Gå til innhold

0D33XOD5

Medlemmer
  • Innlegg

    87
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av 0D33XOD5

  1. Er det egentlig så stor forskjell på "robotisering" og outsourcing sett fra et lokalt perspektiv? Konsekvensen er at enkelt definerbare oppgaver blir utført av enten billig arbeidskraft eller maskiner. Kompleksiteten vokser og definisjonen av "enkle" endrer seg men det er i hovedsak det samme. Utfordringen er at dette nå begynner å få konsekvenser for ansatte i "finans" som er veldig regelstyrt og som nå merker at også mange av deres oppgaver kan utføres av maskiner.

    Tenk 30-40-50 år tilbake og se hva som har skjedd. Mange av jobbene og hele næringer har forsvunnet fordi behovet ikke er der (heisfører var nevnt), i stedet blir nye markeder og behov skapt og næringer fyller disse behovene. Det viktigste er å ta vare på grundere og gi de mulighet til å lykkes med nye innovasjoner.

    • Liker 2
  2.  

    Eneste mulighet, slik jeg ser det hvertfall, er å bygge nye veier i høyden, som ville dobblet plassen, men det er det tydeligvis ingen som vurderer som en reèll mulighet. Burde hvertfall hatt et prøveprosjekt en liten strekning et sted. Det er ikke vanskelig eller spesiellt dyrt å sette opp søyler og noen plater oppå, men det ville ha blitt vanskelig siden vi er mer eller mindre avhengige av åpne veier.

    Nei løsningen er å fjerne den mest plasskrevende transporten fra gatebildet, slik man f.eks. planlegger i Oslo.

    Blir interessant når varedistribusjonen skjer med paller på elsykkel-tilhenger eller når røleggeren må ha med seg 4m lange rør på sykkelen og kanskje sykle til Alnabru når han trenger noe han ikke fikk med seg fordi lastekapasiteten er så dårlig. Begynner å ligne noen gatebilder i Asia da.

  3.  

     

     

    Jeg synes kommentaren din mister litt troverdighet av følgende avsnitt:

     

    "Videre er det viktig å presisere at det ikke er mulig å hente ut hva du som kunde bruker strømmen til. Den eneste informasjonen som kan hentes ut av måleren, er når og hvor mye strøm du bruker. "

     

    Det er en kjennsgjerning at med big data, så kan man si utrolig mye om akkurat hva strømmen går til, nettselskapene vet dette godt, de har egne folk ansatt som driver med og forsker på slikt. Hvorfor feier du det under teppet?

     

    AtW

    Men gitt at man har data om hva man bruker strømmen til, hva mener du man skal bruke dem til? Har Hafslund eller andre nettleverandører lov til å selge dataene videre til andre kommersielle aktører uten samtykke? Og dersom dataene nå viser at jeg bruker en del strøm på vaskemaskinen og oppvaskmaskinen min, so what? Skal Lilleborg liksom forsøke å pushe vaskepulver og oppvaskmaskinpulver på meg da eller?
    Som jeg nevnte i et annet tilsvar her: Det er 100% teknisk umulig for AMS-måleren å registrere informasjon om hva du som kunde bruker strømmen til. AMS-måleren sitter i forkant av sikringsskapet, og har ingen mulighet til å vite eller registrere hvilke kurser, rom eller apparater som bruker strøm. Den måler kun hvor mye strøm som går fra distribusjonsnettet og inn i sikringsskapet. Les gjerne mer om dette i forskriftene til NVE som ligger åpent tilgjengelig på nve.no.

     

    Og når det gjelder nettselskapenes håndtering av målerverdier, så har de selvfølgelig ingen hjemmel til å videreføre eller selge dette til kommersielle aktører uten samtykke.

     

    Mvh,

    Trygve Wiese-Haugland

    Uansett hvor mange ganger du gjentar det betyr det ikke at det er sant.

     

    La oss si du har belysning som bruker 0.3 kw, TV som bruker 0.1 kw, komfyr som bruker 2 kw, laptop bruker 0.06 kw. Strømforbruket ditt er på 0.16 kwt, hva slags gjenstander i husholdningen benyttes? Er du med på dette tankeeksperimentet?

    Komfyren har gjerne 4 plater med av forskjellig styrke og mange trinn på hver. Der er mer en en lyspære, gjerne en kombinasjon med LED og annet, noen gjerne med demping. Der er gulvvarme med termostat, kjølskap med termostat, fryser med termostat vaskemskiner som varierer forbruk under sykluse. Energiforbruket måles akkumulert over 15 minutt eller en time. Ser for meg det blir avanserte algoritmer for å bestemme hva som er påskrudd

    • Liker 1
  4. Hvordan skal dette løses da? Når vi har søkt om disp forskjellige STWC kurs for å kjøre over et sund til en hytte har det ikke vært mulig ,selv om fører har hatt D5L

    Quote:

     

    Sjøfolk på skip som kan føre 12 eller færre passasjerer uten passasjersertifikat skal, uavhengig av skipets størrelse, ha gjennomført og bestått kurs i passasjer- og krisehåndtering.

     

    I tillegg skal fører av passasjerfartøy som fører 12 passasjerer eller færre ha helseerklæring for arbeidstakere på skip og grunnleggende sikkerhetsopplæring. Fører skal minimum inneha Begrenset Operatørsertifikat, ROC (Restricted Operator's Certificate), men kan ha SRC (Short Range Certificate) (VHF) sertifikat dersom fartøyet kun opererer i fartsområde 4 eller mindre.

  5. "Hun forteller at det første gangen de deltar i et prosjekt der husholdninger deltar i den automatiske frekvenskontrollen i elnettet."

    Slik jeg forstår dette er det så kortsiktig regulering at det stort sett er snakk om minutter = den tid det tar å regulere produksjonen. Dette er ett større problem i sverige med endel varmekraft, men også norsk vannkraft trenger lengre tid for å regulere produksjon en det tar å slå av eller på en ohmsk last.

  6. Det er svært vanlig blant unge BMW eiere å fjerne innmaten i diesel partikellfilteret uten at det lar seg oppdage på EU. Og årsaken er jo at driten har dårlig holdbarhet og koster for mye å bytte.

     

    Pålegge test på rullende landevei og måle om de er chippet med det samme. Synes jeg ser stadig svart eksos fra slike biler noe som tyder på at de er chippet.

    • Liker 1
  7. " hybriddrift etter at batteriet er tomt" - ja, hva måler vi da? Jeg vil anta at hybrid drift forsøker å holde batteriet på ett visst ladenivå så det både kan bidra og ta imot. Selvsagt vil det tomme batteriet kreve bruk av bensinmotoren til å komme seg opp igjen på dette nivået.

     

    Skal vi få et realistisk forbruk må nok sammenligningen ta med hytteturen i helga og hverdagskjøringen tilsammen og sammenlignes med tilsvarende bil uten "plug inn". Kjører en så langt på hverdager at batteriet ikke rekker når det fulladet, start på hybrid med en gang. Både hybrid og elektrisk vil være mer økonomisk ved bykjøring, da det kan ta imot bremseenergi. Forøvrig vil hybrid lønne seg mer jo dårligere sjåfør ;-)

    • Liker 2
  8.  

     

    Folk må rett og slett kjøre mindre. Det finnes ingen unnskyldning for å ta bilen til jobben innen gå-/sykkelrekkevidde. Det er grådighet og latskap som er problemet i verden.

    Hvor bor du egentlig?

     

     

    Hva har det med saken å gjøre? Hvis du leser innlegget sier jeg at det ikke finnes en unnskyldning for å ta bilen hvis man bor innenfor rimelig avstand. Jeg snakker ikke om folk som bor i utkantstrøk (hvis det er dette du sikter til) og åpenbart ikke kommer seg noe sted uten bil. Hvis du har vært innom byer som Oslo og Bergen i vintertider, så merker du hvor dårlig luftkvaliteten kan være. Fossildrevet energi er både et problem på lokalnivå og et større verdensommspennende.

     

    Uansett trengs det endring. Da er det mulig nåværende bosettingsmønster i Norge må vike hvis det er det som må til.

    Dersom det å sykle til jobben medfører en ekstra dusj, må avstanden være over 3 mil en vei for at det skal "lønne seg" strømmessig. Da er ikke vask av tøy og sykkel tatt med:

    http://www.nettavisen.no/na24/sa-mye-koster-en-dusj/3422772215.html

    • Liker 1
  9. Hvorfor denne fokusen på NO2 - Jeg har prøvd å forstå dette og finner at den egentlige faren er at NO2 reagerer fotokjemisk med reaktive organiske forbindelser og danner O3 OZON som er både giftig og irriterende - Men som trenger høy temperatur og Sollys/UV som vi alle vet er relativt beskjedent på 60 grader nord i januar.

    Fra et WHO document jeg fant muligens ikke det nyeste men:http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0005/112199/E79097.pdf

     

    The current WHO guideline values for NO2 are a 1-hour level of 200 µg/m3 and an annual

    average of 40 µg/m3

    . Since the previous review, only a small number of additional human

    exposure studies have been carried out. These do not support the need to change the 1-hour

    guideline value. With regard to the annual average, there have been some new epidemiological

    studies reporting associations of longer-term exposure with lung function and respiratory

    symptoms. The former group that proposed the annual guideline value of 40 µg/m3

    acknowledged that “although there is no particular set of studies that clearly support the selection

    of a specific numerical value for an annual average guideline the database nevertheless indicates

    a need to protect the public from chronic nitrogen dioxide exposures”. Because of a lack of

    evidence, the former group selected a value from a prior WHO review. The new evidence does

    not provide sufficient information to justify a change in the guideline value. Given the role of

    NO2 as a precursor of other pollutants and as a marker of traffic related pollution, there should be

    public health benefits from meeting the current guidelines. Thus the present working group did

    not find sufficient evidence to reconsider the current 1-hour and annual WHO guidelines for

    NO2.

    • Liker 1
  10. Ikke at jeg bryr meg noe særlig, har ikke hørt på verken FM eller DAB på gud vet hvor mange år. Så dette er ikke en relevant problemstilling for meg. Hører jeg på "radio" så går det via podcast på telefonen, hører jeg på musikk så går det via streaming. Skal jeg mot formodning være i en situasjon hvor jeg gjerne vil få med meg sportssending live i bilen så tar jeg enten å fyrer nettradio, eventuelt så fyrer jeg TV2 Sumo og streamer kampen og kun hører på lyden. Det fungerer faktisk overraskende bra, stortsett bedre enn live-sendingene på radio som består av musikk og reklame med noen få minutter med live-oppdateringer ifra kampene.

     

    De få gangene jeg har hørt på DAB, som når jeg sitter på i en Audi Q7 med DAB så syntes jeg lydkvaliteten er temmelig begredelig. Lyden låter utrolig spiss og komprimert? Påstår ikke at FM låter bedre da jeg ikke har lyttet til FM på flere år, men lydkvaliteten du blir servert via podcast og nettradio virker jo å være bedre enn hva som serveres over DAB+. Ser jo at de som kjører over DAB+ stortsett holder seg til AAC HEv2 på 60-80kbps så det er jo temmelig overkomprimerte greier.

     

     

    Hadde det ikke vært mer logisk å gå for en Internettbasert løsning? Og fokusert på at det skal være knallgod 3G/4G dekning over hele landet og få på plass løsninger hvor radioløsningene gikk over mobilnettet?

     

    Båndbredden på hvert program er justerbar og priset. Skal en sende et program der kvalitet betyr mye, kan båndbredden økes for den tiden. F.eks. værmeldingen "NRK Vær" bruker nesten ingenting av "potten" på over 1 Mbit på hver av de to blokkene (Antar FEC på 0,5), mens Nobelkonserten kan midlertidig tildeles mer båndbredde. Dette er opp til krinkasterne og ikke selve nettet.

  11. Lurer på hva det koster staten veivesen å bytte alle FM radio skilt til DAB+ radioer i alle tuneller i hele norge.

    Blir sikkert penger av det.

     

    Samt hvor mye butikkene som elkjøp\lefdal og komplett med andre taper på forsterker faller i pris på grunn av defekt radio?

     

    Men jeg syns det er bra å bli kvitt gamle radioer, samme med analog tv.

    Selv om kanskje ikke alle særlig eldre er særlig glad i det.

     

    Av alle så er det ikke forhandlerenes lagerbeholdning av noe som har vært annonsert utfaset i 10 år noe å bekymre seg over. Var forøvrig innom lefdal idag og de selger fortsatt bilstereo uten dab...

    • Liker 1
  12.  

     

    Tilbakestående å slå av FM nettet - Hele 88% av befolkningen er imot slukkingen - Koster over 20 milliarder å bytte ut hele landets FM radioer, mens det koster litt under 100 millioner å drifte det i året. Sier seg selv at når det tar 200 år å tjene inn kostnadene på å slå av FM nettet istedenfor å drifte det ved siden av DAB så er dette unødvendig

     

    Årlige driftskostnader med FM nettet er 200-250 mill.

    I tillegg, dersom FM skulle bli beholdt over tid ville det også vera behov for ein total fonyelse av sendenettet. Det ville kosta eindel millardar.

    http://kampanje.com/medier/2016/12/fm-utsettelse-vil-koste-radiobransjen-flere-hundre-millioner-arlig/

    Greit, 100 år for å ta igjen kostnaden. Om 100 år så er jeg sikker på at det finnes et bedre alternativ enn DAB.

    Hadde de driti i DAB og brukt pengene på 4/5g utvikling og subsidiert prisene for datatrafikk hadde det vært en langt bedre løsning

    Mange som må bytte telefon for å kunne streame 4g ...koster endel de og. Dessuten er det en enorm forskjell på kapasiteten det krever i nettet om "alle" skal lytte alle sted på alle kanaler. Multicast sier noen, men det vil likevel beslaglegge en vesentlig del av båndbredden på hver enkelt sender når hele programtilbudet skal sendes ut på multicast.

    • Liker 1
  13. Strekningen Værnes <> Oslo Lufthavn Gardermoen har rundt 1 million passasjerer i året (utenom de som skal bytte fly), som er vel nærmere 3000 hver dag. Fra Trondheim sentrum er det en times reise, og det går fort en time med flytog til Oslo også, insjekk ++ og det har gått 3,5-5 timer dør til dør.

    I tillegg bor der mye folk på denne strekningen som i dag gjerne bruker annet en fly. Er man to som skal reise, og bor noen mil sør for Trondheim og skal til f.eks Lillehammer er det nærliggende å bruke egen bil.

    Anbefaler alle som har en mening å lese Norsk Bane og Deutsche Bahn sin utredning:

    http://www.norskbane.no/default.aspx?menu=95

    og se mulige reisetider:

    http://www.norskbane.no/default.aspx?menu=17

    • Liker 1
  14. Beskrivelsen av systemet tyder på TU ikke helt forstår branner og brannslukking.

    Systemet trekker altså ut røyken fra rommet der det brenner, noe som helt klart vil kunne redde liv, men at dette reduserer mengden oksygen til brannen kan ikke stemme. Tvert imot så vil et undertrykk i rommet føre til at nytt oksygen suges inn i rommet.

     

    Videre skrives det at «En dyse blåser ut luft med høy luftfuktighet, altså tåke, som bidrar til å kvele brannen. I tillegg kjøler den ned luften og tilfører litt surstoff som kan hjelpe eventuelle personer som befinner seg i rommet.» Ett vanntåkesystem med andre ord. Et godt slukkesystem som gir vesentlig mindre følgeskader enn f.eks. sprinkler. Men hvis den tilfører oksygen til rommet så motsier dette forrige påstånd om at «Det handler om å kvele brannen ved å kutte oksygentilgangen, samtidig som de får ut den giftige røyken.».

     

    Det må også påpekes av verken vanntåkesystem eller røykkontroll (trekke røyken ut av rommet det brenner i) er noe nytt. Dette benyttes i dag bl.a. på oljeinstallasjoner.

     

    Nå vil jeg ikke påstå at jeg er ekspert på område, men slik jeg ser det tar du vekk den farligste komponenten nemlig en konsentrasjon av uforbrent gass som både er giftig og har potensiale til å spre brannen nærmest som en eksplosjon. Ja det kommer vel noe oksygen i en svært lav konsentrasjon, som er nok til å ikke besvime av oksygenmangel.

    Og systemet slukker ikke brannen, men hindrer at den sprer seg gjennom røykgassen.

    • Liker 1
  15.  

    Det er snart game over for mange av de som sitter på gjerdet og ikke tilpasser seg raskt nok.

    Hvordan da? Virker som en dommedagsprofeti.

    For de som har en OK fossilbil som de er fornøyd med og funker greit er det ikke veldig stor grunn til å bytte til el.

    De blir bedre i et hurtig tempo nå, det som er bra i DAG, kan være veldig gammeldags om 2-3 år.

    Kodak, Nokia, NorskData ? Folk kjøpte kamera som brukte film, helt til et tidspunkt da kvalitet, pris og brukervennlighet i sum trigget folk til å kjøpe digitalt, og forbruket av film, fremkalling o.s.v. falt som en stein. Eller Norsk Data som brukte ressursene på å kjøre rettsak mot han som lagde en emulator som kunne kjøre programmene fortere på en PC en på Stormaskinen .. 80 tallet

    • Liker 1
  16. Atskillig enklere og mer effektivt med batteri. Når det kan gjøres med en ferge som beveger seg i tre dimensjoner, så må det kunne gjøres med et tog som med pantograf kan lade der det er kjøreledning og på stasjoner. I motsetning til hydrogendrift kan det også regenerere/lade. Et godt eksempel her er Raumabanen som kjører fra 0 til 600moh og tilbake. I dag er det diesel.

    • Liker 2
×
×
  • Opprett ny...