Nå er jeg over 60 år gammel, har jobbet hele livet, og må si jeg undrer meg litt over alle de som lurer på hvordan de skal klare seg i dag? Rett nok har mange ting blitt dyrere, men jeg syklet rundt med Aftenposten fra jeg var 13 år, både morgen og kveld, og betalte for meg hjemme, og nå er jeg "fløtegenerasjonen" som stjeler fra de som gjerne betaler 100 spenn for en flaske med TikTok vann?
Og nå skal jeg ha dårlig samvittighet fordi ungdommer i dag ikke har like bra som jeg har nå?
En økende andel unge mennesker har psykiske problemer og kommer ikke ut i arbeidslivet, og disse er det selvsagt noen som må betale for, men er det ikke lov til å stille krav til noen lenger uten at det skal oppfattes negativt? Den gangen jeg var ung, som sikkert ikgen har hørt før, så hadde vi altså ikke så mange valg. Vi måtte enten vi hadde lyst eller ikke...
Det slår meg også at alle snakker om hvor dårlig råd vi har, i forhold til hva? Vi har aldri brukt mer penger på ferier og førnøyelser, vi har aldri kastet bort mer penger på ting vi ikke trenger, og ungdommen er i mange tilfeller den gruppen som bruker mest?
Så kan vi snakke om fordelingen mellom de, det er en annen historie, men vi har som samfunn ALDRI kastet bort mer penger enn vi gjør i dag...