Feh

Blir ikke det litt sårbart dersom man mot formodning havner på benken en periode eller av andre årsaker får lavere faktureringsgrad (ferie, sykdom o.l.)?

Ja, har forstått at dette ikke var helt rett frem. Vi har kontaktet skattekontoret og venter på tilbakemelding. Skal oppdatere tråden for ordens skyld når vi vet mer.

Høres fornuftig ut. Det er liten vits å ta opp hva som er dårlig, bare at dette er til det beste for deg og hold det profesjonelt.

Du bør også føle deg trygg på at du har gjort et godt valg. Din historie er ikke unik, og det er stadig tilfeller av det på forumet her hvor de aller fleste ender opp på et mye bedre sted. Man er riktignok ikke sikret bedre forhold dit man drar, men du får et mye bedre forhandlingskort når du skal bytte neste gang dersom du ikke blir fornøyd siden du går opp såpass mye i lønn.

Gjorde noe lignende for noen år siden.

Noen dager før månedslutt kalte jeg inn min sjef og daglig leder til et møte og fortalte at jeg hadde fått et tilbud jeg kom til å akseptere de nærmeste dagene. De var selvsagt skuffet og hadde ønsket jeg sa fra før så de kunne fått sjansen til å komme med mottilbud, men jeg sa jeg hadde bestemt meg uansett. Jeg hadde 3 mnd oppsigelsestid og det viste seg å være mer enn nok tid til å fullføre prosjektene jeg jobbet med, og vi skilte lag på en god tone.

Hun sitter i uskiftet bo. Hun har også som nevnt tinglyst eierskifte fra dødsboet til seg selv hos kartverket, slik at hun står oppført med 50% eierandel.

Er vel ikke så mange detaljer som mangler utover at hun sitter i uskiftet bo. Status pr. i dag er uansett at hun står med 50% eierandel i sin ligning og vi er usikre på hvordan vi blir kvitt dette på rimeligste måte.

Edit: Det er snakk om en selveierleilighet.

For en del år siden kjøpte jeg og mine foreldre en leilighet jeg bor i. Siden jeg ikke fikk lån alene ble min far satt som medlåntaker. Men han gikk bort for noen år siden, og jeg og min mor fant da ut at han også hadde blitt satt opp som medeier, 50/50 mellom meg og han.

I ettertid har min mor tinglyst eierskifte, så 50% av ligningsverdien blir nå telt som formue for henne. Siden hun allerede sitter igjen med både hus og hytte blit det kostbart med formuesskatt.

Men såvidt jeg har fortstått, så kunne hun gjennomføre eierskifte uten noen form for avgifter fordi det var dødsfall. Dette har vi funnet ut i ettertid at muligens ikke var så lurt.

Har to spørsmål:

1. Finnes det noen mulighet for å overføre hennes halvdel til meg uten å trigge f.eks dokumentavgift?

2. Ved salg av boligen, må hun skatte av 50% av gevinsten siden hun ikke har bodd her?

FYI:

- Jeg planlegger å selge boligen ila 2019

- Jeg har betalt samtlige avdrag på lånet. Mine foreldre stillte kun opp med egenkapital da den ble kjøpt, utover det har de ikke betalt noe.

Jeg setter ting noe på spissen og må nødvendigvis generalisere, men er det virkelig så langt fra sannheten for folk flest?

Er man noe friere utenfor "systemet"? Du skal ha passe flaks for å lykkes selvstendig, og for hver som lykkes er det tusenvis som feiler. De aller fleste er faktisk 100% avhengig av å være arbeidstager for å leve. De har hverken ressurser eller evner til å stå utenfor, eller skape noe eget.

Det kommer helt an på hvilke verdier man ønsker i livet. For noen er det penger, for mange er det mer idealistiske verdier som å bidra til samfunnet, ta vare på familie osv. Når penger blir sekundært, føler nok mange et mindre behov for å ta del i jaget og heller nøye seg med å tjene til livets opphold. Å jage etter penger er slitsomt uansett form og det er en kunst å være fornøyd med det en har.

77 m2 leilighet, har ca. 28º på badet. 18º på soverom og 24-25º ellers. Aldri betalt mer enn 1000 kr/mnd på det dyreste. Sommerhalvåret er fra 5-700 kr alt ettersom.

https://www.tek.no/artikler/samletest-65-tommers-tv-er/439093

Se denne testen som ble gjort i sommer. Det er en oppsummering på ulike kriterier pr. modell litt ned på siden. Den kan hjelpe deg til å finne ut hva du må ha og hva som ikke er så viktig.

Edit: Personlig er jeg godt fornøyd med min Samsung jeg kjøpte for et par år siden, utelukkende fordi det er en separat tilkoblingsboks for alle kabler som jeg har gjemt inne i TV-møbelet. Tizen (deres smartsystem) har også de aller fleste apper som f.eks Netflix, Amazon Prime, HBO, NRK og Spotify. Skal man ha boksen med nåværende modeller tror jeg man må opp på Q7-serien eller høyere.

Et 1060 kort er mer enn godt nok til alle spillene du har listet opp. I noen av de (f.eks GTA 5) kan det hende at CPUen din blir en bootleneck hvis du guffer på for høye instillinger. 60 FPS får du uansett, men det kan hende du må se mot low-medium for å klare det med den prosessoren.

1150 sokkelen er utgått så det er vanskelig å få kjøpt ny prosessor, men hvis du fikk litt penger til jul, og følger med litt på finn.no eller ser på ebay er det mulig å kjøpe brukte prosessorer til en relativt billig penge.

Prosessorer å se etter er f.eks i3, i5 avhengig av hvor mye du kan bruke.

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=61102376 (i3-4130. 250 kr)

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=136478432 (i5 4690K. 900 kr)

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=135360253 (i5 6600K. 1500 kr)

Samtlige har også IT-satsninger på konsulentsiden. Det er ikke bare revisjon og business consulting. Innen IT er det mye AI, Machine Learning, RPA og alle andre buzzwords du kan tenke deg innen automatisering.

Men da er vi ett konsulenthus, så jeg kan på en måte forstå at det er å foretrekke fra deres side, å kun gi bonus for fakturerbar tid. Så 80% sånt sett er ikke super bra. Men jeg trives godt i jobben i hvertfall.

 

Jeg har ikke satt meg inn i hvordan andre bedrifters bonusordning er, så jeg har ikke stort å sammenligne med.

Jeg har også bonus basert på faktureringsgrad, men bonusen er beregnet ut fra fastlønnen. Så hos oss er høyere fastlønn = høyere bonusandel. Utbetales månedsvis + årlig. Men forskjellene er mye mindre enn din beregning. Om jeg har 90% eller 100% en måned skiller kun ca. 1500 kr, ikke halvparten av bonusen.

Men ja, det er like mange modeller som det er konsulentselskaper

Det var en meget spesiell ordning. Om du må jobbe 2 dager ufakturert taper du 50% av maks bonus. Tar du to dager ferie får du ~75% av maks bonus? Tapet i inntjeningen fordi du ikke fakturerer kunde de 15 timene er jo den samme..

Høres ut som en performance/utilization basert bonusmodell. Veldig vanlig for konsulenter, har noe tilsvarende selv.

Stor +1 for et av få vettuge innlegg i denne tråden, Computron!

380k er dårlig, men 500k + for en interaksjonsdesigner og selvlært utvikler med halvannet års erfaring er særdeles urealistisk. 

 

Og når det gjelder systemutviklere, er det overhode ikke mange om jobbene. Det er heller alt for få utviklere i forhold til antall jobber. Bare i Oslo er det 703 ledige utviklerstillinger på Finn.no i skrivende stund.

 

Den største utfordringen er er at trådstarter ikke er utdannet utvikler, og heller ikke har jobberfaring som utvikler, og må dermed overbevise på intervjuer at han er rett mann for jobben. Det har han klart i dette tilfellet, men det er forståelig at bedriften vil "prøve han ut" først, før de investerer for mye i han.

 

Så jeg mener fremdeles at han bør ta jobben. Er enig i at han bør spørre om hvilke lønnsøkninger han kan se for seg, men over 500k i løpet av ett år tror jeg han kan se langt etter. Men at han kommer godt opp i 400k-klassen i løpet av 2019 er godt mulig. Uansett tenker jeg at kompetansen TS kan få i denne jobben er viktigst. Får han jobbet et år eller to med ordentlig programmering i stedet for Wordpress-templates, åpner det seg en ny verden med bedre betalte og mer relevante jobber.

Ikke urealistisk i det hele tatt. Det er også stor forskjell i etterspørsel etter systemutviklere og interaksjonsdesignere. I skrivende stund kun ca. 100 stillinger relatert til interaksjonsdesign.

Da jeg startet som administrator for en webshop tilbake i 2011 startet jeg på 350k med bachelor og 0 erfaring. Da blir det for dumt å ukritisk takke ja til 380k i 2018 med to års relevant erfaring!

Se lønnsundersøkelsen Grafill gjorde i fjor: http://s3-eu-west-1.amazonaws.com/grafill-files/documents/Lonnsundersokelse_Grafill_2017.pdf?mtime=20171220091352

Side 10: Gjennomsnittslønn interaksjonsdesigner (totalt, landsbasis, begge kjønn): 585 512 kr

Side 11: Gjennomsnittslønn interaksjonsdesigner (totalt, landsbasis, menn): 619 941 kr

Side 16: Gjennomsnittslønn interaksjonsdesigner (0-3 års erfaring, landsbasis, begge kjønn): 493 603 kr

Det er urealistisk å tro en kan gå opp 140.000 i lønn etter å ha jobbet et sted i et års tid.

Det er ikke økningen som er urealistisk her, men lønnsnivået. Derfor hadde jeg aldri sagt ja til den jobben med mindre jeg fikk indikasjoner på at lønnen skal bedre seg betraktelig ila det første året.

Jobbsøkende med bachelorgrad innen hva som helst IT i Oslo har normalt 450-550k rett fra skolebenken.

Jeg ville tatt en telefon og sagt jeg synes lønnen var noe lav, så jeg ville ønsket mer informasjon om hvilket lønnsnivå jeg kunne forventet når jeg kom meg opp på nivå med ansatte med tilsvarende stilling/ansvar før jeg ga et endelig ja.

Om kompensasjonen ikke går over 500k innen rimelig tid (<1 år) ville jeg takket nei og lett videre. Men det er meg. Om de ikke gir noe svar tyder det på at de lønner ansatte med likt arbeid ulikt, noe som er en vanlig uting i IT-bransjen.

Jeg innser dog at den bransjen er tøff siden det er så mange om jobbene, men likevel så skal man ha til salt i maten. Å bo i Oslo er grisedyrt og <400k i året er alt for lite i 2018. Det er vel heller nyutdannet anno 2010 nivå.

Viktig poeng. Det er normalt med solide lønnshopp de første årene, før det flater ut hvis du ikke sørger for å samtidig bevege deg oppover i stillinger. Nå har jeg bare jobbet 3 år i min bedrift, men har steget ca. 400k siden jeg startet.

Kjøpte en sånn som midlertidig telefon i sommer. Vil kort oppsummere den slik etter en måneds bruk:

+ Ekstrem batterilevetid (går lett 2 fulle dager selv med mye screen on time)

+ Xiaomi sine fingeravtrykkslesere er kanskje verdens raskeste? Mye bedre enn iPhone/Samsung etc.

+ Skjermen er sylskarp og fin

+ MIUI er faktisk blitt veldig bra og har mange fine funksjoner utover standard android

+ Meget god byggekvalitet

+ Matt metall bakside (glass er noe herk)

- Kamera, både foran og bak er langt under par

- Dårlig innsynsvinkel på skjerm

- Mye bloatware

- Oppleves relativt treg, selv med animation scale satt ned til 0.5x

- Litt "topptung" å holde i en hånd

Min enhet tar ikke i nærheten så gode bilder som i denne testen, så mulig jeg har en annen brikke eller defekt?

Tregheten og bildekvaliteten var ankepunktene for at jeg oppgraderte til ny telefon etter bare 1 mnd. Resten var til å leve med.

Det er hvertfall ganske vanlig med lav startlønn (og lav lønn generelt) i supportjobber med mindre det involverer vaktordninger/overtid.

Med din utdanning bør du uansett kanskje sette ambisjonene noe høyere enn dette på sikt.

Om dere benytter et ITIL-basert saksbehandlingsverktøy kan du jo lære deg mer om prosessene der (Incident, Change, Problem), kanskje få deg en ITIL foundation sertifisering. Eller du kan utvikle deg innen Agile og/eller Test Management og bli scrum-master/test-manager. Du har vel fra studiet også lært noe om BI og Big Data?

Studiet ditt bør gi en rekke gode muligheter for mer givende arbeid (og vesentlig bedre betalte jobber) enn drift/support.

Hei dere.

Jeg har blitt ansatt som IT-konsulent/support i et ganske så stort firma. Har nylig fullført Bachelor i informasjonssystemer. Ingen relevant yrkeserfaring. Fastlønn 370k + laptop, Bredbånd dekket og mobilabb. Er dette fair?

Er det 1. linje? 2. linje? Innenfor hvilket felt (Nettverk, Hardware, Programvare)? Hvor lang er prøvetiden?

Gode poeng papa_m. Erfaring fra mine kunder er at man må granulere ROPA enda lenger ned. F.eks når det gjelder CRM. En kunde trodde at alt ble håndtert i ett system, men fant etter hvert ut at dette systemet var, via BizTalk, integrert mot en rekke ulike systemer, og at både CRM systemet, alle integrasjonene og systemene de var integrert mot måtte registreres ettersom alle lagret de samme dataene.

ROPA/DPIA er egentlig vel så viktige. ROPA benyttes til å kartlegge hvilke systemer som inneholder hva slags type data, hvem dataene gjelder, hvor datene lagres osv. Uten å ha gjennomført en fullstendig ROPA kartlegging av alle tjenester og infrastruktur har de fleste bedrifter svært lite innsikt i disse tingene. Den største forskjellen er at (manglende) ROPA får flest interne konsekvenser, mens DPIA får flest eksterne. Manglende DPIA kan f.eks resultere i bøter. ROPA understøtter også SAR dersom det blir satt i system (med f.eks hjelp av en CMDB).

DPIA benyttes som regel i to steg: Screening og Assessment. I screening fasen bedømmer man om informasjonen som lagres og forvaltes i et system er av en sånn art at man må gjennomføre en fullstendig analyse (impact assessment). I den fullstendige analysen bedømmer man hvilke konsekvenser det får dersom dataene kommer på avveie. DPIA er spesielt aktuelt for nye tjenester og infrastruktur. Formålet er å kartlegge om man har iverksatt de nødvendige tiltakene for å være "compliant" med GDPR.

Nesten samtlige av mine kunder har bedt oss om å bistå med rådgivning rundt systemstøtte til GDPR. Det er veldig forskjellig hvordan de har organisert seg internt, og det er veldig forskjellig hvordan de ønsker å gå frem.

For noen så ønsker de kun systemstøtte til SAR (Subject Access Request, slett meg o.l.), mens resterende prosesser (ROPA, DPIA) utføres i Excel, ofte basert på malverk de har fått tilsendt fra advokatfirmaer.

De som har dratt det lengst har også bygget systemstøtte for ROPA og DPIA. Her bruker en CMDB for å vedlikeholde totalbildet over hvilke tjenester og infrastruktur som inneholder persondata.

En annen kunde har også bygget et skjema for innmelding av potensielle databrudd som er integrert mot datatilsynets "melding om avvik" som ligger i altinn. De (altinn) har faktisk et ganske velutviklet API som tillater virksomheter å melde inn saker fra eget system.

Liten digresjon: Jeg jobber med noen av de største bedriftene i norge og det er nesten komisk å se hvor lite innsikt de har i GDPR, både fra IT og forretningssiden, og hvor avslappet de er i forhold til å bli "compliant". Nå ble det riktignok utsatt til høsten, men likevel.

Edit:

Slik jeg ser det så er det IT sitt ansvar å følge opp SAR forespørsler, og å bygge de nødvendige tjenestene for å tilby dette til ansatte/kunder av bedriften. Dette inkluderer, men er ikke nødvendigvis begrenset til:

- Innsyn i lagrede persondata

- Be om sletting av data

- Innsyn i samtykker

- Trekke tilbake samtykker

Hvordan man løser det rent teknisk kommer vel an på bedriftens ambisjoner. Det viktigste er uansett at bedriften faktisk har oversikt over hvor det finnes persondata, og min erfaring er at dette også havner på IT.

Det er dog ikke IT sitt ansvar å sørge for at bedriften er "compliant". Dette ansvaret ligger på forretningssiden.

Har du prøvd å ta en Myer-Briggs test? Dette er bare en av mange, men gir ok resultat for de fleste: https://www.16personalities.com/

Merk at denne testen er like mye en test på selvinnsikt som personlighet. Man må svare ærlig ut fra hvordan man er, ikke hvordan man ønsker at man er, ellers gir den helt feil resultat.

Testen vil for de fleste avsløre hvilken personlighetstype man har, og det er ofte positivt å finne noe å identifisere seg med. Gjør man litt grundigere research finner man også ut hva som er styrker/svakheter ved ens personlighet slik at man kan jobbe med de tingene man er svak på, og forsterke de som er gode.

Håper du kan dele resultatet, tipper du ikke er så langt unna meg selv.