Jan Kjetil Andersen

Miev størrlse med stort batteri, det er jo helt perfekt.

Håper vi ser denne og tilsvarende i det norke markedet.

Virker fornuftig.

Det later til at strategien er å kutte kostnader i alle ledd som ikke bidrar til å gi kundene et bra produkt. Kostnader til salg og markedsføring kuttes til et minimum. Produktutvikling har førsteprioritet.

Dette er musikk i ørene til mange av oss ingeniørnerder.

Vel - da trenger vi en som har mer peiling på batterier og ytelsesdegradering gitt norske vinterforhold, men med forbehold om å bli mistenkt for 'backtracking', så har jeg personlig litt liten tro på at et Tesla-batteri virkelig holder i åtte år her i Norge, slik garantien er (av det jeg leser).

 

Min Leaf ser iallfall ut til å holde. Etter fem år og 112 000 km er det null tegn til redusert kapasitet. På sommerføre bruker den 20% på mine 29 km til jobben, det samme som den har brukt helt fra den var ny.

Det var mye snakk om det samme når datamaskiner kom for alvor på 1980 tallet. Det ble hevdet at automatiseringen ville føre til massearbeidsløshet.

Det skjedde ikke, og det skjer neppe nå heller. På lang sikt vil imidlertid såpass mye automatises at man bør kunne redusere arbeidstiden for alle.

Før var det Prius som fikk gjennomgå, nå er det Tesla

http://lh5.ggpht.com/-hAYQanLDGW8/VGwLueKbzxI/AAAAAAAABYQ/NAbh8fTzbRw/s1600/2014-11-18%25252020.13.06.jpg

Det gir seg også utslag i rolling coal:

https://en.wikipedia.org/wiki/Rolling_coal

Jeg fant at tallene for både bensin og diesel samlet var redusert 2%. Vi burde vel forventet litt mere. Om vi sier at momsfritak og avgifter utgjør ca 100000 PR el bil og vi har fått 150 000 biler ut på veien så kan man regne litt på det.

 

Hadde man brukt samme beløp på å fått flere skip over på gass hadde CO2 utslippet gått ned ca20%.

 

For så mye penger kunne man blitt kvitt utrolig mange diesel motorer som bøtter ut CO2, store mengder nox, og partikler.

 

Jeg er ikke imot elbiler. De er stille og effektive. Poenget er at vi alltid må se på hvordan man kan få størst mulig reduksjon i utslipp PR milliard man bruker av skattekronene våre.

 

Det har jo litt å si hvor utslippene skjer også da. Skip slipper ut NOX og partikler på havet, mens biler slipper det ut der folk bor og puster. Partikkelutslipp og NOx forårsaker kreft som dreper folk.

Er litt lei av den ensidige fokuseringen på CO2 i miljøsammenheng.

Som en første innskytelse er det lett å tenke at man enten bør gjøre noe med skikkelig kvalitet, eller la være.

Imidlertid er problemet at det er det siste som da skjer, man lar være. Man må da leve videre i tiår etter tiår med trafikkfarlige tofeltsveier.

Vi vet at firefeltsveier med midtdeler er langt sikrere enn tofeltsveier selv om de er litt smalere enn det optimale. Tofeltsveier med midtdeler er er en dårlig løsning ettersom de gir problemer ved bilberging og for utrykningskjøretøyer.

Tror dette er et fornuftig tiltak for å få fart på bygging av firefeltsveier.

Og ser man på tabellen "Share of renewables in total gross capacity additions by region in the NPS, 2018 - 2040", så ser vi ganske riktig at det er i Europa/EU man får en høyere andel vindkraft (39,5%) enn solar (27,5%) - i verden er tallene 20,4% mot 30,3%.

 

Selv brødteksten i artikkelen over motsier dette. Det står allerede i andre avsnitt at:

“Rapporten konkluderer med at vindenergi i 2027 vil passere samtlige andre teknologier til strømproduksjon i Europa»

Europa er ikke verden.

Dessuten blir det feil å sammenligne kapasitet, ettersom de ulike kildene har helt ulik kapasitetsfaktor.

Sol har ca 20% og vind ca 40%. Gass og kull har langt høyere.

For øvrig syns jeg de to tabellene som viser projeksjoner for verdens samlede energikonsum i 2040 er de mest interessante.

Her viser det mest optimistiske scenarioet at vannkraft vil gi tilsvarende 600 Mtoe, alle andre fornybare kilder til sammen 2100 Mtoe, olje, 3150 Mtoe, gass 3400 Mtoe og kull 1600 Mtoe.

Med andre ord vil både olje og gass hver for seg være større energikilder enn summen av alle fornybare kilder i 2040 selv i deres mest optimistiske projeksjon.

Jeg håper virkelig at endringene skjer enda raskere enn dette, men rapporten er etter min mening nedslående lesning.

Feil i overskrift.

Det skal være Europas største kraftkilde, ikke verdens største.

 

Det er jo merkelig siden Tesla er markedsledende, og for eksempel tyske myndigheter spurte jo tyske bilprodusenter når de hadde tenkt til å produsere en elbil som er halvparten så sexy som en Tesla.

 

Så her er du ikke i samme univers som resten av verden. Men slik er det vel å trolle, antar jeg.

Hva er egentlig sexy med Tesla?

Denne fronten?

Det er jo ærlig talt biler som tåler tiden svært dårlig, allerede nå ser jo Model S gammeldags og kjip ut..

 

https://images.carscoops.com/2016/04/2017-Tesla-Model-S-555.jpg

Smaken er forskjellig, og mange er nok svært uenig med deg der.

En mer fundamental forskjell enn det rent estetiske, er at elektriske biler ikke har behov for en svær grill i fronten. Dette gir større friheter for designet. Det vi betrakter som godt design er i stor grad påvirket av hvordan vi er vant til at ting skal se ut.

Vil tro at etter hvert som flere elektriske biler kommer på veiene vil biler med grill snart fortone seg som gammeldagse.

 

...

Det samme gjelder skogbunnen. Man må huske på at det er snakk om store mengder karbon. Hvis det var slik at skog over tid lagret mye karbon i skogbunnen ville det være et metertykt karbonlag under skogbunnen der skogen har stått i tusenvis av år. Det er det om kjent vanligvis ikke.

Det kalles torv.

 

 

Det blir metertykt for eksempel der hvor et skogsvann sakte har grodd igjen, vannet blir sakte mindre til det bare er en myr med en bekk på midten, til sist er det skog med et metertykt karbonlag under.. Det er en langsom prosess men hvis du vet hva du ser etter ser du det nesten overalt i Norge, på forskjellige stadier.

Riktig, og torv får man i myrer der det ikke er nok oksygen til at plantemassen råtner. Som jeg sier så er det vanligvis ikke et metertykt karbonlag (torv) under skogen. Det er kun i unntakstilfelle at torv dannes, og tilveksten av torv i Norge er ikke vesentlig.

Vel, ikke alle er enige i at råtnende trær og skogbunn ikke binder CO2:

(ref: http://www.trefokus.no/resources/Treindustriens-lille-gronne.pdf )

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Binding av CO2 i skog:

Norges offisielle rapportering til FN viser følgende binding av CO2 i skog i

2005, inkludert binding i dødt trevirke og i skogsjord (mill. tonn CO2):

 

I levende trær 23,7

I dødt trevirke 2,5

I skogsjord 3,7

Totalt 29,9

 

Det brosjyren din viser til sier er at noe lagres i dødt trevirke før det råter. Det er nok riktig, men opphopning av dødt trevirke i skogbunnen er ikke en prosess som kan opprettholdes over tid. Det fører enten til at raten på forråtning øker inntil man har balanse med tilveksten, ellert til skogbranner.

Det samme gjelder skogbunnen. Man må huske på at det er snakk om store mengder karbon. Hvis det var slik at skog over tid lagret mye karbon i skogbunnen ville det være et metertykt karbonlag under skogbunnen der skogen har stått i tusenvis av år. Det er det om kjent vanligvis ikke.

 

 

Biomasse er restene av døde vekster. Kull er restene av døde vekster. Hvorfor skal det ene være bedre enn det andre?

 

Tiden på kretsløpet. Brenner du et tre så suger et nytt tre opp den CO2`n i løpet av en mannsalder. Kullet har lagt under jorda i milloner av år.

Da kan man i beste fall oppnå balanse mellom frafall og tilvekst av klorofyllholdige organismer (til lands og til vanns).

Hvis man derimot lar være å hente biomasse ut fra skogene (Lar gammelskogen få stå i fred). Så råtner gamle trær ned og lagrer mer og mer CO2 i skogbunnen.

Nei, når trær råtner så frigjøres den lagrede co2 mengden ut i atmosfæren igjen. Derfor bidrar det ikke noe ekstra til co2 utslipp om man henter ut trærne før de råtner og bruker dem til brensel.

Gigabit over sattelit blir aldri noe særlig uansett. Kan ikke brukes til gaming f.eks. For høy forsinkelse i nettet.

 

Høy latency er noe man har med geostasjonære satelitter ettersom de har en ektremt høy bane. Her er det snakk om lave baner, og det gir minimal latency.

 

Yup, venter på en haug av Musk-hatere her jeg også

 

Fyren er antikrist 

 

hilarious

Hva med å ta den helt ut og lage en flytende republikk i internasjonalt farvann?

Før eller siden kommer det nok.

Det er riktig å gå mot elektrisk drift, men ettersom disse fergene går på LNG er det etter min mening feil å prioritere disse for eldrift. Man bør ta dieselfergene først.

Bidraget til klimagasser fra disse fergene er mikroskopisk, men NOx og partikkelforurensning fra dieseleksos er betydelig. Eldrift kan begrunnes ut fra motivasjon om reduksjon av helseskadelig eksos alene, man trenger ikke trekke inn klimaargumentet her.

Vil anta at det er mange også i Norge som har trukket seg fra listen gitt at det er kommet mer praktiske elbiler ala Kia Niro enn Tesla 3. Hvem ønsker å sitte ENDA LAVERE i bilen enn i Tesla S som allerede er UBEHAGELIG LAV for folk flest? Hvor stor backlog av Tesla 3 har EGENTLIG Tesla? Skrumper den nå som de får levert? Tesla Y (en høy Tesla 3 / en skrumpet Tesla X) virker mer som en bil som er tilpasset norske forhold.

 

Hvor har du det fra? Tesla har høyere gulv, og således høyere seter, enn andre sedaner ettersom de har batteripakken i gulvet. Model 3 har en takhøyde på 144 cm, som er det samme som eksempelvis Mercedes C og Volvo s90

Man kan spørre seg hva som egentlig er formålet med en slik enorm maktdemonstrasjon like ved russergrensa. Det er vel ingen som i dag tror at Russland har kapasitet til å invadere et Nato land. Selv uten USA er europeiske Nato land i stand til å forsvare seg.

En plausibel forklaring er at formålet er å bevise at Nato kan samle nok styrker til å utgjøre en trussel mot Russland, men det er vel i så fall neppe noe som trygger freden i verden.

Mer kverulering om ordet "fornybart"......

Tror "fornybar energi" er ment å være synonymt med "miljøvennlig energi". Men jeg ser ingen konsistent sammenheng mellom de to betydningene. Hvis det dukket opp en form for "fornybar" energi som forurenser mye så har ikke "fornybar" noen positiv klang lenger. Hvorfor ikke bare døpe om "fornybar energi" til "miljøvennlig eller rein energi"? Hvis det er det man forsøker å lage en samlebetegnelse for?

 

En fornybar energikilde som forurenser mye finnes allerede, nemlig vedfyring. Forurensing fra vedfyring er en versting ettersom den tar livet av flere mennesker enn noen andre energiformer.

Who anslår at 3,8 millioner mennesker dør årlig av innendørs forurensning som følge av matlaging over åpen ild, hovedsakelig med fornybare energikilder.

Selv 40% er lite ambisiøst.

Lenge før 2030 vil nær sagt alle ha innsett at elbiler er fullstendig overlegne fossilbiler vedrørende både miljø, ytelse og komfort. Kun innbitte fossil-nostalgikere vil ønske seg en slik bil. Tror 90% reduksjon er realistisk.

Det viktigste er imidlertid en fullstendig de-karbonisering av elproduksjonen.

Gleder meg til åpningen. Håper det blir tilstrekkelig bredde i langrennssløyfa til at både aktive og amatører får plass.

Ut fra hvordan grunnarbeidet er beskrevet så forstår jeg det sånn at kald sone bygges rett på kult uten isolering i grunnen? Interessant konsept.

Kan lure på hva som er hensikten med de store åpningene for luftinntak. Behovet for kjøling er jo minimalt på el-biler. De er muligens bare til pynt, men det er vel neppe optimalt ut fra aerodynamiske prinsipper.

Sitat: "Ifølge rapporten må verden i løpet av de neste to-tre årene legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig"

Det var jo veldig realistisk å tro at verden legger om hele sin infrastruktur i løpet av to-tre år. Er det virkelig noen som betaler dem for å skrive sånt vås?