rv87

Jeg hiver meg på den nye trenden og oppretter en tråd hvor man kan lære mere om arbeidet som produksjonsplanlegger. Er bedriften stor så er man gjerne flere planleggere som har ansvar for ulike produktsegmenter, men for min del så er jeg bedriftens eneste planlegger.

Når de fleste bedrifter når en viss størrelse så behøver man et ERP system (enterprise resource planning) for å sammenkjøre alle de ulike avdelingene i bedriften. Det meste av det som skjer i en bedrift genererer data og ERP systemet er et program med tilhørende database hvor alle disse dataene blir lagret. Når kunder bestiller et produkt så opprettes det en kundeordre i systemet. Når en operasjon er fullført i produksjonen leses en strekkode av og materialene for den operasjonen reduserer lageret av materialene. Når det lages et nytt produkt så tar noen å måler mengdene av de ulike materialene som produktet behøver og dette legges inn i en BOM (bill of materials) som rett og slett er "matoppskriften" til produktet. Og regnskapsdelen består av mange ulike kontoer der nesten samtlige hendelser i bedriften som registreres i ERP systemet fører også med seg føringer i regnskapsdelen.

Om jeg skal liste opp hva som vil gjøre deg til en god produksjonsplanlegger vil jeg si følgende ting:
    - Læreiver - Mye av det du skal jobbe med har du sannsynligvis aldri forholdt deg så mye til ellers i livet så her må det læres!
    - IT ferdigheter - Datamaskinen er vertkøyet vårt, og det noen programvarer og ferdigheter som kan utgjøre store forskjeller for deg desto mere du kan.
    - Erfaring fra produksjon er en stor fordel, spesielt fra produksjonen til bedriften du er planlegger for. Et alternativ kan være erfaring fra logistikk for mye av det som skjer i produksjonen handler egentlig om logistikk.
    - God på samarbeid - I en produksjonsbedrift så vil veldig mange gå til produksjonsplanleggeren for å finne ut når varene kommer til lager. Produkt-designerne vil vite når prototypen er ferdig så de kan se på og justere, Markedsavdelingen skal ta bilder og må samkjøre med fotografer og andre, Kundeservice har kunder som etterspør varer, Produksjonsavdelingen har korrigert et avvik og ønsker å forsikre seg om at avviket er borte fra neste batch, Lageret skal gjøre plass til nye produkter og ønsker å vite hvor mange de forventer å få og når, Salg har kunder som spør om hvilke volumer vi kan levere til hvilke tidspunkt. De eneste to avdelingene som kontakter produksjonsplanleggeren når noe er galt er IT og Regnskap.
    - Liker tall - Veldig mye av det vi gjør på er å produsere riktig antall til riktig tid til riktig kostnad. Om du liker tall så tenker jeg at du etter hvert kommer til også å lære deg å analysere data og ta informerte besluttninger som kommer til å gjøre deg til en bedre planlegger.

Her er de IT ferdighetene som virkelig vil gjøre deg til en "produktiv" produksjonsplanlegger:
1. ERP-systemet: Lær deg alt du kan om ERP-systemet din bedrift bruker slik at du klarer å navigere deg frem til dataene du trenger, enten direkte i forbindelse med produksjonsplanlegging, eller fra at andre avdelinger trenger svar på spesifikke spørsmål i forbindelse med produksjonen.

2. Excel: Dette jobber man i daglig og her gjør man alt fra små analyser, helt opp til at hele produksjonsplanleggingen organiseres i Excel. Om jeg skal nevne funksjoner jeg bruker mye av så er det: INDEX, MATCH/XMATCH, COUNTIFS, SUMIFS, SUMPRODUCT, OR, AND, IF, IFS, LEFT, RIGHT, SEARCH, TRIM, DATEVALUE, og noen av de nyere funksjonene som kom i Microsoft 365: LET, TRANSPOSE, BYCOL, BYROW, FILTER, SEQUENCE, CHOOSECOL, CHOOSEROW, LAMBDA, REDUCE, SCAN. Det er ikke nødvendig å kunne alle disse, men desto mere du kan desto mere interessante problemstillinger kan du takle. Noen ganger når jeg kjeder meg kikker jeg innom Reddit sin excel sub hvor folk fra alle mulige bransjer trenger hjelp til spesifikke (og noen ganger ganske kompliserte) problemstilligner. F.eks. så har de ikke noen kontroll på formatet de mottar data i, men de trenger å omforme det til et spesifikt format når de skal kunne bruke det videre. Vær forberedt på at du kan bli sett på som bedriften sin Excel-gud, og noen ganger dukker det opp sjokolader og yoghurter på pulten

3. SQL: Dette er språket som brukes til å kommunisere med en del database-løsninger, og dette er veldig nyttig å bruke de ganger ERP-systemet ikke kan gi deg den sammenstillingen av dataene du trenger for å løse en problemstilling. Her vil du også lære deg hvor alle dataene ligger lagret i databasen, og noen ganger til og med at disse dataene faktisk finnes, du har bare ikke sett de i ERP-systemet.

For å demonstrere hvordan jeg har brukt SQL for en spesifikk problemstilling kan jeg ta et eksempel der vi hadde feil lagersaldo for ett av materialene som vi bruker mye av i produksjonen. Vi trodde vi hadde mye mer enn hva vi faktisk hadde, og dette førte til at vi kom til å ha 3 uker hvor vi måtte overleve på det vi hadde på lager (som under ordinær produksjon ville holdt en halv uke). Ved hjelp av SQL regnet jeg ut %-andelen av dette materialet i BOMene på alle produktene vi hadde skulle produsere i innværende år, og listet opp alle produktene som brukte 5% eller mindre av dette materialet, og hvor mange av de ikke-påbegynte produksjonsordrene i produksjonen inneholdt 5% eller høyere av dette materialet, og på hvilke maskiner disse skulle startes, slik at vi kunne få stanset alle og erstattet de med produksjonsordrer for produkter som brukte mindre som gjorde at vi kunne opprettholde produksjonstakten i denne 3-ukers perioden. Å gjøre denne jobben manuelt ville betydd å delvis stenge ned produksjonen for å rekke å få oversikt og gjøre endringene, og dette ville ført til at man ville måtte benytte overtid for å hente igjen det tapte.

4. PowerBI/DAX: DAX er språket som brukes for å lage PowerBI rapporter. Man henter inn data fra databasen med SQL (eller andre kilder også, til og med Excel-filer), så bruker man DAX funksjoner (litt som Excel funksjoner) for å aggregere og tranformere dataene til rapporter som interne brukere kan bruke når de skal gjøre sine analyser. Det man kan gjøre i PowerBI er at man kan "drille ned" flere lag i dataene, mens i Excel må man lage en helt egen oppstilling for hvert lag man ønsker å vise. F.eks. så kan man vise de årlige salgstallene, så klikke ned og få månedsoversikt, videre ned på dagsoversikt, mens i Excel må man lage en egen oppstilling for hvert av disse nivåene.

5. PowerShell: Jeg har laget noen PowerShell scripts som brukes til å styre Excel for å oppdatere noen tungt-kjørende rapporter som vi bruker for å se den samlede oversikten over verdikjeden vår og kundeordrer slik at vi ser om det vi gjør henger sammen med behovet fra kundene våres.

Hva er en eventuell karrierevei videre fra rollen som produksjonsplanlegger? Supply Chain Manager er definitivt én mulighet. Men om du lærer IT-ferdighetene jeg nevnte over så kan du bli analytiker, BI utvikler, eller til og med ERP-utvikler enten pg.a. SQL kunnskapen du har opparbeidet deg, eller som en super-bruker av ERP systemet, eller også fra en kombinasjon av begge disse to faktorene.

Still gjerne spørsmål så skal jeg forsøke å svare etter beste evne  

Håper også at andre planleggere kan hive seg inn i tråden da det hadde vært interessant å få inn flere perspektiv!

3 hours ago, Gouldfan said:

Vel forrige tv jeg kjøpte og projektor jeg kjøpte kjøpte jeg cash, den tvn har jeg ennå og står på barnerummet. Den er vel fra 2008 eller noe, jeg kjøpte en rævva Samsung føre dette i 5 serie også cash, den var ikke billig heller 8000kr. Etter det vil jeg ikke ha en rævva tv igjen. Men da hadde jeg jobb.

Px80 fikk jeg prutet ned til 6000 på Elkjøp, den nye 4k tvn fra Panasonic som vi kjøpte på avbetaling kostet 6000kr også på salg, jeg valgte den fordi jeg vet Panasonic lager gode TVe billig og den har Dolby Vision som var viktig for meg, bare for at ingen skal tro jeg svir av så mye penger.

Jeg kjøper aldri en mobil cash, den betales over mobilregningen noe som er helt normalt.

Mobil er nok det jeg kjøper dyrest, men siste Pixel jeg kjøpte kostet 2000kr på salg, det er vel heller ikke så dyrt? Kjøpte den også fordi jeg vet at Pixel er bra for pengene.

Har aldri hatt noe problem med slike avbetalinger.

Jeg har spart inn på andre ting, jeg har aldri flydd feks,jeg synes reiser er boring.

Men kredittkort vil jeg advare mot, var dum nok å akseptere et kort jeg fikk i posten fordi jeg gav veldedighet til røde kors. Det lå ubrukt i hylla i flere år, men når jeg havnet på AAP så gikk kortet varmt.

Så jeg vil advare mot slike kort. Avbetaling synes jeg er greit, men på oppvask-maskin ville jeg ringt en brukthandel.

Klart det er folk avbetaling ikke fungerer for, de i Luksusfellen osv, men de har seriøse problemer med villt forbruk og situasjon. Det blir jo reality tv av det.

Ganske dårlig impulskontroll, og er nok mye diagnoser der Add og Adhd osv.

 

Om man må låne penger / bruke avbetaling for å kjøpe ting som går ned i verdi så har man egentlig ikke råd til de tingene.

Jeg kan ta et eksempel. Teknologi og innovasjon fører til at ny og bedre teknologi, og/eller eksisterende teknologi blir billigere å produsere:

Situasjon 1: Du kjøper en TV på januarsalget i 2023 til 6.990kr på avbetaling over 12 måneder og ender opp med å betale 8.200kr totalt innen desember 2023. Her kjøper du 2022 teknologi som du i desember 2023 har betalt 8.200kr for.

Situasjon 2: Du begynner i januar 2023 å spare 600kr i måneden med mål om å kjøpe en ny TV til maks 7.200kr i løpet av året. Når desember kommer så dukker det opp flere salg, og du ser en ny tv som er satt ned ca. 35% fra 10.700kr til 6.990kr og du kjøper denne. Her kjøper du 2023 teknologi som du i desember 2023 har betalt 6.990kr for.

Situasjon 3: Du har samme plan som i situasjon 2, men når desember kommer så er 2022 TV'en fra situasjon 1 på salg til 4.500kr og du tenker kanskje at det er nytt nok for deg og da har du 2.700kr til overs fra sparingen.

Det eksempelet viser er at det er forferdelig dyrt å ikke spare penger. Husk at desto mer du eier, desto mer må du reparere eller erstatte, og dette er forferdelig dyrt å bare gjøre med lånte penger hele tiden. Og en annen kjekk ting med sparte penger er at den dagen man ser på et produkt til 15.000kr så tenker man en ekstra gang igjennom kjøpet for man har en følelse av at "dette er jo mine penger jeg skal bruke".

1 hour ago, lada1 said:

Et vare-lager, for eksempel, kan jo i prinsippet ha null verdi men kan bli beskattet etter en antatt stor verdi. Skatt på virkelig fortjeneste virker dog rimelig.

 

Dersom man har varer på lager som man anntar har null verdi så skal de skrives ned til null verdi.

Av praktiske grunner så fører systemet fastlønn for alle 12 månedene i året, og siden vi ikke har rett på lønn for ferie så vil man måtte nedjustere lønnen for ferien i løpet av året. Det er vanlig å gjøre dette i juni samtidig som man får feriepenger utbetalt fordi bl.a. så har man ferie i litt mer enn en måned, så trekket må bli på litt mer enn en hel månedslønn. Om man gjorde hele dette trekket i fastlønnen i en annen måned enn den man fikk feriepenger utbetalt, så ville man blitt skyldig bedriften, noe som virker litt rart (men ville matematisk stemme gitt at du var ansatt ut året).

I ferieloven defineres en virkedag for alle dager som ikke er søndag, og i fagforbundets tariffavtalet har man rett på 30 virkedager ferie. Om man trekker hele fastlønnen for juni måned så vil ikke dette være nok fordi juni bare har 26 virkedager, så derfor trekker man en hel månedslønn + 4/26 deler av en måndeslønn i samme måned istedenfor å måtte gjøre flere ulike trekk over flere måneder.

Et eksempel med 40.000kr som månedslønn i juni vil se ut som dette:
Fastlønn 40.000kr
Ferietrekk 46.153kr (40.000kr + 4/26 av 40.000kr som utgjør ca. 6.153kr)
Feriepenger 57.600kr (gitt feriepengegrunnlag på 480.000kr fra året før og 12%)

Utbetaling 51.447kr

Hei,

XOPPSLAG kan bare returnere 1 verdi og du vil muligens ha innbetalinger fra flere datoer som vil høre under samme termin.

Fra eksempelet du har lagt inn ser det ut som du bruker norske formler med komma seperator, så da skal følgende formel inn i celle F3 som du etterpå kan kopiere ned til enden av listen:

=SUMMER(HVIS(($B$3:$B$26<=E3)*($B$3:$B$26>HVIS(ERTALL(E2),E2,0)),$C$3:$C$26,0))

5 hours ago, Simen1 said:

Hvis man har både lån og sparepenger, hvordan kan man si at sparepengene ikke er lånte? Det gir ikke mening. 

Ja, teknisk sett kan man si at pengene er lånte. Kan vi også da si at vi benytter lånte penger for å handle mat?

2 minutes ago, Simen1 said:

Mener du man bør være gjeldsfri for å plassere penger i fond?

Hvis ja, blir det ikke veldig få vanlige folk som kan spare penger i fond da?

Hvis nei, hvordan skiller du på sparepenger og lånte penger?

Nei, jeg tenker at man behøver ikke være gjeldsfri for å plassere penger i fond, men som @sureup refererer til lenger oppe så bør man legge til rette for solid økonomi.

Måten dette ser ut for oss er at vi bare har boliglån og cash-flower alt annet som vedlikehold, bilkjøp, etc. Vi har en buffer som ligger på sparekonto som hjelper oss å dekke ting som oppstår der overskuddet fra lønnen våres ikke klarer å dekke for innværende måned, og denne sparekontoen prioriterer vi å fylle opp de gangene dette har skjedd. Dette har gjort at vi har klart å komme oss igjennom et tungt økonomisk år, og fremdeles beholde de samme utgiftene og unngått å ha solgt investeringer.

Den økonomiske situasjonen våres i dag gjør at vi føler det er lett å holde hodet kaldt når ting skjer (og da tenker jeg ikke på når markedet dupper, men når livet skjer).

48 minutes ago, sureup said:

https://en.wikipedia.org/wiki/Opportunity_cost

 

Forøvrig per nå så er det flere grunner til at det er økonomisk gunstig å låne opp på primærbolig så lenge en har solid økonomi og investerer langsiktig.

- Du får all gevinst i økt boligverdi, uansett om du har høy belåningsgrad eller ikke.

- Du får lavere formueskatt da 25% av boligen regnes som formue, men 100% av lånet motregnes formue og du får 20% verdsettingsrabatt på aksjer/fond.

- Du kan investere pengene og kan potensielt oppnå høyere avkastning enn kostnaden av lånet.

 

En annen ting å tenke på er renten hvis du låner opp på bolig for å investere; vi antar 5% boliglånsrente, 2,5% skjermingsfradrag, 22% rentefradrag og 37,84% skatt på fondsavkastning så blir din reelle kostnad per år:

5% * 0,78 - 2,5% * 0,3784= 2,954%

Med antagelsen om at du tjener nok til å bruke rentefradraget og har aksjegevinst lik eller høyere enn skjermingsgfradraget ved uttak. I tillegg så er dette uten å ta høyde for inflasjon, som gjør lånet mer gunstig over tid så lenge lønna øker.

Matematikken er grei den så lenge alle antagelsene du har gjort holder over mange år. For min del føler jeg ikke at dette tar helt høyde for risikoen jeg opplever det er med lånte penger. Jeg tenker desto færre antagelser man må gjøre desto bedre er det. Det er bedre å ta ca. rett enn nøyaktig feil.

1 hour ago, Mag ne said:

Er det å få unødvendig lav avkastning pga risikoaversjon en form for risiko? Jeg mener ja.

Jeg forstår ikke hva du mener med dette, men kanskje har vi ulik oppfatning av hva risiko betyr?

Om jeg går ut fra dette utsagnet så sier du at, til riktig rente (vi tenker positiv rente), så går risikoen din ned desto mere penger du kan låne og plassere i fond?

1 hour ago, PgUp said:

Hvordan man ender opp på 0 ved å låne ekstra på bolig og plassere i indeksfond er vanskelig å forstå. Er ikke snakk om å gamble bort pengene heller. Man vil neppe få lånt så mye på huset når man et 55 uansett. Banker er forholdsvis konservative når det gjelder risiko. 

Men tenker folk er altfor konservative. Mange mener det er for risikofylt å putte penger i infeksfond mens de taper 8% til inflasjon ved å de stå på sparekonto. 

 

Skal man oppnå finansiell uavhengig kan man ikke være helt konservativ.

Det er forskjell på å plassere sparepenger i fond, og å låne med sikkerhet i bolig for å plassere i fond. Og selv om bankene muligens er konservative (ved at de tross alt har lånt bort penger med sikkerhet i din bolig) så er historien fylt med risikofylte feilsteg fra den enden også så jeg føler ikke at det er et særlig godt argument for å følge dette som strategi.

Vi skal også huske på at på verdensbasis så har markedsandelen for passive fond steget til 37% i 2022 (og i nord amerika alene er det på 45%). Hva blir konsekvensene av om denne andelen passerer 50%? Indeksfond gjør ikke sine kjøp basert på de underliggende økonomiske forholdene til selskapene som inngår i indeksen(e) den skal følge, så en form for systematisk feilprisning vil jo tvinge seg frem av denne strategien i markedet. Jeg forstår ikke hvilke konsekvenser dette kan ha, men jeg tenker det er nok med risikoen jeg allerede har tatt med å plassere sparepengene der og ønsker ikke å høyne den ytterligere med å risikere boligen også.

Jeg liker indeksfond, men ikke med lånte penger.

Jeg føler at de av dere som tenker at det er matematisk riktig å belåne bolig for å plassere flere midler tidligere i fond, ikke har gjort en særlig risikovurdering.

Frem til i dag i 2023 så har vi hatt 1582 bedrifter som har gått konkurs i Norge. Disse bedriftene ble jo startet for å tjene penger, men sakens natur er at det finnes risiko momenter enten man tar de med i beregningen eller ikke, og for akkurat disse bedriftene så førte dette til konkurs.

Vi har et sikkerhetsnett i Norge, men er det virkelig verdt å gå så nærmt kanten at man får behov for sikkerhetsnettet? Man mister voldsomt mye tid i markedet om man ender opp med å måtte starte fra 0 i en alder av f.eks. 55.

Er trivselen 4/10 fordi jobben er kjedelig, eller fordi det er dårlig arbeidsmiljø?

Om det er fordi jobben er kjedelig så ville jeg se om det er flere ting jeg kan lære meg, eller økt ansvar, for å gjøre den mer spennende. Om det er dårlig arbeidsmiljø så hadde jeg muligens byttet arbeid.

I mitt hode så er bufferen en forsikring mot uforutsigbarhet i livet og dermed lar jeg den ligge på konto, istedenfor å investere den i markedet. Alle forsikringer koster penger, og i dette tilfelle er prisen at den mister kjøpekraft pg.a. inflasjon.

En del opplevde å bli permittert samtidig som markedet gikk ned i starten av korona-krisen, og hva hjelper en buffer da når den er investert og er ned 40%. Denne buffer-situasjonen er plutselig blitt en del av krisen man står i. Bufferen skal gjøre krise-tider om til "meh, det går greit"-tider og da kan ikke den svinge i takt med markedet.

Men utover bufferen er jeg en pådriver for at man bør investere!

25 minutes ago, Wisd0m said:

Utbytteaksjer er oppskrytt. Om et selskap bruker sitt overskudd til buyback eller utbytte er et fett. Faktisk er det skattemessig bedre med buyback siden det ikke utløser skattepliktige transaksjoner (se f.eks. Berkshire Hathaway)

Når man har overskudd så har man 3 ting man kan gjøre, re-investere i bedriften, kjøpe tilbake aksjer, eller betale utbytte.

Når det gjelder å re-investere i bedriften så kan man igjen skille mellom to ting: re-investere innenfor samme univers man opererer i, eller prøve å befeste seg innenfor et nytt univers. Sistnevnte er hva Berkshire har gjort da de i utgangspunktet regnes å drive innenfor forsikring, der ledelsen av Berkshire har brukt overskuddet til å gå inn i andre bransjer med å kjøpe eierandeler i selskaper. Dette er definitivt noe som ikke alle selskaper kan gjøre med like stor (eller noen) suksess.

Når det gjelder å re-investere i samme univers som man opererer i, så er det ikke så lett om man har nådd punktet at man er markedsledende innenfor sin nisje. Eksempel her er Medtech selskap som er spesialisert innenfor et nisjeprodukt. Alternativet ledelsen har da er enten å gå inn i en annen del av universet og lage et nytt / forbedre et eksisterende nisje-produkt, eller å gi tilbake overskuddet sitt enten i form av aksjekjøp eller utbytte. Jeg vil ikke at de skal drive aksjekjøp dersom aksjeprisen er dyr, og de må være i stand til å bedømme om aksjen er dyr. Dette gjør at utbytte faktisk ikke alltid er så dumt, spesielt for oss private som nå har AKS og får utsatt skatt.

25 minutes ago, kremt said:

I motsetning til Fiat? Som er backet av tynn luft?

Fiat er backet av nasjonens lover og regler, så det er alt annet enn tynn luft.

Når vi ser på perspektivet til en individuell person så ville det være kjekt at vi ikke hadde noen inflasjon for da hadde pengene dine hatt samme kjøpekraft i dag som ett år fra nå. Når man istedenfor ser på det fra samfunnet sitt ståsted så er det veldig viktig at penger går i omløp, og en genial måte dette skjer på er gjennom inflasjon. Alle vet at det er dumt å la penger ligge i ro, så pengene blir brukt i samfunnet, enten det være til konsum eller investeringer. Når penger er i omløp så skaper dette jobber, produkter og tjenester i et samfunn, og da vil flere innbyggere kunne ta del i økonomien og markedet til et samfunn. Har du nok personer som ikke får ta del i økonomien så får du til slutt elendighet i landet, for alle.

De fleste argument jeg leser / hører for kryptovaluta kommer fra personer jeg ikke synes forstår hensikten til penger i et samfunn. Og de fleste som kjemper for kryptovaluta høres mer ut som om de er der for å tjene penger fremfor å bruke det som penger.

7 minutes ago, valen said:

Da kan du jo shorte dersom du er så sikker. Kommer sikkert bear marked før eller siden. Og bear marked i krypto for vanligvis ordentlig kollaps.

Jeg er enig at litt av verdiene bør gå i i krypto. Høy risiko men så har det også vært fantastisk avkastning over tid i endel forskjellige tokens og coins.

Problemet med shorting er at du leker katt og mus med markedet der det går ut på at du har stor nok pengesekk til å henge i med shorten din i håp om at pasienten (markedet) blir friskmeldt fra vrangforestillingen sin før du har tapt alle pengene dine. Det risikomomentet gjør at selv om man mener markedet er alt for høyt / i en boble, så er dette risikomomentet ved å shorte betydelig. Kapitalen din er tross alt verktøyet du trenger for å operere i markedet.

Jeg har skumlest tråden og jeg føler Duke er inne på noe.

BNP til et land består av produkter og tjenester som blir solgt som blir betalt enten i form av penger eller kreditt. For at kreditt skal bidra på samme måte til neste års BNP som i år så må den faktisk akselerere/øke mer enn innværende år. På ett eller annet tidspunkt i et gitt år så vil man nå punktet at kreditten akselererer saktere enn den har gjort, og vi vil da oppleve nedgang i BNP. Denne nedgangen fører med seg at flere blir arbeidsledige en periode, og folk begynner å prioritere å betale ned gjeld. Det politiske her kan gjøre utslag for hvor lenge dette vil vare.

Jeg tror at har du en lang nok tidshorisont (10år+) så betyr timing veldig lite og det blir viktigere med tid i markedet. For å dra frem et eksempel som illustrerer dette:

Du investerer 300.000kr i et selskap som betaler 2% utbytte av intradag kursen 1 gang i året. Etter 15 år så betaler selskapet fremdeles 2% utbytte av intradag kursen, men intradag kursen er 5 ganger høyere, og utbyttet du får utbetalt er nå på 10% av pengene du investerte Dette er en av de store godene av tid i markedet. Det er selvsagt en risiko med å investere i enkelt selskaper fremfor fond så her skal jeg ikke prøve å få folk til å ta mer risiko enn de vil eller tåler, men jeg synes dette illustrerer godt en av effektene av tid i markedet.

Takk for mange innspill!

Her er min erfaring fra tidligere utvikling:

Jeg vet hvordan en datamaskin opererer, og fra 2000 til 2008 lærte jeg meg, og kodet på hobby basis, HTML, PHP, CSS og MySQL. I tillegg så "scriptet" jeg en mIRC-klient i sin tid til å oppføre seg som en enkel bot som jeg kunne få til å styre en kanal på IRC nettverket for meg (det er her jeg har fått en del kunnskap om IF-statements). Jeg lot den kjøre der jeg gjemte den fra start-linjen på skolen sånn at ingen skulle slå den av. (Det var bredbånd på skolen, men ikke hjemme).

Jeg synes det var litt artig med webutvikling, MEN jeg synes alltid at det virket mere nyttig å kunne lage programvare (i mine øyner). Jeg har kikket litt på noen ny-begynner kurs på youtube om Java som jeg synes virket spennende, og artig å tenke på potensialet (tenk på alle som kjører android?) dersom jeg skulle være kreativ med dette sånn som en musiker kan være kreativ med instrumentet sitt.

Jeg tenker å lære det som en hobby, men det ville vært kjekt å jobbe seg god nok på sikt til "å ha et ekstra kort på hånden" når det gjelder en mulig karriere-vei. Men er dette mulig eller må jeg dedikere 8 timer daglig for å bli interessant for en arbeidsgiver? Og holder det med et språk, eller hvor mange regner man med å måtte kunne bruke?

Heisann!

Etter nærmere 16 år som gitarist måtte jeg legge instrumentet på hylla pg.a. hudsykdom som ble uforenelig med hobbyen min, men jeg rakk å bli ganske god da jeg øvde i snitt 1-3 timer annenhver dag i alle disse årene.

Nå ønsker jeg å finne meg en ny hobby og jeg har alltid vært interessert i IT og programmering og leker med tanken om å gjøre dette som en hobby.

På bakgrunn av dette så ønsker jeg å spørre dere her på forumet om man på sikt kan gjøre karriere som selv-lært programmerer, og hvor lang tid man må beregne å bruke for å bli dyktig nok til at en arbeidsgiver ville vurdere ansettelse? Og er det noen programmeringsspråk som er selvsagte til en slik plan? Jeg ser for meg å kunne dedikere 1-3 timer annenhver dag til denne hobbyen.

I dag jobber jeg i logistikkbransjen, men på lengre sikt ser jeg at jeg vil bytte karriere til et mindre fysisk belastende arbeid.

Håper på en konstruktiv tråd rundt denne situasjonen som kan hjelpe meg å forstå hva som er realistisk.

Jeg har ikke kommentert noe på .. åresvis? Men vær snill og gi opp idé'en med å gjøre strålesporing til årets ord, for dette blir mer som å se en komedie som ikke er morsom.

Hvordan jeg brukte opp datakvoten min på noen minutter:

* Hadde spotify satt til download with extreme quality

* Skulle sette en spilleliste på 300 låter til nedlasting så jeg kunne laste den ned når jeg kom hjem til wifi (for å ikke glemme den)

* Fikk ikke med meg at jeg hadde satt på download using cellular

* 4G i lomma gjorde seg raskt ferdig med spillelisten hvorpå jeg merket det først når meldinglyden gikk av i lomma med melding fra telenor: Du har oversteget datamengden din denne måneden og det var fremdeles 15 dager igjenn av måneden.

Hva skal jeg med sånne sinnsyke hastigheter? Å lete igjennom sanger på spotify og youtube hvor jeg bare er avhengig av å høre/se noen sekunder mens jeg hopper igjennom så sluker hastigheten kvoten min unødvendig (vet heller ikke hvor mye av en playliste på spotify som blir forhåndslastet for meg når jeg hører igjennom).

Noen som vet om det finnes en limiter jeg kan installere på android telefonen min?

Kjære telenor: Kutt ut fart tullet. Nå er mobilnettverket hjemme 50 ganger raskere enn hva dere kan tilby meg som internett linje. Jeg vil ha større (eller fri) datakvote så jeg ikke hele tiden må være på tå-hev.

De som mener dette er bortkastet penger har nok ikke fått med seg hva teknologi vi har fremprovosert takket være månelandingen. https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://www.nasa.gov/sites/default/files/80660main_ApolloFS.pdf&ved=0ahUKEwj25qmJs8_PAhWDFCwKHdwaBoEQFggbMAA&usg=AFQjCNFSbY07oGYltUnQ1iOrIrPwyZXIXQ&sig2=60eAwub7hPR7YzRdqpkR7A (Link til .pdf dokument fra NASA med en oversikt over noe av dette).

At flere er med på kappløpet betyr flere som muligens driver teknologien frem så jeg synest det er bra med konkurransen mellom Musk og Boeing.