Puzzlefuzz

Jeg tåler absolutt førstepersonspill, det er jo derfor jeg reagerer på spill i Unity-engine og digger spill i Unreal-engine. Har spilt førstepersonspill nesten daglig i over 30 år, og det er først de siste 3-4 årene at jeg stadig opplever noe jeg ikke liker, og det er alltid spill laget i Unity. Akkurat nå holder jeg på med Doom og Wolfenstein:The New Order, og begge disse er jo spot on. Ville være svært merkelig om oppdateringsfrekvens skulle ha noe å si for perspektiv, den er forøvrig 60hz. Når jeg snakker om floaty, så mener jeg ikke lag eller hakking, jeg mener at det føles som man flyter rundt på en urealistisk måte, ikke går eller løper i realistisk førsteperson. Jeg får nok bare sjekke hvilken motor som brukes før jeg kjøper spill, så slipper jeg forhåpentligvis problemet.

De spillene du nevner fungerer fint, men de er vel ikke 3D, og til 2D synes jeg stort sett Unity fungerer helt fint. Det i første person 3D at problemet oppstår. Tror kanskje at Unity rett og slett ikke egner seg til første person 3D spill.

Spill som har statiske bilder kan gjerne bruke Unity, så pek og klikk(f.eks. siste Syberiaspillet) og visual novels kan gjerne bruke Unity, og det virker helt fint. Problemet jeg snakker om oppstår når det brukes i spill med 3D, da får man bevegelser som virker veldig unaturlige og floaty. At Blizzard bruker Unity er forsåvidt riktig, men det er kun i Hearthstone, alle de andre spillene deres er laget i genuine motorer de har laget selv, og de funker jo helt fortreffelig. Artig at du nevner Subnautica og Outer Wilds, dette er akkurat to av de spillene jeg snakker om, jeg ga de opp rett og slett fordi jeg ikke likte følelsen av urikte/rare/floaty bevegelser i spillene. Jeg får ikke følelse av å være personen man spiller, slik jeg får i de fleste FPS laget i Unreal-engine. Jeg har fundert en del rundt dette, kan det handle om hva designerne har valgt som viewpoint? De bruker nesetippen som senter for viewpoint, og ikke midten av hodet, og at perspektivet derfor blir feil? Eller er det omvendt? Hva vet jeg...

Jeg har vært en ivrig dataspiller i over 30 år, og jeg holder på å bli sprø av alt søppelet som blir laget i "Unity Engine". Å spille et first person spill laget i denne motoern er nesten uten unntak en komplett lidelse, jeg blir sjøsjuk etter to minutter fordi all bevegelse virker fullstendig unaturlig. Man flyter rundt uten noen som helst førsteperson følelse i det hele tatt. Hva er greia? Kan noen fortelle meg om bra spill, og da spesielt spill i første-person perspektiv utgitt med Unity? Finnes de overhodet? Unity minner meg litt om det vi hadde en del av på 90-tallet. Macro Media adventures. De var også helt forferdelige å navigere, ingen logikk, og bildene var jo også i en rimelig ræva oppløsning. Slutta etterhvert å spille spill som hadde Macro Media som tag, og i dag rører jeg dem ikke med naboens ildtang. Det finnes jo selskaper, som i dag bruker helt brilliante visual engines, som Blizzard, alle deres spill er helt nydelig flytende og realistiske. Selv WOW, some er i første person(om man vil), der er det visuelle uttrykket og opplevelsen av bevegelse fullstendig seamless og behagelig. Gi meg et spill i Unity Engine, så blir jeg sjøsjuk etter 10 minutter. Enten så er det noe jeg overhodet ikke forstår her, eller så er det noe veldig feil med Unity. Kan noen forklare meg hvorfor jeg synes denne motoren er helt forferdelig?

"Grey Alien Games"(han i videoen over her) er absolutt en av de bedre indieutgiverne. Spilte nettopp igjennom "Shadowhand", og jeg vil si det er det beste spillet jeg har prøvd i denne subgenren "Solitaire". Så det finnes jo noen fine indiespill der ute, utfordringen er bare å finne dem en gigantisk jungel av søppel.

Det har blitt så mye søppel på Steam de siste par årene, at jeg har valgt å blokkere hele indie-kategorien. Jeg er veldig glad i en del indie-spill, men når 98% av det som utgis er søppel, så får det heller bare være. Skal nok klare å finne de indiespillene som er viktige uansett. Og, så må jeg bare få kommentere ordbruken i artikkelen. At forsiden til PC-Gamer er blitt bedekket, det har jeg litt vanskelig for å se for meg. Det må jo ha vært enormt vanskelig å få det til et så enormt spesielt stunt.

Var med fra open beta høsten 2004, og ble hekta umiddelbart. Har gjennom årenes løp brukte 11-12.000 timer i spillet, men har nå hatt en lang pause. Spillet ga meg mange helt uforglemmelige opplevelser, ikke minst gjennom karrakteren dere ser i avataren min; Winzy Puzzlefuzz of The Gnomish Rescue Squad. Guildet er fortsatt aktivt på rollespillserveren Argent Dawn, og er nok et av de absolutt lengstlevende guilds der. Jeg er litt stolt av at jeg var med å grunnla dette, og bygget opp et guild som nesten savner sidestykke i World of Warcraft. Hadde noen fantastiske år her, men så kom oppoverbakken, da Blizzard ga ut Cataclysm. Den fragmenterte verdenen ble nesten umulig for meg å leve godt og naturlig i. Storhetstiden var i Northrend, det kontinentet var fullstendig minblowing, og var en fantastisk verden å dra på eventyr i. Vi hadde til og med raids in-character, helt uforglemmelige opplevelser! Så fikk vi Pandaria og Dreanor, de fungerete begge bare sånn passelig, men de gjorde fortsatt at jeg holdt det gående, og guildet var fortsatt høyst aktivt og hadde masse flotte RP-events, så kjedelig var det fortsatt ikke blitt. Så fikk Blizzard plutselig den ideen at kvinnelige gnomer skulle se ut som Dolly Duck. De kvinnelige gnomene ble rett og slett endret til noe som lignet på ei botoxgås, det var nesten ikke noe gnomete igjen ved min kjære Winzy. De gjorde også mange andre designvalg knyttet til utseendet til karakteren min, så mye at jeg rett og slett ikke kjente henne igjen, jeg klarte ikke lenger å rollespille karakteren troverdig, fordi karakterens visuelle uttrykk ikke lenger passet med den personligheten jeg hadde bygget. Dette ble faktisk spikeren i kista for WOW for meg. Har vendt tilbake til annenhver ekspansion de siste 7-8 årene, og spilt meg gjennom solo-innholdet alene. Får aldri den gløden jeg hadde tilbake, og med den abonnementsordningen Blizzard har nå, så blir de korte intense rush ved annenhver expansion. Men, uansett, de ti mest aktive årene min i Azeroth, de glemmer jeg aldri. Må nok si at World of Warcraft er det viktigste spillet jeg noen gang har spillt, og jeg er rimelig trygg på at det ikke kommer til å rives ned fra den tronen. Magic:The Gathering og Heroes of Might & Magic-serien, er vel de eneste spillene som kanskje kunne klart det, men de når ikke WOW til anklene når det handler om hvor mye følelser spillet har gitt meg. Gleder meg veldig til å se "Ibelin", er nok en god del jeg kan gjenkjenne der. Bør vel kanskje se den i enerom, er redd det kan bli litt i overkant mye snufsing. 😉