GU6YMXDM

Virkningsgrad kan ikke være avhengig av tid.

Enig effekt = virkningsgrad ( selvsagt)

Poenget er at den største forskjeller er gjerne ikke effekt, men energi hvor differansen mellom PV og Hybrid PV veldig stor.

Takk,

 

...

Det er jo riktig at solcelle eiere og skal være med å betale for samfunnets fellesgoder, sykehjem og skoler?

Hva mener du egentlig her? Hvis vi antar at solcelleeiere stort sett er lovlydige borgere så har de jo allerede betalt skatt av pengene de kjøper solceller for..

 

Hvis du derimot spør om folk skal skatte av strømmen de produserer og bruker selv må svaret åpenbart bli nei. Hvis vi skal skatte av egenprodusert/brukt strøm så kan vi jo forlange moms på epler fra eget tre, skatt og arbeidsgiveravgift for lærere som hjelper barna sine med leksene, tilsvarende for alle IT-konsulenter som løser sine egne dataproblemer, eller revisorer som fyller ut sin egen selvangivelse. Jeg kan heller ikke se at kjønnslig omgang mellom ektefeller skal fortsette å ha avgiftsfritak..

En må forstå at vi som betaler elavgifter og betaler for bacup er drita lei av snyltere. Solcelle eiere tar det som en selvfølge at vi andre skal betale for at dere skal ha strøm i kontakten når solen ikke skinner.

Klipp ledning til nettselskapet, kjøp deg gjerne batteri osv. Og gå 100% offgrid. eller begynn å delta i samfunnets kostnader, slutt å klag, begynn å bidra. ?

Den Danske "solcellebaladen" viser hvor trygg investering i sol og vind er. 20 års nedbetaling blir plutselig uendelig lang tid.

Det er jo riktig at solcelle eiere og skal være med å betale for samfunnets fellesgoder, sykehjem og skoler?

Takk for man gode svar, dette gir en sammenheng.

Nå får vi se hva resultater blir, den store jokeren er hvilken deta T Racell bruker når de beregner effektivitet.

Tenker og på hvor mange timer Racell og pv bruker for å beregne effektivitet.

Normalt brukes 1000 soltimer for solceller. Jeg vil tro en vil høste varmeenergi i 4-5000 timer i året, kjøling gjerne noen tusen timer, det vil være perioder der en kan høste varme eller kjøling etter behov.

Nå tror jeg vi snakker om flere hundre prosent virkningsgrad kontra standard PV?

 

 

 

Flaggstang, tallene er utrolig høye kontra tradisjonelle solceller, det er nok utfordringen. Mange her på forum har låst kapital eller selger standard PV, klart det er vanskelig å svelge en virkningsgrad på 90%.

for å få en høy virkningsgrad må en ha kunnskap og integrere hybrid solceller med varmepumper. tror faktisk vi kommer over 90% virkningsgrad når vi får tatt målinger av demoanlegg.

Å være pioner betyr at en får mye kritikk av skeptikere, det liker vi

 

Som tommyb allerede har vært inne på: Jeg kritiserer ikke teknologien. Jeg sier at utfra de data jeg har funnet tilgjengelige så er matematikken bak svaret 90% helt på trynet.

Jeg har tatt forbehold om at jeg kanskje ikke har korrekte data, for hjemmesiden er i beste fall vag med informasjonen sin. Slik den er fremstilt, samt med litt tilleggsinformasjon jeg fant på bloggen til en fyr som har besøkt fabrikken, så er det ikke snakk om om det er vanskelig å tro på eller svelge en virkningsgrad på 90%. Det er enkelt matematisk utregning som sier "Nei, det er ikke engang i nærheten av 90%".

Det kan godt hende teknologien er knallgod, og at virkningsgraden for komponentene er så bra som antydet. Jeg har ingen tilgjengelig informasjon som motsier det. I så tilfelle vil det uansett være et solid og imponerende skritt i riktig retning for total virkningsgrad.

Seriøsiteten til selskapet blir unektelig satt litt på prøve når de tilgjengelige data direkte motsier den anvendte matematikken. Så enten bør de legge frem de data som mangler for å få matematikken til å gå opp, eller så bør de lære seg å regne.

Ingen vits i å diskutere mer, det pågår en test hos 2020park i Stavanger nå, svar kommer om noen månede.

For å bruke energi må dette kombineres med akkumulatorer, varmepumpe. Ikke så veldig vanskelig.

Når jeg har vurdert beregninger fra Racell så har de ikke tatt høyde for lavtemperatur ( under 10-15grader). Denne varmen er gull verdt og tilgjengelig omtrent året rundt.

Så at en får en virkningsgrad over 100% skulle ikke forundre.

Kondenserende gasskjeler kan ha en virkningsgrad på over 100%.

Får håpe TU kan lage en reportasje om Norges første hybridanlegg.

Til unskyldning for Racell så kan jeg si at de har sin kompetanse på å levere effektive hybridsolceller, de har ikke stor kunnskap om energiløsninger. Racell liker derfor veldig godt å samarbeide med firma som gjør deres.produkter gode.

 

Vi får se, har hørt om mange fantastiske energisystemer som skal testes og vi får svaret "om noen måneder", og slik går visa i årevis. Kanskje er det bra, men jeg skjønner godt at det ikke skrives om det før man vet mer ihvertfall. 

 

Forøvrig trenger man ikke "stor kunnskap" for å se at disse regnestykkene er mildt sagt underlige.

 

AtW

1300 watt/ m2 er maks solinnstråling ( om dette er ekvator eller Nord Norge vet jeg ikke). Men det kan se ut som en bruker 1000watt/m2 for å beregne virkningsgrad solceller. Vanlig pv har 15-17 % virkningsgrad 1000 timer i året eller 170 kWh/år.

Racell har 900kWh/år/kvm.

Kjekt å forstå hvordan solceller fungerer, Racell beregner fangst av termisk og elektrisk energi. Det er greit for meg som bruker alt.

Grubler på dette enda 1 kvadratmeter gir typisk:

Standard PV= 150w-170 ( 150 kWh/år)

PVT-E Tippel Harvest

Strøm 200 kWh

Kjøling 300 kWh

Varme 400 kWh

Total 900 kWh

En standar solcelle har 15%, Racell har 90%. Er det ikke vanskeligere tro?

Med en varmepumpe integrert l løsning vil en bedre kunne benytte varme, kjøling, i brine og på denne måte optimalisere både solcelle og varmepumpe ut fra behov hos kunde.

Ser ut som solcellebransjen sier 1000w/kvadratmeter = 100% virkningsgrad?

Hva sier dere som kan solceller?

Kan like gjerne bygge et geovarmeanlegg her for oppstart? Virker som et lobby-stunt fra fjernvarmegutta & energi Norge?

1% Var ikke mye å skryte av, en elendig vare har blitt litt mindre elendig? Får håpe sølv og silisium, aluminium resirkuleres. Ikke bra om dette blir liggende i naturen.

 

Flaggstang, tallene er utrolig høye kontra tradisjonelle solceller, det er nok utfordringen. Mange her på forum har låst kapital eller selger standard PV, klart det er vanskelig å svelge en virkningsgrad på 90%.

for å få en høy virkningsgrad må en ha kunnskap og integrere hybrid solceller med varmepumper. tror faktisk vi kommer over 90% virkningsgrad når vi får tatt målinger av demoanlegg.

Å være pioner betyr at en får mye kritikk av skeptikere, det liker vi

Som tommyb allerede har vært inne på: Jeg kritiserer ikke teknologien. Jeg sier at utfra de data jeg har funnet tilgjengelige så er matematikken bak svaret 90% helt på trynet.

Jeg har tatt forbehold om at jeg kanskje ikke har korrekte data, for hjemmesiden er i beste fall vag med informasjonen sin. Slik den er fremstilt, samt med litt tilleggsinformasjon jeg fant på bloggen til en fyr som har besøkt fabrikken, så er det ikke snakk om om det er vanskelig å tro på eller svelge en virkningsgrad på 90%. Det er enkelt matematisk utregning som sier "Nei, det er ikke engang i nærheten av 90%".

Det kan godt hende teknologien er knallgod, og at virkningsgraden for komponentene er så bra som antydet. Jeg har ingen tilgjengelig informasjon som motsier det. I så tilfelle vil det uansett være et solid og imponerende skritt i riktig retning for total virkningsgrad.

Seriøsiteten til selskapet blir unektelig satt litt på prøve når de tilgjengelige data direkte motsier den anvendte matematikken. Så enten bør de legge frem de data som mangler for å få matematikken til å gå opp, eller så bør de lære seg å regne.

Ingen vits i å diskutere mer, det pågår en test hos 2020park i Stavanger nå, svar kommer om noen månede.

For å bruke energi må dette kombineres med akkumulatorer, varmepumpe. Ikke så veldig vanskelig.

Når jeg har vurdert beregninger fra Racell så har de ikke tatt høyde for lavtemperatur ( under 10-15grader). Denne varmen er gull verdt og tilgjengelig omtrent året rundt.

Så at en får en virkningsgrad over 100% skulle ikke forundre.

Kondenserende gasskjeler kan ha en virkningsgrad på over 100%.

Får håpe TU kan lage en reportasje om Norges første hybridanlegg.

Til unskyldning for Racell så kan jeg si at de har sin kompetanse på å levere effektive hybridsolceller, de har ikke stor kunnskap om energiløsninger. Racell liker derfor veldig godt å samarbeide med firma som gjør deres.produkter gode.

Enova bør betaler en sum pr. kWh en sparer, og en sum pr. redusert kW ( effekt).

gjerne en minimumsgrense på 3000 kWh/år for boliger og 10000 kWh for bedrifter.

Effektreduksjon bør bellønnes med 3-5000 pr. KW? Strøm gir en høyere støtte en fjernvarme og kjøling?

 

"TripleEnergy - Høyeste Energy Harvest

Fantastisk fangst av energi fra himmelen.

Normalt tar de beste solcellene maksimalt 20% av kraften fra himmelen.

Den avanserte RACELL TripleEnergy kan generere nesten 100%:"

 

Elektrisitet 20%

Kjøleenergi 30%

Oppvarmingsenergi 40%

 

20% på elektrisk energi altså, men imponerende totalt. Har du noen erfaring med disse?

 

Med forbehold om at jeg har misforstått noe fundamentalt, men utfra hva jeg kan se på hjemmesiden deres så er 20%, 30% og 40% maks virkningsgrad for hver enkelt effekt, målt hver for seg.

Å bare legge sammen tallene og påstå at det utgjør 90% virkningsgrad er i beste fall hva man kan kalle ekstremt kreativ lek med tall. Om 20% av innstrålt energi går med til de photovoltaiske scellene er det bare 1 * 0,8 => 80% igjen som kan gå videre for å bli utnyttet til kjøleenergi. Om man tar 30% av det til nedkjøling går 0,8 * 0,7 => 56% av opprinnelig innstrålt energi videre til siste ledd. Hvis så 40% av det igjen går til oppvarming så har man til slutt igjen 0,56 * 0,6 => 33,6% som ikke blir utnyttet. Det tilsvarer en virkningsgrad på 66,4%. Fremdeles ganske bra virkningsgrad, men det er et godt stykke igjen opp til 90%

I tillegg virker det som, fra tilgjengelig informasjon, at anlegget kun kan brukes til enten oppvarming eller nedkjøling. Noe som tilsier at man til enhver tid får maks virkningsgrad på enten 52% (ved oppvarming) eller 44% (ved kjøling). På toppen av det hele så står det å lese at virkningsgraden blir påvirket negativt om man velger andre farger enn matt svart.

 

Synes konseptet er spennende selv etter justerte beregninger, så jeg undrer litt på hvorfor de ødelegger for seriøsiteten ved å fremlegge slike tulletall.

Flaggstang, tallene er utrolig høye kontra tradisjonelle solceller, det er nok utfordringen. Mange her på forum har låst kapital eller selger standard PV, klart det er vanskelig å svelge en virkningsgrad på 90%.

for å få en høy virkningsgrad må en ha kunnskap og integrere hybrid solceller med varmepumper. tror faktisk vi kommer over 90% virkningsgrad når vi får tatt målinger av demoanlegg.

Å være pioner betyr at en får mye kritikk av skeptikere, det liker vi

,,Rart med solcelleleverandører, de har en rar måte å legge all skyld og problemer over på andre. De forventer og tror alle skal innrette seg etter deres ønsker.

 

Ikke leverer de effekt, ikke leverer de brannsikkerhet, men subsidier og særordninger vil de ha.

 

Normalt burde solcelleleverandører ha ansvar og betale for opplæring og rutiner for brannmenn? Dette er da ikke samfunnets ansvar?,,

 

 

en solcelle leverandør får ikke subsidier !!!

Subsidier får kundene.

 

Det er kjøper av solceller som bør pålegges å ha sikkerhet i orden, ikke selger....?

 

 

 

Brannsjefen har ingenting å tjene på å si at panelene kompliserer slukkingsarbeidet, mr fussen derimot har alt å tjene på å si at dem ikke kompliserer arbeidet. Det er interessant å se fussen' blankt avslå brannsjefens påstand, noen er villige til å leke med både brannsikerhet og dermed folks liv for å tjene seg (enda) rikere..... 

 

Før du snakker bare tull og anklager Thor Christian Tuv

kan jeg anbefale og lese her > http://romeriksavisa.no/?p=7755 ( 20.jan. 2015 !)

Rart med solcelleleverandører, de har en rar måte å legge all skyld og problemer over på andre. De forventer og tror alle skal innrette seg etter deres ønsker.

 

Ikke leverer de effekt, ikke leverer de brannsikkerhet, men subsidier og særordninger vil de ha.

 

Normalt burde solcelleleverandører ha ansvar og betale for opplæring og rutiner for brannmenn? Dette er da ikke samfunnets ansvar?

 

Sikringer som andre her anbefaler kan gjerne være beste løsning for alle.

Akkurat.

Billeverandør din skal altså betale for din førerkort ...

Nei, er ikke meningen det, du betaler avgifter og moms, på bil og bensin, veiavgift osv. Bil og sertifikat betales etter markedspris og for å dekke samfunnskostnader.

Mulig du tenker på elbileiere, i dag betaler vi ikke for førerkortet til elbil eiere? er gjerne det eneste samfunnet ikke betaler for elbileiere, vi bør gjøre ting 100% og gi elbileiere gratis førerkort?

 

Brannsjefen har ingenting å tjene på å si at panelene kompliserer slukkingsarbeidet, mr fussen derimot har alt å tjene på å si at dem ikke kompliserer arbeidet. Det er interessant å se fussen' blankt avslå brannsjefens påstand, noen er villige til å leke med både brannsikerhet og dermed folks liv for å tjene seg (enda) rikere..... 

 

Før du snakker bare tull og anklager Thor Christian Tuv

kan jeg anbefale og lese her > http://romeriksavisa.no/?p=7755 ( 20.jan. 2015 !)

Rart med solcelleleverandører, de har en rar måte å legge all skyld og problemer over på andre. De forventer og tror alle skal innrette seg etter deres ønsker.

Ikke leverer de effekt, ikke leverer de brannsikkerhet, men subsidier og særordninger vil de ha.

Normalt burde solcelleleverandører ha ansvar og betale for opplæring og rutiner for brannmenn? Dette er da ikke samfunnets ansvar?

Sikringer som andre her anbefaler kan gjerne være beste løsning for alle.

 

Hvorfor bruker en ikke to lagertanker her? En varm og en kald.

Da er man inne på sesonglagring av energi, ikke bare utjevning av effekt slik man har her. En separat varm tank som fullades med varmt vann på sommeren vil da stå i flere måneder før noe av det brukes.

 

 

CO2 varmepumpe til frys er perfekt, den gir OK spillvarme. Men til oppvarming og kjøl mangler det en væske/vann varmepumpe som kan bruke de lave temperaturene og redusere effektbehov ytterligere?  

Kjølemaskiner basert på CO₂ gir spillvarme på flere forskjellige temperaturnivåer, så det vil være smart å hente ut det man kan av energi før resten dumpes over tak, heller enn å installere en separat væske/vann-varmepumpe for oppvarming.

 

 

Forstår ikke helt MWh og kWh i artikkel. Lagertanker har 1500 kWh lagerkapasitet på 300 000 liter? Var det mye?

Hvis man regner litt på varmekapasiteten til vann så vil 300 m³ kunne lagre ca. 350 kWh per grad temperaturheving eller -senking, og så kan man bestemme hvor stor lagringskapasitet man faktisk har ved å styre tanken til over- eller undertemperatur (ved hhv. varmedrift og kjøledrift) i forhold til turtemperatur i anlegget.

 

 

Det er OK at det er lite energitap på kjøling når tank ligger i 5 grader, men hva blir tap på varme? Og hvilken temperatur skal en bruke på oppvarming? Hvilken temperatur gir kompressorer som leverer spillvarme?

Hvor mye reduseres COP som følge av ikke optimal drift kompressorer?

Tanken er nedgravd og isolert, så varmetapet er begrenset. Kjøleanlegget vil uansett alltid gi overskuddsvarme, mens kjøleenergien må produseres spesielt for formålet, derfor er det viktigere å fokusere spesielt på at kjølelagringen skal ha lite energitap.

 

Oppvarmingsanlegget skal holde 38/28 °C ved dimensjonerende utetemperatur vinter, og enda lavere ved høyere utetemperaturer. Kompressorene i kjølemaskinen kan som sagt levere spillvarme ved forskjellige temperaturnivåer, og det midterste temperaturnivået vil stemme ganske bra med varmeanleggets temperatur.

[/

 

OK, da begynner ting å falle på plass.

Det er kjøling som er viktig og en skal akkumulere og peak shave. Dette er som andre grossister, der en har mye varmeoverskott. En trenger kun litt ekstra ekstern varme om vinter.

 

Når det gjelder peak shaving som en her vil demonstrere med kjøling på sommerstid må en huske på å gi kunde rett informasjon. I Området hvor lageret ligger er det ingen effektledd sommerstid. Strømpris ligger i området 50- 55 øre inklusiv alle avgifter.

Vinterstid er effektledd typisk 10-15 øre i området for slike anlegg med lang driftstid

Hvorfor bruker en ikke to lagertanker her? En varm og en kald.

CO2 varmepumpe til frys er perfekt, den gir OK spillvarme. Men til oppvarming og kjøl mangler det en væske/vann varmepumpe som kan bruke de lave temperaturene og redusere effektbehov ytterligere?

Forstår ikke helt MWh og kWh i artikkel. Lagertanker har 1500 kWh lagerkapasitet på 300 000 liter? Var det mye?

Det er OK at det er lite energitap på kjøling når tank ligger i 5 grader, men hva blir tap på varme? Og hvilken temperatur skal en bruke på oppvarming? Hvilken temperatur gir kompressorer som leverer spillvarme?

Hvor mye reduseres COP som følge av ikke optimal drift kompressorer?

Noen?

1,5 MWh er det 1,5 GWh eller 150 000 kWH...

Cirka 22,6 øre i Enova støtte fordelt over 15 år. Enorm støtte, er mye høyere en Grønne sertifikater.

 

Datasenter slik det bygges i Norge er nok ikke den beste miljø og samfunnsøkonomiske løsning.

- elavgift til samfunnet er redusert fra 16 til 0,5 øre.

- enorme mengder varme spyles rett i sjøen

Datasenter burde vært plassert i forbindelse med annen industri eller fjernvarmesystem slik en gjør det i Danmark.

En skal også huske at strømmen og er subsidiert via grønne sertifikater.

Hva er problemet med å flytte varmen til sjøen? Det må jo være den beste løsningen for miljø, og hvertfall om man sammenligner med tradisjonell AC-kjøling.

AC kjøling spiller i en lavere divisjon, det er ikke aktuelt. Spillvarmen fra datasenter kunne vært brukt fornuftig til oppvarming av nabobygg. Å bygge datasenter i "helvete" hvor det ikke finnes folk til å bruke spillvarme er derfor meningsløst. Å spyle varme rett i sjøen som allerede i dag er for varm er og meningsløst. Frikjøling fra sjø er en fin løsning, men skal en kalle løsning grønn må en ivareta spillvarmen også. Se på datasenter i Danmark og Sverige. De ligger i byer.

 

rart dette, folk tror dette er effektive og bra greier. Det finnes mer solide og mer effektive solceller i markedet.

 

Se f.eksempel Racell sine hybridsolceller som har en virkningsgrad på 90 %

Dette handler ikke bare om virkningsgrad. Dette er en fullverdig erstatter for vanlige takstein, som samtidig kan produsere en betydelig mengde strøm. Ønsker man ikke solceller kan man også kjøpe slike glassfliser uten solcelle for å dekke taket sitt.

Helt riktig, Racell erstatter både tak og fasadeplater. De fås også i alle farger og størrelser.

For meg er virkningsgrad viktig. 90% er mer en 16%

rart dette, folk tror dette er effektive og bra greier. Det finnes mer solide og mer effektive solceller i markedet.

Se f.eksempel Racell sine hybridsolceller som har en virkningsgrad på 90 %

Datasenter slik det bygges i Norge er nok ikke den beste miljø og samfunnsøkonomiske løsning.

- elavgift til samfunnet er redusert fra 16 til 0,5 øre.

- enorme mengder varme spyles rett i sjøen

Datasenter burde vært plassert i forbindelse med annen industri eller fjernvarmesystem slik en gjør det i Danmark.

En skal også huske at strømmen og er subsidiert via grønne sertifikater.

 

Det som er utrolig for meg er at samfunnet ( det danske folk) skal subsidiere opptil 100 øre for en tjeneste som har en markedsverdi på minus 11 øre!

Danske straumprisar til hushaldningar har gått frå å vere 70% høgare enn gjennomsnittet i europa for ti år sidan til 40% over no. Prisane til industrien var 50% over gjennomsnittet i Europa for ti år sidan, og er likt gjennomsnittet i Europa no. Det er ingen tvil om at subsidiane som fekk fart på vind- og soleenergi i Danmark har lukkast i å gje danskane billigare straum. Dei har òg andre suksessar ut av det, som vindturbinprodusenten Vestas. Ein av dei største i verda.

Skal det bygges batterier for å dempe de negative priser fra sol og vind Er det en kost, hvem skal ta den?

Batteri vert først og framst bygd for å spare nettleige. Mindre nettutbygging gjev òg billigare straumkost for forbrukarane. Dersom batteri er billigare enn nett, byggjer dei batteri i staden for nett. Med batteri som buffer ved strategiske nodar i nettet, kan dei òg utnytte nettet mykje betre, ved å setje inn ein ekstra produsent/forbrukar som gjer at straumen tek ein meir optimal veg.

Tidene forandres med flere kabler mellom flere land, det kan dempe denne negative effekten fra sol og vind. I dag er det nok alt for mye uregulerbar kraft?

Sjølvsagt. Negative prisar er framleis sjeldan i Danmark, m.a. pga god kapasitet til Noreg og Sverige.

Bra Sturle, tror det er en liten feil i dine svar. Etter det jeg kan huske øker perioder med negativ strømpris i Danmark, dette fordi det kommer stadig mer uregulerbar kraft. Det positive her er at det kommer mer kabler mellom DK, UK, DE, Jylland, Skjelland osv.

I scenarier for fremtidens energipriser vil vi få flere perioder med negativ pris ( kan endres med kabler og batterier). Vi vil få lengre perioder med lav stabil pris ( det er svært mangeprodusenter, det presser pris ned). Og vi vil få noen korte perioder med ekstrem priser 5-10 kr/kWh ( når det er kaldt, ikke sol, ikke vind).

Smart Grid og peak shaving fremtiden

 

Hyggelig at danskene produserer mer med fornybar. Men tallene illustrerer hovedutfordringen: variasjonen. Mens de 1.mai en times tid fikk dekket nesten alt eller ca 4 GW fra fornybar, fikk de bare ca en times tid 670MW den 19.april, eller 1/6 av totalen. Og utpå kvelden 19. april forsvant solen - ikke mye fornybar igjen...

 

I framtida kjem regulering av nettet vert like distribuert som produksjonen. TenneT har utnytta folk sine heimebatteri i Tyskland og elbilar i Nederland, og lagd det dei skildrar som ei 24 MW virtuell kraftline. Dei meiner dei kan utnytte meir fornybar energi og spare fleire store kolkraftverk på den måten: https://www.energy-storage.news/news/blockchain-and-batteries-will-assist-german-grid-operator-in-integrating-re

Det som er utrolig for meg er at samfunnet ( det danske folk) skal subsidiere opptil 100 øre for en tjeneste som har en markedsverdi på minus 11 øre!

Skal det bygges batterier for å dempe de negative priser fra sol og vind Er det en kost, hvem skal ta den?

Tidene forandres med flere kabler mellom flere land, det kan dempe denne negative effekten fra sol og vind. I dag er det nok alt for mye uregulerbar kraft?

Det var en lite klarerende artikkel fra TU? Her er hele historien.

Mandag den 1. maj leverede et illustrativt eksempel på en af udfordringerne med den grønne omstilling, som Danmark står over for i fremtiden. Indretningen af det frie elmarked forhindrede nemlig, at vi brugte strømmen til at producere varme. I stedet kørte en del kraftværker og producerede strøm, der ikke var brug for.

Solen strålede fra en klar og skyfri himmel, så solcellerne satte ny produktionsrekord. Vigtigere endnu blæste det så kraftigt, at mange vindmøller nærmede sig maksimal produktion.

Læs også: Kølig blå himmel: Nu sætter de danske solceller igen rekord

Resultatet var, at Danmark blev oversvømmet med billig strøm. Elpriserne blev endda negative, så kunderne fik penge for at bruge strøm (vel at mærke før afgifter og transmissionsafgifter), og producenterne måtte betale for at slippe af med den.

Ti timer med gratis el eller negative priser

I ti timer fra kl. 7 om morgenen var strømmen enten stort set gratis, eller priserne ligefrem negative både øst og vest for Storebælt, viser statistik fra Elbørsen Nord Pool. Det var vel at mærke også før kl. 12, inden mange virksomheder lukkede ned på arbejdernes kampdag.

Da det gik værst for sig først på eftermiddagen, måtte producenterne binde godt 11 øre i enden på hver kWh, de producerede.

I runde tal producerede danske vindmøller og solceller om eftermiddagen hele det danske elforbrug. Men det samlede systems regnestykke er lidt mere kompliceret.

For det første importerede vi strøm på fuld kapacitet fra Tyskland. Det skyldes, at tyskerne har store problemer med at sende el fra den vindmøllerige og blæsende nordlige del af landet til forbrugerne længere mod syd. Det gjorde, at de tyske elpriser mandag var endnu mere negative end de danske.

Læs også: Så lukkede tyskerne og svenskerne igen for el-forbindelsen - og gav jyderne gratis strøm

Samtidig var forbindelsen fra Jylland til Norge, hvortil vi eksporterer strøm, når vi har overskud, nede på halv kraft pga. vedligeholdelse.

Endnu værre var det fra Sjælland til Sverige, hvor kun 650 af de normale 1.700 MW kunne udnyttes. Svenskerne havde derfor ikke negative, men nogenlunde normale elpriser i går, viser det hurtige overblik, som chefkonsulent Carsten Chachah fra Dansk Energi har dannet sig tirsdag morgen på Ingeniørens foranledning.

Kraftværkerne kørte, og det virker lidt fjollet

Desuden var der de danske kraftværker, centrale som decentrale, som producerer strøm og varme på samme tid. De producerede i runde tal i underkanten af 1 GW, selv om der altså var overflod af strøm i forvejen.

»Det var trods alt stadig lidt køligt, så der skulle formentlig produceres en del varme, og for nogle værker kan det ikke betale sig at stoppe i en kort periode for så at starte op igen,« konstaterer Carsten Chachah.

Set udefra virker det mærkværdigt, at varmeselskaberne ikke benytter varmepumper eller simplere elpatroner, så den gratis strøm kan konverteres til varme uden at producere yderligere el til et i forvejen oversvømmet marked.

»Man kan godt sige, at det virker fjollet. Men det er nu engang de strukturer, der ligger i elmarkedet,« konstaterer Carsten Chachah.

»Hvis der havde været store varmepumper derude, så havde varmen kunnet produceres til en billig penge i stedet for at køre med de traditionelle anlæg. Men det er langsigtede signaler, som gør, at de investeringer skal falde på plads,« tilføjer han.

 

 

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.

Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.

Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)

"i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup" er ei sjølvmotseiing. Om dei får betalt for å levere noko, er det ikkje gratis.

I Danmark er kolkraftverket (det er berre eitt reint kolkraftverk att i Danmark, og innan 2020 skal alle ha skifta til 100% biobrensel) med på reguleringskraftmarknaden. Dvs at dei sel krafta si på den same marknaden som alle andre. I og med at mesteparten av den danske produksjonen er uegulerbar vindkraft kan varmekraftverka ta betre betalt når det ikkje er nok vind. Det er ikkje subsidiar, men den vanlege marknaden som arbeider. Før var kraftprisen i Danmark mykje høgare, for då hadde dei berre varmekraft. Gjennomsnittleg kraftpris til dansk industri var 40% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2006. I 2015 var prisen til dansk industri på same nivå som resten av EU. Hushaldningane har hatt ein tilsvarande nedgang, men dei starta høgare

 

I Danmark får varme kraftverk og kullkraft subsidier for å holde backup, der er nå under reforhandling.... fjernvarmebransjen skjelver. Ville jo vært rart om norsk vannkraft fikk subsidier for å holde backup? Men hvorfor ikke?

 

Tyskland løyser det på ein litt annan måte, men den planlagde reservekraftordninga sa ESA nei til fordi dei reknar det som subsidiar. I Tyskland vert pumpekraftverk lagt på is, fordi det ikkje løner seg. Det har vorte mindre bruk for lagringskapasitet fordi solcellepanel produserer straum på dagtid når han trengst mest.

Kull får skylden her for å kreve subsidier? Uten kull, ingen sol!

 

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad? Oljebransjen er veldig flinke til å peike på ein vindturbin og fortelle at "sjå, dei får ein hundrelapp", og medan alle ser den vegen listar dei seg avgårde med pengesekk etter pengesekk.

Jojo... høres ut som oljebransjen er subsidiert, jeg vil kalle det risikoavlasting. Oljå får store fratrekk, men også store skattebelastning. Sum er jo fantastisk, hvordan ville oljefondet sett ut om en hadde satset på sol og vind kontra olje? Mongstad og grønne sertifikater er ikke oljebransjen sitt ansvar, det er dårlige politikere som hører på organisasjoner som Bellona og zero?

 

 

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

Dokumentasjon, takk. Ja, eg har lese artikkelen her i TU, men det står ingenting om at tryggleiken er dårlegare enn i andre el-installasjonar, eller at dei ikkje har fylgt gjeldande forskrifter.

Enig med deg her, men når brannmannskap sier det ikke var trygt og vanskelig å slukke pga solceller er det trolig ingen sikring. Hvor er Multiconsut? De er vanligvis raske på banen når noen snakker sol.

 

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

Det hadde vi nok. Tyskland subsidierer kolindustrien med 30 mrd Euro i året. Fornybarbransjen får ikkje i nærleiken av like mykje. Dersom ikkje oljebransjen hadde fått so vanvittig mykje subsidiar i Noreg, tenkjer eg han hadde vore på eit meir edrueleg nivå. Vi hadde hatt ein sunnare økonomi og ressursane hadde vore brukt betre.

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

For ikkje å snakke om utbyte frå statlege selskap til staten.

 

 

 

 

Det bygges nå ut mer solcellekraft hvert år, enn alt som fantes fra før, hvert år

Jeg er usikker på hva dette sier mest om, men trolig det lave nivået på tidligere utbygd solkraft.

Berre i Kina bygde dei 1,6 fotballbaner med solcellepanel i timen i 2015. Om det er eit lågt nivå, kva vil du då vurdere som eit høgt nivå?

Subsidier er jo viktig her da, ville nok ikke blitt særlig utbygd uten det.

So lenge det ikkje er noko billigare dei kan byggje ut, byggjer dei sjølvsagt solenergi. Var det i Chile at solenergi kom ut med halve prisen av kolkraft i 2016? I dei fleste land opp til 50° nordleg/sørleg breidde er solcellepanel no billigare enn fossil energi.

Det er fullt mulig å byggge billig solkraft så lenge det er andre som leverer lagring og backup. Sol og vind er kraftig subsidiert av regulatorer i mange land.. I Norge får en fri backup fra vannkraft, i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup til sol og vind.( Danmark f.eks)

"i flere europeiske land får kullkraftverk subsidier for å levere gratis backup" er ei sjølvmotseiing. Om dei får betalt for å levere noko, er det ikkje gratis.

 

Når en slipper å betale for backup kaller jeg det gratis, eller galemattias Kullkraftverket surrer jo på tomgang i tilfelle en sky skulle dukke opp, det er ikke kullkraften som er dårlig, men kull dekker opp for dårlig uregulerbar solkraft.

 

 

I Danmark er kolkraftverket (det er berre eitt reint kolkraftverk att i Danmark, og innan 2020 skal alle ha skifta til 100% biobrensel) med på reguleringskraftmarknaden. Dvs at dei sel krafta si på den same marknaden som alle andre. I og med at mesteparten av den danske produksjonen er uegulerbar vindkraft kan varmekraftverka ta betre betalt når det ikkje er nok vind. Det er ikkje subsidiar, men den vanlege marknaden som arbeider. Før var kraftprisen i Danmark mykje høgare, for då hadde dei berre varmekraft. Gjennomsnittleg kraftpris til dansk industri var 40% høgare enn gjennomsnittet i EU i 2006. I 2015 var prisen til dansk industri på same nivå som resten av EU. Hushaldningane har hatt ein tilsvarande nedgang, men dei starta høgare.

Tyskland løyser det på ein litt annan måte, men den planlagde reservekraftordninga sa ESA nei til fordi dei reknar det som subsidiar. I Tyskland vert pumpekraftverk lagt på is, fordi det ikkje løner seg. Det har vorte mindre bruk for lagringskapasitet fordi solcellepanel produserer straum på dagtid når han trengst mest.

Sentralbanksjefen i Norge advarer mot lobbyister og subsidiering til fornybarbransjen, rart at en økonom ser dette før bransjen. Bransjen klarer jo ikke innrømme noen svakheter eller at de mottar store subsidier.

Den største mottakaren av statlege subsidiar i Noreg er oljebransjen. Over 20 milliardar kroner i året i direkte subsidiar, samt eit utal andre støtteordningar, skattefordelar, forskningsmidlar og anna. Kor mykje var det staten spytta inn i "månelandinga" på Mongstad? Oljebransjen er veldig flinke til å peike på ein vindturbin og fortelle at "sjå, dei får ein hundrelapp", og medan alle ser den vegen listar dei seg avgårde med pengesekk etter pengesekk.

Se på solceller ASKO som trolig viser at en har valgt løsninger uten sikkerhet, så dårlige og lite sikkerhet ville f.eks ikke vært tillatt i andre typer el-installasjoner? Det er også snik subsidier

Dokumentasjon, takk. Ja, eg har lese artikkelen her i TU, men det står ingenting om at tryggleiken er dårlegare enn i andre el-installasjonar, eller at dei ikkje har fylgt gjeldande forskrifter.

Håper snart konkurranseregler blir riktig i hele verden, ingen subsidier, full regulering og backup. Tror ikke vi hadde fått mye sol og vindkraftutbygging?

Det hadde vi nok. Tyskland subsidierer kolindustrien med 30 mrd Euro i året. Fornybarbransjen får ikkje i nærleiken av like mykje. Dersom ikkje oljebransjen hadde fått so vanvittig mykje subsidiar i Noreg, tenkjer eg han hadde vore på eit meir edrueleg nivå. Vi hadde hatt ein sunnare økonomi og ressursane hadde vore brukt betre.

Likte også veldig godt uttrykket en tidligere her sa. Utbytte fra kommunale selskaper til kommuner bør heller kalles korrupsjon, hehe, jo jeg ser den.

For ikkje å snakke om utbyte frå statlege selskap til staten.