SNratio

Det er ikke helt enkelt å bli klok på formatstøtten i de siste Android-versjonene. Android bruker vel ext4 internt, men greier såvidt jeg kan se ikke å lese harddiskpartisjoner med Unix-formatene ext2/3/4. Og NTFS går visst bra på minnekort, men ikke på harddisk?

Hvis en ikke bruker >4GB filer, kan FAT32 være enkelt og greit. Det leses av alt, og det er garantert mulig å formattere noen hundre GB. Hvis Windows nekter å gjøre det, fins det mange andre utveier. Videreføringa, exFAT, ser også ut til å kunne gå, bare det er brukt en spiselig blokkstørrelse. Men her er det mer ymse med verktøystøtte - nyere Windows-versjoner burde imidlertid gå fint.

Jeg bruker helst mindre (120-500 GB) SSD-disker satt inn i USB3-diskbokser - de bruker gjerne så lite strøm at de kan drives fra brettet i kortere tidsrom. Og så er jeg ikke så redd for støt på diskene..

Synes dette ser ut som ganske positive resultater for de fleste. Apple får stadig hardere konkurranse, men mister ikke grepet på sine brukere, Samsung kunne ikke forvente å ha en like råsterk posisjon i fortsettelsen, når konkurrentene får orden på sakene sine, samtidig har de gaske så fornøyde brukere. Sony er i ferd med å etablere en skikkelig solid posisjon, og HTC ligger brukbart an både mht tilfredshet og gjenkjøp.

Konkurransen hardner etter hvert til, men disse tallene viser at om noen nå ryker på en smell, vil det først og fremst være seg sjøl de har å takke..

Enig med dem som synes dette er litt teknisk fomlete. Forskjellen mellom 32/64 vil kunne komme fram mange steder i daglig drift, sjøl om det kan være lite merkbart på spesifikke apper.

Og de aktuelle formatene er jo 16:9,16:10 og 16:12, det er 16:10 som brukes aller mest i Android, og det er slett ikke så verst, heller ikke på såpass små skjermer som 8.4". Men skjermen på Nexus 7 ble akkurat litt for liten for mine fingre. Å jobbe med, er 4:3-formatet først og fremst flott til tabeller, regneark o.l. Tekster gjør seg bedre i 16:10 høydeformat, synes jeg. Og det er jo gjerne sånn vi leser også.

Bilder blir det kanskje mer hipp som happ, men 3:2-formatet til digital speilrefleks blir jo 15:10, ikke langt fra 16:10

Å avfeie manglende kortplass og bitteliten disk med muligheten for USB OTG, er noe gedigent tull. En rigger seg sjelden til med sånt hvis en kan unngå det, det er ganske krøkkete og lett å skade ute på farten, og USB2 er ikke noe fartsmonster akkurat. Android er dessuten ikke særlig godt tilrettelagt for å utnytte eksterne media. Et 64 bit brett bør være såpass "future-proof" at det ikke vil renne fullt på et par år med normal bruk - og da snakker vi om minst 64 GB lager.

Jeg lurer litt på om 64-bit-overgangen blir der hvor Android møter veggen, og på nettbrett blir utkonkurrert av alternativer med og uten Linux-kjerne. Nexus 9 skulle ha alle sjanser til å vise hvor bra Android 5 kan være..

For egen del, hvis jeg først skal ha 4:3-brett, vil jeg nok gå for Jollas alternativ, dernest Nokias.

Strengt tatt, er vel dette mer et markedsføringsstunt enn et finansieringsopplegg. Men det er helt fint - Og Sailfish på brett skal ikke være så veldig mye mer åpent enn Android for å ha sin berettigelse i dag. Med ei aktiv brukergruppe kan det dessuten settes inn bra press. Det er noen småskuffelser/svakheter:

1. Hvorfor såpass lav batterikapasitet ved så høy vekt?

2. Hvorfor ikke være "ulik" og legge på en HDMI-utgang? (Jfr Acer A700...)

3. Hvor mange $ må en legge på for å få USB3? (Jfr f.eks. NotePro 2014) Ser ut til å være USB2, dere kan bedre, Jollanere!

For meg blir diskusjonen Nokia vs Apple en avsporing. Dette kan bli det første billige 64-bits kvalitetsnettbrettet i 8"-klassen, for meg er det mye mer en beskjed til Google om hva Nexus 9 kunne ha vært, enn et stikk mot Apple. Det er VELDIG mye "Nexus 8" (som oppgradering av Nexus 7) her, manglende minnekortplass inklusive.

Hvis komponentkvaliteten er bra, og det kommer fornuftig og rimelig tilleggsutstyr, kan dette bli riktig vellykka. Og med SIM-kortversjon, har vi "Nokia-telefoner" igjen. Og hvis de åpner brettet for multi-booting, kan det bli rett så populært.

Jeg synes dette var en grei test, fint at GPS'en er bra. Synes den er vel treig på TabPro 8.4, virker noe bedre på Nexus 7 2013. Dette er noe som har endel praktisk betydning for aktuell bruk av denne typen nettbrett, både til bilnavigasjon og kartbruk ute i by eller terreng - der mobilen fort blir ganske sitsom å bruke som eneste kart.

Skulle også gjerne fått vite om eventuelle kvalitetsforskjeller på WiFi og Bluetooth. Ikke minst god WiFi har stor betydning når en er på farten. Når en tester, er det greit at modellen med SIM-kort er utgangspunkt, men også med SIM vil en ofte ta datatrafikken over WiFi om mulig. Og jeg tipper at det store flertallet brett selges uten SIM-plass.

Skjermen med den høyere oppløsningen på TabPro 8.4 er riktignok helt nydelig, men 1920x1200 er mer enn adekvat på denne skjermstørrelsen. Og det kan være bedre bruk av knappe ressurser.

Jeg er derimot enig i å trekke litt for dårligere kamera og ikke lys: 8" brett er meget hendige dokumentasjonsenheter, og setter en først inn et kamera, bør det være bra - iallfall i dette segmentet. (Dessuten blir jo hovedkarakteren 10/10..) TabPro 8.4 gjør det meget bra sånn sett.

Det hadde også vært nyttig å vite om skjermen når opp til nivået til Nexus 7 2013, som er meget bra (og tilsvarende strømkrevende) i sollys.

Når det gjelder 7" vs 8", så er min erfaring at TabPro 8.4 er overraskende mye bedre til lese- og surfebrett enn Nexus 7. Nexus 7 2013 er fortsatt førstevalget til turbruk, kart o.l., men til det meste annet bruker jeg 8.4"-brettet hvis jeg kan. Jeg er for øvrig ikke overbevist om at det er så mye bedre (iallfall for meg) å ha kontrolltastene flyttende rundt. F.eks. at de automatisk kommer på undersida når en bruker brettet i landskapsmodus.

Muligens er en bundet av etablert poengpraksis, men jeg synes det skulle trekkes ett poeng på hovedkarakteren på toppmodeller som mot slutten av 2014 kommer med 16GB lager. I motsetning til mobiltelefoner, er dette enheter som det med fordel lagres bilder, videoer, kart etc på, og som skal kunne brukes til seriøst arbeid. Da kan det i dag fort bli flere GB bare med ekstra programvare som legges inn, flere GB kartdata, og noen GB video. Også 32 GB er snaut over tid, 16 er undermåls. Og etter min erfaring er det nyttigere med 2 GB RAM og 32 GB lager, enn 3 GB RAM og 16 GB lager, som er valgt her. Men hvorfor ikke 3/32?

Jeg savner TabPro 8.4 blant alternativene. Med en gatepris på ca 2200 kr for WiFi-utgaven, fortoner den seg for meg som et totalt sett veldig mye bedre kjøp hvis en ikke har sterkt behov for vanntetting og 3 GB RAM. Det har iallfall blitt mitt førstevalg til allmen hverdagsbruk, kan ikke si jeg fristes så veldig mye av Sonys siste.

Jeg synes dette knapt nok kan kalles en test. Prøvekjøring derimot. På spesifikasjoner er det klart Note 4 gjør det skarpt, men hvordan funker det i praksis? Et stort spørsmål for mange er jo hvordan Note 4 og Nexus 6 står i forhold til hverandre. Og hvor mye og hva slags framskritt er det i forhold til Note 3?

Dette er jo ingen mirakelmaskin - derfor er det interessant å få testa hva den sliter med. Det gjøres heller lite her. Et viktig (for temmelig mange) eksempel er GPS, som mange har slitt med på Note 3 (og den er heller svak på min GS3 også). WiFi-forbindelse har også i følge flere vært litt ymse på disse toppmodellene.

Jeg trodde ei stund at det som ikke var nevnt i tester, var bra. Der tok jeg gruelig feil.

Jeg er en ganske fornøyd bruker. Det er nok toppmodell i noen måneder til, det er vel rimelig å regne med at neste store Note-brett vil være 64-bits, og de modellene vil komme på nyåret en gang. Bortsett kanskje fra 8", der Samsung har holdt tilbake Note-modellen, kanskje for å vente ut Nexus 9.

Når Nexus 9 nå er lansert, vil det vel ikke være noen stor overraskelse om Samsung snart kommer med en modell som topper den på flere måter, inklusive pris, med underbudskap: Neste Nexus-brett, slik det burde vært.

Men oppfølging på 12"-modellene kan godt ta mer tid - med disse konkurrererer jo Samsung med modeller i hybrid-segmentet, og da kan det ligge diverse fallgruber. Ikke minst pris/ytelse-forholdet kan lett bli trøblete, og Android er ikke optimalisert som operativsystem for PC-erstatninger..

En annen grunn til at det kan drøye litt med nye modeller, er rett og slett at NotePro 12.2 fungerer svært godt som det er. Brettet har to tekniske hovedsvakheter slik jeg (og diverse andre) ser det: Høyt strømforbruk kombinert med temmelig langsom lading, og rask degradering av ytelsen når en setter flere apper i sving samtidig. Hvis du derfor vil bruke brettet som PC-erstatning, vil du merke at det går ganske bra ved moderat last og én oppgave om gangen, men tunge ting og særlig flere om gangen kan gi pustebesvær temmelig fort.

NotePro 12.2 lider nok endel under at det på mange måter overskrider nettbrett-kategorien, men det er lite applikasjoner som virkelig drar nytte av de spesielle evnene. Tegne- og skriveapplikasjoner gjør det til dels, og Office-type programmer er jo veldig greie å bruke. Med blåtann mus og tastatur, er det mange oppgaver jeg under ellers like forhold heller vil gjøre på brettet enn på en bærbar PC. Og på en så stor skjerm, blir skjermtastaturet også rimelig effektivt å jobbe med. S-pennen virker mye som en trykkblyant på et A4-ark, skilnaden til Note 10.1 oppleves både for dette og andre som større enn de 2.1" økt skjermstørrelse kunne tilsi. Gode kart er helt nydelige å bruke, og flere kan se på samtidig. Til noter er det også veldig bra - nettbrett er tingen, og 10" er i minste laget.

Jeg synes ikke amobil-testen er all verden. Størrelsen er jo f.eks. heller et pluss enn et minus når en skal ha en PC-erstatning, og jamføringene med f.eks. Dell Venue mangler.

Den største innvendingen min er nok at dette er et brett som vokser ut over Android-konseptet, og derfor hemmes det av for svakt OS i forhold til bruksmulighetene. Skulle gjerne hatt f.eks. Tizen eller Ubuntu på dette, det hadde utvida bruksspektret.

Om en bør vente? Hvis multitasking og 64 bits/mer minne er viktig, trolig ja. Ellers, vil jeg si nei. Nå har jeg en 3 år gammel 13.3" PC, et 7" brett fra i fjor, og NotePro 12.2. Ingen av dem er teknisk sånn at jeg føler noe behov for oppgradering på ei god stund - eneste er at jeg ser etter et 8" brett fordi 7" er akkurat litt lite å lese på når det er blanding av tekst, bilder, tabeller og grafer. Og jeg bruker heller NotePro enn PCen til nettlesing rundt omkring. Mangelen på god tastaturløsning gjør at jeg likevel foretrekker PCen til skriving f.eks. på bussen.

 

Er alt du gjør på et nettbrett å se på video? 4:3 er temmelig overlegent til så godt som alt annet..

 

Det er det jo ikke.

 

Nå er det viktig å ha perspektivene på plass: Vi snakker om 16:12,15:10,16:10 og 16:9, de fire mest populære rektanglene. I mine, og tydeligvis mange andres, øyne, er 16:10 en fornuftig mellomting som balanserer mellom det mer reindyrka video/filmformatet på den ene sida, og de mer "omkretsoptimaliserte" på den andre. 4:3 er udiskutabelt glimrende for å gjøre et temmelig lite skjermareal nyttbart, men fordelene avtar med økende areal. Sånn at jeg under ingen omstendighet ville hatt 4:3 på mitt NotePro 12.2, mens det ville vært noen fordeler med det på min Nexus 7 2013.

Hvis en hovedsaklig jobber i bredde- (landskaps-)format, er det endel fordeler med 4:3 opp til ca 10" - men det er det veldig mange som ikke gjør hele tida. Skal en f.eks. skrive et manuskript, får en mye bedre oversikt i høydeformat, og f.eks. egner mange regneark og tabeller seg bedre i høyde- enn breddeformat. Og mange flere boksider er i høyde- enn breddeformat, med god grunn.

Fordi det i min nettbrettbruk er så mange flere bruksmåter som passer med 16:10 enn med 16:12, foretrekker jeg dette formatet helt ned til 7". Under det, ville jeg nok hatt 16:12, eller iallfall 15:10. Skjermtastatur i landskap med 16:9 på liten skjerm kan jo være ganske upraktisk,men jeg bruker som regel enten høydeformat eller eksternt tastatur eller begge deler, så jeg savner nesten aldri større bredde på Nexus 7. Det jeg savner hele tida, er litt større skjerm..

Greit nok å få avklart at Nexus 9 blir det neppe på meg. Jeg er ute etter noe som er litt større, men omtrent like hendig, som min Nexus 7 2013. Nexus 9 er mye større, og mye mindre hendig. Dessuten er det ikke mye minne i forhold til å kjøre litt tyngre ting, ikke minnekort og bare USB2.

Så som arbeidsverktøy faller det totalt igjennom i forhold til (f.eks.) min NotePro 12.2. Prisen kunne likevel vært en en viktig kjøpsgrunn, om den hadde ligget i Nexus 7-området. Det gjør den ikke med det første.

Hovedgrunnen til markedsandelene er nok at Samsung har levert nokså konsistent komplette toppmodeller sida S1, og fylt opp med endel (men slett ikke alt!) bra i segmentene under. Uten å ta store overpriser jamført med konkurrentene.

Så lenge utviklinga gikk fort, kunne de store ressursene brukes til å sikre forspranget, men når hovedtrekka ligger rolig, og det blir mer å konkurrere på pris og spesialegenskaper (design inkludert), stiller Samsung med sine greie allround-egenskaper ikke spesielt sterkt lenger. Nå er det mer sånn at haugen er full av konger - og hvorfor da kjøpe akkurat Samsung? Det hjelper fint lite med en ganske så god track record med å levere, når mange konkurrenter nå leverer, til dels med bedre spesialvarer.

Eneste store svakheten jeg ser med dette brettet, som Windows-enhet betrakta, er prisen for et komplett system. Et bedre pris/ytelsesforhold ville også lagt lista høyere for konkurrentene. Samtidig ville jo vedvarende høy prosessorytelse på i5/i7 dra ganske mye strøm, så det kan være flere grunner til utforminga - som jo gjør at i7-varianten blir ganske lite attraktiv.

Veldig grei test, så langt den går. Hadde dog vært interessant å se hvor langt utapå NotePro 12.2 den går, og på hvilke måter. Det bør være ganske mye.

Tror dette har med mange faktorer å gjøre, hvorav plastikk-kjensla trolig ligger et stykke nede i rekkefølga. For det første er, som noen er inne på, oppgraderingshastigheten for mange nå langt lavere enn for et par år sida. Det kan være mange Samsung-kunder som ikke er tapt, men de greier seg litt for bra med det de har. GS2 og GS3 er fortsatt ganske så brukbare, og for min egen del, ser jeg ingen god grunn til å oppgradere fra GS3. Det er helt annerledes enn forrige Android-telefon, en HTC Desire Z, som virka utdatert etter et drøyt år.

Dette er mer den generelle teknologien enn de aktuelle modellene sin skyld.

Så er det et stort spørsmål om noen produsent kan greie å holde toppsalg av toppmodeller over tid. Jeg tviler på det, det blir flere som tar større biter av toppmodell-kaka. Og det er nok vi forbrukere bra tjent med, for det betyr en viss differensiering.

Samsungs lederposisjon har også ført til at firmaet har kunnet ta seg i overkant godt betalt, samtidig som en ikke har gjort kraftige hardware-messige grep for å gi kundene valuta. Det straffer seg fort når konkurransen tetner til, og deti vitner om tradisjonell business-grådighet og tilsvarende svakt strategisk gangsyn når Samsung ikke kjørte ei lavere prislinje for S5. Konkurrentene hadde jo enten ekstra kvaliteter eler lavere pris.

Samsung er software-kløner, med lite tegn på forbedringer. Jeg er neppe aleine om å foretrekke det stramme grensesnittet til Nexus 7 2013 framfor tøtsj-wisseriet i S3 eller NotePro 12.2. Det koster atskillig mer enn det smaker, og Samsung gir oss lite muligheter til å rydde opp sjøl.

Fordi det er såpass lite signifikant nytt i toppen, er rimeligere modeller blitt mye mer attraktive, og på dette nivået er Samsung blitt en av mange, med generelt middelmådig pris-ytelsesforhold for modellene.

Så kunne vel Samsung solgt på design? Nei, en kunne visst ikke det.. Det er nok mange som slett ikke synes plastikk-telefonene er så helt pyton, ikke minst i praktisk bruk - men noe salgsargument er det neppe i 2014.

Endelig er nok Samsung mer enn som så ramma av at Android ikke har noen særlig klar road map for tida. De oppgavene Android legger opp til å dekke, er det mange som fikser veldig bra nå, og skal en oppgradere når en er rimelig bra dekka, vil en gjerne kjøpe framtid. Det gir ikke Samsung all verdens inntrykk av å tilby, men dette gjelder egentlig de fleste leverandørene i dag.

I min jobb er det minimalt med prosessering som skjer lokalt på PCen nå. Kjører mot servere og jobber på virtuelle maskiner som ikke ligger lokalt. Så for min del kunne et nettbrett med skikkelig kapasitet godt erstatte PCen. Synes ikke de er helt der ennå, men det nærmer seg ganske raskt ytelsesmessig.

Men for meg fortoner verken Win 8 eller Android seg som veldig gode OS-alternativer for jobb-bruk av nettbrett. Jeg vil nok tro at dette kan være en forsinkende faktor for eventuell overgang til brett.: OS som enten er for simplistiske eller egentlig kjører bedre på PC.

I motsetning til opptil flere som kommenterer her, bruker jeg nettbrett også til typiske PC-funksjoner. Med blåtann-tastatur og mus, er mitt 12.2" Note-brett minst like greit å bruke til skriving som min 13.3" Toshiba PC. Det som er begrensning, f.eks. med mitt Nexus 7 2013, er skjermstørrelse og i noen grad funksjonalitet (dårlig trykkrespons etc).

Blåtann-tastatur og mus er veldig praktisk. Jeg bruker minst 4 enheter regelmessig: PC, 12.2" brett, 7" brett og mobiltlf. Blå?ann-settet kan brukes til alle enhetene. Jeg kan f.eks. ikke på noen praktisk måte sette opp PCen i høydeformat når jeg setter opp et skriv, så for meg er det ikke noe spørsmål hva som er mest praktisk.

At antallet enheter solgt blir mer konstant eller minker, kan umulig ovverraske noen som er daglige brettbrukere.F.eks. var det ingen tvil om jeg skulle oppgradere Nexus 7 2012 til 2013-utgaven, men nå ligger lista mye høyere. Nexus 7 2013 gjør tingene sine så bra at det må store framskritt til for at jeg skal føle noe press for å oppgradere. På tilsvarende måte skal det ganske mye til for å klart utkonkurrere Note 12.2". 64-bits-overgang vil bety litt, men neppe all verden for det store flertallet av brukere.

Jeg er tidligere eier av iPad 3 og Galaxy Note tablet, har prøvd iPad Air 4, Xperia Z Tablet og LGs 8-tommer tablet. For meg var opplevelsen med Nexus 7 raskere, glattere og mindre hakkete. Alle Samsung-nettbrett jeg har sett og prøvd, viser seg å bli laggete over tid -- det inkluderer alle mine bekjente som eier en Galaxy tablet. Det samme har ikke skjedd med min Nexus 7.

Interessant og potensielt høyst praktisk relevant. Fins det noen tester på dette? Nexus 7 blir jo gjerne solgt i 32GB utgave i Norge, mens de aller fleste Note-brettene solgt har vært 16GB. Kan dette kanskje spille inn? Og hvor stor betydning har RAM-størrelsen her? Gjelder denne forskjellen også Nexus 7 v1 (1GB RAM)?

Hvis det swappes minimalt, skal jo ytelsen være ganske konstant over tid?

(Venter på 64-bits brett med 8 GB RAM..)

"Det råeste nettbrettet verden har sett". Nytt for meg at verden ser SÅ dårlig. En må legge lista veldig lavt om dette skal passere som en test. Det er mer likt "first impressions" preview enn et skikkelig review.

Mangel på USB3 og liten nyttbar lagringsplass bør vel trekke ned på et brett som er ganske mye retta mot mediekonsum? Og hva med skjermen i sollys? Måler den seg med f.eks. min Nexus 7 vs2?

Hvordan påvirker det hastigheten å kjøre flere applikasjoner samtidig? Dette er en kjent svakhet på de nyeste Note-modellene.

Jeg liker bakoverkompatibiliteten til Nikon, og at alle objektiv passer både FX og DX.

Samtidig gir den lange registeravstanden lite vignettering på dagens sensorteknologi.

Skulle vært artig å se hvor liten Nikon kunne laget f.eks. en DX 10mm f/1.4!

I utgangspunktet hadde ikke den trengt å bli noe spesielt stor, med en inngangspupill på 7 millimeter...

Tror størrelsen på lyssterk optikk vil avhenge helt av hvor strenge krav en stiller. Lite vignettering f.eks. er veldig vanskelig å få til med relativt sett små objektiver. Tror det kan være nyttig å tenke seg lyssterke crop-vidvinkler realisert med Metabones-adapter-prinsipp. Altså at en FF 24/2 blir til crop ca 16.5/1.4 osv. Dette passer nemlig ikke så verst med størrelsen på den lyssterke fastoptikken som er bra over hele crop-bildeflaten.

Men vil det noen gang komme en 10mm/2 for crop DSLR?

"Brennende plattform" : Helt klart, og de har i månedsvis forgjeves forsøkt å headhunte Stephen Elop.

Når de bortimot blåkopierer brukergrensesnittet fra sine Android-telefoner, er vel det heller en beskjed av typen "Ikke kødd med Kongen".

Tizen er jo et dugnadsprosjekt, der Samsung ikke har noen eksklusive rettigheter, men som dominerende utstyrsproduserende partner har opptil flere hender på rattet. Ved å kjøre et parallelt løp med Tizen, håper kanskje Samsung også å få en finger eller tre på Android-rattet også. Det blir jo ikke akkurat lettere for Google å avvise ønsker til Android som de kanskje ikke ser seg tjent med, om disse umiddelbart vil dukke opp i Tizen uansett. Og som pressmiddel virker Tizen langt mer effektivt enn et proprietært system - Google risikerer at egenskaper de ikke vil ha med i Android dukker opp i konkurrerende Tizen-modeller fra de fleste Android-leverandørene.

Det vil trolig ta flere år før Tizen eventuelt handler mest om penger. Det handler mest om alternativer, integrasjon og maktforhold.

Noen raske merknader nå når spekken til Tizen-mobildebuten synes klar:

1. Med samme Linux-kjerne, prosessor-arkitektur og tilpassbar-Java, burde det ikke være noe uoverstigelig problem å kjøre Android-apper på Tizen. Neppe i full fart, men det spørs hvor avgjørende akkurat det er.

2. Ved å strupe oppløsning, unngår Samsung direkte konkurranse med toppmodeller, samtidig som Tizen-ineffektivitet f.eks. ifm. HTML 5-apper, ikke straffes så hardt. Det kan godt hende denne modellen blir behagelig kjapp i forhold til prisen.

3. Det store bildet for Samsung er kanskje ikke uavhengighet av Google/Android i og for seg, men frihet til å tenke integrasjon på tvers av hva Google ser seg tjent med til enhver tid. Tizen: Først i kamera, dernest i smart-klokke, så først i mobiltelefon. Tilfeldig? Neppe. Tizen er et integrasjonssystem, med masse brukergrensesnitt i tillegg, ikke et svar på Android.

4. Jeg tror ikke Samsungs motivasjon ligger mest i å lage et konkurrerende økosystem til Android/iPhone som de kan kontrollere og tjene på, men å bidra til at det lages en mer generell konkurrent som ingen helt kan kontrollere, men der de sterkeste aktørene (som de sjøl) kan ha mest innflytelse og dra mest nytte. Jeg har sjøl kompilert og kjørt Debian-programmer på Android - det går, sjøl om Android helst stiller seg endel i veien. Tizen kan ganske sikkert tilpasses til å håndteres mye mer som en annen Linux-distro, og det ligger veldig mye potensiale i dette.

5. Potensialene i Tizen vil ikke begynne å vise seg for alvor før 64-bits SoC med 4+ GB RAM blir utbredt. Da kan en f.eks. også kjøre virtuelle maskiner, servere etc, ting som går for smått og trått i dag. Og mobilen kan f.eks. logge seg på nettbrettet eller pc'en og kjøre en mer ressurskrevende jobb (f.eks bilde/videoredigering) der. Eller gå i skya, som Google mulgens helst vil påvirke brukerne til å gjøre.

Speilet begrenser helt klart hvor man kan putte optiske elementer, men det at digitale sensorer har et problem med skrått lysinnfall er tydeligvis også en grunn til å ikke sette inn glass for nært sensoren.

 

Så hvilke av disse faktorene er det som dominerer og fører til at vidvinkeloptikk blir stor, kostbar, lyssvak etc?

 

-k

Dette er ikke noe jeg har spesielt mye peiling på, men det virker ganske åpenbart at skal en optimalisere på alle aktuelle faktorer, ender en neppe opp med noe som er lite og hendig. Heller ikke på crop, er den absolutte topp-optikken liten, og de eksemplarene som er mindre i formatet, viser ofte klare kompromisser - slik som denne Samyang 12/2'ern.

Jeg har aldri likt enkelte speilløsfantasters nedsnakking av DSLR-optikk, særlig fordi konstruksjonsbegrensningene passer ganske godt med kravene til moderne sensorer. Og det har i mine øyne vært smått med eksempler på speilløs-optikk som både er lyssterk, uniformt god (eller iallfall brukbar) og noenlunde rimelig. Jeg tar det som et tegn på at det faktisk ikke er all verden å hente på å redusere registeravstanden, og at det en vinner på ett felt, gjerne medfører kostnader på andre.

Men det med tilbudet kan det kanskje bli en endring på nå etter hvert. Og med en rimelig serie f/1.4-f/2 fastoptikk, f.eks. 12-16-24-35-60 macro-85, og en god 16-50/2.8 zoom, kan et system med 16MP speilløst hus bli rett så attraktivt for meg, iallfall.

Game changer for hvem ?

Tror ca. 1% av verdens kamerabrukere anser dette som et stort problem.

Hittil har mangelen på god og noenlunde rimelig optikk, ikke minst vidvinkel, vært en reell konkurranseulempe for speilløst APS-C i forhold til DSLR. Dette kan nå være i ferd med å snu seg, og det vil etter hvert for mange bety at det blir speilløst og ikke DSLR system de kompletterer mobilen med. Men du har sikkert rett i at mange DSLR-brukere vil gå rundt i årevis uten å oppdage det. ;-)

God, lyssterk vidvinkeloptikk er et hovedproblem for crop-sensorer. Tenk bare på 24mm/1.4 på FF - hvor er 16/1.4 på crop? Samyang har kommet med en fin 16/2 for DSLR, men jamt over er det tynt med alternativer som forener lysstyrke, høy og jamn oppløsning, beskjeden fortegning og lav CA.

Registeravstanden i DSLR har endel av skylda for dette: På ene sida er det jo en klar fordel med at retrofokus-designene som tvinger seg fram gir en strålegang vinkelrett på sensoren, men alt i alt koster nok dette i dag mer enn det smaker. Det blir stort, tungt og uhåndterlig. Og altså begrensa.

Samyang gir oss en god pekepinn om hva som er mulig med sin nye 12mm/2 for speilløst APS-C. Her får vi et skikkelig vidvinkelobjektiv som både er forholdsvis lite, rett så rimelig, har relativt beskjeden fortegning for bildevinkelen og er bra lyssterkt. Jeg synes testen til lenstip.com er veldig informativ, og det er med eksempelbilder som viser endel av hva en kan vente seg:

http://www.lenstip.com/404.1-Lens_review-Samyang_12_mm_f_2.0_NCS_CS_Introduction.html

Ikke minst synes jeg eksemplene tatt på full åpning sier ganske mye. Nå vil jo dette helmanuelle objektivet sikkert holde mange unna - men vi har fått et kjempeflott eksempel på hva som er mulig, og en ny grunn til å tenke speilløst pga optikken.

Samtidig er det absolutt ingen grunn til å mene at bruddet med speilrefleks-type-konstruksjonene skjer helt gratis. Det er stor forskjell i oppløsning mellom senter og kant/hjørne, og objektivet har et vignetteringsproblem som ikke blir borte ved nedblending (fortsatt >1 eV på f/5.6). For min del har jeg en mistanke om at vi må opp i speilløst MF før sånne problemer mister sin praktiske betydning. Objektivet har heller ikke allverdens motlysegenskaper, men det har vel neppe registeravstanden så mye av skylda for?

Bortsett fra spesialisert landskapsfotografering og noen typer dokumentasjonsformål, kan dette objektivet brukes til det meste.

Jeg tror også DSLR-brukerne skal takke Samyang, for dette er på mange måter en game changer, og skal produsentene opprettholde markedet for crop DSLR. må objektivutvalget bli mye bedre.

Når det gjelder f/2.8-zoomer, er det jo opplagt at en mister isoleringsevne med crop, men min crop-zoom-verden består av Tokina 11-16/2.8, Tamron 17-50/2.8, Sigma 50-150/2.8 og Sigma 18-35/1.8. Og de praktiske fordelene dette settet har, er det neppe mulig å matche på FF - for ikke å snakke om prisen. Så det som har tvunget fram FF og D800 hos meg, har vært to ting: Trøbbel med crop-vidvinkelzoomer på høy MP, og for svak høy-ISO-ytelse.

Jeg har ikke full oversikt over alle verdens objektiver, men finnes det ikke tekniske gode FF-ekvivalenter til alt du nevner der? (pris og størrelse er noe helt annet).

 

Canons 16-35mm f/2.8 gir større effektiv blender enn vidvinkelen du nevner. Canons 24-70mm f/2.8 dekker både Tamron 17-50 f/2.8 og Sigma 18-35 f/1.8, og Canon 70-200 f/2.8 gir større effektiv blender enn Sigma 50-150 f/2.8. Det blir dog et kostbart og tungt knippe objektiver.

 

Klart det fins teknisk gode FF-ekvivalenter til det meste, derfor jeg snakker om praktiske fordeler. Om det ikke ligger føringer i pris, vekt etc, så bør en gå for FF-versjonene nesten hver gang en kan velge. (Makro mulig unntak.)

Jeg lurer litt på hvor praktisk relevant det med f/2.8 vs f/4.5 på en vidvinkelzoom er - det kan være viktig men hvor ofte blir dette en begrensning for crop? Stort sett, så synes jeg dybdeskarpheten er fordel crop.

Det jeg bare må protestere på, er påstanden om at en FF 24-70/2.8 dekker 18-35/1.8. Det gjelder ikke engang i teorien for aktuelle 24-70-modeller, for de er ikke gode nok på full åpning. Videre, så kan en på f.eks. 100 ISO skyte med halv lukkertid med 18-35/1.8, og det bir ikke helt det samme å skru opp FF-ISOen ett hakk - denne effekten slår først inn for fullt litt oppover på ISO-skalaen.

Jeg tror vi må se litt generasjonsmessig på FF-optikken. Eldre modeller har vært laget for film eller sensorer med lavere oppløsning, og de er gjerne meget skarpe sentralt, men de faller av i hjørnene, i blant dramatisk. Her er det et vanlig funn at DX-hjørnene er bedre enn FX-hjørnene, og sånn sett kan en snakke om sweet spot.

På de nyeste konstruksjonene er dette ofte ivaretatt, ikke sjelden ved at en oppgir noe i max-skarphet for å få jamnere ytelse. I disse tilfellene blir det ofte fordel FF ved jamføring, særlig hvis en totalvurderer og tar med fargefeilbrytning, bokeh etc.

Igjen kan Nikon-brukere studere fenomenene mer reindyrka ved å bruke optikken med FT-adapter på Nikon 1. Grovt sett, så er det en tendens til at feil blir blåst opp til de blir synlige/følbare. Sånne ting som "bokeh fringing" kommer veldig lett inn og forstyrrer. Alt dette har vi ved crop også, bare mindre tydelig. Og vi får det med f.eks. D800 om vi blåser kraftig opp - det er mer krevende enn som så å omsette pikselpotensialet der i bildekvalitet.

Har lest flere steder at crop sensorer med mange mpx(som feks 60d), krever veldig mye av optikken pgr av høy piksel tetthet. Derfor jeg har en mistanke om at jeg faktisk vill se litt, og da mener jeg litt, mer detaljer på FF, selv ved iso 100-200. For meg så betyr egentlig litt mer detaljer/skarphet veldig mye, siden jeg kan være litt "perfeksjonist" til tider, når det kommer til skarphet og det tekniske. Dette vill selvsagt ikke gjøre et dårlig bilde bedre, men når det gjelder landskaps foto, så er det alltid ønskelig best mulig skarphet og oppløsning.

 

Hvis en er litt lat av seg, og ikke vil være så veldig nøye på optikken, men likevel ha meget gode resultater, bør en etter min erfaring tenke FF. En får noen hekto mer, men mye lettere utfordringer, å bære på. Samtidig er utstyrmulighetene så mange i dag at jeg vil anbefale at en prøver dem ut - men til landskap gjelder det nok generelt om sensoren at jo større desto bedre - småformatoptikken holder helt fram til webvisning og mindre bilder, men i større forstørring er det mye mer jobb å få fram topp kvalitet.