Kjell Traa

Mitt første svar var til kommentaren fra UBWB96K9 og nå svarer jeg Trestein .

Begge kan like lite om termodynamikk.

Begge setter likhetstegn mellom el og varme, men det blir helt feil. 1 kWh el representerer 100% energikvalitet (eller eksergi), mens energikvaliteten til 1kWh varme er avhengig av temperaturen, f.eks. som jeg skrev ovenfor: Energikvaliteten på varme ved 20 grader ift. omgivelsestemp. 0 grader, er 6,8% (teoretisk).

Anbefaler grunnkurs i elementær varmelære.

Termodynamikk er heller ikke din sterke side.

Du skriver: "Trenger man oppvarming boliger eller prosessvarme kan man få ut 80-90 % av energien ved å fyre med kull.." Dette til forskjell fra et varmekraftverk hvor en kan få ut 40% ...

Feilen er at du blander sammen termodynamikkens 1. og 2. lov.

Dersom vi skal sammenlikne energiutnyttelsen mellom et varmekraftverk og ren oppvarming, må vi holde oss til 2. lov. Og denne loven forteller oss at energiutnyttelsen (mer korrekt eksergi-utnyttelsen), er en funksjon av temperaturfallet som utnyttes.

I et varmekraftverk utnytter vi et stort temp.fall, mens ved oppvarming (f.eks. av en bolig), er temp.fallet lite, kun forskjellen mellom inne -og utetemperatur. Om innetemp. er 20 grader og ute null, blir energiutnyttelsen etter 2. lov kun 6,8% (teoretisk), i praksis lavere.

NB! Husk at det dreier seg om absolutt temperatur, dvs. (293 - 273)/ 293 = 0,068

Som innbygger må jeg protestere på betegnelsen "søvnig". Det var her det norske oljeeventyret startet for 50 år siden og for ConocoPhillips er Ekofisk og Tananger fortsatt meget høyt prioritert. Her er tusenvis av arbeidsplasser innenfor basevirksomhet, olje-service, fabrikasjon osv. Risavika havn er en av landets travleste innenfor container-frakt, supplybåter, LNG (landets nest største nedkjølingsanlegg for naturgass), daglige skipsanløp til/fra Danmark og videre til Bergen. For de som vil besøke Tananger anbefales å unngå rushtiden morgen og ettermiddag. Flerfoldige tusen pendler daglig inn/ut fra Tananger. Ikke "søvnig" her!

I artikkelen står: Den 12 MW turbinen skal årlig kunne levere 67 GWh elektrisitet.

Som betyr: 67 GWh/12 MW = 5583,33 h/y, dvs. turbinen vil ha en kapasitetsutnyttelse på 63,7% . Turbinen skal altså levere med full ytelse i ca 233 døgn iløpet av et år.

Dette er helt usannsynlig ut fra erfaringer med vindkraft så langt.

Elektrifisering er utpekt som det viktigste tiltaket for å oppnå økt energiutnyttelse, reduksjon i fossile utslipp, mindre lokal luftforurensing, osv. Dette betyr en dramatisk økning i behovet for el. Tilsvarende som i tidligere utgaver av sine "outlook", antar DNV GL i 2019 utgaven av Energy Transition Outlook, at størstedelen av denne økningen skal kunne dekkes ved eksponentiell vekst i uregelmessig strøm fra vind og sol, fra noen få % idag, til 63% av totalt globalt strømbehov i 2050, ref fig. 4.2.3 i hovedrapporten.

Dette er imidlertid komplett urealistisk, selv om både DNV GL og andre, tror på illusjonen om at batterier, "big data" og smarte algoritmer, skal kunne jevne ut svingningene i strømmen fra vind og sol.

Stabile strømleveranser (med strenge krav til regularitet, frekvens og spenning), kan ikke oppnås uten at tilstrekkelig regulerbar kapasitet er tilgjengelig, slik som idag blir levert av varmekraft (fossil basert og kjernekraft) og vannkraft.

Hvor mye uregelmessig strøm som kan fases inn i et strømnett gjenstår å se, men vesentlig mindre enn det som DNV GL forespeiler, kanskje bare halvparten.

Gapet som oppstår i behovet for (tilnærmet) karbonfri strøm kan bare dekkes av ny kjernekraft.

Hvor lenge skal vi måtte stikke hodet i sanden, for endelig å kunne innse dette?

Bergvarme er ikke sammenliknbart med vindkraft (el),

Varmtvann med temp. 120 grader C har energikvalitet (eksergiinnhold) lik ca 30%, mens el er 100%.

Denne artikkelen er mest å anse som en PR-jippo for vindkraftindustrien, hvor TU bidrar til å spre villedende informasjon.

Når det oppgis at 70 GW vindkraft fra Nordsjøen er 750 ganger størrelsen på Alta-kraftverket, så er det fullstendig misvisende, når vi må anta at vindkraften kun leverer strøm i 1/3-del av tiden, til forskjell fra vannkraft som kan levere i 90-100% av tiden.

Det skrytes uhemmet i artikkelen om at prisen på havvind er falt dramatisk, men det er en pris per kWh som er fiktiv, i den forstand at den ikke inkluderer flere skjulte kostnader. Variabel strøm fra vindkraft, både på land og til havs, har kun kommersiell verdi når den kan leveres som jevn strøm fra et strømnett, hvor regulerbar kraft sørger for å både jevne ut svingningene, samt å opprettholde spenning og frekvens. Disse systemtjenestene betaler ikke vindkraften for idag og når en også legger til kostnader for oppgradering av strømnettet, som vindkraften heller ikke betaler fullt ut for, blir prisen en helt annen (trolig minst + 50%).

Artikkelen omtaler at eieren av den påtenkte Havsul vindparken er i dialog med Gassco om å levere strøm til Nyhamna gassterminal. Her gis det inntrykk av at vindkraft leveres direkte til et industrianlegg, men det er selvsagt ikke tilfelle. Alle strømkunder kjøper kun strøm som er tilgjengelig 100% av tiden, dvs. strømmen hentes ut fra den nærmeste tilknytningen til strømnettet. En direkte strømavtale med en vindkraftleverandør må derfor ha som forutsetning at den variable strømmen blir konvertert (gratis idag) og levert som jevn strøm, innenfor strenge krav til spenning og frekvens.

Drømmen om at Nordsjøen skal bli et Silicon Valley for havvind bør overlates til andre enn Norge, som ikke trenger vindkraft. Og argumentet om av havvind skal bli "den nye oljen" for deler vår leverandørindustri holder ikke, når det hele er basert på en forutsetning om statlig subsidiering.

Vi bør lytte mer til Jon Samseth enn Sintef, som sammen med Equinor markedsfører hydrogen (fra dekarbonisert naturgass), som brensel til kraftverk, alminnelig distribusjon til husholdninger og andre brukere. Dette er grunnleggende feil politikk, med sløsing av både primærenergi og penger. Les gjerne: https://energiogklima.no/kommentar/norsk-energiforskning-pa-blindspor/

Den største trusselen mot norsk gasseksport er at direkte bruk av gass til vanlig oppvarming fases ut. Rundt regnet halvparten av norsk naturgass går til dette formålet.

Begrunnelsen for å fase ut gass til oppvarming, og derved oppnå stor utslippsreduksjon, er ekstremt dårlig energiutnyttelse, i størrelses orden 5 - 10 %, avhengig av temperatur.

Dette er elementær fysikk som flertallet av såkalte energianalytikere ikke har skjønt, herunder også Equinor i sine fremtidsscenarier.

Bloombergs tro på at om ca 30 år (2050), skal variabel strøm sol og vind dekke 50% av globalt strømbehov og for Europa kanskje ca 70%, er ren ønsketenkning. For å opprettholde stabile strømleveranser er det nødvendig å ha tilgjengelig regulerbar kraft, i en helt annen størrelsesorden enn det som Bloomberg forestiller seg.

Mer om dette her: https://www.tu.no/artikler/bare-ny-kjernekraft-kan-dekke-verdens-behov-for-karbonfri-balansekraft/462726

Apropos å tenke/drive primitivt:

Jeg skrev i 2014 en artikkel i Stavanger Aftenblad om (den gang) Statoils virksomhet i Bakken-området i N. Dakota, se https://www.aftenbladet.no/meninger/i/kQmzv/Gassfakling-i-strid-med-egen-policy

Det gjenstår å se om dagens Equinor tenker mindre primitivt i sin fracking-virksomhet i USA.

Kjell Traa

Et par av kommentarene går på at det er rot med tall vedrørende global kraftproduksjon og energimiks. Kilden for global kraftproduksjon, dvs. at el dekker 19% av globalt energibehov er: https://www.iea.org/weo2018/electricity/

Kilden til sammensetningen av global el er REN 21, se teksten under den første figuren i teksten.

Uttrykket "balansekraft" er i artikkelen ment å være dekkende for stort sett all regulerbar kraft.

Takk til alle som har lest og kommentert artikkelen.

Kjell Traa

Det er i konsekvensutredningen oppgitt at total investering for Hywind Tampen kan bli rundt 5 milliarder NOK og "gevinsten" er ca 200 000 tonn CO2/år spart som utslipp, dvs. CO2-prisen blir minst 25 000 NOK/tonn

Neste: Spart fyrgass (ca 100 mill Sm3/år), hvor skal den gjøre av seg? Svar: Må selvsagt følge med gassstrømmen til Kårstø og derfra videre til EU-land, for å bli brent der, dvs. netto gevinst i utslipp innenfor EUs utslippsmål, som Norge er en del av = NULL !!

Konklusjonen må derfor bli at dette er et prosjekt som bør begraves i en dyp skuff.

Ansettelsen av ny generalsekretær i Tekna trenger en kommentar. Jeg hadde (i likhet med trolig flere), gjerne sett at den neste generalsekretæren hadde en viss teknologifaglig ballast, for dette er ikke bare en administrativ stilling. Og det er ikke noe godt argument at den forrige generalsekretæren også hadde politisk bakgrunn.

Noe av problemet med dagens Tekna er at det er for mye synsing og politisk korrekthet i programerklæringer og andre uttalelser som handler om teknologi, klima og miljø.

Jeg skrev en E-post til presidenten i Tekna i februar 2018 om hvordan Tekna kunne bidra til å få kjernekraft på norsk dagsorden igjen. Denne henvendelsen er ikke besvart, og det er i seg selv ille nok, men forklaringen er nok helst at kjernekraft i dag er tabu, politisk ukorrekt og et ikke-tema for Tekna. Den politiske beslutningen om å avvikle norsk kjernekraftforskning, etter mer enn 60 års suksesshistorie, er intet mindre enn en skandale, men som Tekna har vært taus om.

På den annen side (som eksempel), omfavner Tekna regjeringens milliardsatsing på karbonfangst og lagring, uten motforestillinger, med naiv tro på at dette skal bli et viktig miljøtiltak.

Et annet eksempel på ukritisk standpunkt er Teknas uforbeholdne støtte til milliardsatsingen på offshore elektrifisering (strøm fra land), uten å være klar på at reduksjonen i utslipp av CO2 innenfor EU + Norges felles utslippsmål, egentlig blir lik null.

Min oppfordring til Tekna er å bli mer realitetsorientert og objektiv i standpunkt som uttrykkes.

Kjell Traa (sivilingeniør og medlem i

NIF/Tekna siden 1960)

Hele dette prosjektet står ganske enkelt til stryk og begrunnelsen er følgende:

1. Bruk av gass (naturgass eller hydrogen), til alminnelig oppvarming, representerer den absolutt dårligste energiutnyttelsen, med virkningsgrad (termisk), fra mindre enn 5 % og litt oppover, avhengig av temperaturdifferansen som skal opprettholdes. Når vi for hydrogen i tillegg må trekke fra energitapet ved konvertering fra naturgass, blir resultatet ennå dårligere.

2. Ved å bla litt i rapporten, https://northerngasnetworks.co.uk/h21-noe/H21-NoE-23Nov18-v1.0.pdf , er det tydelig at prosjektteamet mangler elementære kunnskaper i termodynamikk.

På s. 4 i rapporten står f. eks.: In 2017, the UK's primary energy consumption was between 2,200 and 2,500 TWh. Of this, only 1,734 TWh was utilised by end users, the rest is 'lost', e. g. the consumption is via power generation processes...

Her gis det uttrykk for at total energiutnyttelse er ca 75 %, men det er selvsagt bare tøv.

75 % i dette tilfelle gir uttrykk for det vi kan kalle en kommersiell virkningsgrad, men det har ingen ting med hvordan tilført primærenergi faktisk bli utnyttet.

Feilen som gjøres er å telle TWh'er fra strøm og varme (uavhengig av temperatur) likt, uten å ta hensyn til det som kalles energikvalitet.

3. Heller enn å satse på hydrogen, burde Equinor og dets partnere gå inn for elektrifisering i fullt monn. Distribusjon av gass til direkte alminnelig forbruk er energisløsing av verste sort og bør ut fra både klima og ressurshensyn avvikles hurtigst mulig. Naturgass bør forbeholdes kraftgenerering som det energimessig suverent beste alternativet, med termisk virkningsgrad opptil nær 60 %.

4. Forutsetningen som er lagt til grunn om at en stor del av nåværende distribusjonssystem for gass, enkelt kan konverteres til hydrogen, er mer enn tvilsom.

PS: Stephen Bull (Equinors direktør for vindkraft og lavkarbonløsninger) er i TU's artikkel sitert på følgende om CCS-teknologien: – Teknologien er her, noe av det som er så bra med prosjektet er at vi kan hente løsningen rett fra hylla, sier han.

Min kommentar: Forsøk å fortelle dette til norske myndigheter, som gladelig blar opp nye milloner for å utvikle denne teknologien en gang til.

Jeg har nettopp hørt igjennom podcast'en og merket meg spesielt Odd Richards utsagn om kjernekraft. Det er tragisk at flere ikke vil innse at det er ny kjernekraft som må til, om utslippsmålene skal nås. Ikke nødvendigvis dagens enkeltstående gigantanlegg som er altfor tid -og kostnadskrevende, men anlegg bestående av Small Modular Reactors (SMR), gjerne med thorium som brensel, som har flere fordeler sml. med uran. Her er det mye interessant utvikling på gang, men det går tregt med implementeringen.

Det må en politisk snuoperasjon til, før kjernekraft igjen vil bli akseptert og det vil ta sin tid, men kanskje ikke altfor lenge. Verden er allerede langt på etterskudd når det gjelder utslippsreduksjon og ambisjonen om at utslippene av CO2 skal være halvert innen 2030 er ren utopi. Denne erkjennelsen vil stadig flere bli konfrontert med iløpet ganske få år og for alle klimaforkjempere som er imot kjernekraft, vil det til syvende og sist trolig måtte bli å velge det minste av to "onder".

Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket, men alt for mange går idag rundt og tror at sol og vind skal forsyne verden med brorparten av kraft som trengs F.eks. DNV GL, som i sin Energy Transition Outlook 2018, predikerer at 70 % av strømbehovet i 2050 skal komme fra variabel sol -og vindkraft, dvs. opp fra noen få prosent idag. Samtidig skal fossil kraft bli halvert. Dette regnestykket går ganske enkelt ikke ihop , ut fra hensynet til balansekraft og muligheten for å kunne drifte strømnett ut fra strenge krav til regularitet (99,999%), frekvens og spenning, uansett hvor mye batterilagring, virtuell drift, smarte algoritmer osv. som det fantaseres om. Verden vil derfor trenge langt mye mer (og ikke mindre), av fast/regulerbar kraft og hvis denne på toppen bør/må være karbonfri, så kommer vi ikke utenom en massiv satsing på ny kjernekraft.

Dette er en problemstilling som TU bør ta opp i full bredde. På med boksehanskene og kjør debatt ! Skremselspropaganda og frykt knyttet til kjernekraft må imøtegås med fakta, som finnes i rikelig monn, blant annet i form av statistikk,som viser at selv dagens kjernekraft, er den suverent sikreste kraftformen vi har.

Dette er ment å skulle være et miljøprosjekt for å få ned norske utslipp med antatt

200 000 t CO2 pr. år. Men dette angår kun det norske utslippsregnskapet, fordi gassen som spares på feltet, har ingen annen vei å gå enn til markedet og bli brent der. Altså, i europeisk (eller global), sammenheng er miljøeffekten lik null. Dette gjelder uansett hvilket eksportscenario for gass som legges til grunn, fordi all gass som produseres, må ende opp i et marked og bli brent.

Det er fantastisk at dette enkle resonnementet ikke er, eller vil bli, forstått.

Equinor ser altså for seg å bruke 5 milliarder kroner på dette, hvorav halvparten skal dekkes av fellesskapet. Like ille er det at både norske myndigheter og våre miljøorganisasjoner synes at dette er et godt forslag.

Roten til ondet er hvordan utslippsreduksjon innenfor EU + Norge skal oppnås, ved å definere utslippsmål for hvert land. Her har Norge vært en pådriver og vi må nå vårt utslippsmål, koste hva det koste vil. Alternativet for Norge er å bidra til langt billigere miljøtiltak i Europa, ved å kjøpe utslippskvoter, Men det er politisk lite spiselig å kjøpe seg ut, for vi har penger nok og prestisjen (vi er best), teller mest.

Baksiden av medaljen ved å føre en slik politikk er ikke bare at det skaper politikerforakt, men også at folk flest taper interesse for miljøtiltak. Det er å håpe at stadig flere ser galskapen i mye av det vi holder på med av såkalte tiltak, for å oppnå reduksjon i utslipp av CO2.

Kjell Traa

Veldig bra innlegg som viser proporsjonene i det vi snakker om. CCS er og blir en "død hest", inntil karbonprisen blir minst 10-doblet ift. dagens nivå.

Dessuten: CCS og dens såkalte verdikjede (som nå er mest i fokus), består av velkjent teknologi, så hvorfor skal den norske stat bruke nye milliarder på å finne opp "hjulet" på ny?

Norsk Industri som ivrer sterkt for at de foreslåtte 3 norske pilotprosjektene må få nødvendige bevilgninger, skriver følgende om en oppdatert kvalitetssikringsrapport som Oslo Economics & Atkins har laget:

"Rapportens analyse viser en forespeilet økning i prosjektkostnader sammenlignet med tall fra første kvalitetssikring. Rapporten påpeker imidlertid at kostnadshevingen er basert på usikre anslag. Utrederne bruker dette som begrunnelse for at prosjektene bør videreføres. Rapporten understreker at videre modning av prosjektene vil gi et bedre informasjonsgrunnlag og sikrere anslag for kostnad og nytte i de ulike konseptene og anbefaler å videreføre forprosjektering av de tre fangstalternativene".

Hva er dette for slags anbefaling ? I beste fall hvordan kaste penger inn i et svart hull.

Kjell Traa

sivilingeniør

Etter å ha lest de mange kommentarene som er kommet, følger her en tilbakemelding på vegne av artikkelforfatterne:

1. Innholdet i kommentarene bekrefter dessverre det som står under pkt.1 i oppsummeringen: At det er "..... mangel på basiskunnskap om energi", herunder at det er lite forstått at all utnyttelse av termisk energi er underlagt termodynamikkens 2. hovedsetning (som lettfattelig er forsøkt forklart under faktaboksen "Energikvalitet").

2. Dette betyr for termisk energi (som det meste dreier seg om), at utnyttelsen er bestemt ut fra hvor stort temperaturfall som utnyttes, helt analogt med fallhøyden i vannkraft. Dette betyr igjen (for å gjenta fra teksten i artikkelen), at et stort temperaturfall, f.eks. som i et moderne gasskraftverk (1000 grader, eller mer), gir stort kraftutbytte (nær 60 % av brenslets energiinnhold (eller arbeidsevne/eksergi), kan bli gjenvunnet som mekanisk energi/el.).

Men det blir "motsatt" når f. eks. gass eller el. brukes til alminnelig oppvarming. I dette tilfellet skal det kun opprettholdes et mindre temperaturfall (lik forskjellen mellom inne -og ute temperatur), f.eks. 20 grader og "arbeidet" som trengs til dette, blir forsvinnende lite i forhold til arbeidsevnen i energien som tilføres, nærmere bestemt kun ca 6 % av brenslets arbeidsevne (= eksergi), blir utnyttet ved 20 grader temp.forskjell. Resten, ca 94 % er tap, mens for et stort gasskraftverk kan tapet bli rundt 40%.

3. En av debattantene viser til overskriften til artikkelen ".... gigantisk sløsing med energi.." og etterlyser eksempler på "sløsing" (I parentes bemerket: Tittelen i vårt manus var "Hvordan telle energi", men det er kun en digresjon).

Sløsingen med energi er virkelig gigantisk og det gjelder både her hjemme og globalt.

Noen eksempler:

(1) Bruk av el til alminnelig oppvarming betyr energiutnyttelse på godt under 10%, avhengig av temperaturforskjellen som skal opprettholdes

(2) Mer enn halvparten av norsk eksportgass går til oppvarming og husholdning, med energiutnyttelse i størrelsesorden 5 -10 %

(3) Globalt går 30 - 40 % av alle fossile brensler til lav verdige oppvarmingsformål og gjennomsnittlig energiutnyttelse i samme størrelsesorden som angitt ovenfor.

En av kommentatorene skriver: " Er forslaget til seniortanken å spare utslepp ved å erstatte oppvarming med gass med oppvarming med straum frå gasskraftverk? Den trur eg dei bør rekne på en gang til .."

Svar: Direkte oppvarming med gass eller strøm er energimessig like dårlig.

Ved bruk av strøm, bør oppvarmingen skje via varmepumpe. Om strømmen kommer fra gasskraft blir kaloriutbyttet minst doblet, ift. gass brukt direkte i en kamin.

Kjell Traa

Sitat fra artikkelen: Ambisjonen er å bygge et lager som kan lagre dobbelt så mye som verdens største elbatteri i Australia.

Forfatteren avslører at hun ikke vet forskjellen mellom elektrisk og termisk energi.

TU burde vite bedre !

Kjell Traa

Rumlefelt og dobbel gul sperrelinje vil langt på vei erstatte fysiske veidelere. Det store flertallet av både yrkessjåfører og andre bilister respekterer dobbel sperrelinje, slik at møteulykker som i dag skjer altfor ofte, kan bli vesentlig redusert.

Konklusjonen blir derfor at Statens vegvesen i langt større grad bør satse på kombinasjonen av rumlefelt og gulmaling, som både enkelt og billig tiltak for bedre trafikksikring av våre veier.

Kjell Traa

I artikkelen står: "....Her i Norge stilles ikke utbygger til ansvar lenger enn ett til tre år".

Det stemmer ikke. Vanlig reklamasjons tid har vært 5 år, men ifølge en Høyesterettsdom av 2015 vil den som har bygget i strid med teknisk forskrift og påført f.eks et boligsame et økonomisk tap, foreldes ikke saken etter fem år. Etter erstatningsrettens regler kan krav fremmes inntil 20 år etter den skadevoldende handling.

En hovedårsak til at så mange byggeskader oppstår, er at hovedentreprenøren ofte ikke følger opp godt nok arbeider som blir utført av underentreprenører (særlig gjelder dette fuktskader fra terrasser og i våtrom). Kommunene som godkjenner alle byggeplaner i forkant er dessuten altfor sløve i sin oppfølging og vegrer seg for å bli involvert når skader blir avdekket og skal utbedres.

Kjell Traa

(sivilingeniør)

Pressetalsmann Morten Eek i Statoil uttaler ifølge artikkelen om LNG-anlegget i Hammerfest: " Hver skipslast tilsvarer energi tilsvarende produksjonen fra ett Alta-kraftverk i ett år". Dette er fullstendig misvisende. Kraftverket i Alta produserer elektrisk strøm, mens konvertering av LNG til strøm skjer ved maks. 50 - 60 % virkningsgrad og resten er tap.

Svaret blir altså at hver skipslast med LNG fra Hammerfest, tilsvarer ca 1/2 års produksjon fra Alta-kraftverket (når en sammenlikner likt med likt).

Et par kommentarer:

1. Statoils satsing på vindkraft og annen fornybar energi burde for lengst vært utskilt som eget selskap, slik at reelle regnskapstall kommer fram.

2. Vindkraftprodusentene må slutte å snakke om at de forsyner så og så mange husstander med elektrisk strøm. Variabel vindkraft som kun produserer i mindre enn halvparten av tiden, er ikke et salgbart produkt til strømkunder, men må leveres inn i et marked hvor grunnlast sørger for at strømleveransen til sluttbruker blir jevn og stabil.