Gå til innhold

YGOI36G6

Medlemmer
  • Innlegg

    107
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av YGOI36G6

  1. Det er noe med premisset for denne diskusjonen som er feil. Svært få dør på norske veier sammenlignet med alle andre land. Trenden er forsåvidt nedadgående overalt, men dersom bilparken var den viktigste variabelen ville ikke norge vært først i løypa.

     

    Det er heller ikke opplagt at det vil være bra for klima å kjøre bilene kortere før de vrakes.

    • Liker 1
  2. Meanwhile, i Norge som ligger "årevis" foran resten av verden i utvikling, viser ikke salget av bensin og diesel noe tegn til å avta, så det er godt mulig at alle el og hybridbilene ikke erstatter så veldig mye fossilkjøring, sammenliknet med generell vekst pga befolknings og velstandsutvikling.

     

    Og kan noen nevne en flyplass som ikke har utvidet kapasiteten de siste årene?

     

    Tror oljeselskapene tar det heeelt med ro :)

  3. Kan tenke meg minst et par ting man bruker mye regnekraft på i petroleumsindustrien, som egentlig ikke duger til annet enn å generere varme på serverrommet.

     

    Stikkord: ekstremt undersamplet initialbetingelser, eller forsøk på bildebehandlingsmagi av csi typen....

     

    Alt kan bli rettferdiggjort ved ressonnement av typen "ja men tenk hvis vi kan øke utvinningsgraden med 1 %poeng.."

  4.  

    På kanten av fake news, SF bruker ikke spinlock, med 64 tråder tror jeg ikke det går bra, hash tabellen til FS ble satt alt for lav. En gammel hobby var å skrive om SF og så spille mot orginal versjonen, det er blitt meget vanskelig i dag å vinne.

     

    Hva som er fake news?

     

    Fra whitepaperen;

    "To evaluate performance in chess, we used Stockfish version 8 (official Linux release) as a baseline program, using 64 CPU threads and a hash size of 1GB."

    Tror det mange sjakkinteresserte lurer på, er hvorfor SF spilte så dårlig. Du kan jo bare spille igjennom partiet selv, med SF, og sjekke om den anbefaler de trekkene som ble spilt (av SF). Teorien er at kombinasjonen av hardware, tid pr trekk og innstillinger favoriserte AZ. I tillegg antar jeg at det nevrale nettverket er relativt minne-intensivt, og da kan det være vanskelig å sammenlikne ressursbruk mot SF.

     

    Når det er sagt, er det mulig å finne flere eksempler på valg Az tar som det er veldig vanskelig for Sf å finne fordi den dropper trekket fra søketreet tidlig. Så HELT fake news er det ikke. Men det er langt fra sikkert at Az ville ha vunnet vm i computersjakk..

  5.  

    ...i mellomtiden fortsetter folk flest å etterspørre fossil energi, uavhengig av om Paris-målet går fløyten. Så det stemmer (dessverre) at verden fortsatt ønsker olje på tallerkenen i årene fremover også.

     

    Oksebæsj. Folk etterspør det som er mest praktisk for dem, om det er fossil eller fornybart er irrelevant. Hadde den fornybare teknologien vært overlegen så hadde ikke fossil vært en ting. Vi har kommet langt i forhold til det, men trenger fortsatt å gå et par steg til.

     

    Ta oppvarming som eksempel; Koster det 10.000,- i året med ved eller oljefyring og 1.000,- i året med strømfyring så er det åpenbart at folk vil velge strøm. Mannen i gata kan ikke bestemme hvor strømmen kommer fra selvfølgelig, men jeg regner med at du kanskje forstår poenget.

    Ingen grunn til å hisse seg opp. Det du skriver er selvsagt korrekt, men samtidig bygger vi ut flyplassene i norge og det er faktisk ingen nedgang i drivstofforbruket. Og det i vrl. Hvem skal nekte den fremvoksende middelklassen i resten av verden de samme godene som vi tar for gitt i form av privtbilisme og flyreiser?

  6. Poenget som Hilary Newport kommer med er viktig med tanke på klima.

    Med tanke på at dette skal være ett klimatiltak og ikke bare en ny måte å tjene penger på, burde det bli strengere å "ødelegge" så stort natur areale.

    Burde vært større fokus på å installere panel på allerede ødelagte områder, som på taket på diverse bygninger og strukturer.

    Noen som har tall på om solpanel faktisk har 10 ganger mindre inngrep i naturen enn vindkraft?

    En vindmølle har jo veldig liten grunnflate,.?

     

    Les og bli klok: google sewtha.

     

    Konklusjonen er vel noe sånt som at dyre solceller er mer arealeffektive (faktor 2-4), men for virkelig storskala produksjon må du til havs (vindmøller) eller Sahara (solceller).

    • Liker 1
  7.  

     

    Kan noen komme med en oversikt over utgifter Staten har hatt ifbm Goliat utbyggingen?

     

    Inntektssiden er jo grei, skatteinntekter fra ansatte, momsinntekter og noe skatt fra Eni (sikkert ikke så mye der...).

     

    Tross alt skal det selges olje for 100mrd. Rart om alle de pengene og mere til forsvinner ut av Norge selv om noen 10talls sikkert har havna i korea.

    Interessant å få noe innblikk i hvordan oljevirksomheten bidrar til velferden vår, og 180 mil. fat til 60$ fatet skulle bli 88 mrd. i løpet av de 14 årene Goliat skal produsere.

    De 50 mrd. Goliat koster + 1,5 mrd. pr. år i driftsutgifter blir 71 mrd.

    ENI må betale renter av lånet sitt, og med 4% blir det 14 mrd. og vi er oppe i 85 mrd.

    Diskontorenten på 7% gjør at det er ENI som får de 3 mrd. som er igjen, og staten sitter igjen med utgiftene til leting og kanskje også opprenskningen når feltet skal stenges.

    Litt penger kommer jo inn fra de norske som arbeider på Goliat, da 60% av lønningene til vanlige arbeidere havner i statskassen.

    Skatten på 78% kommer ikke inn i bildet dersom ENI passer på å ikke få overskudd som skal beskattes.

    MVA er vel heller ikke en del av dette regnskapet da oljen fra Goliat kan erstattes av annen olje for salg i Norge.

    Slik har jeg forstått sammenhengen, men jeg er ingen økonom så det kan godt hende noe er feil eller missforstått.

    Oljeprisen er helt avgjørende, og skulle den havne under 50$ fatet er Goliat en katastrofe.

    Det er kanskje på tide for politikerne våre å forandre fokus fra olje- og gassvirksomhet til fornybar energi og mat fra havet som vekstnæring og arbeidsplasser i årene som kommer. 

    Men vent litt. Det er jo ikke staten som har betalt for plattformen. Tjener virkelig eni så mye i norge at de uten goliat ville betalt 71 mrd mer i skatt?? (dvs, eni eier vel bare 60% men likevel)

    Nei, her tenkte jeg feil. Dersom Eni hadde brukt utbyggingskodtnadene til å spare annen skatt, måtte de jo likevel betale skatt på goliat produksjonen.

    • Liker 1
  8.  

    Kan noen komme med en oversikt over utgifter Staten har hatt ifbm Goliat utbyggingen?

     

    Inntektssiden er jo grei, skatteinntekter fra ansatte, momsinntekter og noe skatt fra Eni (sikkert ikke så mye der...).

     

    Tross alt skal det selges olje for 100mrd. Rart om alle de pengene og mere til forsvinner ut av Norge selv om noen 10talls sikkert har havna i korea.

    Interessant å få noe innblikk i hvordan oljevirksomheten bidrar til velferden vår, og 180 mil. fat til 60$ fatet skulle bli 88 mrd. i løpet av de 14 årene Goliat skal produsere.

    De 50 mrd. Goliat koster + 1,5 mrd. pr. år i driftsutgifter blir 71 mrd.

    ENI må betale renter av lånet sitt, og med 4% blir det 14 mrd. og vi er oppe i 85 mrd.

    Diskontorenten på 7% gjør at det er ENI som får de 3 mrd. som er igjen, og staten sitter igjen med utgiftene til leting og kanskje også opprenskningen når feltet skal stenges.

    Litt penger kommer jo inn fra de norske som arbeider på Goliat, da 60% av lønningene til vanlige arbeidere havner i statskassen.

    Skatten på 78% kommer ikke inn i bildet dersom ENI passer på å ikke få overskudd som skal beskattes.

    MVA er vel heller ikke en del av dette regnskapet da oljen fra Goliat kan erstattes av annen olje for salg i Norge.

    Slik har jeg forstått sammenhengen, men jeg er ingen økonom så det kan godt hende noe er feil eller missforstått.

    Oljeprisen er helt avgjørende, og skulle den havne under 50$ fatet er Goliat en katastrofe.

    Det er kanskje på tide for politikerne våre å forandre fokus fra olje- og gassvirksomhet til fornybar energi og mat fra havet som vekstnæring og arbeidsplasser i årene som kommer. 

    Men vent litt. Det er jo ikke staten som har betalt for plattformen. Tjener virkelig eni så mye i norge at de uten goliat ville betalt 71 mrd mer i skatt?? (dvs, eni eier vel bare 60% men likevel)

  9. Det er nok flere underliggende problemer. Man glemmer litt lett hvor dårlig peer-review egentlig er. Det er lite som tyder på at en reviewer bruker stort mer enn en dag på å gjennomgå en artikkel. Peer review kan ikke oppdage feil i eksperimentelle vitenskaper, det fungerer kun som en grovsortering på å sjekke at de statiske metodene er brukt riktig (men selv der ser det ikke ut som om det  blir gjort en god jobb!)

     

    En ting er at krav til reproduserbarhet i mange journaler er litt labert, om eksisterende i det hele tatt. I eksperimentelle vitenskaper skal man ofte ha en metodeseksjon, men det er ingen som faktisk sjekker at denne er tilstrekkelig. Hvis reviewer bruker en dag på å gå igjennom en artikkel, og eksperimentet varte i flere måneder, sier det seg selv at metodeseksjonen ikke blir gjennomgått i detalj. Dette er også et kjent fenomen, i for eksempel biologi og psykologi, og andre fagfelt jeg ikke fant en umiddelbar referanse til akkurat nå. Flere forskningsråd i Europa begynner nå langsomt å kreve at man skal ha "god dokumentasjon" for å få penger, men det er et åpent spørsmål hva  dette innebærer i praksis.

     

    I tillegg er det ofte vanskelig å publisere artikler som hevder at man ikke klarte å gjenskape et eksperiment. Det er først nylig at man har mått journaler som vil godta slike artikler en masse. Hvis man ikke får publisert at et eksperiment ikke lot seg gjenskape, får man et asymmetrisk bilde av et resultat. Man kan selvfølgelig innvende at folk som ikke klarer å reprodusere gjør noe feil, men jeg tviler på at 50% gjør det feil, slik tidligere artikler lenket til indikerer.

     

    Også i beregningstunge vitenskaper kan det være feil i review-prosessen. I mye beregnignsorientert fysikk eller matematikk, blir det gitt ut artikler som essensielt hevder at de har fått til resultat X via selvskrevet programvare Y, med metode Z. Resultat X og metode Z blir ofte godt beskrevet i artikkelen, men kildekoden for programvare Y blir sjeldent utgitt.

     

    Selv i ren matematikk forekommer det feil, selv om fagfeltet i teorien er 100% reproduserbart. Det hender at matematiske artikler blir godkjent av reviewer, men at man senere oppdager feil i beviset og et moteksempel som gjør at resultat som blir bevist er fei. Dette hender til og med med artikler som senere blir sitert! 

     

    Og så må du ikke glemme å nevne at dersom en artikkel blir refusert en plass, så dukker den gjerne opp igjen i en annen journal senere.

     

    Snakker av erfaring, jeg fikk den samme artikkelen som jeg hadde slakta grundig for en journal, tilsendt på ny fra et annet sted. Iom at artikkelforfatteren åpenbart enten ikke forstod hva som var galt, eller ikke gadd å rette det opp, så brukte jeg ikke flere kalorier og ba dem finne en annen reviewer. Tipper den skled igjennom selv om modellen de brukte for å komme til sensasjonelle resultater "glemte" loven om massebevaring...

    • Liker 3
  10.  

     

    Goliat har kosta skattebetalarane nokre milliardar både i leitesubsidiar og andre subsidiar. Sjølv om det er lønsamt for ENI, treng det ikkje vere lønsamt for staten. Staten sin del av kostnadane kunne vore betre investert på andre måtar.

    ENI får ikkje refusjon av leiteutgifter (den ordninga gjeld berre selskap som ikkje er i skatteposisjon). Den kostnaden vi evt kan snakke om her er bortfall av skatteinntekter. Det er klart at dersom ein samanlikner skatteinntektene frå Goliat frå dagens utbygging med ei alternativ plattform som hadde kosta halvparten, så har staten gått på eit tap, men eg tviler på at det var dette Haltbrekken hadde itankane.... ?
    Dei som er i skatteposisjon kan trekkje 78% av leiteutgiftene frå på skatten, so å hevde at dei ikkje får refundert er skoddelegging. Før fekk ikkje oljeselskapa trekkje frå noko som helst. Det var då dei største og mest lønsame funna vart gjort.

    Sjølvsagt fekk dei trekke ifrå leiteutgifter før også! Du betaler jo berre skatt på overskudd. Det spesielle med oljebransjen er jo at skattesatsen er ca 80%. Dermed blir verdien av frådrag også så stor. Så løysinga kan jo vere å fjerne særskatten slik at oljeselskapa blir behandla på lik linje med andre bedrifter og får 25% skatt (eller noe sånt). Kan vere ein god ide den dagen olje blir eit tapsprosjekt, som SV ksnskje meiner det er allereie i dag.

     

    Det som er spesielt med leiterefusjonsordninga er at du kan få utbetalt skattefradraget dersom du ikkje er i skatteposisjon. Dermed er terskelen for å starte leiteboring senka til nesten null. Før måtte du i praksis eige/kjøpe eit felt i produksjon først, for å kunne utnytte fradraget.

  11.  

    Så, kjære Lars Haltbrekken, kan du forklare hvorfor du tror at Goliat ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt når det er lønnsomt for ENI?

    Goliat har kosta skattebetalarane nokre milliardar både i leitesubsidiar og andre subsidiar. Sjølv om det er lønsamt for ENI, treng det ikkje vere lønsamt for staten. Staten sin del av kostnadane kunne vore betre investert på andre måtar.

    ENI får ikkje refusjon av leiteutgifter (den ordninga gjeld berre selskap som ikkje er i skatteposisjon). Den kostnaden vi evt kan snakke om her er bortfall av skatteinntekter. Det er klart at dersom ein samanlikner skatteinntektene frå Goliat frå dagens utbygging med ei alternativ plattform som hadde kosta halvparten, så har staten gått på eit tap, men eg tviler på at det var dette Haltbrekken hadde i tankane.... ?

    • Liker 1
  12. Så, kjære Lars Haltbrekken, kan du forklare hvorfor du tror at Goliat ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt når det er lønnsomt for ENI? Magefølelsen min er at et privat selskap helst skal ha mer profitt enn det som trengs for samf.økonomisk nytte (selv om det selvsagt ville sett bedre ut for norge dersom plattformen ble bygget her).

     

    Nåverdi er uansett ikke en nyttig målestokk dersom du skal se på et prosjekt isolert. Det kreves jo en nominell rente på ca 10% for å få bedre avkastning på sparepengene dine enn å sette dem i et prosjekt som har nåverdi 0....

     

    ...når du regner nåverdi i etterkant av prosjektet, dvs når det ikke lenger er risiko for at ting ikke går som du har tenkt...
  13. Så, kjære Lars Haltbrekken, kan du forklare hvorfor du tror at Goliat ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt når det er lønnsomt for ENI? Magefølelsen min er at et privat selskap helst skal ha mer profitt enn det som trengs for samf.økonomisk nytte (selv om det selvsagt ville sett bedre ut for norge dersom plattformen ble bygget her).

     

    Nåverdi er uansett ikke en nyttig målestokk dersom du skal se på et prosjekt isolert. Det kreves jo en nominell rente på ca 10% for å få bedre avkastning på sparepengene dine enn å sette dem i et prosjekt som har nåverdi 0....

    • Liker 1
  14.  

    De fleste som bor i Norge trenger kun å bruke øynene for å se hvor elbileierne bor. Du finner elbilene som nummer 2 biler i eneboligstrøk.

    Dei fleste norske husstandar har meir enn ein bil.

    Vel. Det er omtrent 50/50 med en eller to+ biler pr husholdning. Dvs at 1/3 av alle biler er konebiler. For det store flertall vil det lønne seg at konebilen er elbil. I tillegg er det sanmsynligvis mange som går fra en til to biler i disse dager. Eller null til en. Dermed er det logisk at elbilandelen av nybilsalget stabiliseres rundt 40% når parkeringsproblemene er løst. Men løser dette klimaproblemet? Dessverre... salget av bensin og diesel har økt de siste årene.

  15. Bla bla konspirasjonsteori bla bla eksponentiell vekst osv osv.

     

    DNV rapporten er tull, fordi den antar at folk frivillig vil gi avkall på høy levestandard (det er veldig sterk korrelasjon mellom energibruk og levestandard) og fordi den totalt ignorerer areal-utfordringene med storskala fornybarenergi.

     

    Her er det bare for våre venner i konsulentbransjen å sette seg ned med salige prof. MacKays mesterverk SEWTHA og lese seg opp før neste synserapport...

  16. Det påpekes at det er en oppgang for langtidsledige over 60 år. I et slikt marked er kanskje ikke det så rart?

     

    Vel, det er ikke rart i det hele tatt! Dersom du er 62 og blir presset til å gå av med AFP i en nedbemanningsprosess, så kan du fortsatt få med deg 2 års dagpenger ved å melde deg arbeidsledig (selv om du i realiteten ikke er interessert i ny jobb, med mindre drømmejobben skulle dumpe i fanget på deg...)

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...