som man så an bygge videre kunnskap på som er mere menneskeorientert. Filosofi, film, musikk og samfunnsdebatter er alle områder som har et stort vokabular utenfor direkte vitenskap. Det kommer anpå hva du vil oppnå. Er du ute etter å vite hvordan hjernen og bevissthet fungere teknisk sett? Eller er du mere ute etter praktiske tips og/eller filosofiske metaforer for eksistens, bevissthet, osv? Det er rom for alt, så lenge man ikke går for langt ut på viddene (i min mening) ;

jeg er mer av den oppfatning av at biologien kan gi oss indikasjoner og bekreftelser på hva mennesker alltid har trodd på:

at det må være en energi som opprettholder det fysiske.

for eksempel så vil det å puste som mennesket være et handling som ene og alene skjer fordi mennesker får en energi tilført sin kropp,-og når pusten opphører så opphører også energien å komme inn i kroppen.

men hvor er denne energi fra?

et frø i jorden vokser, men av hvilken kraft?

 

ikke er jeg ute etter noe, jeg drøfter ettersom hvilken kommentar jeg kommenterer:)

men essensielt så sier jeg vel inspirert fra din kommentar at:

 

- å gå forbi den holdning at "vitenskapen er den eneste sikre kriterie for å vite noe for sikkert".

at man kanskje skulle bruke sin intuisjon og logikk til å resonnere seg til svarene uten å måtte alltid ha vitenskapelige bevis,

- samt at mennesker må frigjøre seg fra den oppfatning at livet kun er en vitenskapelig beretning,

innse at mennesker er oppretthold av en energi som er hinsides all vitenskapelig forståelse men som vitenskapen har berørt så vidt via elektrisitet og atom læren osv.

- og at mennesker må forstå sitt "jeg" sin sammenheng med mentale krefter før man kan forstå hvorfor man lever.

 

 

 

 

Ok, beklager flere svar men.

"Energi" er et uheldig ord siden det betyr forskjellige ting i forskjellige i kontekster. Termodynamisk energi er et kjemisk / makroverden konsept og det meste av slik energi kommer fra sola, på våres planet. Uten planter så kan det ikke eksistere dyr, eller en atmosfære, etc. Det er denne energien som opprettholder hjernen og metabolismen til mennesker. Under atomets skala så har man kvantefenomener, men de opererer ikke med samme energi som beskrevet ovenfor. Energi som eksisterer der har helt andre prinsipper, og for eksempel et photon har ingen energi. De kan eksistere i uendelig tid. Men de kan heller ikke gjøre noe avansert arbeid. Avanserte strukturer. Quantum mechanics er et komplisert tema og jeg kan ikke skrive langt om det, men du må differensiere mellom forskjellige ting for å forstå dette ordentlig. Bevisstheten er så langt vi vet ikke et kvantefysisk fenomen. Det er ingenting spesielt med bevisstheten som tyder på det. Så langt tror man det er en kjemisk prosess, involverende atomer / molekyler. Så all eventuell "energi" som er der, er et fysisk materialer basert fenomen, akkurat som en ovn eller et fly eller en datamaskin. Vi vet ikke detaljene i dette så det kan godt forandre seg, men jea.

men nå har jeg oppdaget som hverdagsmennesket at man kan man like mye oppdage linken mellom kropp og bevissthet og vilje gjennom feks det å bare studere seg selv i hverdagslivet,

og at man trenger ikke nødvendig å vite alle vitenskapelige relative detaljer sålenge man kan essensen av alts erkjennelse.

jeg trenger feks ikke å vite at noe kalles "langtidshukommelse" for å vite at det ligger en hukommelse i meg som husker min fortid vis jeg har knyttet følelses bånd til fortiden.

jeg trenger heller ikke å måtte få vitenskapen til å vise meg tall og hjerne bilder og bølger som forklarer meg eksistensen av "forelskelse" vis jeg allerede har opplevd forelskelse.

 

så til syvende og sist så tro'r jeg ikke at man kan få noe bedre kjennskap til ens "jeg" sin grunnstruktur via kun vitenskap og teoretiske fag som krever empiri i form av tall og dokumenterte fakta osv,

og jeg tro'r mer på at mennesket er bygd med en intuitiv logikk som kan resonnere seg til hva "jeg" er oppbygd av ved å selv studere seg selv som person samt ens reaksjoner til en stimulans.

 

 

Det vitenskap kan gjør er å beskrive micronivå interaksjoner, og så kan man beskrive teoretiske modeller av disse dataene i et enklere format. Det som skjer da er at man kan unnlate forskjellige hypoteser som har eksistert før (for eksempel konsepter som sjel, liv etter døden, spøkelser, osv), og man kan også forstå bedre hvor egne følelser og tanker kommer fra. Jeg er helt enig med deg at menneskets hovedspråk og "interface" til sin egen bevissthet er gjennom dagligdagse opplevelser og tanker, men de kan gjøres mindre mystiske og i saker som psykisk sykdom gjøres mere kontrollerbare. Jeg vil også påstå at den intuitive logikken du snakker om kan være både irasjonell og til og med farlig. Den intuitive logikken er helt subjektivt basert og kan lede til alle mulige rare meninger og handlinger. Jeg tror med det riktige vokabularet innlært, og endel erfaring med hjerneresearch osv, så kan man bruke intuisjonen sin for å studere seg selv. Omtrent alle vitenskapsmenns og tenkere over menneskets historie har utforsket verden med sin egen kreativitet, men som man vet er ingen teorier komplette og mange blir bevist feil etter noen år når nytt fysisk bevis kommer ut. Så det er en viss risiko ved å legge sin egen mening for høyt.

Jeg tror nervesystemet inkl. hjernen er et komplisert signalsystem som enkoder for symboler gjennom sansene (i kroppen og eksternt) for å aktivetere diverse responser som for eksempel muskelaktivitet eller en tanke. Jeg'et blir da det totale signalsystemet's vidde og potensiale, fysisk sett, i et visst tidspunkt. Basert på opplevelsene og aktiviteten man er med på, så forandrer man signalveiene for å adaptere seg til omgivelsene. Det vil si at over tid så kan man forandre seg veldig mye, men det kommer anpå omgivelsene og opplevelsene man har. Mange deler av omgivelsene forblir det samme, for eksempel ansiktet ens ser det samme ut, man våkner i samme rom hver dag, og følelsen av å være seg selv er mye av det samme fordi verken kroppen eller omgivelsene forandrer seg drastisk.

Det som er annerledes med mennesker er at vi har et stort symbolsystem for å kommunisere med oss selv gjennom språk, men det gjør også at vi abstraherer virkeligheten og glemmer detaljene som forandrer seg. Det er en veldig bra evne å ha for overlevelse siden verden ikke blir så kaotisk. Et problem med dette er at vi klarer ikke så beskrive for oss selv når noe har forandret seg, fordi vi har ikke språket eller intuisjonene (symboler) til det. Kan du forklare hvem du var og hvordan det var og være deg for 10 år siden? Nei, da må du skrive det ned, eller tolke minner, som egentlig blir å tolke en fremmed persons minner.

En kortere versjon av dette er å si at de signalveiene i nervesystemet som forandrer seg minst, er de som er mest 'deg', og de som forandrer seg mest, er minst 'deg'. Følelser av smerter, sorg osv kan være mye av det samme hele livet, mens den plastisk cortexen med språk og adapteringsevne kan forandre seg mye. Man kan godt være den samme i lang tid, men da tror jeg også at man ikke har tatt en insats i å absorbere ny informasjon, og å sprenge grenser av det man tror og føler om verden, f eks.

Folk ønsker heller å investere fremfor å spare siden renten er såpass lav er det minimalt å hente i fra banksparing. Som også nevnt i artikkelen gir ikke obligasjonsmarkedet noe nevneverdig avkastning heller.

 

Mja er du sikker på dette da? Vanligvis gir investering vekst i økonomien og dermed inflasjon, mens sparing gir deflasjon. Det høres også ut som han i artikkelen sier at folk ikke vet hvor de skal investere. I bunn og grunn må man ha produktive selskaper som produserer og selger produkter for å ha en verdifull stock. Akkurat nå er det mangel på sånne selskaper, eller ihvertfall veksten av ting som blir solgt, og for å få det må man ha folk i jobb som tjener penger som kan kjøpe produktene for å øke demand, men det er også vanskelig på grunn av teknologisk innovasjon og dermed selskaper som ikke hyrer så mange nye personer. Samt mangel på innovasjon og nye selskaper (android og ios app stores er et eksempel på helt nytt marked og innovasjon med økonomisk vekst). Sånn har ihvertfall jeg forstått

Jeg ler fortsatt av hvem enn det var som puttet yr.no excel data fra de siste 10-15 årene i en graf for å vise ingen temperaturforandring

 

Vil bare legge til at dette forslaget ville vært farligere i Norge, enn i USA. USA er på fronten angående demokrati og lover. NSA samler ikke all kommunikasjon, det er bull. De har også individuelle lover for å ha tilgang til forskjellige typer data som de har samlet opp. For eksempel NSA har ikke lov til å se på amerikanske borgere sin data, men de kan videresende til FBI osv. Her i Norge har vi etter det jeg vet, veldig dårlig vern over intelligenssamling, og hvor mye separerer vi Norske borgere mot utelandske? Det vil si hvis PST hadde fått en sånn oppgave, så hadde det vært fritt fram, mens i USA er det ikke det.

Du må nesten støtte opp påstandene dine med kilder, for å si at NSA ikke ser på data fra amerikanske borgere står i strid med hva man har kunnet lese i media det siste året.

 

Jeg prøver å finne kilder nå, men det er hovedsaklig basert på det personer som Michael Hayden og andre affiliert med staten har sagt. Her er en debatt: https://www.youtube.com/watch?v=lochL7ODh6k

NSA har ikke lov til å se på eller en gang fange opp amerikanske borgere sine data, og de har minimeringsprosedyrer for det. Jeg tror det har gått litt forbi noen folk at NSA fokuserer på utenlandsk analyse, mens FBI fokuserer på "domestic". De har også definert samling av data som annerledes enn tilgang til data. For å se på informasjon som er plukket opp, må man ha en statute som gir tilgang, for eksempel en warrant. Her er en forskjell på Snowden og regjeringen, Snowden sier det å samle opp dataen i seg selv er en abuse, mens staten differer mellom å se på dataen og å samle den. Et par andre videoer, Stewart Baker snakker "for" NSA.

http://www.c-span.org/video/?320532-1/discussion-nsa-surveillance-programs