0D33XOD5

En bremseprøver med IR foto av tromler/skiver før og etter og AI algoritmer gir straks ett intrykk om ting er ok eller ikke på den fronten og.

Selvtest - fører må legge ut kjetting foran kamera (AI kan telle lenker og verifisere at de passer hjulene), holde sensor mot eksos og plugge inn OBI for å komme videre, bom som leder inn på karantene område.

Bare noen tanker og det blir vel kaos i begynnelsen hehe

Men om transportører vet at de MÅ gjennom og ikke bare kanskje, så gir de opp å prøve.

Billigere pr stykk jo flere som installeres

 

Ser ut som det er en betydelig blindsone foran den der hvor mindre båter lett kan forbli usett. Og siden småbåter ikke sender ut AIS signal og ikke er veldig synlige på radar heller er det fort gjort om man får motorproblemer på et uheldig sted i skumringen. Men når det kommer til stykket er begge ansvarlig for å unngå kollisjon. Er ikke noen forkjørsrett på sjøen, bare hold kurs eller vik. Kanskje yrkestrafikken trenger en påminnelse om dette nå og da.

Mange båter/skip som har forkjørsrett

Ingen har påkjørsrett. Det skal alltid gjøres det som er mulig for å unngå sammenstøt.

Regner med at det ikke betales el-avgift på strøm som blir eksportert. Så om strømforbruket flyttes til Sverige eller Finland og de øker strømforbruket tilsvarende det det minker i Norge taper vi jo Norge de 5 ørene i tillegg til arbeidsplasser både i bedriften og tilhørende servicenæringer.

Jeg har vanskelig for å se at en hendelse som brann vil være farligere i en tunnell som er helt rett, har et stort tverrsnitt/høyde og vei/adkomst på begge sider av fartøyet, en det er på Stadthavet der evakuering betyr gummiflåter på ett av de vanskeligste havstykkene på Norskekysten (der det tar timer å løfte opp 5-600 personer med helikopter og brannbekjempelsen må flys ut . https://www.nrk.no/mr/roses-opp-i-skyene-1.8041412.

For på dette havstykket måles det 100-200 døgn med middelvind som er sterkere en den som gir røde trekanter, oppfrodringer om å holde seg inne og instillte ferger i Oslofjorden.

For de som synes det er unødvendig så koster den halvparten av det operaen kostet i 2004, omtrent det samme som nye Deichmannske bibliotek som selvsagt folk langs kysten utenom Oslofjorden har liten glede av. Forskjellen er at dette er infrastruktur som gjør det lettere for næringsliv langs kysten å tjene penger til å betale for morroa i Oslo.

Det fraktes millioner av tonn gods rundt Stadt som til tider blir heftet av vær og dermed reduserer konkurransedyktigheten til næring langs kysten. Det fraktes også store mengder gods landevegen som kunne vært fraktet på sjø om pålitligheten var bedre (og redusert trafikken gjennom Oslo) Jernbane finnes jo ikke på kysten må vite.

 

Skal man drive navigasjonstrening så velger man selvfølgelig å gjøre det der man kan gjøre mest skade....utenfor oljeanlegg, blandt oljetankere osv...Det er jo bare helt logisk....

Ja, det blir jo like dumt som om kjøreskolene skulle drive øvelseskjøring midt i trafikken blant biler, busser og fotgjengere, eller vent nå litt...

med avslåtte lys og bind for øynene...

 

Mht Samfunnsnytte er det en størrelse i stor grad basert på synsing. Hva er samfunnsnytten av f.eks Opreaen. Vestlandet mellom Bergen og Trondheim har ikke jernbane, med unntak av en stasjon innerst i Romsdalsfjorden som nå legger ned godstrafikken (les veslemannen). Dermed blir store mengder gods til og fra maritim-, fiske- og havbruks- næring, konsum og annet gods fraktet landeveien. De store skipene som "ikke har utfordringer" over Stadt er for store til å gå inn til virksomhetene som skal sende/motta gods. Og når det da likevel må lastes om flere ganger er det greiere å sende det hele vegen på bil. Derfor er det 5-600 trailere som hver dag som kjører gjennom Romsdalen til/fra Sunnmøre, i tillegg til trafikken over Oppdal og Strynefjellet og langs kysten til Bergen og Trondheim.

 

Forøvrig interessant det med brann i tunnel som det fokuseres på i lenken over. Jeg tror det er lettere å komme unna en brann i en tunell som er 30m høy, helt rett og med "kai" rett ved siden enn om det blir brann ute på Stadthavet og en skal ut i flåter - just saying.

Dette er vel en artikkel skrevet for å generere trafikk på tu.no. Men uansett, når det gjelder FM kontra DAB; FM har vel dobbelt så lang bølgelengde som DAB og burde da ha bedre rekkevidde i eteren. Altså må vel DAB ha flere sendere for å oppnå samme dekning? Hvordan stemmer dette med påstanden om at DAB er billigere å vedlikeholde?

 

Dessuten er vel forhold knyttet til nasjonal sikkerhet glemt, det å opprettholde sendinger til befolkningen i tider hvor data- og telenett går ned. Det fantes millioner av fm-mottakere i befolkningen som sikret meldinger ut til hele folket, hvordan blir dette ivaretatt når det bare finnes en liten brøkdel så mange dab-mottakere?

 

I store deler av Norge er det ikke "avstand" til sender som er utfordringen men topografien. Analog modulasjon krever at en frekvensplan må følges for at ikke nabosendere skal ødelegge for hverandre i overlappende soner dette setter store begrensninger på hvor mange kanaler og hvor stor dekning som kan bygges ut. DAB og DVB og fungerer fundamentalt annerledes da alle sendere i et område sender nøyaktig samme frekvens.Reflekser og overlappinger forbedrer da signalet sammen med feilretting og buffring. Jeg bor på Sunnmøre og har aldri hatt bedre radio hverken hjemme eller i bilen(orginalt ekstrautsyr 2011 volvo) en det jeg har nå med DAB. Heller ikke TV som før hadde en 2 kanaler og reflekser med takantenne kan måle seg med det jeg får med bordantenne fra rikstv. Selv i båten har jeg bedre en hjemme før.

Mye rart i denne artikkelen ?

DAB-dekningen er fremdeles elendig/fraværende i store områder av landet. Kjørte nylig fra Buskerud til Nordland, signalet kom og gikk ?

Lydkvaliteten er dårligere enn via FM, ingen tvil!

Hvor mye har denne omleggingen kostet forbrukerne? Selv har jeg tre FM-radioer/tunere (pluss i bilen), har kun erstattet en av de foreløbig.

Og, hvorfor - som eneste land - skrote FM-båndet? Galskap! ?

Lær av svenskene ??

 

Har du noen gang kunne hørt på radio hele den strekningen uten skurring ? Selv om du kun hørte NRK P1 (som var den prioiterte kanalen i FM) hadde du ikke skurrefri mottak fra Buskerud til Nordland

Hva med fritidsbåter? Jeg har lest at heller ikke de betaler CO2 avgifter sien

de ikke sliter på asfalten på veiene. Men klimautslippene er store.

 

Fritidsbåter betaler ikke veibruksavgift gjennom "avgiftsfri" diesel men CO2 avgiften betaler de. Fiskebåtene får CO2 refundert i ettertid.

Skulle likt å sett et regnestykke på "karbonavtrykket" på alle slike ekspedisjoner som dette, forsking generelt i (Ant)Arktis og alle disse "klimakonferansene". Spiller liten rolle om den går på solenergi over Antarktis når det går tonnevis med fossilt drivstoff på frakt til startstedet. Samme med alle forskningsekspedisjoner med svære skip og flyreiser i klimahysteriets navn.

Hvorfor regnes en skogsvei som naturinngrep når en 930km kabel ikke er et naturingrep ? Er det fordi vi ikke kan se den?

Det er Staten og det offentlige som tjener på dette, både gjennom avgifter, mva og som store eiere i kraftproduksjonen.

Fant noen tall som jeg ikke har etterprøvd men som samenligner før og nå(2016)..., men om de stemmer så ser vi at (jeg antar at dette er ink mva priser):

1980 kostet det forbrukeren 0,15 kr/kwh som i 2015 må ganges med ca 3,48 for inflasjon altså 0,52kr/kwh

(her har det vært endring i MVA 20-25% og jeg tror de vil være riktig å si at disse 0,52kr/kwh må justeres til 0,62 kr/kwh

2015 kostet strømmen 0,80 kr/kwh inkl netteleie og avgifter-

altså en forskjell på 0,18 kr/kwh (hele tiden ink mva)

Det interessante her er siden 1980 har det også kommet endel tilleggsavgifter som:

Forbruksavgift 0,21 kr/kwh

Enova 0,01 kr/kwh

I tillegg til at nettselskapene i større grad har leveringssansvar og erstatningsansvar en de hadde i 1980.

I sum ser vi at det ikke er veldig stor forskjell utenom avgiftene, heller tvert om....

https://blogg.fortum.no/hvordan-har-stromprisen-endret-seg-siden-1980

 

"Men, vi har importert ekstra mye denne sommeren."

 

Går du inn på Statnett sin side og ser på import og eksport for de 3 sommermånedene juni, juli og august finner du at eksporten er 4,8 TWh og importen 1,5 TWh, med andre ord 3,3 TWh netto eksport.

Å lyge er et sterkt ord, men i beste fall kan vi kalle det feilinformasjon det du skriver.

Forstår jeg deg rett sammenligner du med tidligere år, og forklarer det du skriver på den måten, men nedbøren i 2017 kan ikke hjelpe oss kommende vinter, så hvorfor du opererer med statistikk for flere år tilbake er uforståelig for meg. 

 

Jeg lyver ikke, du har rett jeg sammenligner med tidligere år når jeg sier at vi i år har importert mye. Det er ganske normalt det. Nedbøren i 2017 hjelper oss ikke nei, men den ekstra importen og derfor mindre forbruk av vann i år hjelper. Det skjønner nok de fleste.

 

vi har tatt denne tralten før, det er ingen vits å ta den igjen. 

Det er også greit å ta med at bare omlag 75% av produksjonskapasiteten er regulerbar. Så selv om all "magasinproduksjon" er avstengt eller på minstevannføring vil der være elv og vindkraftverk som produserer og den strømmen må sendes en plass når det er 25 grader, ferie og strømforbruket i norge er veldig lavt. Hjelper ingen å stoppe vind/vann turbinene og gå glipp av den energien.

 

 Det pleier sjelden å være togskinner der fisken kommer fra, men de har god tilgang på sjø.

 

Åndalsnes har togforbindelse til Danmark

og kontinentet. Ett godstog kan erstatte 40 trailere.

Dårlig med fiskeindustri på Åndalsnes og er det først lastet på bil og den må kjøre i 2-3 timer, noen ferger o.s.v. er det raskest og billigst å kjøre det helt til bestemmelsesstedet.

Når skal jornalister og folk flest innse at dette gigabatteriet ikke representerer mer enn ca 1000 Tesla bilers batteri kapasitet og at med millioner av elbiler o markedet sitter på et verktøy av dimmensjoner. I første omgang kan biler som kun kan lades slutte å lade på millisekunder om de programmers til det ved leveringsproblemer av energi til strømnettett. Mangler man et antall MW for å få ballanse er det et fett om det hentes ny produksjon eller om man laster av nettet med samme effekt. Man kan også laste av ladende elbiler om nettet i perioder er overbelastet uten at det skyldes mangel på energi. I neste runde kan elbilene også levere effekt om markedet / nettet krever det. Jeg blir helt matt når nær sagt alle omtaler elbil som et problem i strømnettet og energimarkedet når de i realiteten er et verktøy energibransjen så til de grader trenger for å ballansere et strøm system der inslaget av ikke regulerbar energi øker dag for dag. Vi må i større grad regulere forbruket for å oppnå ballanse også må vi benytte oss av energieffektive energilagre når vi har overskudd på strøm. Tar TU opp tråden ?

 

Eneste problem er at man risikerer å ikke ha strøm på bilen når man skal på jobb om morgenen, men om det f.eks. begrenses til 10% av kanalkapasiteten på elbilen

vil det kunne gå. Bileieren bør også få rimelig godt betalt for den kraften.

>Folk må gi seg å være så kritiske til DAB,

Bedre å svelge alt rått? TU er kanskje ikke stedet for kritisk tenkning.

 

>jada mange biler har FM radio, men det er sånn i overgangsfasen. Om 2-3 år så er nok Dab overalt og dab gir bedre funksjonalitet og bedre kvalitet enn FM.

Jeg ser frem til dette med kvalitet og funksjonalitet, ikke minst når det gjelder FEC i laget over modulasjonen, vel og merke. Og RDS hadde vi i FM, hva gir DAB i tillegg til dette?

 

>FM nettet i seg selv er begrenset slikk at det vil absoult være nødvendig og finne en bedre løsning

Tja, med 200 kHz delingsavstand hadde vi plass til 100 kanaler i FM-båndet. Vi brukte bare en brøkdel av dette, og NRK P1 var mange steder i frekvensbåndet. Mener du da at vi trenger mer enn 100 radiokanaler i dette landet?

 

Problemet er at du kan ikke gjenbruke frekvenser der du risikerer å motta fra flere sendere samtidig med FM modulasjon. De svakere vil ødlegge lydkvaliteten på de sterkere.Dermed må samme kanal bruke flere frekvenser, og som det stod I artikkelen var det mer en 2000 sendere for 4 kanaler. Med DAB modulasjon vil en mottager kunne gjøre nytte av flere sendere samtidig.

 

Dette har vært morsom lesing og mange av de som roper om at nettet er bygget på dugnad er de samme som mener at de skal kunne påføre belastning akkurat som det passer dem uten konsekvens. Ikke det jeg kaller dugnad. Trodde også at det i hovedsak var ingeniører på disse sidene, men sammensurring av effekt og energi, nettselskap og kraftprodusenter tyder på noe annet. Kanskje vi skulle gått tilbake til den gamle "vippa". Vi har ytterpunkt som at hele hyttefelt plutselig går opp i maksbelastning fredag kveld når elbil skal lades, varmekabler slåes på, middag skal lages og noen skal dusje. Dette skjer kanskje på 200 hytter koblet til samme trafo og effekten nærmer seg det inntaksikringen på hver hytte tåler, dette fører til at nettselskapet må sette opp ekstra trafo med ny høysspent for at ikke det skal bli mørkt. Nettleie inntektene på disse hyttene er latterlig lav fordi de ikke bruker så mye over tid så derfor blir denne kostnaden så spredd også på de som ikke lager denne toppbelastningen. Er det rettferdig ?

 

Kan du forklare hvorfor vi ikke har problemer med lokalnettet for hytter? Alt det du du nevner som strømlaster har vi hatt uten problemer i flere tiår. Siden 2012 har vi fått mange elbiler i tillegg. Har ikke så langt lest at det har gitt et konkret problem for et eneste lokalnett, enten det gjelder husholdninger eller hytter. En annen sak er at det har vært en del spekulasjoner om det (og noen av dem med et formål). Før elbilene kom var elbransjen opprørt med hensyn til varmepumper. Strømforbruket falt til en tredjedel, men COP-faktoren var bare en (1) de kaldeste dagene (knapt nok korrekt, gode pumper har COP = 2 ved -20 grader og de fleste bruker ved ved siden av på de kaldeste dagene). Mange elsker å snakke om og diskutere problemer før de har manifestert seg. Eksempel: hvem snakker om DAB i dag (virker svært godt i bilen over et område på 300 x 600 km for min del og i hytter lang fra folk. Det er min erfaring).

 

Dersom man har hytte som de fleste ikke bruker verken mye eller ofte og tvinges å ta utallige hensyn hver time på hytta for å unngå å bli flådd på grunn av en effektariff som gjelder alle årets timer uavhengig av null effekt på lokalnettet eller 101% effekt, så vil jeg anbefale å kutte kabelen og be om å få tilbake tilknytningsavgiften!

 

De få gangene i året et lokalt hyttenett skulle stå i fare for å bli overbelastet (har knapt hent så langt), så ville jeg anbefale den lokale netteieren å sende en sms med oppfordring om å slå av bereder og elbillader og ellers være forsiktig med strømbruk de neste to timer.

 

En enkel og effektiv løsning (som ikke passer inn i bransjens store planer basert på mulighetene som AMS åpner for).

 

Meldinger er ikke noe nytt. Fra tid til annen får jeg melding om at det arbeides på bredbåndforbindelsen fra Canal Digital. Hver måned fikk jeg beskjed på sms om å melde strømforbruk per sms (meget enkelt for meg og svært billig for Hafslund, mye billigere enn AMS er og kommer til å bli). Men AMS har vi og det er greit nok. Elbransjen bør utnytte AMS's muligheter uten å misbruke dem.

 

Dersom lokalt nett tåler slike belastninger er det fordi nettselskapet har dimensjonert for det. Dette koster selvsagt penger. Problemet er at denne kostnaden blir fordelt over alle kundene til nettselskapet og hyttefolket fra eksempelet betaler en liten andel av den kostnaden da det totale energiforbruket er relativt lavt i forhold til topplasten. (som kjent betales nettleie gjennom et fastledd og pr kwh som er likt for alle kundene til det selskapet).

Søk AMS kostnad så kommer stort sett beløpet 10 milliard for målerne + 2.5 milliard for Elhub. Det er litt mindre en 110 milliard selv om dette fordeles over noen år. Der er også direkte innsparinger da fakturagrunnlag og slikt kommer servert til kraft og nettselskaper fra Elhub istedet for at nettselskaper må drifte avlesning selv og rapportere til produsenter. Dette selvsagt i tillegg til at kraftprodusenter kan få mer effektiv produksjon (les betale mer skatt) og nettselskapene kan dimensjonere mer nøyaktig (les lavere total nettleie).

 

De fikk sannsynligvis pålegg av NVE om å legge om prisingen fordi den var for aggressiv.

 

Her er gjeldende tariffer (tidligere FEN):

 

https://norgesnett.no/nettleie/#/effektbasert-nettleie/

 

Disse tariffene er ikke så interessante å se på. Det er modellen til NVE som er interessant. Den modellen er god.

 

Den tariffen du henviser til (tidligere FEN) er horribel. Først tenkte jeg det var abonnement, til eksempel 4 kW til kr 61,25 per måned (245 kr per måned) og deretter pris per overforbruk. Men det er jo ikke slik det er! Denne tariffen ta utgangspunkt i timen i måneden med høyest effektbruk for eksempel 22 kW i en time til lading av Tesla'en. Vedkommende må ta betale kr 61,25 x 22 = kr 1347,50 for disse 22 kWh (pluss litt for fast og litt per kWh) selv om null strøm for øvrig ble brukt denne måneden. Vedkommende bør danne Tesla'ens venner i gata der en person tar på seg å lade alle Tesla\ene med 22 kW dagen lang, hver dag i måneden. Dette vil koste denne frivillige laderen kr 1347,50 + 26,36 øre per kWh pluss fastavgift (kr 625 per år). Tilsynelatende belaster den ene med 22 kWh per måned like så mye som den andre med 15.840 timer!

 

Den ene frivillige kan dekke behovet til 39,5 Tesla-eiere (20.0000 km/år og 0,25 kWh/km).

 

At NVE kan akseptere en slik tariff er langt over min forstand!

 

NVE nye abonnementsordning (betaler per abonnert kW og overforbruk) hadde vært fornuftig om den hadde vært aktiv noe slik som en uke eller to i året og resten av året samme tariff som i dag.

Litt det samme som at du leaser en Tesla med 7 seter selv om bare en sjelden gang bruker mer en ett eller 2 av de. Forøvrig antar jeg at skal du lade med 22kw tenker jeg det er installert lader og det blir neppe bare den ene gangen. I tillegg går den energibaserte andelen av nettleie ned (pr kwh)

Dette har vært morsom lesing og mange av de som roper om at nettet er bygget på dugnad er de samme som mener at de skal kunne påføre belastning akkurat som det passer dem uten konsekvens. Ikke det jeg kaller dugnad. Trodde også at det i hovedsak var ingeniører på disse sidene, men sammensurring av effekt og energi, nettselskap og kraftprodusenter tyder på noe annet. Kanskje vi skulle gått tilbake til den gamle "vippa". Vi har ytterpunkt som at hele hyttefelt plutselig går opp i maksbelastning fredag kveld når elbil skal lades, varmekabler slåes på, middag skal lages og noen skal dusje. Dette skjer kanskje på 200 hytter koblet til samme trafo og effekten nærmer seg det inntaksikringen på hver hytte tåler, dette fører til at nettselskapet må sette opp ekstra trafo med ny høysspent for at ikke det skal bli mørkt. Nettleie inntektene på disse hyttene er latterlig lav fordi de ikke bruker så mye over tid så derfor blir denne kostnaden så spredd også på de som ikke lager denne toppbelastningen. Er det rettferdig ?

Er det ikke enklere å registrere forbrukt drivstoff istedet for teoretiske annslag på forbruk og kjørelengde ? Drivstoff brukt til veitransport er avgiftsbelagt og det skulle la seg gjøre å finne hvor mange liter som blir forbrukt. En liter diesel gir 2.68 kg CO2 og en liter bensin gir 2.31 kg CO2

 

Batteriet består av 1440 litiumion-celler av nikkel-mangan-kobolt-typen, og veier 4500 kg

Drøye 3 kg per celle, kan det stemme? Det hørtes veldig mye ut til å være litium-baserte batterier. Jeg ser kilden Empa skriver samme antall celler, men jeg lurer fortsatt på om det ikke kan ha sneket seg inn en feil et sted. Nesten en halv kWh per celle høres også mye ut.

Kanskje det er større celler da som både er tyngre og har større kapasitet i Ah.

"-På flåten har vi 440 Volt. Da får vi ladet temmelig mye mens vi har kaffepause, sier Nordhammer." -

Litt ironisk at de fleste av disse flåtene får strømmen sin fra generator.

 

Det er vel heller færre og lavere krefter når boltsirkelen som skal overføre bremskraften til hjulet har større diameter.

Vel, i dag mottar ikke felgen noen bremsekrefter direkte. Den kan neppe heller tåle skade like lett som tidligere fordi en kan skade bremser / miste bremsekraft, så den må antagelig tåle mer.

 

 

En bør jo være noe mer forsiktig når en bytter hjul sommer/vinter da, samt at felgene antagelig blir en del dyrere. De skal jo kunne motstå krefter på flere vis.

Dette, samt andre enkle ting som bytte av tennplugg og olje/oljefilter, har gått i glemmeboken for mange og folk bestiller bare time hos verksted får å få skiftet til vinterhjul. Det er kanskje greit så sparer man plass hjemme også ved at hjulene ligger på et dekkhotell.

Sant nok. Dog er det en allikevel en ulempe at (fler og fler) ting blir laget slik at det er umulig å ha kontrollen selv. Det er en forskjell på det å bli fratatt muligheten til å gjøre noe selv mot å ønske at andre tar jobben.

Er ikke kreftene der felgen overfører bremsekraft fra skive til vei via dekket ?Under akselerasjon og sving vil det bli krefter i eikene, men bremsinging vi kun gi krefter i infestingen til eikene med dette konseptet.