Dette er jo ikke normalt.
Dere trenger hjelp, du trenger ikke utlevere drikkingen din samtidig er det viktig at du vet at når du drikker så fucker du med ditt eget nervesystem; du vil ha lavere terskel for å bli agitert og irritert og la deg vippe av pinnen. Det gjelder først og fremst når du er edru. Du får også dårligere søvn som gjør at du faktisk klarer og orker mindre enn når du ikke drikker, alkoholen blir dermed ditt femte barn som egentlig suger mer energi fra deg enn de fire andre, du bare merker det ikke like tydelig selv fordi du finner en slags midlertidig trøst i at du nummes av alkoholen når du drikker.
Hvis barna dine er så små og de har en viss grad av kontakt med barnefar antar jeg at du/dere har vært gjennom ett brudd ? Nylig..? (Altså etter femåringen ble født?) I så fall er dere jo alle ganske enkelt i en slags livskrise. Jeg skjønner at du mener det er lite å hente fra far, men så lenge han ikke er fullstendig ubrukelig eller skadelig for barna bør du virkelig gå inn for at de er mer hos ham.
Det som bekymrer meg først og fremst er at vold har blitt så normalt i husholdningen din at det er måten barna dine kommuniserer på, hvordan håndterer du og barnefar egen frustrasjon når den oppstår? Er dere gode på selvregulering? Gir dere ungene reguleringsstøtte? Eller blir du/dere selv dratt inn i dragsuget med sinne, rop og frustrasjon ?
Anbefaler deg denne videoen:
