Jan Kjetil Andersen

"Hmmm, har du tenkt igjennom dette? En bråstans med konstant 1G de-akselerasjon vil ha en stopplengde på 125 meter."

Om alle vognene kjører i 50 m/s, og det er 150 meter mellom dem, vil aldri vognen foran bråstoppe på 0 meter. Man vil derfor i praksis kunne tillate mye lengre bremsestrekning enn 150 meter.

"Hvordan trafikk-delingen skal skje når man nærmer seg stasjonene er for meg vanskelig å forstå."

Man klarer dette utmerket på alle verdens jernbanestasjoner selv om man da må håndtere den ekstra kompleksiteten det er med vogner som går på skinner. Vognene i slike tunneller kan fordele seg i parallelle tunneller på samme måte som tog fordeler seg i parallelle jernbanespor.

Alle vogner stopper ikke nødvendigvis på alle stasjoner. Kun de som skal stoppe penses inn på et av parallellsporene ved stasjonen.

Dette lar seg enkelt løse, det er langt fra rakettforskning.

55 minutes ago, failern said:

Boring sier selv, minimum 30 sekunder. De snakker om hastigheter mellom 200-240 km/t. Vi snakker om at poden reiser 55-66 meter på ett sekund. Det høres vanskelig ut å skulle foreta en deteksjon, determinasjon, signal-transmisjon og nedbremsing i disse hastighetene på 1 sekund. Marginene for feil blir i overkant små.

Så bør det nevnes at eksisterende planer for Fornebubanen legger opp til 8 tog i _timen_ som kan transportere rolige 6400 pers/time. Men det er selvfølgelig ikke like kult... 

 

Hyperloop er et konsept i utvikling. Selv om det på ett eller annet tidspunkt er blitt nevnt at det kan være fornuftig med minimum 30 sekunder mellom vognene, kan ikke det tas som en absolutt begrensende faktor i all framtid.

Kjører vognene med 50 meter i sekundet så vil det være 150 meter, minus vognlengden, mellom dem. om man har en hvert tredje sekund. Det bør være fullt mulig å styre dette på en sikker måte med moderne kontrollteknikk. 

Med en vogn hvert tredje sekund, og 16 passasjerer i hver,  vil transportkapasiteten være  langt over hva man forestiller seg at behovet noen gang vil bli.

3 hours ago, 3FKY9EYR said:

Bare Elon skroter planene sine om bemanning av mars, han har nok av prosjekter som er liv laga. Et verre miljøprosjekt enn marsprosjektet skal en lete lenge etter, og han kommer nok ikke til å få penger heller til det. Bedre å sende roboter ut i rommet, mennesker som skal ha mat, dusje og unngå å dø av kreft pga. stråling kompliser veldig. Mars er i tillegg en guffen plass å oppholde seg ...

Tror nok snakket om kolonisering er en bevisst overdrivelse for å skape interesse for denne aktiviteten. En mer realistisk ambisjon for både Månen og Mars, er en permanent tilstedeværelse i forskningsøyemed. Det kan bli noe i likhet med dagens tilstedeværelse i Antarktis. 
 

Tviler ikke på at det er nok av verdifulle forskningsprosjekt som man har enestående muligheter til å utføre på slike plasser.

Det er ikke palmeolje i seg selv som er problemet, det er hvordan oljen blir produsert. 
 

Uansett om man benytter palmeolje eller annet biodrivstoff så er miljøregnskapet avhengig av hvordan produksjonen skjer. Palmeolje kan produseres økologisk forsvarlig, og det kan produseres med svært miljøskadelige metoder.
 

Det samme kan sies om alle andre biodrivstoff.

Undres på om gjenvinning av plast skaper flere problemer enn det løser. Man samler inn  og frakter avfall over store avstander, for så å reprosessere dette til et ofte giftig sluttprodukt. 
 

Plast har en høy brennverdi, og dette kan således utnyttes i lokale forbrenningsanlegg. På den måten utnytter man avfallet i forbrenningsanlegget og nye plastprodukter blir tryggere. 
 

Det enkle er ofte det beste.

5 hours ago, Simen1 said:

Nei og ja.

Det er jo fullstendig urealistisk for lange flyreiser.

Ja, folk flest, de som utgjør mengdene i klimasammenheng, må redusere utslippene sine.

Jo det er fullt mulig, og der er mange alternativer.
 

Biodrivstoff er en. Hydrogen fra elektrolyse med elektrisitet fra fornybare kilder, er en annen. Syntentisert flydrifstoff fra hydrogen er en tredje. Batterier kan på lang sikt bli en fjerde.

Arealene til havs er enorme og det er bare positivt at enkelte områder unntas fra fiske. Disse områdene kan dermed fungere som fredede yngleplasser. Dette er en vinn - vinn situasjon.

Hvordan ser statistikken ut for personskader?

For tre år siden ble det påstått at elbiler var innblandet i forholdsvis langt færre dødsulykker enn fossilbiler. Holder dette fremdeles stikk?

Fint om man produsere like mye med mindre arbeidsinnsats. Det betyr produktivitetsøkning som vi kan ta ut i mer fritid uten å redusere levestandarden.

Gjerne fire dagers uke og åtte ukers ferie for min del.

Landbasert vindkraft gir lite energi i forhold til de store negative konsekvensene i form av støy og visuell forurensing.

Norge har imidlertid Europas største potensial for havbasert vindkraft. Det bør bygges såpass langt til havs at det er utenfor synsrekkevidde fra land.

Fornuftig forslag.

Man får en bra elbil med god rekkevidde for 600 000. Det man betaler for utover dette, er for det meste luksus og jåleri, og det bør ikke subsidieres.

Stopp bygging av vindkraft på land. Sats på vindkraft til havs.

 

Vindkraft til lands dreper ikke bare fugler, men enorme mengder med innsekter som er nødvendig for pollinering av vekster som også er nødvendig for miljoet og vår matproduksjon.

 

https://www.nrk.no/norge/tysk-vindkraft-dreper-1200-tonn-insekter-arlig-1.14565780

Enig i at vi bør satse på vindkraft til havs.

Min mening er at estetiske hensyn alene er et tilstrekkelig tungtveiende argument til at vi skal droppe vindkraft på land. Roterende turbinblader er et uromoment som endrer landskapsbildet radikalt. Vi bør forskånes fra dette unødvendige inngrepet.

Vindkraft til havs medfører derimot langt mindre vesentlige ulemper.

Norge har europas beste vindkraftressurser til havs.

Dette kan vi satse på og leve av.

Er redd dette er et skritt i gal retning. Vi har behov for bæreposer i butikken, og vi har behov for avfallsposer. plastposer egner seg til begge deler og kan brukes dobbelt. Papirposer egner seg ikke like godt til avfall fordi de ikke tåler fukt.

Dette forbudet fører til engangsbruk av papirposer og engangsbruk av kjøpte avfallsposer i plast. Dobbelt miljøavtrykk.

Svar:

Oftest hjelper det å sette tall på ting heller enn å mistenke eller mene noe, som f.eks. om det er mulig å erstatte petroleum med palmeolje. Verdens petroleumsproduksjon er 4,6 mrd tonn/år, mens det produseres 70 mill tonn/år palmeolje, hvorav mesteparten brukes som mat. Så skal palmeolje erstatte petroleum må produksjonen økes hundre ganger, og siden alt går til drivstoff vil millioner av mennesker og dyr dø av sult.

Dette argumetet holder ikke. Det vel ingen som ser for seg å erstatte all fossil olje med palmeolje. Palmeolje er imidlertid det produktet som gir mest olje per dekar dyrket mark, så det vil gi enda større kosekvenser om man skal erstatte fossil olje med en annen type dyrket olje.

Sult forårsakers  for øvig ikke av at det er problemer med å dyrke nok mat i verden. Det som er problemet er at en drøy milliard mennesker lever i ytterste fattigdom og ikke har penger til å kjøpe nok mat. 

Palmeolje er blitt det nye store skrekkeksempelet. Det er etter min mening dårlig begrunnet. Palmeolje kan dyrkes på like forsvarlig måte so andre landbruksprodukter, det er produksjonsteknikken man må angripe, ikke produktet.

Mistenker at en vesentlig årsak til at palmeolje angripes er at det er et produkt fra fattige utviklingsland som konkurrerer med hva som kan produseres i rike industriland.

"5,57 meters yacht"

Svære greier!

 

Godt poeng, det er 18 fot. Selv min barndoms 21 fots snekke er jo stor i forhold. 18 fot er vel nærmere en jolle enn en feriebåt. .Dette er bare ett av tallene som er helt i tåka i denne artikkelen.

Disse «forskerne» bak denne artikkelen burde finne noe annet å gjøre.

Undres på om vi etter hvert vil se flytende møller til havs uten forankring til havbunnen.

Energien kan lagres på batterier eller konverteres til hydrogen og brukes som bunkringsstasjoner for havgående skip.

Jeg blir oppgitt når det sies at RIB kommer bedre ut i en livsløpsundersøkelelse fordi den varer kortere enn seilbåter. Det er jo en meningsløs sammenligning.

Det som gir mening er utslipp per år og båttype.

Når RIB’en skrotes vil de som fortrekker RIB kjøpe en ny

RIB, mens seilbåten fremdeles er brukbar i mange år. For RIB får man derfor utslippene fra produksjon og destruksjon dobbelt opp.

Med det utgangspunktet blir resultatet et helt annet.

Et annet moment er at Hvis man tar seg bryderiet å se på alder og motortimer i bruktbåtmarkedet, vil man se at det er mer realistisk med i underkant av 100 timer/år for yacht, ikke 245 som man regner her. Dette tallet kan derfor mer enn halveres,

 

 

 Det tyske personvernombudet i staten Hessen har innført forbud mot Office 365. Det skjer etter at Microsoft ikke kan garantere at Office-produktet ikke inngår i amerikanerens masseovervåkelseprogram.

 

Vis meg noen som kan garantere at deres programmer unngår amerikanernes overvåkingsprogrammer, og jeg skal vise dere en naiv fjott.

Vis meg noen som kan garantere at deres programmer unngår norsk etteretning, eller noen annen statlig etterretningsvirksomhet, og jeg skal vise deg enda en naiv fjott.

 

For to år siden skrev TU at elbiler hadde langt færre ulykker enn fossilbiler.

 

Særlig var det stor forskjell på antallet dødsulykker. Finnes det noen oppdatert statistikk på dette?

 

https://www.tu.no/artikler/det-har-kun-vaert-to-dodsulykker-med-elbiler-pa-norske-veier/398562

 

For to år siden var det vel en del færre elbiler også, så det er jo naturlig.

Når jeg skriver langt færre ulykker, så mener jeg naturligvis ulykkesfrekvens i forhold til antall biler på veien. TU skrev for to år siden at elbiler kun hadde vært involvert i to dødsulykker på norske veier. I følge TU skulle man ut fra antallet elbiler som da fates på veiene, forventet 18 ganger flere dersom elbiler hadde hatt samme ulykkesfrekvens som fossilbiler.