GU6YMXDM

Jøss, det var godt nok noen grimme huse.. :-).

Bor selv i dansk BR2020 standard hus i danmark, med jordvarme, smarthus strøm installation...

Men på ingen måde oplever vi ulemper..- kun fordelene. Og estetisk har man her forstået at implementere grøn energi på en måde som bidrager, istedet for reducerer det estetiske.

 

Hehe, takk for at du skriver mine tanker. Å hive solceller, snøfangere, solfangere i forskjellige farger oppå et tak slik en gjør her ser helt «grimt» ud. Det finnes så mye fint og bra i markedet, dette var enda et skrekk eksempel.

 

Ellers reagerer jeg på snøfangerne under solcellepanelene. Uten snøfangerne ville vel snøen sklidd av den glatte overflaten før  snøen bygget seg opp og ble  et problem, både  i forhold til  snøtildekking av panelene og styr og ødeleggelser ved snømåking fra taket.

 

Ikke så smart det heller.

 

Bestemmelser biter hverandre i halen..

Bør være enkelt å fjerne snø for disse geniene i skogen? ( vi har løsning)

 

Bygge boliger langt til skogs og kalle det miljøvennlig? Hvordan kommer de seg på jobb, skole, barnehage, butikken og så videre. Alle har minst to biler som brukes flittig. Her kunne elg, og gjerne ulven, fått beholde området sitt så kunne beboerne bodd i byen og gått eller tatt kollektiv til jobb, det er effektivt, og miljøvennlig.

Hmmm, la meg se. Eie alle fire veggene sine selv, å ha en tomt stor nok til å ha nettopp to (el-)biler, en seilbåt, en campingvogn og en minigraver stående, komfortabelt. Å ha nok areal til å kunne produsere sin egen strøm og varme. Skogen i bakhånd, plen til trampolinen og hagegyngen, et uthus til alt sesongbetonte (sports-)utstyr som slalom, hangglider og dykkerutstyr. En garasje til å ha alt av mekanisk verktøy og verktøymaskiner type dreiebenk og planhøvel. Altså selvbergingsutstyr for folk uten ti tommeltotter og en oppfatning av håndverkere som magikere. (Og som evener å lese en TEK17, NEK400 eller servicemanual uten å rulle med øynene.)

 

Nei du har rett. De fleste ulykker skjer i hjemmet og all aktivitet er miljøskadelig. Så det beste er nok å sitte stille på en kafe på Grünerløkka. Skrive litt dokumentasjon, på en maskin tegnet i USA og bygget i Kina, mens vi sipper til litt kaffe fra Afrika, i et beger laget av papir fra Brasiliansk regnskog. Beklager at jeg åpnet kjeften.

Er ikke det å bo i bushen subsidiert av storsamfunne da?

 

Det er sentrale strøk som subsidierer El-biler, nettleie, bacup til dine solceller. Ved er da ikke så miljøvennlig som vi tror, det koster en formue å hente det ut, kløyve, sage osv. Høres ut som du har like mye sage utstyr som jeg har.

Hadde selv ønsket å kjøpe en el-bil, men jeg har ikke hjerte eller samvittighet til å kjøpe en så forurensende enhet uten å betale moms. Så intill jeg får betalt moms på elbil så tar jeg trikken til Grunnerløkka.

 

Litt seriøst... er det IR-lys her... byttet ut med vannbårne systemer. Disse husene må jo ha gode effekttopper?

Bygge boliger langt til skogs og kalle det miljøvennlig? Hvordan kommer de seg på jobb, skole, barnehage, butikken og så videre. Alle har minst to biler som brukes flittig. Her kunne elg, og gjerne ulven, fått beholde området sitt så kunne beboerne bodd i byen og gått eller tatt kollektiv til jobb, det er effektivt, og miljøvennlig.

 

Følger opp her: Bygge datasenter langt fra folk og kalle det miljøvennlig. ( all varme rett i sjøen)

Jeg sliter litt med å sile ut fakta fra Thomas’ innlegg, men har jeg regnet riktig hvis anlegget hans gir 180 w per m2?

 

Thomas ser ut som han kommer med drømmetall, 180 (18%) virkningsgrad, da har han gode solceller, optimal vinkel og bra sol. Jeg har ikke i nærheten av dette i år... teoretisk kan de beste og svindyre paneler gi 25- 45%...

 

En kunstig subsidiert pris fra Otovo på 100 øre er ikke noe å basere et innkjøp av solceller på... det er plutselig borte.

 

Har selv laget en rapport om utfordringer med solceller i Norge nå nylig, den kan gjerne TU få om de ønsker.

 

Det var mye styr med å koble til solceller, burde også hatt brannsikring på anlegget, forstår ikke at en kan montere celler uten slik sikring?

Å gjøre avregning på solstrøm (plusskunde) kostet 50 kr/mnd. Det droppet jeg, da jeg gjerne produser strøm for 400 - 600 pr.år. Produser selvsagt mest sommerstid, da er pris typisk 10 -18 øre/kWh

Interessant prosjekt, spennande med termisk lagring. Som en anna va inne på e spørsmålet om varmelageret er stort nok, varmetapet blir mindre desto større lageret blir. Men ka med geotermisk varme? Burde kunne vere noke for fjernvarmeanlegg som en slik skule kunne vere tilknytta.

 

Ja, det finnes nærvarmeanlegg fra 2013 som har byttet fjellhall med kloakk og store akkumulatorer, og lavtemperert løsning som erstatter «thermos» funksjonen. Største problemet i Norge og store deler av verden er den høye temperaturen og legionella i fjernvarmenett.

Interessant prosjekt. Forstår det som at en vil fylle termosen med varmt vann om sommeren fra solfangereog bruke strøm fra solceller om sommeren til å varme opp vannet videre og eller varme opp nytt vann til termosen. Spørsmålet er jo økonomien i dette. En skal sprenge ut haller i fjell og kjøpe inn termos, legge rør, kjøpe solceller og solfangere og varmepumper etc. Nærvarmeinfrakstruktur har en heldigvis allerede.

 

Gode spørsmål, om en skal lagre og holde varme lenge så må det være liten sirkulasjon i lager, ellers renner all energi bort. Hvis en har et godt lager (uten sirkulasjon og tilført energi) , så har en dårlig varmeopptak (sirkulasjon). har omtrent samme behov for geotermiske brønner som før.

 

Har ikke helt troen på dette, det finnes bedre, sikrere og mer effektive løsninger. Men de har vi ikke sett i markedet hverken i Drammen eller Canada enda ( første innlegg)

Sitat fra artikkelen: Ambisjonen er å bygge et lager som kan lagre dobbelt så mye som verdens største elbatteri i Australia.

Forfatteren avslører at hun ikke vet forskjellen mellom elektrisk og termisk energi.

TU burde vite bedre !

Kjell Traa

 

Hei Kjell, klart det er svært stor forskjell på det, men om du tenker prismessig på strøm og fjernvarme så er det ingen forskjell.

Om du tenker strøm så er regulerbar vannkraft og problematisk sol/vind strøm svært forskjellig.... tror ikke bare det er TU som sliter, det værste er politikere som ikke skjønner?

Til havs skulle man nesten tro at det var greit med så mye lyd som mulig, så man fikk holde fuglene unna...

 

Hehe, jo det beste er nok å ikke bygge vindmøller hvis en skal tenke på fuglene.

 

Store møller uten lyd høres bedre ut en mange små med lyd. De raserer en ikke mer av naturen en «nødvendig».

 

Hvorfor produserer en strøm i Norge som skal brukes i EU, gir mye mindre energitap osv.

 

 

 

 

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

Her var det en del pussige påstander.

Solceller er en svært attraktiv investering særlig i bygg som har stort kjølebehov, da behovskurven sammenfaller perfekt med produksjonskurven (trenger mest kjøling når sola steiker som mest). Det er jo derfor ASKO gjør dette i stor skala på sine kjølelagre, og de sier at de gjør det først og fremst av rene økonomiske årsaker (selv om de selvsagt profilerer seg stort på dette i samme slengen). Og ja, da brukes strømmen direkte i en kjølemaskin, som er en reversert varmepumpe. Brønnpark er en høy investering som neppe kan konkurrere med solceller for rene kjøleanlegg. Dette er interessant for bygg som trenger både oppvarming og kjøling, slik at overskudd av det ene eller det andre kan lagres i brønnparken.

 

Solceller er nå nede i 7-8 kr/W installert. Dette lå på rundt 20 kr/W for kun få år siden. I anlegg som klarer å bruke mesteparten av strømmen selv, og ikke må selge mye til spotpris ut på nettet via en plusskundeordning, kommer dette direkte til fratrekk på strømregningen og anleggene kan nedbetales på noen få år. Det er på en måte en investering i å "binde strømprisen", da du kjøper deg forutsigbarhet og reduserer risiko forbundet med eventuelle økte strømpriser i fremtiden.

Geobrønner og hybridsolceller kan være så mye, fjellbrønner, grunnvann, sandbrønner, frikjøling osv.

 

ASKO skal ha mye frys, det er forskjell på kjøl og frys.

 

Det eneste du avklarer er at du har liten peiling på annet en sol.

 

ASKO driver ikke med kjøling av trafostasjoner? De må gjerne kjøle vekselrettere slik at ikke de og tar fyr?

Jeg vet ikke hvem som har mest greie på hva her. Svaret ditt gjorde meg ikke mye klokere. Hvem har sagt at ASKO driver med kjøling av trafostasjoner? Hele svaret er bare surr.

 

Nybygget til ASKO på Vestby er et kjølelager som skal holde konstant temperatur mellom 0 og 2 grader C, og dette har ca. 12-13.000 m2 solceller på taket.

Overskuddsvarmen fra kjølemaskinene brukes bl.a. til oppvarming av kontordelen, kantine, verksteder samt snøsmelteanlegg utendørs. Det benyttes ikke hybridsolceller, men konvensjonelle solceller. Men kjølemaskiner og varmepumper bruker altså elektrisk energi, og ASKO regner dette enkelt hjem som en ren kommersiell investering i reduserte løpende energikostnader.

 

Uansett var poenget mitt at et kjølelager, eller alle anlegg som krever kjøling, er ideelt for solcelleanlegg, da man i motsetning til andre bygg ikke har noen mismatch mellom innhøsting og energibehov. Nettopp derfor blir økonomien så god. Datasentre og andre rom med mye elektronikk, som Bane NORs anlegg i artikkelen, vil ha nøyaktig samme situasjon.

Datasentere er virkelig store miljøbomber, kaster bort varme i enorme mengder (Norge),

Datasenter, trafostasjoner trenger kjøling, typisk 8 -16 grader. Frys og Asko har stort frysebehandling, 0 til minus 20? På vinteren får en lite spillvarme og snøsmelting?

 

Et kjølelager eller anlegg somkrever kjøling er med andre ord et rom som krever mellom minus 20 til pluss 16 grader?

 

Enig med deg at dette ble mye surr. Men vanlig PV er dessverre helt håpløs teknikk, om jeg hadde et fryselager i sør Europa, så ok. Men her nord er det svært diskutabelt og høy risiko. Bane Tele som kjøler trafo (antar de ønsker å holde temperatur under 15-25 grader) da er PV helt feil spør du meg.... men jeg tar heldigvis mye feil?

 

Noen som kan si hvilken temperatur en ønsker i trafostasjon? Hvilken effekt? Hva gjøres med spillvarme? Nå tid på året er det effekttopper? Slår PV ut på effektpris?

 

 

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

Her var det en del pussige påstander.

Solceller er en svært attraktiv investering særlig i bygg som har stort kjølebehov, da behovskurven sammenfaller perfekt med produksjonskurven (trenger mest kjøling når sola steiker som mest). Det er jo derfor ASKO gjør dette i stor skala på sine kjølelagre, og de sier at de gjør det først og fremst av rene økonomiske årsaker (selv om de selvsagt profilerer seg stort på dette i samme slengen). Og ja, da brukes strømmen direkte i en kjølemaskin, som er en reversert varmepumpe. Brønnpark er en høy investering som neppe kan konkurrere med solceller for rene kjøleanlegg. Dette er interessant for bygg som trenger både oppvarming og kjøling, slik at overskudd av det ene eller det andre kan lagres i brønnparken.

 

Solceller er nå nede i 7-8 kr/W installert. Dette lå på rundt 20 kr/W for kun få år siden. I anlegg som klarer å bruke mesteparten av strømmen selv, og ikke må selge mye til spotpris ut på nettet via en plusskundeordning, kommer dette direkte til fratrekk på strømregningen og anleggene kan nedbetales på noen få år. Det er på en måte en investering i å "binde strømprisen", da du kjøper deg forutsigbarhet og reduserer risiko forbundet med eventuelle økte strømpriser i fremtiden.

Geobrønner og hybridsolceller kan være så mye, fjellbrønner, grunnvann, sandbrønner, frikjøling osv.

 

ASKO skal ha mye frys, det er forskjell på kjøl og frys.

 

Det eneste du avklarer er at du har liten peiling på annet en sol.

 

ASKO driver ikke med kjøling av trafostasjoner? De må gjerne kjøle vekselrettere slik at ikke de og tar fyr?

Slike kreative skjeler liker jeg! Bra Anette.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

Effektiviteten er ganske konstant gjennom levetida så lenge man vasker av støvet hyppig nok.

Kvalitet varierer, effektivitet reduseres hvert år, hvor mye tør jeg ikke si, men mener det ligger i området 1%.

Har sett på noen norske installasjoner, det har kommet skade på nesten alle jeg har sett. Det er vind eller vann eller høy temperatur vanligvis. Høy nettspenning er også en utfordring om en skal produsere til nett.

 

Nå kommer EU med nye regler der en kommer til å kutte ut den rare regelen om at en skal fylle på huset med solceller for å bli passivhus eller plusshus. Solceller er en politisk sak, det har ingenting med marked eller økonomi å gjøre, noen få unntak finnes selvsagt. Hytter off-Grid osv.

 

 

 

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

230 W per panel, 230 kWh per år. Virker ganske normalt.

 

46 MWh ?

46 000 kWh / 320 m2 = 143,75 kWh per m2

1 W installert effekt gir ca. 1kWh per år.

143,75 W * 1,6m2 per panel = 230 W

Nyere paneler kan skilte med inntil 280 W, så dette burde være et konservativt estimat hvor tap i anlegget også er tatt med.

Er utrolig lave produksjonstall og høy investering med solceller? Antar strøm kjøres inn i varmepumper slik at en får 3 gangen minimum her.

 

Frikjøling med energibrønner eller bruk av spillvarme i fjernvarmenett/nabobygg ville vært en miljøvennlig og solid løsning.

 

Sol er håpløst dårlig investering, men å bruke det til kjøling er gjerne det minst dårlige en kan gjøre.

 

Levetid på 40 år... hvor effektive er s9lceller om 10 år? Tipper de er byttet ut lenge før 40 år er gått?

 

Hvorfor bruker ikke Bane Tele hybridsolceller? Vil kunne fjerne varme hele året til en mye lavere pris, samtidig som tak ville blitt tette pot.

 

Helt seriøst: har noen regnet på risikoen for vannlekkasjer når folk skrur og tråkker på flate tak?

Dette ser ut til å være plate-tekkede/falsede  tak.  Disse tåler en del, og det er lettere å finne et eventuelt hull.

På "papp" eller plast-folie tak er det nok et problem, ja.

 

Men det var stor strøm-utbytte på kun 320 kvm?

46000kWh/320 kvm = 143 kWh/kvm. Er ganske normal produksjon, gode solceller kan gi opptil 200 kWh/kvm. Maksproduksjon i mai tyder på vest og 30grader?

Det viktigste her er at en ikke trenger subsidier. Grønne sertifikater er fjernet! Hvorfor skal vi subsidiere sol og vindproduksjon i Norge for å eksportere til UK og DK? Kan vi ikke fjerne bompenger, styrke skole, sykehus, ungdomsledighet?

En ting skal Norge ha æren for: Uten billig subsidiert strøm fra Norge ville det ikke vært et eneste datasenter i Danmark. Politikere og "subsidieulvene" må snart settes på plass og ta samfunnsansvar?

http://www.markus.aggefors.se/elektronik/formler/p.html

 

Bruk formel U i andrepotens / R .

 

253x253 / 5 = 12,8 kW

207x207/ 5 = 8,57 KW

 

 

Detter har jeg påpekt i 10 år, eiere som bor nær trafo får høyere effektbelastning enn de som bor langt fra trafo.

 

De som bor nærmest trafo får en raskere oppvarming, men hva er poenget med det, de som bor nærmest får også mest skader på kraftelektronikk, LED, TV, Ladere osv som ikke liker høy spenning.

 

Om jeg hadde vært eier av et nettselskap villeder selvsagt kjørt spenning opp i maksimal noe timer i måneden for å øke inntekter fra effekt.

Oslo kommune kjøpte Hafslund, og en av årsakene tror jeg er dette jeg skriver om her, det kan bli en gullgruve.

 

Det er nettselskap som regulerer spenning i nett.

Effekt = Volt i andre potens x Ohm

Ohm er konstant og spenning bestemmes av nettselskap, antall elbiler i området, belastning i nett, hvor trafo er plassert i nett osv.

Eksempel med 100 Ohm og 207 Volt spenning

Eksempel nr. 2 er 10 Ohm og 253 volt spenning

Huset med 100 Ohm vil bli raskere oppvarmet, potetene koker raskere osv.

Hus1 vil få en effekt på 428 kW

Hus 2 vil få 640kW

Med å skru opp spenning kan nettselskapene bestemme hvor mye effektpris de ønsker.

Om du kjøper hus nær en trafo vil du få en høyere effektpris.

NB, dette er eksempler, håper dere forstår poenget. Har jobbet med spenningsregulering i 10 år, teknikken ble stemplet som udugelig og lite fremtidsrettet i Norge av Multiconsult, Sweco og SINTEF..... ( teknikken er for ny for Norge?)

Politikere forstår nok ikke hva som hender,høyere utbytte fra kraftselskapene vil de nok like. Dette er en av grunnene til Oslo kommune kjøpte Hafslund. Et smart kjøp.

Tror ikke alle på dette forum er helt oppdatert på sammenhengen mellom elektriske enheter, så jeg kommer her med en korreksjon til GU6YMXDM's formel for effekt (han vet sikkert hva som er riktig):

effekt = strømstyrke x strømstyrke x motstand

spenning = strømstyrke x motstand så vanlig formel for effekt blir:

effekt = spenning x strømstyrke

'GU6YMXDM's poeng var at dersom spenningen settes opp så økes strømstyrken proporsjonalt, mens effekten øker med kvadratet av strømstyrken!

Jeg har tenkt at siden jeg har transformatoren like ved så har jeg høy spenning og får dermed ekstra effekt på varmepumper etc. Gammel strømmåler målte kanskje bare strømstyrke og multipliserte med gitt (lavere) spenning? Nå har jeg AMS som kanskje er mere intelligent. I alle fall måles mere strøm (kWh) enn tidligere!

Takk for rettelser, skal sjekke opp formler her. I eksempler tenker jeg på ren ohmsk last, dersom en kun har induktive elller kapasitive laster får en ikke økt effekt når nettselskaper girer opp til 253 Volt. Begge eksempler skulle være med lik ohmsk last.

 

Nå som Norge tillater 100% oppvarming med strøm vil det øke effektpris for se som er nærme trafo.

 

Store effektbrukere som komfyrer og elbilladere har jeg ikke testet. Elbiler bruker jo likeretter og det bør ikke gi høyere effekt, induksjonskomfyr kjenner jeg ikke teknikken på, her kan gjerne andre hjelpe? Er det en ohmsk eller induktive last? Varmepumper er induktive og vil ikke påvirke effektbruk.

 

ams vil helt sikker gi økte inntekter til Energi Norge systemet . Samtidighetsfaktor er og en interesant ting her,

Det er nettselskap som regulerer spenning i nett.

Effekt = Volt i andre potens x Ohm

 

Ohm er konstant og spenning bestemmes av nettselskap, antall elbiler i området, belastning i nett, hvor trafo er plassert i nett osv.

 

Eksempel med 100 Ohm og 207 Volt spenning

Eksempel nr. 2 er 10 Ohm og 253 volt spenning

 

Huset med 100 Ohm vil bli raskere oppvarmet, potetene koker raskere osv.

 

Hus1 vil få en effekt på 428 kW

Hus 2 vil få 640kW

 

Med å skru opp spenning kan nettselskapene bestemme hvor mye effektpris de ønsker.

Om du kjøper hus nær en trafo vil du få en høyere effektpris.

 

NB, dette er eksempler, håper dere forstår poenget. Har jobbet med spenningsregulering i 10 år, teknikken ble stemplet som udugelig og lite fremtidsrettet i Norge av Multiconsult, Sweco og SINTEF..... ( teknikken er for ny for Norge?)

 

Politikere forstår nok ikke hva som hender,høyere utbytte fra kraftselskapene vil de nok like. Dette er en av grunnene til Oslo kommune kjøpte Hafslund. Et smart kjøp.

 

Det bør også innføres avgift på de som tilfører problematisk effekt ( sol, vind) i perioder da markedet ikke har behov for energi og effekt?

Det finst: Negativ straumpris. Har aldri skjedd i Noreg, for vi kan lett regulere ned vasskraftverk, men hender stadig i Danmark og Tyskland.

Det er liten straff om subsidie er eksempelvis 50 øre/kWh og strømpris minus 5 øre/kWh... alle andre en de problematiske subsidierte produsenter får straff ?

 

 

Skal effektavgift få oss til å dempe strømbruken når vi nærmere oss kapasitetsgrensen? Det skjer bare på kalde dager i januar. Hvis man skal ramme grovt og unyansert så kan en ha effektavgift i januar. I resten av året er effektavgift unødig pisking. Pisking bør unngås og kun brukes når det er absolutt nødvendig.

 

Over er en time en januardag i 2013 var strømforbruket tilsvarende 204 TWh på årsbasis. I 2014 var årsforbruket 117 TWh. Nettet hadde altså demonstrert en kapasitet på 74% over snittforbruk. Da ingen nett gikk i svart denne januardagen, kan det være at nettet til og med kan tåle mye mer.

Straumnettet har høgare kapasitet på kalde dagar enn på varme. På kalde dagar er leidningar og transformatorar kalde og har betre kjøling, som gjev mindre motstand, mindre tap og ein god del høgare kapasitet.

 

 

Hvor mye utgjør dette?

En god del av kablene går vel også nede i bakken, der jeg skulle tro det ikke er så stor forskjell i temperatur.

 

(Det at de går nede i bakken gjør vel at man kan overbelaste de ganske mye, da de får en del kjøling av bakken rundt?)

Husker ikke alle formler i hode, men er ikke en formel slik R= I2/U. På vinteren har en mye høyere last og høyere motstand og dermed større tap i kWh, men i prosent av total energi er nok tap lavere vinter kontra sommer. Slik er det med fjernvarmenett og.

Her er link

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-elmarkedstilsyn/legger-om-nettleien-for-at-du-ikke-skal-betale-mer-enn-nodvendig/

 

Høres ut som solcellleforeningen har utformet forslag ? Det er ikke effektprising men volumprising. Det betyr slik jeg leser at en ikke skal lade elbil på natt dersom en har brukt opp "kvoten" selv om det er kraftoverskott i nett.

 

Dette er nok et tillegg til effektprising. Effektpris vil nok være 4-500 kr/kW/år i snitt.

 

Det blir straff for volum og topp (energi og effekt) veldig bra, her blir spennende tider!

Artikkel ser rar ut, blander journalist energi og effekt her? Er det link til NVE som forklarer dette?

 

Det bør også innføres avgift på de som tilfører problematisk effekt ( sol, vind) i perioder da markedet ikke har behov for energi og effekt?

 

Er det ikke bedre å belønne de som bruker jevnt med strøm fremfor å straffe de som bruker mye på en gang?

 

Hva er forskjellen?

 

AtW

Forstår ikke artikkelen, det er da effektprisen de ønsker å øke? Nettleie kan også effektprises... eller volumprosent i en periode?? Blir spennende å høre hva dette egentlig er.

Hvorfor etablerer ikke datagigantene seg ikke i Norge? Har vi for høye priser, dårlig fiberlinjer, lav kompetanse?