Burg3rn

- Er du sikker på det?

Godt spørsmål. Det viser at du søker flere faktorer der jeg bare så på en. Godt poeng, og jeg kjenner ikke svaret direkte, men tenker at det avhenger av tilgangen på vann.

Ellers kjenner jeg meg ikke igjen i din påstand om at jeg hevder du/dere heller skal høre på meg enn eksperter. Det eneste jeg gjør er å vise til hva jeg har hørt fra eksperter pluss å tenke litt høyt om hva jeg tenker om enfaktorløsninger. Jeg kan legge til at jeg ofte reagerer på journalisters dekning av saken, da det ofte brukes så sterk forenkling at kjernen faller bort.

Du viser til en av mine påstander (Der slutter eniheten osv), og jeg beklager at jeg ikke kom med kilden. Mitt innlegg bærer preg av å være tatt ut av hukommelsen, så jeg har ingen kilder. Akkurat denne påstanden har jeg fra president Obama sin rådgiver for klimaspørsmål, og viser til hans bok som kilde.

Dagens CO2-nivå varierer litt avhengig av hvor du er, men gjennomsnittlig er det nå litt over 400 PPM (Parts per million) 417-418 for å være mer eksakt. Trenden er stigende.

Hvor mye bør det være? Godt spørsmål. Det avhenger av hvem du spør. Spør du trær og planter så bør det betydelig opp. De gror bedre ved høyere nivåer, og det er derfor CO2-nivå økes i drivhus.

Hva kan mennesker tåle? Det er ganske vanlig at CO2 nivået innendørs hos oss kommer opp i 3.000 PPM. Det går bra, men det er typisk at vi da lufter litt. Jeg ser at det står: Verdier over 5000 ppm blir betraktet som veldig uheldig for helsen. Verdier over 50.000ppm er definert som farlig/dødelig for dyr og mennesker.

Hva kan klimaet tåle? Dette er et stort og komplisert spørsmål, som rekker over mange fagfelt. Det er et multifaktor spørsmål, som man bør unngå å svare på med en en-faktor løsning. Jeg har studert temaet i mer enn 300 timer, og det synes som jo mer jeg finner ut, jo mer skjønner jeg at jeg (og forskerne) ikke har oversikt over.

Men et par områder virker det som forskerne har oversikt over. Blant annet er det 3 langtrekkende trender som ligger "oppå hverandre". Den lengste trenden er havnivå som har syklus fra topp til topp på ca 100.000 år. Stigningen går raskt (1-3 mm/år), og skjer i løpet av 10.000 år. Topp-Bunn har nivåforskjell på 100-150 meter.

Jeg husker ikke detaljer for de to andre effektene, men den ene har ca 80 år syklus, og den andre 4-8 år (Husker ikke - El niño?). Slik sett er nesten alle forskere enige om at klimaet er i endring.

Når det gjelder om mennesker har en rolle i klimaendring (snakker ikke da om utryddelse av arter), så er det ganske høy enighet om at mennesker har en påvirkning. Men der slutter enigheten. I spørsmålet om menneskers påvirkning er så stor at den spiller noen rolle, eller hvor stor rollen er, er det mange sprikende teorier.

Jeg synes temaet er interessant, men jeg liker ikke enkle forklaringer på komplekse spørsmål. De blir nesten alltid feil. Jeg hører noen si: Dette er problemet, derfor... må du være enig i min løsning på problemet! Dette er latterlig men samtidig ofte effektiv kommunikasjon.

Beklager langt svar på et enkelt spørsmål, jeg tok vist litt av.

Jeg vil anbefale boken "Unsettled" av Steven E. Koonin. Han var rådgiver for Barack Obama i miljøspørsmål. Den finnes også som lydbok, med grafer og skjema som nedlastbar PDF.

Knut Erik_370616 skrev (På 16.8.2020 den 10.54):

Hvor lenge holder en børste, min er faring fra tidligere modeller er at levetiden på de er relativt kort. Så det blir noen tusen i børster også i løpet av den 5- års perioden....

Jeg har en merkelig erfaring på hvor lenge børster holder, riktignok børster på vanlig tannbørste.

Men saken er at jeg har to barn med et års mellomrom. Da de var små og vi måtte pusse tennene dems for dem, la jeg merke til at datter (eldst) slet tannbørster 3-5 ganger så fort som sønn. Jeg forstår det ikke til den dag i dag. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at vi gjorde jobben på samme måte, like hardt,  like lenge og like ofte. 

Min konklusjon er at det er forskjell på tenner og hvor fort de sliter børster. Det er fremdeles slik at datter (Nå 16 år) sliter fortere enn alle oss andre. (Men nå kan jo pussemåte komme inn som forklaring.)

"Løs ut" kan ungås ved å ha et spor i steden for hull der kabelen holdes igjen.

200.000 i gull er på størrelse med en mobiltelefon og veier 400 gram.

Videre kan det smeltes om hvis det er merket.

Denne laderen har sansynligvis et kodesystem for å låse opp, og online sporing av bevegelse. Kanskje er den også utstyrt med kamera.

Det blir dermed en helt annen sak å få med seg denne tunge klumpen.

- Hadde ikke bekymra meg for boksen i en kollisjon.

Tåler bilen kollisjon liksom?

Og en takboks som gir mindre luftmotstand bak-frem vil utsettes for mindre krefter av nettopp samme årsak.

Når takboksen har mindre luftmotstand bak-frem så har det blant annet med turbulens utenfor boksen å gjøre.

I en kollisjon vil turbulens utenfor boksen ha ubetydelig innvirkning. Det blir dermed feil å si at den "vil utsettes for mindre krefter av nettopp samme årsak".

I kollisjon er det opptil tre krefter som er avgjørende 1) Ytre treff mot boksen. 2) Indre krefter fra bagasje i bevegelse. 3) Krefter som vil prøve å rive boksen av taket.

Helt riktig. Men det selger jo bra som "nyhet" i vesten...

PingEnt skrev (5 minutter siden):

Hvilket land bor du i sa du?

?

Sturle S skrev (1 minutt siden):

Al Gore!?  Nok ein gong vel du kjelder med tilsvarande kredibilitet og kvalifikasjonar på fagfeltet som Sophie Elise.

Har du ei kjelde?  Her kan du sjå at tidlegare framskrivingar har treft svært godt.  Har du tilsvarande samanlikningar med dei "russiske" du snakkar om, som eg aldri har høyrt om før?  Er det Al Gore som påstår det òg, eller har du det frå Sophie Elise eller "Jo Nova" eller nokon andre med tilsvarande kvalifikasjonar som dei andre kjeldene du brukar?

https://www.carbonbrief.org/analysis-how-well-have-climate-models-projected-global-warming

Al Gore var presidentkanditat og kunne vært vår president. Han har hatt stor påvirkningskraft. Han er en del av det vi folket får av informasjon, og han la fra det forskere fortalte ham (Etter eget utsagn). At du sammenligner alle personer med Sophie Elise sier litt om deg. Hun har etter min mening en lav forståelse på komplekse temaer. Hun Jo er av en annen dimensjon enn Elise. Jeg vil heller ikke sammenligne Elise og Al. (Jeg vil heller ikke si at Al er ekspert)

Vi forholder oss til det store trykket av informasjon vi får av klima. Al var en av dem. Norske og utenlandske nyheter var et annet eksempel. Vil du virkelig si at du selv ikke husker noen prediskjoner som ikke har slått til? Er du så ung, eller husker du så dårlig?

Svar til

ism_InnleggNO

-Hvilke predikasjoner har vært feil? De vitenskapelige fremtidsscenariene har vist seg å være deprimerende riktige så jeg skjønner ærlig talt ikke hva du snakker om.

Når jeg var ung snakket om en trussel om ny istid. Så var det flere varsler om mange grader økning og mange fot med havnivåstigning som begge ikke kom. Al Gore rapporterte at forskerne predikerte at Grønlandsisen skulle smelte innen 2008 (? – husker ikke helt hvilket år det skulle være). Han rapporterte videre at dette kunne stoppe Golfstrømmen og at Norge dermed skulle være mye kaldere nå.

Det er mange flere, men det er det typiske at de fleste slår feil. De som har hatt mest rett i prediksjoner på klima kommer fra russiske klimaforskere. De har samtidig hatt de prediksjonene med lavest endring som prediksjon.

Et spørsmål jeg stiller meg er hvorfor er klimadebatten blitt en enfaktor debatt? (I noen tilfeller 2-3 faktordebatt). Hvis man spør mannen i gata om hva som er forurensing, vil han ha svare: CO2 (kanskje han tar med plast og metan).

Men dette er et stort og komplisert spørsmål som ikke kan svares lettvint på. Forurensing er mye mer en CO2. Og hvordan klima påvirkes er vanskelig å forstå, da det er mange faktorer som påvirker, der CO2 er en av dem. Solfaser, tektoniske plateforskyvning, havstrømmer, vanndamp, jordas tilting, jordas magnetfelt, vulkanutbrudd og mye mer påvirker klima. Spørsmålet blir da å måle alle faktorer mot hverandre for å forstå klima, ikke bare se på en faktor.

Videre får vi presentert hva som skal skje i fremtiden. Men tidligere prediksjoner har slått feil. Hvorfor er dagens prediksjoner mer riktig enn de som kom for 10-20 eller 30 år siden? Jeg tror mer på en som har hatt rett tidligere enn en som tok feil ved forrige prediksjon. Det er vanskelig å spå om framtiden i komplekse systemer som klima eller verdensøkonomi.

Det er noen aspekter ved den nye grønne teknologien som skjelden kommer fram. Sol og vindkraft høres bra ut, og det ER bra i liten skala. Men det skaper problemer hvis det er en større andel i et kraftmarked. Dette ser vi i Tyskland og Australia for eksempel. Her blir strøm dyrere, og det blir oftere strømkutt fordi det er vanskelig å ha en stor andel grønt i elmiksen. (Dette gjelder ikke vannkraft og atomkraft om man vil definere disse som grønne. Det er noen som diskvalifiserer den ene eller begge fra å være grønne).

Sol og vind skaper trøbbel for: 1) 50 hz (Den bør ikke være langt i fra 50 hz for at alt skal fungere. 2) Sol og vind klarer ikke å gi kontinuerlig strøm og må ha gass og kull som backup. Dette gir ustabile inntekter for gass og kull og dyrere strøm. Vi får nyord som strømfattigdom i Australia.

Men i Frankrike får vi ikke dette problemet da de har atomkraft. De har ikke satset på sol og vind, og deres strøm fungerer og prisen går ikke opp på samme måte.

Danmark har også mye vindkraft og har ville strømpriser.

Det er altså store teknologiske utfordringer med "grønn" strømproduksjon som vi kun har dyre løsninger på. Løsningene er enten batterier eller pumpe med vannmagasin og bruke et vannmagasin som batteri og kjøre vannkraft i retur. (Eller andre lignende dyre løsninger for lagring av strøm). Strøm er ferskvare og må brukes med en gang. Derfor er det enklest med løsninger som gir en nogenlunde kontinuerlig strømproduksjon det enkleste og forholde seg til.

Når man ser på kostnader ved CO2 utslipp, ser jeg aldri disse momentene tatt inn i utregningen. Jeg vet ikke hva som er en riktig løsning, men jeg ønsker at man i større grad ser på flere momenter og fordeler og ulemper. Jeg er redd for at man ellers får en enøyd debatt og løsninger med store mangler og utilsiktede resultater.

Det er skremmende å se hva som har skjedd med strømnettet i Australia som et utilsiktet resultat. Det finnes mange som rapporterer om dette. En som går litt grundig inn på dette i et morsomt format er Jo Nova i dette foredraget

(Jo Nova - How to Destroy a Perfectly Good Electricity Grid in Three Easy Steps)

Vi kan med slike konsekvenser ende opp med at mange har diselagregat på gården eller i hagen for å sikre strøm når strømnettet ikke fungerer. Det vil ikke være bedre for CO2 utslipp enn at man bruker et gasskraftverk. Snarer tvert om.

- Denne bilen lærer seg å kjøre selv på 20 minutter

Æh. Nei.

Denne bilen lærte seg å: «ikke kjøre av veien på 20 minutter».

Det er mye igjen å lære før man kan si at den kjører selv. I videoen estimerer de ca 5 år!!

Det er langt fra 20 minutter!

Skulle være «Deler» av originalplanen

 

 Sjønner ikke hvorfor ingen lager ei normal stasjonsvogn type Toyota Avensis f.eks og putter inn ett 60 kw batteri. Den ville jo solgt noe hinsides i bøtter og spann..hørte dere Toyota..lag ei stasjonsvogn med batteri til folket !! Takk.

 

 

Er det så vanskelig å skjønne egentlig?

 

Stasjonsvogn er kun populært i bittelille Norge. Å utvikle en bilmodell som kun hadde solgt bra  i Norge hadde blitt en nokså dyr affære.

I tillegg er det ingen som tjener på elbiler enda, se bare på Teslas vannvittige underskudd. Og forskjellene bare øker og øker... Mens Tesla går dundrende underskudd øker de store produsentene overskuddene sine. Gjett enden på den visa...

Tesla tjener på bilene sine. Underskuddet skyldes kontinuerlige investeringer for å bygge opp produksjonen. Du må huske på at de bygger opp fra null for bare en relativt kort tid siden. Underskuddene er så langt i følge planen som ble laget før start. Feller av originalplanen gjennomføres faktisk raskere (les: mindre underskudd en forventet)

Fantastisk beskrivelse av hvorfor de skal til Tromsø:

Tromsø (tidligere stod Bergen på lista, men dette er nå byttet ut)......

 

Ja, men da må du inngå avtale med èn av aktørene, og bare lade der for fremtiden?

Eller kan du ha abonnement hos begge ladestasjon-aktørene uten at det koster ekstra?

Eller elbilforeningen og andre aktører kan presse på for å få kortterminal på plass så er problemet løst en gang for alle. Kontakten er der, terminalen er der, det er bare for deg å gjøre som alle andre som fyller fossilt. Sett i kortet og tast kode, plugg i kontakten og korrekt beløp trekkes fra din konto når du drar ut pluggen. Ferdig.

 

SMS, RFid, , krav om gratis strøm, og stasjoner som ikke virker. Alt det der forsvinner i det blå om man bare drev lobby for rett teknologi istedenfor å kreve alt gratis.

 

Misunnelig?? Ikke en plass. Slutt med den latterlige påstanden.... hva i h... er der å være misunnelig på som du tror du er i besittelse av og som du soler deg i glansen av??

Skulle ønske «problemet var løst eng gang for alle» med en eller annen løsning. Erfaringen min er at det er mange ting som går galt med lading. Noen ganger er kontakten ødelagt, andre ganger starter lading og stopper etter 2-3 minutter (akkurat lenge nok til at jeg har gått inn på bensinstasjonen, ikke moro og komme tilbake etter 20-30 minutter), noen ganger er det andre feil. Jeg har brikker fra de to store, og når alt fungerer er det veldig kjapt og enkelt. Men jeg tror vi er noen år unna at alt bare fungerer for det meste (hele året).

Mon tro hvordan dette med gratis fylling skal fungere om , som noen bekymrer seg veeldig for, om de står ødemarken og sms styret ikke virker og det er mitt på natten og supporten er nede. Skal det stå en knapp på pumpa med "trykk her for å tanke gratis om sms ikke virker"?

 

————————-

 

Det står et telefonnummer på hurtigladere som man kan ringe. Da kan de fjernhjelpe deg, samt se alt du gjør. (Ikke kamera, men hva som logges av laderen). Operatøren kan da starte lading uten betaling om de ønsker.

 

———————-

 

Og nå ligger plutselig ladestasjonene så langt så langt i fra hverandre. Om man ikke får ladet der og da så er løpet kjørt. Er ikke sånn for fossilbiler må vi vite for de kan jo bare kjøre til neste stasjon for de ligger jo tett i tett. Hva skjedde med sommerferiens påstander om at langturer var ingen problem for nå var det jo alltid ladestasjoner tilgjengelig uansett hvor man skulle. Passet de ikke inn i debatten? Og kan ikke elbilistene bare gjøre som oss fossilister og tanke føøør det er helt tomt. Må jo ikke tyne han helt ut var endaste gång for å se hvor langt du kan presse den. Litt taktisk planlegging kan vel verden få kreve av deg også og bittelitt føre var tanker. Virker jo som dere allerede vet at dette sms systemet ikke virker helt optimalt allikevel. Kanskje det er det man her spekulerer i? For det finnes jo ikke alternativer

 

Det kommer kanskje som en overraskelse, men elbilister er ikke en homogen gruppe. Det er heller ikke slik at elbiler er av et merke. I tillegg for å gjøre det enda vanskeligere så er det helt forskjellig å kjøre elbil om sommeren og på kalde snøfylte vinterdager.

Jeg kjører ioniq. Jeg kunne kanskje ha dristet meg på en europatur om sommeren, men det hadde ikke vært helt optimalt. (Hadde jeg hatt Tesla så hadde det ikke vært problem). Men om vinteren er det stadig kriser. Jeg merker at vi er på et prematurt stadie med elbiler og enda mer på lading. Om vinteren må bilene lade oftere, de lader tregere, det virker som det er hyppigere feil på ladestasjonene. Dette resulterer i køer på ladestasjonene. Hvis du har to foran deg i kø betyr det kanskje 1 time venting FØR du får startet lading. Det er selvfølgelig helt uholdbart og skjer på de kaldeste dagene og gjerne i en omkretsen på under 50 km fra Oslo.

Forrige kalde periode kjørte jeg innom 7 ladestasjoner før jeg fikk ladet. Mye feil, eller kø. Jeg startet planlegging tidlig, siden jeg har et års erfaring. Jeg har aldri opplevd noe i nærheten med bensinbil.

Som sagt er situasjonen en helt annen om sommeren. Jeg tror også at det forandrer seg fordi antal elbiler og ladestasjoner forandrer seg stadig.

Kan noen feriepakke en Tesla? Helst en Model X, og så kjøre en front mot front test. Og så gjøre det samme med en XC90.

 

Den som etterpå skryter sikkerheten til Tesla i skyene skal så graves ned da de tydeligvis mangler hjerne.

 

Avsnitt 1: Kan noen gjøre et lite forskningseksperiment?

Avsnitt 2: Resultatet av eksperimentet må være slik du forutser, ellers blir forskerne begravd levende.

Du hadde blitt en fantastisk diktator.

Ser noen snakker om å krasje på motorvei og i autovern. Man må forstå at det er forskjellige krefter som virker inn avhengig av treffvinkel, fart, vekt, distanse til full stopp, etc. Når man treffer et autovern skjer dette ofte med en flat vinkel. Bilen stopper dermed ikke momentant i et autovern. Videre er autovernet i seg selv konstruert for å ta av for krefter.

En bil som står stille gir mye mer motstand.

En bil man møter enda mer.

Jeg har selv vært med på to frontkollisjoner. Begge i relativt lav fart kanskje 30-35. Men bilene ble totalvrak (alle 4)

@'Fri diskusjon og kunnskap'

Allikevel  har Musks hjemland en alvorlig og  forferdelig historie med flammer, gjentatte ganger opp gjennom historien. Som oftest benyttet mot sivile.

Fra  brannbombingen av  den sivile byen Dresden ( Det virkelige Holocaust),  atombombingen av Hiroshima og Nagasaki, Koreakrigen:

Musk hadde et navn . Nå er han i ferd med å ødelegge det med tullball.

Jeg trodde det var USA som stod for disse tingene.

Elon Musk sitt hjemland er Sør-Afrika. (Men hans bosted eller bostedsland er USA).

Det handler ikke om å få folk med toget men malm. Det har vært snakk om i over 10 år med utgangspunkt i Skibotn som ny havn. Pga høydeforskjell fra Kilpisjarvi tenkte de å ha droppsjakt i fjellet for malmen. I tillegg kunne man ha heis for andre varer.

Et slik tog åpner opp for å koble sammen Norge og øst, ja helt til Kina. Malmfolket i Finland har råd til å bygge, vi får biprodukt med mulig ny transportvei til Kina.

Personlig liker jeg Skibotn som også er det første forslaget. (Ikke nevnt i artikkelen).

Som sagt, autonome biler har kjørt rundt om kring i labber, på baner og i trafikk rundt om kring i verden i minst 10 år nå. En autonom bil har allerede langt mer data tilgjengelig (og en bedre evne til å analysere og fatte beslutninger på bakgrunn av disse dataene) enn selv verdens beste sjåfør.

Jeg tror du tar litt hardt i når du sier det er testet ut i MINST 10 år...

Og jeg har aldri hørt om uttesting med autonom ralleykjøring. Det er dette jeg etterlyser og mener må komme for at de autonome skal opp på et godt nok nivå.

 

Nja, kommer an på hvilke ting som vurderes.

 

Et menneske kan vurdere at et tynnere lag puddersnø kan ha svart is under seg eksempelvis. Kan maskinene det?

 

Et årvåkent menneske kan også intuitivt merke at banen kanskje virker glatt, selv om ikke alle er i stand til å ta slike vurderinger. Et menneske kan så ta en forsiktig bremsetest. Noe maskinene kanskje ikke vil programmeres til å gjøre?

 

En kjørecomputer har, i tillegg til tilgang til nøyaktig temperatur akkurat der den er, tilgang til værdata for hele området den kjører i, både historisk og projisert, og har dermed langt bedre forutsetninger for å si noe om kjøreforhold enn hva et menneske har. I tillegg er det slik at i det øyeblikk én selvkjørende bil foretar en bremsing og dermed får nøyaktigheten data om kjøreforholdene, så har alle selvkjørende biler i området tilgang til disse dataene.

 

Det er heller ikke slik at man sitter og programmerer hvert eneste scenario i disse bilene – man bruker nevrale nettverk og maskinering for å trene dem opp til å ta egne avgjørelser. Det har vi gjort i snart ti år nå.

 

Vær mindre bekymret for selvkjørende biler og heller mer bekymret for menneskelige sjåfører.

Jeg tror autonome kjøretøyer om noen år blir bedre enn mennesker på 99% av kjøring i Norge og kanskje 99,99% av kjøring i verdens i-land.

Men jeg tror det vil ta lang tid før de er bedre enn (dyktige) menneskelige sjåfører på spesielle forhold. Det er noen forhold man skjelden kommer borti. (Og som mange aldri kommer borti). Noen av disse forholdene vil et (dyktig) menneske kunne forstå hvis han har vært borti noe lignende tidligere. En autonom bil må enten programmeres eller være borti akkurat dette tilfelle flere ganger tidligere for å kunne takle det.

Forresten en ting som jeg tror er en forutsetning for å komme opp på forståelse av 99% av forholdene man kommer ut for er at de autonome bilene settes ut i rally kjøring på alle forskjellige forhold. Dette må komme, for at de skal kunne lære på høyde med de dyktigste sjåførene.

Det jeg er mest kritisk til er om noen amerikanere fra silikon valley skal programmere bilene til å forstå norske forhold. Dette gjelder selvfølgelig vinterføre, men også sommerføre. Kjøring er noe ganske unikt i de forskjellige land, og bør læres for tilpasning til lokale forhold. Jeg vil ikke ha den amerikanske stilen i Norge. Heller tysk stil om noe annet enn Norsk.

 

For reisetiden så har de neppe medberegnet for friksjonen av passasjerene på taket, for hurtigtoget i artikkelen. Dette er jo tradisjon i India:

 

 

Spørs hvor lenge den friksjonen er et problem. Tror nemlig luftmotstanden er god nok til å rydde det taket for folk, rimelig kjapt.

 

;-)

 

De eksisterende togene kjører vel endel saktere enn de kunne ha gjort, men er vel viktigere å få med så mange som mulig per tog, enn å holde en god marsjfart...

 

Såvidt jeg har forstått, så kjører vel togene veldig sakte forbi endel mindre togstasjoner for at folk skal kunne hoppe på i fart, fremfor å gå til full stopp.

Det er forskjellige tog, slik som i Norge. De værste jeg har tatt er lokaltog i nærheten av Mumbay. De var utrolig fulle (tar for lang tid å virkelig forklare) og stoppet på stasjonene varte ikke lengre enn i Norge. Det var alt for kort tid. De første hoppet av i fart over løpefart, og de siste gikk på i samme hastighet. Jeg var til stede en gang det gikk riktig galt med en person.