YGOI36G6

 

Fotobokser som måler gjennomsnitt (streknings-atk) halverer antall alvorlig skadde og drepte.

https://www.toi.no/publikasjoner/evaluering-av-effekt-pa-ulykker-ved-bruk-av-streknings-atk-article32640-8.html

At regjeringen motarbeider dette tiltaket viser bare at de ikke bryr seg om trafikksikkerhet.

Klart det. Gjennomsnittsmålerne kan man ikke unngå sånn uten videre. Det betyr færre tatt og færre penger i staskassa.

https://www.dagbladet.no/nyheter/ulykkesbilen-holdt-198-kmt/65253130

 

De vil jo til slutt nå lydens hastighet pluss at både vinger og tårn de vil få veldig sterke sideveiskrefter.

 

 

Vingene må nok være *ekstremt* mye lengre enn hva mange tror før de når lyden hastighet. Og før de når den hastigheten så bremses de garantert ned. Det mange ikke er klar over, er at det sitter folk å regner på sånt som er langt smartere enn de som tror at det kommer vindmøller som bryter lydens hastighet.

Haha allerede dagens vindmøller kommer jo lett opp i slike hastigheter på vingespissene. Tror faktisk de begrenses til en max hastighet pga dette. Med 220 i diameter blir omkretsen ca 700m, så det er altså nok med en halv omdreining per sekund for å bryte lydmuren.... ikke uvanlig å se vindmøller snurre så "fort".

 

Når elbileiere kvitter seg med fossilbilen, betyr det vanligvis at den selges til noen som trenger bil, eller bil nr.2. For å få ned utslippene, må man ikke bare kvitte seg med den, men den må kastes på høggern. Så det er ikke bare å kvitte seg med fossilbilen hvis det eneste man gjør er å flytte utslippskilden fra ett sted til et annet sted i Norge.

Det blir vraket ca 120 000 biler i året, tror du ikke en god del av de blir erstattet av elbiler? Joda, man selger kanskje bilen man erstatter elbilen med til noen, som kanskje vraker sin gamle?

Har man den som bil nr 2 så minskes jo uansett utslippene når man bruker den bilen

Samme når det gjelder forurensning. Vær, vedfyring og tungtransport er viktigere og dermed vil du ikke kunne se elbileffekten i f.eks. statistikk for NOx konsentrasjon i de store byene...

 

Jeg var inne og så på dette og det interessante var at konsentrasjonen av svevestøv ikke toppet seg i rushtiden. Det laveste nivået var 06.00 om morgenen, og det steg svært lite i rushtiden fra 06.00 til 09.00. Fra klokken 17.00 til 23.00 eksploderte nærmest nivået av svevestøv, noe som nok skyldes at folk kommer hjem og fyrer i peisen.

 

Konklusjonen er at biltrafikken har en helt ubetydelig påvirkning på konsentrasjonen av svevestøv, og at det store problemet er vedfyring. Jeg kan legge til at veiene vannes med saltlake for å binde svevestøv.

 

Dette høres ut som en meget forhastet og forenklet konklusjon. Du nevner også kun svevestøv i innlegget ditt, og unngår elegang NOx, som er en meget viktig forurensning. Trolig fordi denne har en mye klarere kopling til nettopp veitrafikken.

 

Vedfyring er en viktig årsak til svevestøv som du sier, og da særlig PM10 (de største partiklene). Veitrafikken er dominerende årsak til NOx og også PM2,5 (de finere partiklene). Både veitrafikken og vedfyring bidrar sterkt til luftforurensing, men likevel ser man at de høyeste konsentrasjonene forekommer langs sterkt trafikkerte veier. Å frikjenne biltrafikken blir derfor direkte feil, selv om det er viktig å anerkjenne bidraget fra vedfyring.

 

Anbefaler å ta en titt på dette gode verktøyet hvor man kan filtrere ut års- og døgnmiddel innenfor NOx, PM10 og PM2,5.

 

https://www.luftkvalitet-nbv.no/

 

Her er det tydelig at særlig for NOx og PM2,5 er veitrafikken totalt dominerende, med røde/oransje streker som følger hovedveiene i og rundt Oslo. PM10 har en mer jevn forekomst og henger i noe mindre grad sammen med veitrafikken.

 

Ellers vet jo NILU og de andre forskerne dette, så som vanlig anbefales det å høre på fagkunnskapen fremfor anekdoter og påstander i kommentarfeltene.

Nesten rett. Altså feil. Jeg sjekka linken du viste til, og på PM2.5 er det vedfyring som er største kilde (trafikk og vedfyring er omtrent like store på PM10).

Vær er også en veldig viktig faktor her. Tror ikke det er mulig å se den ekspolsive utvikling i kjøretøybestanden (bensin->diesel->el) de siste 20 år på forurensingsmåkinger. Andre faktorer varierer mer.

Men for all del, elbiler er digg. De redder bare ikke verden.

Da er det bare 6 år til.

 

Tja, det ble vel solgt ca 120000 eksosbiler, og det ble sendt ca 120000 biler til hugging. Så elbilene kommer foreløpig bare i tillegg til vanlige biler. Som forventet - høy grad av subsidiering gjør at flere kjøper bil og flere velger å ha mer enn en bil i oppkjørselen.

I call bullshit!

Utregningene er sikkert fornuftige. Men journalisten gjør ikke jobben sin når han lar Bellona slippe unna med å sammenlikne innenriks flytrafikk (av ca 1 million nordmenn) med laks som spises av ca 100 millioner forbrukere i utlandet.

Sagt på en annen måte, dine innenriks flyreiser står for, i snitt, 1 tonn co2 utslipp pr år. Men om du spiser (flyfraktet) laks en gang i uka så summerer dette seg kun til kanskje 10 kg CO2 pr år. Sannsynligvis har du sluppet ut mye mer enn det bare ved å kjøre til butikken for å handle.

Og hvis alternativet er "kortreist" rødt kjøtt med tilhørende metan-relaterte klimaeffekter er sannsynligvis det beste for klimaet om asiatene velger fisk selv om den er flybåren....

Sikkerhetskontrollen er en pest og plage i utgangspunktet og burde aldri vært innført. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Flere foretrekker mindre miljøfiendtlige alternativer som tog, buss, bil etc eller rett og slett korte ferier framfor lange, delvis på grunn av sikkerhetskontrollen.

 

Veeel... i noen tilfeller kunne det vært greit med sikkerhetskontroll....

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/A2zwdE/angrep-piloter-med-oeks

Kunne ikke vært mer enig.

 

 

 

Og vi har en skattesats på 78% for olje i Norge. Hvordan skal fornybar være skattet høyere enn 78%? Det må gjerne forklares.

 

Oljebransjen har ei lang rekkje subsidiar som gjer at den reelle skattesatsen ligg langt under 78%.

Dersom oljeselskapa blir subsidiert så voldsomt, lurer eg på kor alle milliardane som renn inn i statskassa kjem frå? Vindmøller??

Den viktigaste inntektskjelda til staten er arbeidsgjevaravgift og trygdeavgift. Meriverdiavgift er ein god nummer to. Deretter kjem vanleg skatt på inntekt og formue. Det aller meste kjem med andre ord frå vanlege privatpersonar som har jobb og inntekt og kjøper det dei treng.

 

Leiterefusjonsordninga og dei mange små leiteselskapa kan ein diskutere, og nokre av desse betaler sikkert ikkje skatt, men der dei store pengane ligg i Equinor etc. så er skattesatsen mykje større enn i nokon annan sektor.

No repeterer du i praksis den same påstanden som eg svarte på, men du kan umogeleg ha lese dokumentasjonen min på at det ikkje stemmer. Vasskraft er i realiteten tyngre skattlagt. Oljeselskapa kan skrive av meir enn ti gonger raskare, dei har mange gonger høgare friinntekt, kan trekkje frå ein mykje større del av utgiftene, nyt godt av mange subsidieordningar osb.

Det stemmer, eg leste ikkje lenkene dine. Men du kan ikkje halde 78% fradragsrett fram som eit gode for oljeselskapa. Dei hadde meir enn gjerne bytta ut skatteregimet med vanleg 23% eller kva det no er for tida. Det er jo berre fordi overskot blir skatta så hardt, at verdien av frådrag for utgifter som reduserer overskotet blir høg.

Den hypotesen om at oljeselskapa kjem til å vedta ein masse tapsbringande prosjekt framover har eg ingen tru på. Dei setter høge krav til profitt og nedbetalingstid. Det er godt mulig at ein del middels profitable prosjekt blir lagt i skuffen slik Noreng skriv, men frå eit miljøperspektiv er det greit. Ikkje fordi reduksjon av norsk produksjon i seg sjøl reduserer oljeforbruket i verden. Men fordi mindre penger inn på kontoen til ola nordmann reduserer det ekstremt forurensende forbruket vårt av f.eks. flyreiser..

 

Vi har allerede hatt "priskrig med OPEC". Heter oljekrisen, vi overlevde.

Nei, under oljekrisa kutta OPEC eksporten av olje. Vi har hatt fleire. Som regel av politiske årsakar. Det er noko heilt anna enn ein priskrig.

 

Transportsektor er LANGT ifra å bruke batterier. Spesielt fly og skip. Kommer ikke til å skje på evigheter.

Dei har derimot slutta å bruke kol for lenge sidan. Ein av dei siste koldamparane var hangarskipet til Russland. Dei bygde det om til å gå på olje for eit par år sidan, sjølv om det ikkje ser slik ut på røykskya som kjem opp av skorsteinane.

 

Forstår ikke argument med fornybar energi. Både Equinor og Statkraft satser på dette, samt kommuner i Norge og staten ellers.

Poenget er at olje ikkje kjem til å erstatte kol til nokon form for energiproduksjon. Fornybar energi gjer det. Olje er ikkje konkurransedyktig.

 

Det å stenge kranene på norsk sokkel vil liksom ikke hjelpe miljøet på noen måte. Som jeg er helt enig i.

SSB har rekna ut at det vil føre til både høgare prisar på olje og gass og redusert oljeforbruk i verda. Det vil hjelpe miljøet.

 

Og vi har en skattesats på 78% for olje i Norge. Hvordan skal fornybar være skattet høyere enn 78%? Det må gjerne forklares.

 

Oljebransjen har ei lang rekkje subsidiar som gjer at den reelle skattesatsen ligg langt under 78%. Dei fleste selskapa som opererer på norsk sokkel får meir i subsidiar enn dei betaler i skatt. Spesielt leitesubsidiane har fått mykje politisk kritikk, og EU undersøkjer om ordninga kan vere ulovleg statsstøtte. Sidan 2005 har norske skattebetalarar betalt over 100 mrd kroner berre i leitesubsidiar til oljeselskap som ikkje betaler skatt i Noreg. Då Statoil skulle byggje ut på Melkøya fekk dei vedtekne spesailsubsidiar i Stortinget verd 180 millionar kroner. Oljeselskapa kan skive av store oljeinstallasjonar på berre 6 år, trass i at dei er bygd for å vare mykje lenger enn det. Vasskraftverk har til samanlikning ei nedskrivingstid på heile 67 år(!) trass i at dei hadde hatt nytte av nyinvesteringar mykje oftare enn det.

 

Sjå meir her: https://www.tu.no/artikler/vannkraftnaeringen-er-i-realiteten-den-hardest-beskattede-i-norge/435733

 

Ei oversikt over norske oljesubsidiar: https://www.iisd.org/gsi/sites/default/files/ffs_awc_norway.pdf

Dersom oljeselskapa blir subsidiert så voldsomt, lurer eg på kor alle milliardane som renn inn i statskassa kjem frå? Vindmøller??

Leiterefusjonsordninga og dei mange små leiteselskapa kan ein diskutere, og nokre av desse betaler sikkert ikkje skatt, men der dei store pengane ligg i Equinor etc. så er skattesatsen mykje større enn i nokon annan sektor. (Og det er bra, iom at ein henter opp ein ikkje fornybar ressurs på vegne av fellesskapet).

Den store risikoen i oljesektoren ligg ikkje i pris og marknadsutsiktene, men i dårlige beslutninger om å borre der det ikkje er olje eller bygge ut der det viser seg å vere mindre ressursgrunnlag enn antatt.

Jeg tror det blir mer omorganisering og lite ro og mulighet for grundige tanker og konsentrasjon i arbeidet.

 

Mye av den forskningen som blir gjort av oljeselskaper er bare tvangsmessig bruk av glideskalamidler. Mao langt fra optimal bruk av fellesskapets midler.

Jepp, det var poenget mitt. Teslaene er de eneste som ikke setter føreren på en tålmodighetsprøve ved langkjøring. I fjor kjørte jeg 1600 km med Teslaen i tilnærmet ett strekk (kun 20-30 minutters pauser og en 8-timers sovepause). Totalt 2 hele dager. Medregnet pauser for do, mat, drikke, søvn osv så ville jeg antagelig brukt ganske nøyaktig like lang tid med en bensin/dieselbil.

 

Jeg regnet på hvor lang tid det ville tatt med en Leaf 24 kWh og selv om hele strekninga er dekket med 50 kW hurtigladere så ville det antagelig tatt en hel dag (~16 timer) ekstra. Det er noe man kan bite i seg én gang for eksempel i forbindelse med bilkjøp, men man legger ikke ut på lang bilferie med en sånn.

 

På den andre siden så diskuteres det om 350 kW ladere vil gjøre en stor forskjell fra i dag. Ja, 350 kW vs 50 vil gjøre en stor forskjell, men 350 vs 120 vil antagelig ikke gjøre noen nevneverdig forskjell. Man gjør seg ikke ferdig på do raskere av den grunn. Ei heller går pølsekøa raskere. Og beina strekker seg ikke på akkord. Noen minutter her og der på en 1600 km reise gjør egentlig ikke merkbar forskjell.

 

Sant, dersom det alltid er ladere der du tar pause. F.eks. på Vestlandet kommer en del av pausene naturlig på fergestrekninger, og det er ikke mulig å legge opp til hurtiglading ombord. I sånne tilfeller hadde det vært greit å svinge innom 350kW'ern i 5 minutt etterpå...

Rekkevidde er litt oppskrytt. Det er ikke nødvendigvis noe problem å kjøre 1000 eller 1500 km med et fornuftig antall stopp. Hverken med bensin, diesel eller el.

 

Det er rekkevidde per minutt lading som teller ved langkjøring*. Altså kombinasjonen av energiforbruk (kWh/km) og ladeeffekt (kW). Maks ladeeffekt som batteriene tåler har sammenheng med batterikapasitet og kjøling. Laderen må også støtte høy effekt. For å fylle 100 km rekkevidde må man vente:

 

0,5 minutt** med bensin/dieselbil som fyller 10 liter per minutt og bruker 0,5 liter/mil

10 minutter med en elbil som superlader med 120 kW og bruker 2 kW/mil

18 minutter med en elbil som hurtiglader med 50 kW og bruker 0,15 kW/mil

41 minutter med en elbil som hurtiglader med 22 kW og bruker 0,15 kW/mil

1 time og 22 minutter med en elbil som normallader med 11 kW og bruker 0,15 kW/mil

2 time og 09 minutter med en elbil som normallader med 7 kW og bruker 0,15 kW/mil

7 time og 30 minutter med en elbil som normallader med 2 kW og bruker 0,15 kW/mil

 

* Inntil en viss grense fordi man uansett bør ha minst 20 minutter til å strekke på beina, dobesøk, mat og drikke ca hver 3. time.

** Ved hverdagskjøring kan tids-vinninga gå opp i spinninga siden hjemmelading ikke er mulig med bensin/diesel.

 

Enig, og 20 min/3 timer eller 10% av tida betyr at ladinga bør skje 10 gonger så fort som forbruket dersom du skal køyre langt. Med ca 60km/h i snitt og 0.15kWh/km trengs en ladeeffekt på 100kW. Ikke mange biler og hurtigladere som støtter dette foreløpig, men ingen umulighet på sikt.

 

Propaganda? Kanskje men rapporten du linker til tar utgangspunkt i en priselastisitet som er tatt litt ut av lufta. Vi har jo en prisstigning nå pga produksjonsbortfall mye større enn det den rapporten antar, men etterspørselen vokser likevel... da blir det hele en litt teoretisk øvelse av typen "jamen etterspørselen hadde vokst enda mee hvis prisen var lavere" og da er vi tilbake til det grunnleggende problemet, at menneskeheten ønsker å bruke så mye olje som er tilgjengelig fordi vi velstand = forbruk av energi.

 

Samme med elbilene. Petroleumssalget er ikke nevneverdig påvirket, det er for mange ting som trekker i retning av økt forbruk til at elbilene klarer å oppveie det.

Selvsagt er ikke petroleumssalget påvirket av elbiler. Ennå. Det er en overgang som knapt har kommet i gang. Selv i Norge er andelen registrerte elbiler kun såvidt over 5%. Det samme er tilfellet med sol og vindkraft. Vi er helt i startfasen. Likevel har vi akkurat returnert fra et stort fall i oljeprisen. 

Så hva vil skje om/når vi faktisk har en hovedsakelig eldrevet transport og betydelig fornybar kraft? Om 15, 20 eller 30 år?

Det er dette perspektivet som avgjør lønnsomheten, og det er for sent å begynne å begrense utvinningen når det vi har allerede har blitt ulønnsomt.

Det er ikke bare en elbilandel på 6-7%, men også ladbare hybrider og mer gjerrige og mindre motorer som burde dratt i retning av lavere drivstofforbruk de siste 5 årene. Men hva skjer når biler blir billigere? Jo, flere kjøper bil. Dermed er de 300.000 tonnene som elbilforeningen skryter av, kun relevante dersom du tenker deg en alternativ virkelighet der vi hadde hatt samme vekst av billige konebiler som alle hadde gått på bensin men var gratis å kjøre i bomring og parkere osv....

 

Dersom norge skrur igjen kranene vil saudi og etter hvert usa skru opp. Den marginale prisøkningen vil ikke påvirke etterspørselen nevneverdig. Det er ikke noe effektivt miljøtiltak å stenge norsk oljeproduksjon.

Det er propaganda fra fossilindustrien og politikerne som støtter den. Forskningen sier det motsatte: 

https://www.ssb.no/forskning/energi-og-miljookonomi/klimapolitikk-og-okonomi/kutt-i-oljeproduksjonen-er-effektiv-klimapolitikk

 

 

Spørsmålet du egentlig bør stille er: når utslippene skal kuttes, hvem er det som skal slutte å fly og kjøre bil? Blir det meg? Blir det deg? Eller kanskje trallalei?

Det er de som påstår at de tar klimatrusselen på alvor samtidig som de mener Norge skal produsere så mye fossil energi vi bare kan, som bør svare på hvem som skal kutte i utslipp.

Propaganda? Kanskje men rapporten du linker til tar utgangspunkt i en priselastisitet som er tatt litt ut av lufta. Vi har jo en prisstigning nå pga produksjonsbortfall mye større enn det den rapporten antar, men etterspørselen vokser likevel... da blir det hele en litt teoretisk øvelse av typen "jamen etterspørselen hadde vokst enda mee hvis prisen var lavere" og da er vi tilbake til det grunnleggende problemet, at menneskeheten ønsker å bruke så mye olje som er tilgjengelig fordi vi velstand = forbruk av energi.

Samme med elbilene. Petroleumssalget er ikke nevneverdig påvirket, det er for mange ting som trekker i retning av økt forbruk til at elbilene klarer å oppveie det.

Det burde nevnes at utslippene fra produksjon av oljen bare er en marginal andel av det faktiske utslippet den produserte oljen belaster miljøet vårt med.

Forbrenningen av oljen er den store synderen, uansett hvor den er produsert.

Sannheten er at Norge med økt produksjon står for betydelige økte utslipp, uansett om vi hadde produsert oljen uten utslipp i det hele tatt.

Mager trøst at det kunne vært marginalt værre en det er, dog bedre en ingenting.

 

Dersom norge skrur igjen kranene vil saudi og etter hvert usa skru opp. Den marginale prisøkningen vil ikke påvirke etterspørselen nevneverdig. Det er ikke noe effektivt miljøtiltak å stenge norsk oljeproduksjon.

Spørsmålet du egentlig bør stille er: når utslippene skal kuttes, hvem er det som skal slutte å fly og kjøre bil? Blir det meg? Blir det deg? Eller kanskje trallalei?

@TU - Litt av ett styr dere prøver å lage nå. Må huske st det er veldig mange fra «livets harde skole» som kommer til å lese den overskriften der, og bruke den som de facto standard for all framtidig kraftproduksjon i Norge. Tenker da på den gjengen som leser overskriften, også setter igang å kommentere, uten ett halvt sekund refleksjon over hva de har lest noengang.

 

At Norges vannkraft er en super løsning for å balansere output fra endringstrege produsenter som f.eks kull, som dermed gjør Norges vannkraft til en viktig hjørnestein i den europeiske kraftproduksjonen, trengs det mye mye repetisjon på. Håper TU, Nettavisen og VG kan kjøre noen «kraftproduksjon i Europa og overgangen til fornybart for dummies» kampanjer framover.

 

Dette kunne vært sant, men når du regner på det er dessverre vannkraften vår bare en dråpe i havet sammenliknet med fremtidig behov for balansekraft i europa.

Kilde: leste om det i sewtha, men du kommer nok langt med overslagsregning.

Er det riktig å omtale nedlegging av industri som "utslippskutt"? Spesielt når forbruket ikke kuttes slik at man i praksis bare flytter produksjonen utenlands? Det grelleste eksemplet er vel Hydro som flytta aluminiumsproduksjonen til quatar fordi gasskraften der var marginalt billigere enn vannkraft...

 

Hvorfor i alle dager ser en på >16år når en sjekker høyere utdanning? Det er vell svært få, om ingen som har dette når de er så unge...

 

Fordi det ikke kun er snakk om høyere utdanning. Tallene kommer fra et generelt utdanningsnivå og da er det naturlig å starte i alderen hvor obligatorisk grunnskole slutter.

 

Ellers stusser jeg litt over en ting i teksten her:

"Arbeidsinnvandringen de senere år har ført til en økning i andelen innvandrere med lang høyere utdanning – særlig i tiårsperioden 2006–2015, mens andelen med kort høyere utdanning har vært tilnærmet uendret de siste 20 årene."

 

Hva mener dere med dette? Andelen av den totale befolkningen kanskje? Jeg tenkte automatisk andelen blant innvandrere, men hvis en andel går opp må jo den andre gå ned.

Det er flere enn to kategorier. La meg oversette for deg. Andelen med bachelor el.l. er konstant, andelen med master eller mer øker, men det er uansett mange flere som bare har grunnskole/videregåebde/fagbrev.

Energiproduksjon eller forbruk av energi? Slik jeg forstår rapporten inkluderer dette også f.eks. drivstoff i transportsektoren. Altså mesteparten av CO2 utslipp totalt. Fint om journalisten kunne klargjøre dette, ettersom det er lett å tenke seg at du kan erstatte oljefyrte kraftverk med noe bedre, mens for flyreiser er det vanskeligere å se for seg miljøvennlige alternativ (unntatt å bli hjemme, såklart)

 

Det som presenteres her er energi-voodoo! Artikkelforfatterne fremstår som energi-heksedoktorer.

 

De (artikkelforfatterne) har fått med seg at energi og energi er forskjellige ting, elektrisitet har et større potensial enn olje. Veldig bra!

 

Oppvarming av bolig er en meget høyverdig bruk av energi (nest etter mat som basis for energi). En kan bruke strøm og få 100%, olje og få 85%, eller strøm via varmepumpe og få 350% eller bruke ved og utallige andre måter. Artikkelforfatterne synes å være av den mening at oppvarming av hus er en veldig dårlig anvendelse av energi, for da får en bare ca 6% tilbake! Dette synes for meg å være et eksempel på at enkelte har fått mer kunnskap til seg enn hodet klarer å motta og derved ender personen opp som svært forvirret og hadde egentlig klart seg mye bedre med mindre kunnskap.

 

Når lufta i huset er blitt varmet opp fra 0 til 20 grader, så er energien i denne lufta så godt som ubrukelig til videre bruk (konverteres tilbake til strøm for eksempel). Det har artikkelforfatterne rett i. Men energien i sin ene eller andre form har fylt sitt formål uten at det var meningen at den skulle konverteres nok en gang. Dersom artikkelforfatterne mener at i stedet for å varme opp boliger, så burde man isolere dem bedre, så slår de inn åpne dører. Det arbeider Enova og alle andre med hver dag.

 

Overskriften snakker om gigantisk sløsing av energi, uten at jeg finner en eneste påpekning av dette i artikkelen (bortsett fra at oppvarming av boliger/bygninger er en dårlig ide).

 

Dette var da svært vrang lesning av artikkelen. De snakker overhodet ikke om at det å varme opp hus er en dårlig anvendelse, tvert imot snakker de jo om akkurat det samme som deg, at det er bedre å bruke varmepumpe enn varmekolber og panelovner, og bedre å lage strøm til elbil enn å brenne i bilen. At man ikke gjør dette i tilstrekkelig grad er en gigantisk sløsing av energi. Det syntes jeg var rimelig godt forklart i artikkelen, faktisk. Men så prøver de å løfte det til et annet abstraksjonsnivå. Det var kanskje ikke så vellykket i denne artikkelen, men det er ofte det som er problemet, at folk tenker på feil abstraksjonsnivå, så jeg ser på det som prisverdig at de prøver.

Enig i at elktrifisering av transport og oppvarming vha varmepumper er fornuftig. Men hvor kommer egentlig eksergi inn i bildet?

Det sløses med strøm pga billig strøm i norge. Men artikkelforfatterne har ikke klart å formidle poenget (hvis det var et), de har bare introdusert et nytt begrep uten mål og mening.

Kombinerte varme og strømkraftverk kan se forlokkende ut pga høy energiutnyttelse, men det er et blindspor pga det gir bedre total energieffektivitet å kombinere kun strømproduksjon med varmepumper. David Mackay skrev litt om det i mesterverket sitt....

Kan journalisten legge ved en lenke til rapporten, eller i det minste opplyse hva wwf mener med "lønnsom"?

I følge npd.no er totale investeringer på aasta h i størrelsesorden 40mrd kr, mens den skal selge gass for omtrent 100mrd kr.

Dersom du definerer lønnsomhet slik: kan jeg låne 40mrd i banken til 10% rente og forvente å sitte igjenmed et overskudd? Så kan det tenkes at lånerentene overstiger inntektene. Men dette har ingenting med samfunnsøkonomisk "tap" å gjøre.

Mye av de 40mrd i investeringer går til å lønne norsk arbeidskraft som igjen genererer økonomisk aktivitet og skatteinntekter.

Leterefusjonsordningen kommer forresten ikke til anvendelse her pga Equinor er allerede i skatteposisjon. Her sauser bare wwf samme diverse begreper som svirrer i media for å skape blest og et inntrykk av at a/s norge taper penger på å produsere olje og gass (noe som er åpenbart feil, selv for goliat). Om det er lurt å gjøre det mtp klima er en annen sak...

 

Les først denne: https://www.withouthotair.com/cC/page_269.shtml

 

Kortversjon: rekkevidde er kun avhengig av energitetthet pr vektenhet.

 

 

Ah, men det er bare sant innenfor en modell! Når du driver med fysikk, så må du alltid huske på at du jobber innenfor en modell, en modell der det er gjort en rekke antagelser, noen eksplisitte, noen aksiomatiske. Noen antagelser gjør du fordi du har solid empirisk grunnlag for å gjøre det, andre gjør du fordi du ellers ikke ville klare å løse problemet innenfor det du har av tid. Enkle modeller kan være nyttige fordi de kan belyse noe interessant og hjelpe deg til å forstå essensen i noe. Men å jobbe mot fronten i fysikk handler alltid om å utfordre antagelsene og se hvilke antagelser som har vært gjort, ofte av andre, kanskje i lærebøkene du hadde for lenge siden. Fysikk handler om så mye mer enn å kunne regne med andres fastlagte lover.

 

Hva med dette, du kan kjøpe en gammal jet billig: https://airplane-market.com/1973-cessna-citation-500/ , fylt den med A-1 på Gardermoen. Ville du flydd til Azorene med den? Hvorfor/hvorfor ikke? I følge modellen skal den jo klare det!

 

Kanskje den modellen er nyttig for noe, men jeg må si jeg tviler, når den ikke klarer å fange opp om du ditcher i Atlanterhavet eller ikke med et gitt fly, så er det nok litt for banal til at den faktisk kan brukes til særlig mye. En modell som ikke klarer å forklare hvorfor Cessna Citation I er forskjellig fra Cessna Citation II mangler helt vesentlig forklaringsstyrke. At en slik modell skal brukes til å forstå overgangen mellom jetfly og elfly er helt utelukket.

Eh ja du regner med at vi vil finne noen nye naturlover innen 2025? Vi snakker ikke om modell. Vi snakker om den fundamentale egenskap at for å fly må du faktisk bruke en del energi, og jo tyngre du er, desto mer energi må til.

 

 

 

 

 

De fysiske lovene setter stopper for morroa akkurat nå, og de er ikke enkle å bryte... Om man ikke har en evighetsmaskin i garasjen da

Heilt feil. Dei fysiske lovene favoriserer elektriske fly. Det er teknologien som ikkje er god nok enno.

Les først denne: https://www.withouthotair.com/cC/page_269.shtml

 

Kortversjon: rekkevidde er kun avhengig av energitetthet pr vektenhet.

 

Pr i dag har jetfuel overtaket med en faktor 1:100 på lithiumbatterier.

 

Så det er helt usannsynlig at noen ny batteriteknologi vil gi elfly rekkevidde i nærheten av dagens jetfly.

Eg datt av mellom avsnitta her. Kvifor er det heilt usannsynleg at det finst betre batteriteknologi enn dagens litiumbatteri?

 

Som sagt: Det er ingen fysiske lover som hindrar batteri å bli mykje betre enn dagens fossile drivstoff. Tvert imot favoriserer dei fysiske lovene batteri. Utviklinga av batteri går framover med store steg, og den teoretiske grensa er langt betre enn det du kan få med fossile drivstoff. Utviklinga av fossile drivstoff står derimot stille. Sidan dei fyrste passasjerflya er det ingen som har gått på anna enn høgoktan bensin eller parafin, Jet-A1.

 

Det stemmer heller ikkje at Jet-A1 har overtak med faktor 1:100 på dagens batteri. Ikkje når du tek omsyn til mykje høgare verknadsgrad ved elektrisk drift. Eg reknar 93% elektrisk vs 40% fossilt, og har då ikkje teke omsyn til faktorar som meir optimal plassering av motorane langs vengjene med elektrisk drift, eller spart vekt pga lettare motorar som ikkje tyngjer og dreg i vengjene på eitt punkt. For ikkje-ladbare batteri er overtaket endå mindre, med betre enn 7:1. Aluminium-svovel, som er ladbart, kan redusere det til 1:4. Aluminium-luft eller litium-luft kan til og med vere betre enn Jet-A1.

Ok så var det kanskje drøyt å snakke om 1:100. Kan hende det skulle ha vore 1:30 eller noko sånt. Dei fantasibatteria du nevner som kan vere energitettere enn bensin - kvifor brukast ikkje dei i elbilar allereie?

Fordi dei ikkje er ladbare eller ikkje ferdig utvikla. Det er ny teknologi. Sink-luft, som er mykje betre enn Li-ion på MJ/kg, har vore i bruk sidan 1930-talet, men finst ikkje i ladbar versjon. Aluminium-luft har vore demonstrert i elbilar med svært lang rekkjevidde, men dei er heller ikkje ladbare.

 

At noko ikkje er kommersialisert og til sals i butikken, er ikkje det same som at det ikkje er oppfunne, umogeleg eller usannsynleg. Det er ikkje slik som du legg til grunn, at alt som kan finnast opp er oppfunne og til sals i butikken.

 

Eit anna moment som er prov her og no på at du tek feil, er at elektriske fly i prinsippet kan ha uendeleg rekkjevidde. Det kan ikkje fly som går på fossilt drivstoff. Dette elektriske flyet skal kunne fly i eit år mellom kvar landing:

https://www.tu.no/artikler/skal-kunne-fly-i-ett-ar-uten-a-lande/436825

 

Det er ein million grunnar til å utvikle slike batteri, og det media snakker om er faststoff batteri som kan gi 20-30% forbedring.

Faststoffbatteri er relativt lågthengande frukt, og har mykje større potensiale enn 20-30%. Dei har òg andre attraktive eigenskapar.

 

Dei andre momenta du nemner er 2 ordens effekter. Fly er temmelig optimaliserte i dag. Det er ikkje så mykje potensial igjen å hente ut. Som er godt dokumentert i linken i mitt forrige innlegg til sewtha.

Der er du og forskarane usamde. Vi får sjå kven som har rett. I mellomtida kan du fundere på kvifor NASA sitt X-57 ser ut som det gjer, med smale vengjer og motorar over heile: https://www.nasa.gov/image-feature/nasas-x-57-electric-research-plane/

 

Smale vengjer gjev lite luftmotstand under cruise, men utan motorane langs vengjene ville flyet vore umogeleg å ta av med eller lande. Vengjene genererer ikkje nok løft i låg fart. Lilium har tenkt ganske likt med sitt elektriske VTOL-fly.

 

Det er lov å håpe på ei fantastisk framtid. Men det er også lov å innrømme at per i dag er det ingenting som tyder på at elektriske fly har ei framtid på noko anna enn korte strekningar. At Avinor sjefen babler i vei mot bedre vitende gjer at eg mistenker at motivet er å flytte fokus vekk frå paradokset at vi bygger ut alle dei store flyplassane (med taxfree finansiering) samtidig som vi skal redde klimaet.....

 

Alle norske kortbaneruter, som Avinor-sjefen "bablar" om, er korte strekningar.

Nei, avinorsjefen sa at all innenriks flyging skulle vere elektrisk innan 2040.