Nokia1803

Har alle tenkt å ta ny vaksine hvert år her etter?? Jeg ser jo for meg at det vil bli den nye normalen da de ikke varer for evig? Jeg har fått time til første dose selv om jeg har null lyst men for å få reist å sett barna mine er jeg pokka nødt... men kommer ikke til å ta noe neste år hvis det skal bli på samme viset igjen da. Jeg stoler ikke en dritt på dette her egentlig. Hva om 2 år..?? Hva om man blir hengende med  migrene resten av livet... er det noe folk tenker over ? Langtids effektene??? Ble jo mye rart etter svine influensaen enda jeg var heldig der og ikke kjente noe... så er det om flaksen er på min side denne gangen og da. ... krysser fingrene...

Hvorfor har vi ikke det i Norge?
Etter at pappa falt og slo hodet da han var på avlastning på sykhjemmet og ble bevisstløs sendt til sykehuset etterhvert , der vi som pårørende fikk vite at han bare hadde max noen timer igjen å leve og at han hadde dratt på seg en stor hjerneblødning i fallet, så trodde vi på det. Men han levde fortsatt dagen etter. Og vi så fremgang. Han kunne si nei og ja og  klemme oss med hånden... ben og armer fungerte fortsatt. Jeg tiltet over at han ikke fikk væske for jeg har friskt i minne da bestemoren min døde for 20 år siden på samme måten da pappa var den som reagerte på at hun ikke fikk noe form for væske sine siste leve dager eller næring.  

Jeg snakket med en lege, tysk en ..som sa at de lærde strides om hvorvidt det er noe poeng i å gi folk som skal dø væske eller næring. Jeg googlet meg ihjel på dødsprossesser og det som var da jeg fikk høre at pappa kom ikke til å overleve. Der sto det ett sted husker jeg at rutinen i Norge er at folk som det ikke er håp for skal ikke ha væske eller noen for form næring da det kan være livsforlengende pluss at å bare la de ligge med kun munnstell og vask passer best inn i ett sykhjems travle rutiner. Greit nok. Men han legen forsto meg og han påla de å henge opp væske så far kunne slippe å tørke ut. 

Det varte 1 dag til det kom ny lege på vakt da var det ikke mulig å få noe væske. Etter 3 dager ble han flyttet tilbake på sykehjemmet og der skulle han altså ligge uten væske til kroppen kollaspet... jeg har aldri i mitt liv opplevd noe så tøft... jeg satt ved sengen hans hver dag og gråt. Han så så frisk og fin ut i fargen men visst at før eller senere villle kroppen slutte å funke uten væske. Normalt sett klarer vi jo oss ikke uten væske mer en 3-4 dager før vi blir dehydrert. Å dø med dehydrering ser jeg for meg ikke er noe god behandling når man skal dø... det skulle ta nøytaktig 6 dager før kroppen begynte å svikte... å se den siste ettermiddagen og kvelden hvordan kroppen kjempet for å leve.. var helt forferdelig. Dødsralling, brekninger som kroppen fremkaller når den refleksen blir utløst da han en gang slo opp øynene på vidt gap i angst da han ikke fikk puste... det er bilder som for ever sitter på min netthinne etter den opplevelsen. Da det tilslutt ble stille og siste åndedrag ble tatt og ikke flere kom følte jeg sånn en lettelse ovenfor min far at nå var endelig kampen over og han hadde fått fred. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg syntes det var bedre han døde den kvelden han kom på sykehuset og ikke måtte bli liggende sånn å dø...det var helt forferdelig. Jeg hadde heller foretrukket at han kunne fått en sprøyte og sovnet stille inn som våre kjæledyr gjør.  Nei dette er en opplevelse jeg aldri vil glemme og syns aktiv dødshjelp må opp og frem og disktures samt dette med å la folk ligge i dagesvis uten væske for at de skal dø... jeg kan ikke fatte at dette er noe folk syns er ok??? 

Mushi84 skrev (På 18.6.2021 den 8.13):

Jeg føler vel at jeg må holde på de vennene jeg har i min situasjon.

Nå har jeg jo på 1 år bygget opp et lite nettverk helt fra bunnen av, jeg hadde ingen venner, så med tid kommer vel de skikkelig gode vennene også.

Jeg har meldt meg inn i dame kor og begynt i røde kors hjelpekorps mest for å ha noen hobbyer og håper selvsagt at en blir kjent med noen nye underveis.  Jeg er på nytt sted så kjente ingen. Men fordelen med nytt sted her blir jeg likt for den jeg er her og nå ikke som der jeg bodde før ut fra fortiden. Har fått mange nye fine arb kolleger. Så nå er neste steg hobbyer for å bli kjent med noen på fritiden. Bonus hadde vært om jeg pg kunne fått en kjæreste på toppen. Det siste er desidert vanskeligste  men får håpe på d beste. 

Du er litt foran meg i løypa i å skaffe venner. Men enig med deg skal litt til en treffer den d blir full klaff med … med kjemi… men jo flere man blir kjent. med jo større sjanse tror jeg. Fordel å bo ett sted hvor d er mange som flytter til.., da er man mange i samme båt😊

En ekte venn er de som ikke stikker når du møter motgang eller du velger et  ikke sosialt akseptert valg men som står støtt som vennen din er min mening. Etter å ha opplevd dette og har mistet alle venner forut så er jeg mer en noen gang veldig nøye på hvem jeg vil ha i livet mitt. Jeg klarer meg fint uten venner med bare overfladisk vennskap da betyr det ikke noe om de stikker .. men å miste en bestevenn etter 30 år det såret meg dypt. Så venner ja jeg vet ikke om for min del om det fins noen rundt meg jeg kan stole 110% på when the going gets tough.

Enig med Budeia dette syns jeg er helt greit når hun er klar i hode enda. Hva med at hun skriver ned et brev om sine ønsker i forhold til deg og signerer med vitne. Du kan jo ta det opp med henne din bekymring rundt hennes familie og det at hukommelsen forsvinner. Tror dialog mellom dere to nå mens hun enda er klar i toppen er viktigst og tørre å være ærlige mot hverandre.

Til dere som må hetse andre sine problemer kan ta dere en bolle. Mye lavmål ute å går på nett. Burde tenke på at man ikke burde skrive mer enn man tør å si til en person face to face. Er rystet over voksnes folk hemningsløse hetsing av andre på nett. Det er verre en litt feil i rettskrivinga.

Dubious skrev (1 time siden):

Prøv Tinder, eller hva det er folk bruker nå til dags.

'Tinder??? hvem vil på date med en krøpling? ha ha ha..... når det er umulig å finne en ok date som 100%... den var morsom..

Til Kriss95 takk for tips.. ja det skal jeg gå inn på kanskje det fins noe for meg der.. ja ser for meg at det blir rotete her etter hvert hvis jeg ikke får til å støvsuge selv da...skal prøve en dag. 

DaniNichi skrev (På 11.4.2021 den 17.28):

Aldri gjort det selv, synes det faktisk er ganske patestisk om man velger gjøre det eller desperat.

 

Jepp menn sveiper alle til høyre på tinder... erfarte det da jeg fikk match med en av norges største kjendiser.. ha ha ha... jeg har aldri møtt noen fra tinder... sjelden jeg får match og sjelden jeg får svar. Jeg skriver som regel først. Men er jo vant til at folk ikke svarer så helt greit fo rmeg. Liker badoo mye bedre der har jeg virkelig fått gode online venner som jeg har hatt kontakt med i over 2 år nå men som aldri ble noe romantisk så er det mye  moro da det klaffet på humor biten og jeg elsker humor.  Badoo kan man komme i kontakt igjen om man mister kontakten en stund det har jeg erfart flere ganger.  Så badoo er vel det jeg har likt best er der jeg har møtt de fleste jeg har møtt. 

Kom hjem i går etter kne oprasjon ... har da fått nytt fremre korsbånd og sydd sammen en revnet menisk. Blir stille dager fremover og klare å snu om hverdagen til å bruke krykker  er litt mer tungvindt. Benet er veldig hovent men det vet jeg om. Har heldigvis ikke så mye smerter. Men å gå på krykker har jeg aldri gjort før. Jeg bor alene og har heller ikke nettverk her jeg bor. Så dele erfaringer her hadde vært fint. Hvordan har andre det som har gjort noe me knærne sine? 

Ny operert kne. Bor alene uten nettverk. Har kun arbeidskolleger som jeg bare ser på jobb. 

Syns det ser litt stusselig ut fremover med å lære seg å leve med krykker for første gang i livet i6 uker fremovre det blir mye sofa sitting til jeg kommer meg i gang på trening ser jeg for meg så hadde vært hyggelig om noen skrev.  Kvinne rundt 50.  Trenger bare noen å skravle med. 

Og USA gjør ikke det samme ?? 

Jeg er dritt lei alt. Jeg syns ikke tiltakene står i forhold til smittetallene. Jeg er dritt lei munnbind og briller. 

Jeg bor alene på nytt sted uten nettverk og det sliter på en. Hadde jeg ikke hatt jobb der jeg er ute blant folk hadde jeg klikka i vinkel tror jeg. 

Jeg savner mest å få en klem. Siste jeg fikk var oktober 2020. 

Jeg syns det er urettferdig at regjeringa ikke har hatt kontroll på grensa og at arbeisgiver'ne sniker seg unna for å få disse utenlandske arbeider'ne hit. jeg leste senest idag fra min kommune da vi har flyplass her at ordfører har skrevet til regjeringa om smutthullene i grense kontrollen. Alt for mange sniker seg unna fortsatt, krysser av for at de er unntatt karantene og har falske papirer og nekter og teste seg ved ankomst og så har vi ingen til å kontrollere at alle disse påbudene blir fulgt. 

Jeg føler virkelig med Oslo folket som har sittet innestengt siden oktober november, pga importsmitte. De blir straffet for at regjeringa lager idiot regler de ikke har folk til å følge opp. De endres omtrent hver dag tiltakene sånn at det er omtrent umulig å få med seg hva som gjelder hver uke.

I tillegg tror jeg samfunnet vil ta mange år og bygge opp igjen. Jeg tviler på alle tiltakene er verd konstaden vi kommer til å få etter dette er ferdig.

Jeg er blitt veldig gladi Raymond Johansen ..der har Oslo en bra mann i leder rollen. Jeg ser at han begynner å bli dritt lei alle tiltak og påbud regjeringa kommer med. Ser han har tenkt å ta tilbake kontrollen og jeg skjønner at fler og fler begynner å bli skeptisk til hele tiltak sirkuset. Jeg har sett det lenge men det tar tid for de høye herrer ser hva vi holder på med. 

Det holder nå på  komme frem dystre saker i media om konskevensene av nedstegning og isolasjon av mennesker. Jeg tror ikke all nedstegning og tiltak vil være verd det når vi ser tilbake om 2 år kanskje og sliter med arbeidsløshet og mentalt syke personer, mer folk med gjeldsproblemer osv osv. 

Jeg syns det meste er hysteri. Jeg fins ikke redd korona. Jeg hører folk snakker om utlandske familier som ikke tar korona seriøst og ikke ser hvor farlig det er... kanskje kommer de fra Palestina og har sett verre ting en et virus som korona... eller så har Norge feilet med å gi de nok informasjon på språk de forstår. Kan være en miks der. 

Ja en liten utlufting der altså.  Fin tråd. Trengs en slik en. 

Jeg skjønner at det er mye korrupsjon og sånne ting, men det er det jo over alt. 

Jeg frykter ved å samarbeide med USA så vil vårt gode forhold til Russland bli dårligere. Jeg leste i lokale nyheter her at Amerika nå skal plassere ut bombefly på Ørlandet. Hvorfor lar vi de gjøre det? Jeg skjønner at Russland blir provosert. Og disse nato øvelsene som man skal ha så nært russiske grense som mulig er jo klart også blir sett på som en provokasjon. Jeg har faktisk mer tro på hjelp fra den Russiske side enn den amrikanske hvis det skulle ble nødvendig en gang. En må ikke glemme at det var Russland som hjalp oss å bli ett fritt land i 1945. Russland kunne tatt hele Norge, men de gjorde ikke det. Så jeg syns Russland fortjener litt mer respekt fra oss.  Nå har jeg ikke lest sakelige fakta sider eller forskning osv osv, men dette er tatt rett ut fra mitt hodet ut fra det jeg har sett og lest om USA, Russland, Norge og nato. 

Hva tenker dere andre?

37-54 bruker jeg er 52 selv 🙈

Jeg er kvinne og har prøvd det meste på nett dating. Har truffet mange hyggelige folk men uten at det har vært noe stor klaff å noen av dem.. så for meg er det bedre enn real life for jeg går ikke ut på byen. Og nå i disse korona tider er net chatting og diverse en fin måte å ikke føle seg så alene på. Jeg bor på nytt sted og har ikke noe nettverk så langt og det ble jo ikke akkurat enklere når korona kom. Er kun Badoo jeg har møtt folk fra. Aldri truffet folk fra tinder, happn, møteplassen, sukker  etc. Så badoo er min greie da. 

Ja med forbehold. 

Hei takk for svar. Joda jeg er klar over at jeg selv også kan bli berørt i denne saken. D kommer helt an på hva barns sier til politiet. Klart jeg har dratt i gutten jeg og men da for å forsvare fysisk angrep på søstera. Foreløpig tar jeg livet med ro. Jobber og så holder vi på å flytte litt unna faren og kortere jobb vei for meg og nærmere skolen. I tillegg skal jeg og gutten på BUP på mandag så neste uke er fullbooket. Jeg har vært i 2 timers vitneavhør og syntes d var vanskelig. D er så vanskelig å huske hva og når skjedde det. Jeg hørtes sikkert helt bak mål ut. Så vanskelig å huske. Viste dem bildene jeg har tatt av guttens merker etter at han har vært hos far. Far er utenlandsk og rett før jul dro han til hjemlandet med sin nye familie IG halvsøskene til mine barn. Uten å si noe til meg eller barna vår før etter at han var dratt og har enda ikke kommet tilbake. Ingen vet hva som skal skje til uka bortsett fra meg og politiet. Uff gruer å måtte fortelle d til barna den dagen vi drar. Far får ikke vite noe før vi er på tur til avhør. Hvordan hans reaksjon vil bli gruer jeg også til. Men d går vel greit.

Lurer på om flere har vært oppi dette. Jeg har vært alene med barna siden 2009. D har vært mye att og fram med far som aldri klarer å holde en avtale. Sønnen min har en utagerende adferd pga at han hele livet har blitt oversett av far pluss at far har vært hardhendt som å slite i klærne, skrubbing etc. Jeg har sendt bekymringsmelding 1 gang og helsesøster har sendt 1 gang. Begge de er blitt henlagt. Siste bekymringsmelding kom i høst fra skolen som nå er blitt anmeldt. Nå skal jeg avgi vitneforklaring om 2 dager. Så må vi kjøre 26 mil til barnas hus for avhør på barna. Ble litt satt ut da politiet ringte idag og fortalte dette. Vil bare høre om andres erfaringer om noen har vært igjennom dette?