Gå til innhold

GU6YMXDM

Medlemmer
  • Innlegg

    169
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av GU6YMXDM

  1. Er det et dilemma over at ingen klager over at olje (arvegull?) selges til markedspris innenlands uten at noen synes det er rart?

     

    Vi kunnet kjørt på med nesten gratis olje til lokal industri osv sånn som en gjør med elektrisitet...

     

    Noen gode svar på hvorfor folk forventer at strøm tilhører innbyggerne men olje tilhører oljeselskapene? Er det noe med skattesatsene på oljesektoren?

     

    Hehe, glimrende svar.

    Høye energipriser er det beste og enkleste miljøtiltak vi har. Naboen gidder ikke kjøpe varmepumpe engang, han går bare å klager og legger skylden på utlendinger, politikere. Typisk Norsk. Med varmepumpe er oppvarmingspris ca 30 øre/kWh... latterlig lav for de som gidder å tenke selv.

    • Liker 2
  2. Trenger ikke være rakettforsker for å forstå at vanlige solceller er tvilsom butikk. Solceller er en politisk sak som må til for å få en fiktiv null eller plusshus. Vi bør gå fra 100% selvforsynt med energi over året til 100% selvforsynt med effekt, da begynner en å snakke.

     

    GK bør gjerne tenke på byggningsintegrerte PVT, ca halv pris kontra BIPV og 4-8 ganger så effektiv, samtidig som den kan brukes til snøsmelting.

  3. Jeg skal bygge på huset og har fått en pris på 80 000 på å dekke tilbygget med solceller. Ca 80 kvadrat. Årsaken var om det var rimeligere enn vanlig glasert takstein og ev levetid. Noen som har synspunkt. Jeg har et solcellepanel på hytta som er 40-årene gammelt. Holder nye like lenge eller har lav pris gjort kvalitet dårligere?

    1. Høres ut som du har veldig lyst på solceller

    2. Glaserte takpanner, Hvorfor bruker du det som alternativ, det finnes vanlige panner, men om solceller skal komme godt ut er det smart å sammnligne med noe dyrt?

    3. Ville tatt solceller, ikke fordi det er noe smart, men fordi glaserte panner er så stygt og blinker/reflekterer i hele nabolaget. Burde vært forbudt?

     

    Selv ville jeg installert hybridsolceller, 6 kg pr kvm, og koblet de inn mot en væske/vann varmepumpe. Er dessverre ikke til salgs for privatkunder enda. Om du har vannbåret system, vent 1-2 år så vil du få sjokk!

     

    Så anbefaling, vent!!

  4. V2G eller hydrogenbiler kan potensielt være en utfordring for det norske velferdssystemet.

    1. Lade eller fylle bilen på jobb (strøm eller hydrogen) da helst uten elavgift. Gjør det enkelt og sier en kan «dra» hjem 100kWh.

    Kjøre hjem, lade ut, bruke selv og selge til Otovo som kjøper for 1 kr/kWh.

     

    Politikere har null peiling, og lobbyister kjører et rart og skummelt løp her. Samfunn og Otovo vilkunne tape store penger her.

     

    Det er flere gode forretningsmuligheter med å lagre, transportere energi. Foreløpig er nok ikke dette utbredt, men vil overraske om ikke dette kommer.

     

    Arbeidsgivere som har fri lading på jobb må enten ha mye penger eller lite kunnskap?

     

    Fri bom, fri energi, fri energi og fritt for moms. Hehe, hvor får politikere råd fra??

     

    Kjør debatt!

     

    Selv hadde jeg ikke kjøpt solceller, men om jeg måtte kjøpt hos Otovo for å levere strøm hadde jeg kjøpt minimum, ikke sikker jeg hadde montert noe annet en en vekselretter for å levere strøm fra elbil (E2G). Kunne vært en god biinntekt . Hydrogen er lite aktuelt for en enebolig, kostbart med produksjon og utladning enda... men det kommer.

  5. GEO for snøsmelting går fint med 2-300 meters brønner

    Rullebaner har en spesiell asfalt, meget kostbar. Asfalt på varme rullebaner slites når sol og tunge fly får jobbe... ( er ikke mye vekt men litt) ville vurdert å ikke bruke kun dype brønner, med 200 meters brønner kan du både smelte, kjøle og bruke rullebane som solfanger eller frikjøling.... her er det ikke bare en løsning som er rett? Hybridløsninger er interessant

     

    Anbefaler eksperter å sjekke hybridsolceller, dette er en game changer, vi snakker plutselig om off Grid for alle bygg. Det råeste innen ny energiteknikk!

  6. Fjern fritak elavgifter på produksjon av disse luksus tjeneste som er store el- forbrukere som trekker opp strømpris:

    1. Datasenter ( Google og kryptovaluta bør betale full avgift)

    2. Hydrogen, der en ikke utnytter spillvarme. 60% tap her ved produksjon og 60% ved bruk. Her er ca tall som TU gjerne kunne kvalitetssjekket?

    3. Elektrifisering offshore... er det virkelig smart?

    Datasenter som ikke benytter spillvarme bør selvsagt ikke ha lav elavgift.

     

    En kan også pålegge nettselskap å bytte fra 230 til 400 Volt, det gir store energitap.

     

    Energi Norge har sin agenda, få opp prisen! Enkle løsninger, gjerne blandet med subsidier og avgiftslette.

    • Liker 2
  7. Powerhus.... det er et fint ord og bør da kunne dekke effektbehov. Etter det jeg forstår dekker bygget kun energibehov, da med å produsere for mye energi sommer og for lite på vinter. Dette en meget merkelig metode Å kalle seg plusshus uten engang å dekke eget effektbehov?

     

    Med den lave energiprisen en har i Norge er det svært vanskelig å få en payback på «smarte styringer». Det er som regel større SW-lisenser, drift, oppgraderinger, service kort levetid ( 3-5 år) osv. Dessverre meget risky, men jeg håper en lykkes etter hvert.. IoT kommer!

  8.  

    Jeg snakker om DC kabel mellom NO-DK som er klar ca 2020. har da litt fakta.

    energitap på 12600 kW x 8760 timer/år = 110 GWh/ år.

    Nå kjenner ikke jeg effekt på kabel, men et tap på 4% i tillegg? blir trolig et stort tall..

    Hvis en konverterer energitap til grønne sertifikater (subsidier) utgjør subsidier for energitap vekselretting/likeretting 16, 5 mil NOK/år. Antar da en subsidie ( grønne sertifikater) på 15 øre/kWh. Kunne vært kjekt å vist hvor mange vindmøller som skal til for å produsere all energitap, eller kvadratmeter solceller? Tap i Trafostasjoner (veksel/likeretting) utgjør årsproduksjon fra ca 687 500 kvm solceller....

    Kan dra dette videre, gjerne diskutere energitap i det norske IT nett på lavspentnivå... tap,tap tap. Hvor er Bellona og andre «eksperter»

    Litt vanskelig å forstå hvor du vil, men NorNed har jo tidligere blitt opplyst å ha ca 4% tap. Da er alt tatt med, både kabelen, omformerstasjonene på begge sider samt oppvarming og drift av kontroll- og overvåkingsystemer og kontorbygninger. Siden kabelen Norge Danmark nå er på 1700MW kan man da anta rundt 68MW tap totalt når den går for fullt. Men når den går mot Norge, stort sett om natta, så redder den da samtidig 1632MW vindkraft og kullkraft som danskene ikke har bruk for. Når den går mot Danmark, stort sett i deres forbrukstopper så sparer den dem for 1632MW kullkraft. Dvs 1632MW kullkraft som antakeligvis måtte kjørt døgnet rundt for å være klar.
    Det som irriterer mest er den vanvittige sløsingen med mine penger for å bygge vind som vi ikke behøver i Norge, Danskene kan ødelegge singelen natur. Kullkraft stopper jo ikke på sekundet, så det du beskriver er litt enkelt.... men jeg forstår, og du forstår nok meg
  9.  

    Jeg snakker om DC kabel mellom NO-DK som er klar ca 2020. har da litt fakta.

    energitap på 12600 kW x 8760 timer/år = 110 GWh/ år.

    Nå kjenner ikke jeg effekt på kabel, men et tap på 4% i tillegg? blir trolig et stort tall..

    Hvis en konverterer energitap til grønne sertifikater (subsidier) utgjør subsidier for energitap vekselretting/likeretting 16, 5 mil NOK/år. Antar da en subsidie ( grønne sertifikater) på 15 øre/kWh. Kunne vært kjekt å vist hvor mange vindmøller som skal til for å produsere all energitap, eller kvadratmeter solceller? Tap i Trafostasjoner (veksel/likeretting) utgjør årsproduksjon fra ca 687 500 kvm solceller....

    Kan dra dette videre, gjerne diskutere energitap i det norske IT nett på lavspentnivå... tap,tap tap. Hvor er Bellona og andre «eksperter»

    Går ut frå at det er norger, 1400mw kabelen til tyskland du meiner. Du kan ikkje gange opp energitapet og tru det er likt heile tida. Tapet vil variere etter kor mykje straum som går gjennom den, går ikkje det straum vil det heller ikkje vere noke tap.

    Jo en antar nesten full drift enhet den ene eller andre vei. Det er nok den kabelen jeg tenker på, fra Tonstad. Tror det planlegges 95% utnyttelse 8760 timer/år

  10. Jeg snakker om DC kabel mellom NO-DK som er klar ca 2020. har da litt fakta.

     

    energitap på 12600 kW x 8760 timer/år = 110 GWh/ år.

     

    Nå kjenner ikke jeg effekt på kabel, men et tap på 4% i tillegg? blir trolig et stort tall..

     

     

    Hvis en konverterer energitap til grønne sertifikater (subsidier) utgjør subsidier for energitap vekselretting/likeretting 16, 5 mil NOK/år. Antar da en subsidie ( grønne sertifikater) på 15 øre/kWh. Kunne vært kjekt å vist hvor mange vindmøller som skal til for å produsere all energitap, eller kvadratmeter solceller? Tap i Trafostasjoner (veksel/likeretting) utgjør årsproduksjon fra ca 687 500 kvm solceller....

     

    Kan dra dette videre, gjerne diskutere energitap i det norske IT nett på lavspentnivå... tap,tap tap. Hvor er Bellona og andre «eksperter»

  11. Jeg synes dette er en informativ artikkel som gir god oversikt over vindfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Mange fine bilder og artikkelen tar opp en viktig problemstilling (vindturbiner i forhold til miljø).

     

    Jeg tenker at en gjerne kan ha vindturbiner der naturen allerede er kultivert som Jæren, i Danmark etc. I naturområder er jeg mer usikker. Vil gjerne høre meningene til de som bor i slike områder. En interessant observasjon er jo at en har eksempler på at naturområder er mye mer brukt der det er bygd vindturbiner!

     

    Ellers mener jeg at (gjerne flytende) vindturbiner langt fra land står frem som den beste løsningen, så fremt prisen kommer ned på et akseptabelt nivå (noe jeg tror den vil innen fem til ti år).

     

    Området på Jæren blir brukt noe mer fordi tidligere var dette en myr med store sys som gjorde at folk ikke likte området. Nå er det store veier der som gjør at rullestoler og andre kan gå der. Det er ikke vindmøllene som er årsaken til økt trafikk. Tror mer det er området som er oppgradert slik at besøkende går fra null til noen få, en økning blir det, men ikke pga. Vindmøller.

     

    Det er vindparker fra Dalane til Haugesund nå, tett i tett, anbefaler folk å legge turen til andre steder av landet for å oppleve naturen, Rogaland er bombet sønder og sammen av vindmøller.

     

    Bruk sjøen til vind, Jæren er ikke som Danmark, vindmøller stå på høg Jæren og de røde lysene forsøpler hele Jæren.

     

    Min mening!

    • Liker 2
  12. En utfordring med heltre er veggedyr. Ideelt sted å gjemme seg. Hørt vegger må kles for å fjerne sprekker hvor veggedyr koser seg. Vil tro en skal være obs med tanke på skjeggkre og... men det er gjerne værst i passivhus?

     

    Noen andre som har hørt om dette? Jeg har hørt om et lite hotell som måtte bygge helt om pga veggedyr, aldring mer sa eier...

  13. Jeg synes generelt sett vindmøller er pent, men savner adkomst opp i tårnet. Lag en liten utsiktsplattform, og det vil bli en fin turistattraksjon å komme opp dit. Er også litt uenig i de som sier at vindmøller går på bekostning av friluftslivmuligheter. Tilkomstveiene gjør området mer tilgjengelig for massene. Etter at det ble bygget vindmøllepark på Høgjæren, er det mye mer folk på tur i området.

     

    HøgJæren har gått fra vakkert naturlandskap til forsøplet og støyfult industriområde. Det var ikke mange som kunne gå i området før, fordi det gikk mye kyr, stuter på dette myrområdet. Før var det ikke tilretttelagt for tur kort og godt. Det at vinbransjen forherliger økt aktivitet som følge av vind er ren propaganda. Gamle folk med dårlig hørsel kan gå slike steder, de hører ikke støyen, og handikappede, sykkelister kan bedre bevege seg i vindparker. Men ingen «normale» mennesker vil finne på å gå en søndagstur på Jæren for å i etterkant sitte med øresus resten av dagen?

     

    Et spørsmål, lurer på hvor mye energitap det er for å frakte, vekselrette, strøm fra Norge til Danmark UK osv. Hadde vært mye bedre å sett vindmøller nærme bruker? Ja, jeg vet det kan blåse i Norge og vindstille i Danmark osv.

     

    Noen som har peiling på energitap, tro tap er betydelig kontra produksjon. Tap fra en likeretter i Norge utgjør kr.7 500 000 pr.år ved en sertifikatpris på 15 øre. Utrolig. Eller 112 millioner over 15 år. Dette kan en gange med to, en likeretter i hver ende + 3-5 prosent tap i kabel?

     

    Litt av en støtte en får for å drive miljøkriminalitet?

  14. Batteri i målere varer typisk 6 - 15 år, antall telegram pr dag avgjør mye her.

    Å koble varmesystem i serie bør kunne gå greit å måle, en tar da minus målinger i EOS systemet. Siste leilighet må gjerne betale for energitap? Kommer Ann på oppbygging og plassering av målere.

    AMS måler i leiligheter burde være frivillig, så lenge en har en alternativ måling.

  15. Bra artikkel, greit en får fokus på alle miljøutfordringer.

    - bio er ikke nullutslipp, ved, pellets osv. Forurenser enormt og krever mye transport, frakt, tørking

    - vind raserer natur, for å produsere en vare vi ikke har behov for

    - med solceller tror en er energinøytral når en produsere for mye energi sommeren og ingenting vinter

    - el-bil er klimanøytral, momsfri,. Utstyrt med to tonn batteri, dekk som det spruter mikroplast fra.

     

    Hydrogen blir og akseptert som klimanøytral, energitap over 50%

     

    Felles for alle disse produktene og lobbyistene er: få ut mest mulig subsidier, de har ingenting med miljø å gjøre. Hvor tid skal politikere forstå?

  16.  

    Bransjen kan kun bli bedre. Kjøpte et pilotanlegg fra http://www.solel.no/ for litt over et år siden, to stk 300w paneler med mikroinverter. Kostet 12000+, og da fikk jeg paneler og inverter uten noen som helst info om produsent. Ett sørvendt panel produserte i 2017 148 kwh, så jeg regnet ut at anlegget er nedbetalt om 48 år :) Grei måte å sjekke solinnstrålinga på tomta, men dårlig butikk.

     

    En slik mikroordre vil selvsagt gi veldig høy pris per installerte W, og i sin tur høy neddiskonterte pris per produserte kWh. På samme måte som å bestille en rørlegger for å komme ut og montere en liten ventil vil gi svært høy kostnad for "en stk. ventil".

     

    For større bygg, særlig næringsbygg, forretningsbygg og bygg med kjølebehov, med et bruksmønster som sammenfaller direkte med solinnstrålingen og derfor kan bruke tilnærmet all produksjon selv, vil man få skalerbarhet og god økonomi i prosjektene. For slike bygg kan også solceller nettopp redusere behovet for store effekter som utløser kostbare effekttariffer.

     

    For boliger må man ha større tålmodighet mtp. økonomien, men det er mange som gir litt blaffen i dette og liker tanken på å bli delvis selvforsynt med energi.

    Bra innlegg, men det som du skriver får ikke kunder opplyst. Om solcellebransjen sier solceller er smart for de som har stort kjølebehov og effektledd om sommeren så vil jeg tatt leverandør seriøst

     

    . En må også opplyse kunder om effektledd, privatkunder har ikke effektledd i dag, da er effekt ingen gevinst.

    Noen nettselskap har effektledd kun vinter, solceller har mikroskopisk betydning for energipris om en har stort kjølebehov, noen nettselskap bruker peak som referanse av effektpris over året, effekt topp kommer normalt om vinteren, men noen har effekttopper vinter, så har vi noen nettselskap som har måneds effektpris,hver måned eller 6 kaldeste måneder. Tror ikke det er mang som selger sol som informerer og er ærlige omkring dette.

     

    .å kalle seg selvforsynt når en produsere 10 ganger så mye som en trenger på sommeren og må kjøpe all energi på peak load vinteren er et narrespill for samfunnet.

     

    Jeg savner ærlighet og forståelse omkring sol og vind, spesielt blandt politikere?

    • Liker 2
  17. For lav strømpris, for lite Enova støtte, feil vinkel osv. Solcelle bransjen klager uansett. I fremtiden vil de klage mer, da blir det mer effektprising. Plusskunder bør betale for det ekstra arbeidet nettselskapene får.

     

    Har selv solceller, måtte betale 50 kroner måneden ekstra for at energileverandør skulle utføre ekstra avregning som plusskunde. Verdien på det jeg produserer er ca. 500 pr.år... for meg svarer det seg å gi bort solcellestrøm som jeg ikke bruker selv. Noe jeg gjør.

     

    Et offentlig energiselskap hadde (og har) en solcellepakke, den ville de ha ca 200 pr. kun for serviceavtale. Det ville gitt meg flere tusen i minus hvert år.

     

    Håper Enova og nettselskap øker effekt-fokus, er snart Enova konferanse, tipper katten slippes ut av sekken der?

    • Liker 3
×
×
  • Opprett ny...