Beatnik

Vel, men nå er det snakk om ei hånd som utfører et verk, ikke ei håndt som utfører et verk eller ei hånd som utføre et tverk. Følgelig må det hete håndverk – slik det da også gjør. Men man bør selvsagt ikke jobbe så hardt når man utfører sitt håndverk at man får håndverk av det! Det er llle nok om det bare er en verkefinger.

Ordet er vel oppprinnelig tysk, og på tysk uttaler de "hand" som "hant", Følgelig ble handverk uttalt hantverk, og dermed ble (og blir ofte fortsatt) håndverk uttalt håntverk.

En kompliment (rosende, smigrende uttalelse)
Et komplement (tillegg, utfylling)

Vel, hvis "kompliment" var et intetkjønnsord, ville det enda lettere bli forvekslet med intetkjønnsordet "komplement", som jo betyr noe helt annet. Så det er bare en fordel at det er et hannkjønnsord.

Når det gjelder "design" er det jo hannkjønn på en del andre språk også, bl.a. svensk og fransk - samtidig som det er intetkjønn på dansk og tysk. Så det er åpenbart delte meninger om akkurat det ordet. Bruker man i stedet det gode, norske ordet "formgivning" kan man velge mellom hann- og hunnkjønn ...

Det var utvilsomt en del som brukte måleenheten baud, men hastigheten på modemene ble nå som regel definert i kbit pr sekund - som 14,4k, 28,8k, 33,6k, 56k, som var langt mer begripelig enn baud.

50-80 åringer som hadde 2mbit kan jeg forstå synes det er irriterende å måtte oppgradere til 25mbit når de ikke trenger høyere, men sånn er det.

Hvorfor skulle vi som er mellom 50 og 80 år ikke trenge høyere enn 2 mbit? Selv har jeg passert 60 og har det siste året hatt 70 mbit, men har nettopp fått 100 etter at CD skrudde opp farten, og jeg er godt fornøyd med det. Har hatt internett helt siden starten og har således opplevd hastigheter som ble målt i kilobit.

Men det forutsetter selvsagt at ytringen er undertegnet.

Fra dagbladet.no

Etterlyst gjennom Interpol

Vikernes skal ikke ha vært etterlyst gjennom Interpol, og lite tyder så langt på at franske myndigheter på annen måte har slått alarm overfor andre land.

Som man ser skriver Dagbaldet det motsatte i brødteksten av det som står i overskriften. Bra å kunne helgardere seg.

Har sett "Yo dog!" blitt oversatt til "Hei, hund" utallige ganger

Det er en kjent sak at dog betyr hund. Det var noe av det første vi lærte i engelsktimene, så jeg synes ikke det var så merkelig oversettelse. Hvis du mener dog også kan bety noe annet, burde du kanskje fortelle oss hva.

Og for dem som ikke vet det, betyr ordet "mellon" (som selvsagt skulle vært "mellom") i overskriften "venn" på alvisk, i hvert fall i Tolkiens versjon av språket.

Ja, den bekrefter at jeg hadde rett i min mistanke om at arthons SCART til komponent-overgang ikke kan brukes. Jeg fant merkelig nok ingen SCART til kompositt-overganger hos Dustin, men jeg har opptil flere hjemme, så de fins iallfall.

Du har funnet riktig løsning. Kjøp heller denne på Dustin så får du med brukbar programvare. TERRATEC GRABBY - USB

Oppdater programvaren til bedre versjon på TerraTec sin support side. (ikke oppdater på MAGIX Movies link)

 

Du trenger Scart overgang med hann plugger; http://www.dustinhom...ider_SiteSeeker

Se også på spilleren din om den har vanlige Phono plugger i tillegg til Scart, da trenger du kanskje ikke adapter.

Uten å være noen ekspert på dette er jeg litt i tvil om SCART-overgangen du har lenket til. Det er en overgang til komponentvideo, mens Terratec har innganger for komposittvideo, og det er så vidt jeg vet slett ikke det samme.

At vi ikke uttaler merkenavn på sitt opprinnelige språk er ikke noe uvanlig, og du gjør det garantert ikke for alt selv heller

Sikkert ikke, men jeg uansett har lov til å irritere meg over at andre ikke gjør det. Saken er jo at de som sier "pysjå" og "påmfri" m.m., innbiller seg at de uttaler ordene på deres opprinnelige språk, ikke at de bruker norske uttaleregler – for det gjør de jo absolutt ikke.

Ikke akkurat en skrivefeil, og ikke grammatikalsk heller, men irriterende like fullt:

For tiden går det en reklame for bilmerket Peugeot på P4, og fyren som snakker, uttaler Peugeot "pysjå" istedenfor det korrekte "pøsjå". Jeg vet det er vanlig blant nordmenn å uttale Peugeot feil, men hva annet kan man vente av folk som også sier "påmfri"? Når det gjelder merkevarer, burde man kunne forvente at produktets navn ble uttalt korrekt i reklamene. Men kanskje enkelte importører ikke kvalitetssikrer reklamene de betaler for?

dagbladet.no:

200 maskerte personer angrep politiet

Protester utartet seg til opptøyer i Aten

Man blir ikke lenger overrasket over at journalister ikke engang vet forskjellen på å arte seg og å utarte. "Utartet seg" er meningsløst.

Har ikke sett før nå at det står "er" to ganger i overskriften.

Etter en episode på psykiatrisk uttaler de:

- Alarmsystemet ble testet påfølgende dag. Alle håndholdte alarmer utløste på samtlige lokasjoner, men viste feil lokasjon, noe som kan ha forsinket responstiden, erkjenner avdelingssjefen.

 

http://www.vg.no/nyh...?artid=10046427

 

Mange "norwengelske" ord der, som alarm, system, test, handheld, location, response.

Det mest irriterende i sitatet ovenfor er ikke bruken av ord med utenlandsk opphav, men feilaktig bruk av et norsk ord. I setningen "Alle håndholdte alarmer utløste på samtlige lokasjoner" skulle det stått enten ble utløst eller utløstes. Forskjellen på transitive og intransitive verb virker totalt ukjent på dagens journalister.

Ordlyden i alternativene i avstemningen er meningsløs. Man diskriminerer verken for eller mot noen. Man diskriminerer noen.

Dette er neppe noen grammatiske skrivefeil i denne setningen, men det er like fullt noe som skurrer:

Han mener ordføreren indirekte legger seg flat for kritikk ved å stille opp.

Det er FrP-politikeren Christian Tybring-Gjedde som ifølge Aftenposten har kommet med dette synspunktet. Uansett: Å både legge seg flat og stille opp på én gang høres ut til å være et eksempel på god kroppsbeherskelse.

Hvis bil er det? Det er Harald sin bil.

 

Edit: altså "Hvem sin bil er det? Det er Harald sin bil."

Skal det være helt korrekt bokmål, må det vel hete "Hvis bil er det? Det er Haralds bil".

Garpegenitiv hører ikke hjemme i bokmål. Ifølge korrekturavdelingen.no: "I bokmål og riksmål er dette noe man helst unngår, da det bærer preg av løssluppen dagligtale. Det er også en uttrykksmåte som er vanlig blant små barn; enkelte mener derfor at det har et sandkassepreg."

Så lenge man bruker fora som flertall av forum er det greit for meg. Men mange sier et fora ... Grøss!

I så fall skulle det ha stått "Burde AUF-lederen blitt lengre ...".

Jeg ser at The Foundry Nukex 6 koster minst. 50 000 kr pluss moms. Mulig trådstarter er interessert i litt rimeligere og mer brukervennlige programvare egnet for en nybegynner. Så her kommer et litt mer seriøst forslag: http://fxhome.com/hitfilm

En del butikker har esker med tilbudsmat, der matvarene er i ferd med å gå ut på dato. I dag så jeg en lapp med: "Varene er nedsatt på grunn av svak dato".

Klødde meg litt i hodet av den formuleringen... "Svak dato"!

Men en grammatisk skrivefeil er det ikke. Det er derimot plasseringen av punktum etter ordet dato, som skulle vært rett etter o-en.

Jeg er i den heldige situasjonen at jeg har fasttelefon både hjemme og på jobben. Mye bedre lydkvalitet enn en mobil og ikke så varmt i øret ved lange samtaler. I tillegg har jeg en mobiltelefon som stort sett er avslått, så jeg får være i ferd når jeg verken er hjemme eller på jobb, men som jeg kan slå på og bruke når jeg en sjelden gang MÅ gi noen en beskjed. De fleste jeg kjenner har både fast- og mobiltelefon. At omsetningen av fasttelefoner faller betyr ikke nødvendigvis at det blir tilsvarende færre telefoner, men at folk beholder de fasttelefonene de har istedenfor å bytte dem ut til stadighet, slik man "må" med mobiltelefoner. Fasttelefoner er solide saker som holder lenge. Og for å komme tilbake til det språklige synes jeg det er greit om folk kaller en fasttelefon en fasttelefon og en mobiltelefon en mobiltelefon.

Her fant jeg en interessant oversikt over 100 norske ord for snø, hvor firn som trådstarter nevner, betegner årsgammel snø.

http://indexnorvegica.blogspot.no/2010/09/100-norske-ord-for-sn.html