Sir

Kan man gjøre dette med eiendom også? Hvis nei, hvorfor regnes det som svindel når man gjør det med eiendom men ikke svindel når man gjør det med gull?

Ja man kan gjøre en avtale mellom to parter om at den ene parten skal betale den andre xxx om prisen er xxx om xxx dager. Man må skille mellom en prisavtale og en leveringsavtale.

Det kommer an på hvor de jobber og hva de tjener.

At man ikke får det utlevert betyr ikke at de ikke har det eller kan skaffe det. Det betyr bare at de ikke er interessert i å drive logistikk. Men ja, hvis de ikke har det de har solgt og prisen stiger med tigangeren, så kan banken gå konkurs.

 

Det er forøvrig ikke uvanlig å selge ting man ikke har i finansverdenen. Opsjoner er et vanlig eksempel.

 

Vitenskapelig metode tester ikke hvem som har rett, men om noe er feil. Noe som er blitt testet mange nok ganger og ikke blitt forkastet, kalles en teori. I dette tilfellet tester man omnoen er skyldige og forkaster eller beholder hypotesen. Som i vitenskapen er det innimellom noen som beholder en hypotese som burde vært forkastet. Da er det viktig å ha nettopp flere som sjekker om konklusjonen skal forkastes.

Poppers demarkasjonskriterie er seriøst mangelfullt for å definere vitenskapelig metode. Men foruten dette, hvordan tester man at noen er skyldig? Man kan teste om noen har gjort noe selvsagt, noe som er banalt, men skyldig? Hva om man har gjort noe, men mener at dette ikke er galt å gjøre? Det blir vanskelig å vite hvilke etiske prinsipper man skal rette seg etter, og disse prinsippene kan ikke "testes" med vitenskapelig metode.

Jeg har ikke sagt at man skal teste moral. Moralen er allerede testet om man har oppnådd et fritt samfunn. Retten skal kun teste om handlingen som er utført faller inn under gjeldende lover. Avtalefriheten bestemmer hvilke andre prinsipper som skal gjelde.

Om du bygger et hus i et anarko-kapitalistisk land så er det ikke klart hvilke lover man skal følge, fordi man har flere loviverksettelsesbyrå i et område.

 

 

Dette er feil. Du har fortsatt en mangelfull forståelse av anarkokapitalisme. Det var dette denne diskusjonen startet med så det virker ikke som vi har fremgang.

 

Ingen kan tvinge deg til å følge sine oppfunnede lover. Det er to lover man må følge. Plikt til å la andre være i fred fra tvang, og plikt til å følge avtaler.

 

Det du snakker om her har ingenting med den vitenskapelig metode. La oss si at jeg lagde norsk mat, og lot 3 grupper med nordmenn smake på maten. I alle gruppene så likte majoriteten maten. Kan jeg si at denne retten er objektivt sett god? Nei, det eneste jeg kan si er at nordmenn vil trolig like retten jeg lagde.

 

På samme måte, om saken din blir anket til høysterett så er det sannsynlig at du har brutt norsk lov. Det sier ingenting om du har brutt lovene til et annet rettsystem. I anarko-kapitalisme har man flere rettsystemer som kan komme til forskjellige konklusjoner.

Man tester isåfall om noen ikke liker maten, hvis man skal bruke vitenskapelig metode, og har du tilstrekkelig mange utvalg er det mulig å formulere en teori om at maten er god.

 

Om man har forskjellige rettssystemer har ingen innvirkning på en objektiv konklusjon basert på de lover som gjelder i det aktuelle tilfellet.

Om man har flere loviverksettelsesbyråer, så finnes ingen som kan bestemme hvem som har rett, og det fører til en konflikt som ikke er vanlig idag.

 

Det er kun vanlig i dag fordi 1 loviverksettelsesbyråer har ekstremt mye mer makt. Selve konflikten er alltid ett valg.

 

Du sier jo rett ut forskjellen mellom dagens system og anarko-kapitalisme, idag må du følge dommen.

 

Nei det må man ikke. Alternativet er alltid konflikt.

 

I et anarko-kapitalistisk samfunn så har man flere loviverksettelsesbyrå, som kan komme til ulike konklusjoner. Det finnes ingen myndighet til å bestemme hvem som har rett.

 

Som mellom land i dag. Ofte har man da FN eller andre organisasjoner, f.eks. handelskammere, som bestemmer dette. I de tilfeller er det likeså fritt å følge påleggene fra de internasjonale organisasjonene.

 

 

Rettsystemet er ikke objektivt eller basert på den vitenskapelig metode. Det brukes ikke vitenskap til å bestemme om en voldtektsmann skal få 10 års fengsel, 2 års fengsel eller om han skal slippe fri fordi hun kunne ønsket å bli dopet ned og voldtatt. Det er ikke uten grunn at straffene og lovene fra land til land er veldig forskjellige. Om man har to rettsaker, så kan de komme til to helt forskjellige konklusjoner, og det finnes ingen som kan bestemme hvem som har rett. Det er dette som fører til konflikt, og resultatet er at anarko-kapitalisme vil ikke vare særlig lenge.

Jeg sikter til tingretten, lagmannsretten, og høyesterett. Hver av dem er til for å teste den andres konklusjon. Selve straffen er subjektiv ja, i praksis blir det som å velge fra en forhåndsdefinert tabell, laget av politikere. Utvelgelsen av straffen er ikke subjektiv. Men det betyr ikke at lover ikke kan være objektive.

 

Vitenskapelig metode tester ikke hvem som har rett, men om noe er feil. Noe som er blitt testet mange nok ganger og ikke blitt forkastet, kalles en teori. I dette tilfellet tester man omnoen er skyldige og forkaster eller beholder hypotesen. Som i vitenskapen er det innimellom noen som beholder en hypotese som burde vært forkastet. Da er det viktig å ha nettopp flere som sjekker om konklusjonen skal forkastes.

Men hvis de er uenige, så er løsningen å bruke makt. Det er dette som fører til konflikter i et anarko-anarksitisk samfunn. [/font][/color]

 

 

Som i dag.

 

Du prater forresten veldig mye om bevis. Hva som er nok bevis er subjektivt, og ulike loviverksettelsesbyråer kan være uenige om hva som er nok bevis. Om de kommer frem til konklusjonen at ingen eier området, så er det fordi alle loviverksettelsesbyråer er enige om at ingen eier området.

Alle trenger ikke å være enige, likeså trenger ikke partene å være enige i en rettsak i Norge. Men de må være enige om at dommen skal følges uansett. Alternativet er konflikt.

 

Du ser også ut til å bruke en noe spesiell definisjon av objektivt. Objektivt betyr at man kan komme til samme konklusjon uavhengig av andre mennesker, så det er altså et minimumsnivå av bevis som trengs for å kunne bevise noe. En rettssak/megling må utføres slik at folk ikke baserer seg på personlige meninger. Se f.eks. den vitenskapelige metode, som er objektiv, selv om den blir utført av subjekter.

Med forklaring? 2 timer bilagsgjennomgang, 3 timer avstemming, etc?

 

Hvis det ikke har vært drift, og de har brukt så lang tid så er det A: Svindel, eller B: Du har hatt et rotete regnskap fra tidligere år.

Jeg tror du tar feil. Etter et kjapt søk hvor jeg sammenlignet kjøpspriser med leiepriser og netto inntekt, så ser det faktisk ut til gå nogenlunde "hånd i hanske". Faktisk litt i Norges disfavør, så leiepriser i Norge er ikke underpriset i forhold til hverken kjøpspris eller inntekt.

http://www.telegraph.co.uk/finance/property/house-prices/10827469/House-prices-countries-with-the-cheapest-and-most-expensive-property-markets.html

 

Og man kommer fortsatt ikke bort ifra at leie er så lavt priset iforhold til kjøpspris. Hvorfor er det det?

Er det det? Jeg har da inntrykk av at det generellt er mye gunstigere økonomisk å kjøpe/eie enn å leie i Norge, og siden Norge har særlige skatteordninger som favoriserer eie - noe som sterkt medvirker til at det er så vanlig å eie i Norge i forhold til mange andre land - så ville jeg tro vi kommer meget gunstig ut ved å eie?

Det som gjør det lønnsomt å eie fremfor å leie er at prisen går oppover. Flater prisen ut er det nesten aldri lønnsomt å eie. Det er også forskjell på at kjøpsprisen er høy, slik som i Norge, og at folk forventer fortsatt høy boligprisvekst som gjør at eie blir en forventet gevinst grunnet prisveksten. Med tanke på prisveksten vi har hatt den siste tiden blir det vel optimistisk å kalkulere en prisvekst om man kjøper bolig i dag.

 

http://www.smartepenger.no/105-kalkulator/901-eie-eller-leie-kalkulator

 

Først og fremst må vi sammenligne det samme.

 

En nordmann som tjener 500 000 i året vil i dette tilfellet bruke 600 000 på bil. En portugiser som tjener 500 000 vil bruke 475 000 på bil. De fleste portugisere tjener betraktelig mindre enn nordmenn så det er naturlig at de bruker mindre penger på både bil og hus. I dette tilfellet bruker de også prosentvis mindre. At det bare er rike folk som bor med norsk standard i Portugal er dermed noe statistikken tar hensyn til, da den justerer for inntekt.

 

For det andre skulle da leieprisene vært mye høyere i Norge om det man leier er så mye bedre enn i andre land. Faktisk er det omvendt, Norge er 1 av 3 land hvor det er billigst å leie i forhold til å eie.

Hvis statistikken går på hvor mye prosent av inntekt de bruker på hus så sier det ikke noe om husprisen i landet. Folk i Norge kan f.eks prioritere dyre hus høyere og vil bruke mer på dem. Og hvis de sammenligner samme kvalitets hus, hvordan gjør de det? Det er ikke akkurat rett frem å gjøre det, det er utrolig vanskelig. Det å ta kvadratmeterpriser i statistikk er derimot langt lettere.

 

I Norge tenker alle på å kjøpe hus. I mange andre land aksepterer bare folk at de ikke kommer til å kunne klare å kjøpe hus, så du leier istedenfor. Og leie og eiepriser påvirkes av etterspørsel. Naturlig at leie er billig i forhold til eie når de aller fleste vil kjøpe et hus, ikke leie det.

 

Slike tinger alltid kompliserte og du kan ikke bare se på det fra en retning og trekke konklusjoner. Det finnes alltid andre punkter som påvirker.

Såklart, men nå snakker vi oss bort, for det at nordmenn er villige til å betale mer forandrer ikke at bolig i Norge er dyrt. For å se om det er dyrt må man se det opp mot hva folk har råd til. Når en gjennomsnittlig bolig koster såpass mye mer enn folk tjener, og spesielt også iforhold til andre land, så er det per definisjon dyrt. Man kan ikke bare skylde på bedre kvalitet, selv om det kan være en forklaring på noe av prisforskjellen.

 

La oss for enkelthets skyld si at en portugiser bor i Norge med norsk lønn. Han eier et hus til 4 mill. Nordmannen må ha 30 % bedre standard, dvs. 5.2 mill. Selv om han tjener det samme.

 

Og man kommer fortsatt ikke bort ifra at leie er så lavt priset iforhold til kjøpspris. Hvorfor er det det?

Be om spesifisert regning.

Først og fremst må vi sammenligne det samme.

 

En nordmann som tjener 500 000 i året vil i dette tilfellet bruke 600 000 på bil. En portugiser som tjener 500 000 vil bruke 475 000 på bil. De fleste portugisere tjener betraktelig mindre enn nordmenn så det er naturlig at de bruker mindre penger på både bil og hus. I dette tilfellet bruker de også prosentvis mindre. At det bare er rike folk som bor med norsk standard i Portugal er dermed noe statistikken tar hensyn til, da den justerer for inntekt.

 

For det andre skulle da leieprisene vært mye høyere i Norge om det man leier er så mye bedre enn i andre land. Faktisk er det omvendt, Norge er 1 av 3 land hvor det er billigst å leie i forhold til å eie.

Den sier heller ikke noe om svart økonomi som vi nesten ikke har noe av her i landet, men som regnes som en selvfølge i mange andre land.

Forskjellen er ikke så stor:

 

http://www.atkearney.no/financial-institutions/ideas-insights/article/-/asset_publisher/LCcgOeS4t85g/content/the-shadow-economy-in-europe-2013/10192

 

 

Hva er dyrt?

Boliger, kjøretøy, sprit, tobakk, heroin.

Boliger er ikke noe dyrere i Norge enn ellers i verden med samme standard

Ikke i følge OECD, men det hjelper kanskje om du utdyper "samme standard"?

 

http://www.telegraph.co.uk/finance/property/house-prices/10827469/House-prices-countries-with-the-cheapest-and-most-expensive-property-markets.html

 

-Tjenester er dyre pga. lønnsnivå som nevnt over.

 

Hvorfor er lønnsnivået høyt da? Pga oljen?

 

Anonymous poster hash: 70d10...042

Det er sannsynligvis fordi nordmenn er produktive og setter høy pris på fritiden sin.

Hva er dyrt?

Boliger, kjøretøy, sprit, tobakk, heroin.

 

Er det fordi vi har mye olje?

 

Anonymous poster hash: 70d10...042

Er det dyrt?

 

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Median_income

 

https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_average_wage

 

Importmomsen er ingen kostnad i regnskapsmessig forstand. Dette er noe du melder ifra om til Skatteetaten: http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/avgifter/import/mva/beregne/start/?step=1 slik at dette innrapporteres ved neste momsperiode. Du betaler ut denne momsen i slutten av momsperioden.

 

Hvis du selger for 50 000 uten MVA, så har du 40 000 i overskudd, men du ender nok opp med noen andre kostnader også.

 

Skatt:

 

https://enkeltmannsforetak.no/fagstoff/skatt-enkeltpersonforetak/

Takk for svar

 

Har brukt litt tid på å prøve å forstå svarene du gir, men må nok gi tapt

Uthevet skrift er over mitt hode..

 

Varene koster 9000kr + 1000kr i frakt + 25% i tollavgift = 12.500k totalt.

Det er slik å forstå at hele beløpet på 12.500kr er å anse som noe jeg tar med i regnskapet?

 

Hvis jeg skal selge 100 varer må jeg beregne utsalgspris ut ifra totalkostnad = 12.500kr / 100stk = 125kr pr. stk. i innkjøp.

Ved utsalgspris på 125kr pr. stk vil jeg ende i "null", eller minus siden det vil dukke opp andre kostnader i tillegg.

 

Selger jeg for 250kr stk. vil jeg ende opp med 12.500kr i overskudd.

Minus trygdeavgift på 11.4%

Minus skatt på 27%

= et overskudd til slutt på 7.700kr.

 

Har jeg forstått deg riktig da eller er det flere ting jeg ikke har tatt med i beregningen?

Det lønner seg og tenke eks. Mva. i resultatregnskapet.

 

Hvis 1 enhet koster deg 100 kr. Eks. Mva og du selger denne for 200 eks. Mva så har du 100 kr i overskudd. 100 kr x 100 enheter er 10 000 kr i overskudd før skatt. Da sitter du igjen med 6733 kr. etter skatt med 2017-skattesats.

 

Samtidig og uavhengig av resultatet ditt så har du et mva-regnskap som er 10000*0.25=2500 inn og 20000*0.25=5000 ut, totalt 5000 du skal betale til staten. De inngående er kun en rapportering, ingen inn/utbetaling(fordi det er import). Her er det forøvrig mange småbedrifter som går på en smell og ikke har penger i banken når omsetningsoppgaven leveres.

 

Meg bekjent har folk som kjøper fra utlandet og selger til forbrukere en tendens til å tenke kostnaden eks. Mva og salget inkl. Mva. Ikke gjør det da du isåfall overvurderer bruttofortjenesten din veldig.

Det finnes ikke reell eiendom fordi noen er uenige? Fin definisjon.

 

Hvem som er reell eier må enten løses basert på bevisførsel i en konfliktmegling/rettssak/råd, eller ved bruk av makt om ingen bevisførsel fører frem. Bruk av makt kan være, men er ikke nødvendigvis lovlig i anarkistisk forstand, om partene ikke blir enige.

 

Viktig å påpeke at konklusjonen godt kan være at ingen er eier, eller at det er delt eierskap. Hvis man ikke kan bevise tilknytning, så blir utfallet at ingen er eier. Hva folk personlig mener er irrelevant, med mindre man ønsker å opprette en stat. I slike tilfeller vil man tvinge igjennom sin mening med makt(om man er sterk nok), men da er det ikke anarkisme lenger.

Huff da. Mye feil her. Foreslår som tidligere at du setter deg noe inn i dette før du nå uttaler deg videre så slipper vi diskusjon av unødige problemstillinger.

 

I Kina/Indiatilfellet er det ikke slik at begge har rett på området. Det er kun én som har rett på området, og grunnen til at ingen av dem kan bevise det er: 1. Fordi det er områder som ikke er reell eiendom i anarkistisk forstand, og 2. Kina og India bryr seg ikke om slike ting som reell eiendomsrett.

 

 

Exchange Traded Fund er ikke fond?

Det er ikke den typen fond som siktes til i denne sammenhengen.

Nei, men det er derimot "aksjer" i denne sammenhengen. I alle fall ifølge pareto

Da er spørsmålet om denne 80% aksjer regelen gjelder disse også? Blir ETFer definert som fond eller aksjer i forskriften? Mulig det står noe i forarbeidene.

 

Hvis ETF blir definert som en aksje skal man jo kunne kjøpe et ETF som følger en renteindeks f.eks.

 

Exchange Traded Fund er ikke fond?

Det er ikke den typen fond som siktes til i denne sammenhengen.

Det er vel problemet, det virker ikke som den nye forskrften definerer hva som går inn under kontoen.

Always choose the lesser of two weevils.

Nei, men det er ikke aksjer eller aksjefond.

Exchange Traded Fund er ikke fond?