lada1

For å forenkle: hva mener du er forskjellen på en borgerlønn på 10.000 kr/mnd og mulig negativ skatt som sikret alle inntekt på minst 10.000 kr/mnd? Anta at skatte-reglene ved begge høve justeres slik at de rikeste kommer ut med litt mindre i netto inntekt (enn ellers). Intensjonen vil vel helst være det samme ved begge alternativ? Og en oppnådde det samme?

Han/hun mener visst at det blir fred dersom Putin får Donbass. Ingen grunn til å tro. Kanskje blir det mer ufred dersom Putin får Donbass. Det blir neppe fred før Putin dingler i et tre og russerne legger seg paddeflate i skam over sitt land.

Inntektsikring (eller minimum inntektsikring/"inntektsgulv") er mye det samme som "borgerlønn". I et samfunn med inntekt-skatt (f.eks. Norge) kan en også si at "borgerlønn" er behovsprøvd siden rike neppe vil se noe til disse pengene (kanskje snarere tvert imot). "Negativ skatt" for den som tjener f.eks. bare 50.000 kr/år er i prinsippet det samme som borgerlønn. Automatisk saksbehandling av sosial-hjelp vil også kunne ligne mye på "borgerlønn" dersom en fikk slik støtte uten å måtte selge unna alt av pengeverdi. Dvs forskjellen mellom "borgerlønn" og slik form for "sosial-hjelp" ville da kunne være at ved det ene høvet måtte en f.eks. trykke på en knapp i en nettleser og ved det andre høvet slapp en det 🙂 Jeg ser ingen vesentlig forskjell på disse alternativene. Dersom folk er for inntekt-sikring og mot "borgerlønn" - så hva sier det? Det ville være det samme som å ikke like epler og samtidig like "apples".

Det var det jeg ville prøve å oppmuntre til 🙂 Og så er det et poeng å kritisere at samfunns-vitenskapen skal leve sin egen liv. Fysikere har det enklere - de ville bli slaktet dersom de publiserte data fra ukalibrerte instrumenter og ikke sjekket om målemetoder er robuste - eller om data fra dem ikke reflekterer noe rimelig fundamentalt og ikke bare er "arteffects".

Jeg er ikke imot at en bruker slagordet "borgerlønn" i en spørreundersøkelse, men artikkelen ville bli mer interessant/relevant dersom undersøkelsen inkluderte en (eller flere) kontrollgruppe(r) som ble spurt nært relaterte spørsmål uten å bruke slagordet "borgerlønn". Jeg mener dog at artikkelen kan fungere misvisende. Et argument for dette er at den har skapt oppmerksomhet i media (bl.a. på TV-nyhetene) - der jeg synes at innslaget nærmest fungerte som overfladisk reklame for dagens NAV-system slik det er nå. En fremstilte f.eks. at folk er imot at innvandrere får fordeler av en borgerlønn, men betyr det følgelig at de er imot at innvandrere ofte er garantert NAV-behandlet sosial-hjelp + dekket mange utgifter inkludert husleie på kanskje 20.000 kr/mnd? Bruk av kontroll-grupper ville kunne gi informasjon om hva folk mer grunnleggende mener i en politisk realistisk kontekst. Bruk av slagord kan sees på som støy i en spørre-undersøkelse og vi er vel ikke interessert å "støymåling"? 🙂 Er mange f.eks. for "inntekt-sikring" via negativ skatt administrert av Skattevesenet? Og hva med skatt på 200.000 kr i årsinntekt for enkeltpersonforetak (ENK)? Når bruk av kontanter ser ut til å være på vei ut, så gir dette forøvrig bedre muligheter for å kontrollere for mulig juks. Dette gir ekstra muligheter for at Skatteetaten (automatisk) kan ta over funksjoner som nå blir utført av NAV og skape forutsigbarhet og klare regler angående inntekt-sikring. Liten digresjon: Husk at f.eks. en høyremann vil kunne si at han er imot "sosialisme" - men det betyr jo ikke nødvendigvis at han bryr seg mindre om fattige enn en som kaller seg sosialist? Bruk av assosierende slagord i ensidig formulerte spørre-runder kan gjøre det vanskelig å tolke svarene.

Men *nå* snakker en åpent om å svekke Russland. https://forsvaretsforum.no/krig-russland-ukraina/usa-onsker-et-svekket-russland/262347 Kanskje bedre ja.

Så da burde en justere historien om russer-fanger i Norge under krigen? Det var vel mange ukrainere blant disse "russerne" ? Og bl.a. Ukrainas ambassade burde inkluderes i seremonier vedrørende frigjøringen av Finnmark? Ikke bare Kreml-folk?

Betyr det en slags retorikk-undersøkelse? Ok, ironi. Men jeg mener at i slike sammenhenger er det mest interessant å reise problemstillinger som en kan gjøre noe med innen rimelig tid. Å foreslå revolusjon er jo ikke alltid så relevant. Jeg har forøvrig selv publisert ting som i ettertid viste seg ganske så irrelevant, men det er jo mulig å lære av sine feil 🙂

Jeg mener at en her bør være bevisst *intensjonen* med borgerlønn. Det er det som er greia. Det kan (nå) være politisk uheldig å presentere borgerlønn som en generøs utbetaling til alle. Det kan dog være et fint (upolitisk) mål på lenge sikt (40-100 år?) - og da kanskje som en slags global ordning? Det er nå mer interessant å snakke om et lavt "inntektsgulv" som en ikke kan falle igjennom (og som er akkurat høyt nok til å utgjøre en forskjell). Dette er liksom det eneste en kan håpe på de kommende åra i et ellers usolidarisk landskap. Intensjonen er den samme som "bogerlønn" - nemlig å forbedre situasjonen for prekariatet, gi dem verdighet og å gjøre folk og samfunn mer robust(e) samt forenkle og overflødiggjøre en spagetti av spesialordninger og byråkrati 🙂 Et "inntekts-gulv" eller "negativ skatt" for de med lavest inntekt er altså ikke det samme som at alle får utbetalt en skattefri sum hver måned og som en kan leve godt på. Det er heller ikke rimelig å snakke om at dette utgjør en "utgift" for samfunnet. En kan se på det som forbedret økonomisk fordeling - ikke utgift. Det kan til og med hende at det betyr mindre utgifter eller økte inntekter for samfunnet siden det kan gjøre NAV mer gnien og folk blir mer robuste til å flytte både geografisk og faglig. Det kan også gjøre det mindre sannsynlig med kostbare stillinger i staten for "å sikre arbeidsplasser". Når folk er mer robuste/fleksible så tåler de et tøffere arbeidsmarked. Og det kan være lønnsomt. Altså nyord: "inntekts-gulv", "minimum inntekt-sikring", "negativ skatt" bør erstatte ordet "borgerlønn" som for tiden er et litt belastet og splittende ord. I en tid med vesentlig migrering er det kanskje politisk uinteressant å snakke upresist om "borgerlønn". Intensjonen med å forbedre situasjonen for prekariatet kan kanskje best fremmes ved å kritisere at NAV krever å sikre at en er på bunnen for å få sosialhjelp - og at de der ofte tar fra folk selvstendighet og verdighet ved å sette dem under administrasjon og hindrer dem i å komme i arbeid. Her kan det skrives i det lange og breie... 🙂 *Dette overfor gjelder Norge eller Norden. Lenger sør i Europa er det sikkert mer aktuelt med en lav borgerlønn som en månedlig utbetaling til alle. Det kan bli interessant å koble dette til en EU-debatt.

Men dersom de (sabotørene) tok på ukrainsk militær-uniform og hadde statsborgerskap i Ukraina? Var de da krigførende eller terrorister?

Det virker som at dette ble en diskusjon om innvandring/migrering?

Jeg mener at mine flere mindre spørsmål gjelder mye samme greia som en *politisk realistisk* versjon av borgerlønn (innen relativt kort tid - la oss si 5-10 år). Trenger en ikke dokumentere at en er på den absolutte bunn (eller må vifte med en diagnose) før en får sosial-hjelp, så er vel dette langt på vei til å kunne kalles "borgerlønn" ? Jeg *tipper* at spør man folk om dette, så er de for slik "borgerlønn" (forutsatt at en ikke kaller det borgerlønn). Dersom jeg har rett, hva sier disse forskerne sin spørre-undersøkelse da om folk sine holdninger? Har de fått formen på spørsmålene vekk fra dataene? Sensitivitet angående måten en spør på? Og så behøver man ikke presentere "borgerlønn" som en stor irreversibel reform. En del av støtteordningene under pandemien kan vel sees på som en slags midlertidig "borgerønn"/inntektsikring for de rikeste 🙂 Kapitalinntekter skulle sikres ved bl.a. at leie- og låntakere skulle hjelpes til å betale kapitaleiere. OK, ikke en universell støtte dette men til en viss grad ganske så ubetinget - og kapitalistene måtte ikke dokumentere at de ville sulte uten slik støtte. Og her var det absolutt ikke snakk om eksperimenter/prøveordninger for å se om dette virket 🙂

Det er ikke nok med "greie spørsmål". En kunne snu på spørsmålene og spørre om hva en mener om diverse forslag til å forenkle NAV: * Burde NAV gi enkelt-personer mer mulighet til på eget initiativ for å komme i arbeid ved lettere/ubyråkratisk kunne å kombinere en lav trygd og jobb. * Burde folk selge unna alt av verdi før de får sosial-hjelp? * Burde ektefellen/slektninger helst forsørge folk som sliter med å komme i arbeid? * Og en kunne innlede spørringen ved å spørre om det bør være former for behovsprøving for å bruke helsevesenet? Dvs at rike burde betale for seg for å få ordnet med blindtarmen? Kanskje burde det sitte saksbehandlere på sykehusene og drive "behovsprøving" - noen som overtar rollen til Skatteetaten? Og kanskje bure det være behovsprøving angående å betale bompenger for bil og billett på ferje? Behovsprøving ved at rike foreldre burde betale for sine barns utdanning? Det er mye en kunne ha behovsprøving for 🙂 Annet eksempel: Burde en ha et system der en bruker f.eks. proxy diagnoser for å parkere folk på trygd? Med "proxy diagnoser" for en person menes her diagnoser som ikke har direkte med arbeidsuførhet å gjøre, men som er et resultat av at en ikke finner fram til et arbeid. Det kan for eksempel gjelde en person som godt kunne finne seg en god jobb, men som har tendenser til noe "asperger-lignende" og som uansett bare blir missforstått av og i praksis holdt tilbake av NAV. En proxy diagnose for en person behøver ikke ha noe direkte med selve personen å gjøre. Uheldige personer i spesielle yrker kan f.eks. råke ut for ledere i arbeidslivet som vil knuse dem og gir dem veldig dårlige referanser. Dette kan sette personen utafor arbeidslivet og da ligger det an til å få en "proxy diagnose" som gir trygd. Det kan være vanskelig å komme ut en slik situasjon der NAV trekker tilbake trygda dersom en forsøker seg på arbeid og f.eks. tidligere leder forfølger en med dårlig rykte. Eneste mulighet for enkelte er da å få en (proxy) diagnose. Mitt poeng er at de som spørres bør deles inn i tilfeldige grupper som hver får spørsmål som i prinsippet angår det samme men som er formulert vesentlig forskjellig. En gruppe burde få spørsmål der en unngår ordene "borgerlønn" og "behovsprøving" - men der innholdet i prinsippet gjelder spørsmål om universelle økonomiske/materielle rettigheter. Kanskje litt på siden: i en annen undersøkelse kunne en prøve å finne ut hva folk tenker om hvordan alle skal kunne høste fordeler av den teknologiske utviklingen. Skal verdiene helst forbeholdes tilfeldigheter, flaks og skole-karakterer i et samfunn med 10 timers arbeidsuke? 🙂

Nå kom jeg inn. Dersom jeg var referee for denne artikkelen, så ville jeg gi "reject". Den er som om en fysiker skulle presentere målinger der instrumentet ikke er kalibrert. En formulerer spørsmål til en gruppe for liksom å måle meninger/holdninger i gruppen. Men dersom en justerer litt på spørsmålene så får man vel helst forskjellige svar. Tilsvarende er det å bruke et ikke-kalibrert instrument. Instrumentet "blir i dataene".

Kunne en fredsavtale inkludere rettslig oppgjør av noe slag? Og at russerne får skikkelig informasjon om hva som foregikk? Altså at de russiske løgnene blir tilbakevist innen hele Russland? Dvs Putin ikke får beholde sine løgner i fred?

Hva gjorde tyskerne der, forresten?

Dette argumentet bør bli tatt alvorlig siden det kan være en hindring for mer verdig liv for prekariatet. Argumentet ovenfor er bare delvis gyldig. Innvandrere som kommer som "ikke returnerbare" får ofte svært generøs og forutsigbar støtte via NAV uansett og kan rapportere hjem via Facebook at "her er det bonansa". Et nedre inntektsgulv vil i praksis kunne føre til innstramming av denne grenseløse generøsiteten som kan innebære enebolig i sentrale strøk, gratis/dekket tannlege, barnehage etc (full "oppvartning" i NAV-regi). Det er lettere å være gnien mot folk som ikke risikerer å havne på gata. Et nedre inntektsgulv kan begrenses til folk som har vært i Norge ganske lenge (ikke for ferske innvandrere). Familie-gjenforening kan forutsette at den som henter inn familie/ektefelle må grantere/dekke inntekt-gulvet i lang tid for den som kommer. Dvs henter du en kusine fra langtvekkistan for å gifte deg med henne/han, så må du selv i større grad enn nå (via sperret bank-konto?) dekke hennes/hans sosial sikring (inntektsgulv). Dvs dette betales ikke av staten men av den som inviterer. Dette vil vel fremme integrering i Norge der en helst prøver å finne ektefelle i Norge og ikke i hjemlandet (arrangert eller ikke)? En inntekt-sikring for alle vil vel også bidra til integrering og styrke innvandrer-kvinner sin stilling siden det gir mer uavhengighet av familien (eller mannen). Det gjør det bl.a. lettere å skille seg - eller true med å skille seg 🙂

Min spådom/ønsketenkning er at plutselig begynner mange i Russland å gå med t-skjorter der det står "Putin er en idiot", "Bli kvitt Putin", "Få han vekk" etc.

Glemte du i reknestykket ditt at slik utbetaling påvirker skatte-nivåer til de med høy inntekt? Og glemte du også at f.eks. Statens lånekasse for utdanning kunne legge ned ++? NAV ville ikke kunne avvikles, men de kunne reduseres og fokusere på mer aktuelle brukere. Og *kanskje* kunne flere komme i mer inntekts-givende arbeid siden diagnoser ville spille mindre rolle i samfunnet (for parkere folk på trygd mot at de i praksis får yrkesforbud). F.eks. jeg ville i praksis neppe merke noe til et nedre inntekts-gulv (som er et bedre ord for "borgerlønn"). Et nedre inntekts-gulv ville bare fungere som en sikkerhet på linje med brannforsikringen på huset mitt - en utgift som jeg gjerne tar. Kjekt å vite at jeg og mine medborgere har en viss sikkerhet mot å havne i NAV-kø mens andre håver inn på felles kapital-inntekter, grunn-rente, salg av felles natur-ressurser og et samfunn med tillit. Apropos diagnoser og i praksis yrkesforbud for trygdede: mange med tendens til noe som ligner på asperger/autisme blir utestengt fra det vanlige arbeids-markedet, men de kunne i prinsippet klare seg veldig bra dersom de hadde en viss ubetinga sosial sikkerhet og ikke ble forsøkt styrt av en NAV-ansatt. Det er urealistisk at "annerledeshet" kan være en diagnose som gir trygd. Derfor får slike kunstige diagnoser som ikke har noe som helst med deres annerledeshet å gjøre - og blir parkert på trygd. Jeg kunne selv som tenkt ung i dag lett havne i en slik situasjon siden jeg er litt nerdete av meg - det kunne bli et slags Kafka-lignene liv der selvmord kunne ha blitt en løsning - men jeg var heldig! 🙂 Og ikke glem at "behovsprøving" ofte ikke vil fungere i land med mye korrupsjon... Slike land har vanligvis heller ikke velferdsordninger tilsvarende Norge.

Vil anbefale videoen. Den er ikke *såå* lang.

Det vil hjelpe om russere flest tar oppgjør med sin egen historie på linje med tyskerne.

Litt språkopplæring: "Aggresjon og trusler" på russisk betyr at noen hindrer eller kan hindre dem (Russland) i å bølle med naboene. Bøllejens i skolegården vil ikke at noen skal hindre han. Det kan f.eks. bli vanskelig å bølle med Sverige dersom det blir med i NATO. Stor trussel!

En kan vel erstatte ordet "skandinavisk" med "nordisk" ? Så får en med i hvert fall Danmark, Sverige, Island, Finland og Norge? Her kan en forøvrig lese om den skandinaviske halvøy: https://no.wikipedia.org/wiki/Den_skandinaviske_halvøy Og her kan en lese om Norden: https://no.wikipedia.org/wiki/Norden Det var ikke *så* vanskelig å google 🙂

Der fikk en klargjort noe, men hva denne spørre-undersøkelsen gikk ut på virker mystisk. Skal spørre-undersøkelser være seriøse så bør en utforme spørsmålene på forskjellige (alternative) måter og så spørre forskjellige mennesker spørsmål med forskjellige formuleringer. Så kan en få testet om spørre-metodene/undersøkelsene gir robuste resultater - eller om de avhenger av måten en spør på. Sukk: Jeg har naturvitenskapelig/matematisk bakgrunn og synes samfunns-forskere noen ganger er veldig primitive. De virker som godt lønna kameleoner som bare har gitt de riktige svarene på eksamener 🙂

Sosialhjelp gjør f.eks. ikke folk bedre i stand til å skifte jobb og tilpasse karrieren sin på en bedre måte. Det kan være en inngang til varig utenforskap. Et nedre inntektsgulv på f.eks. 8-10.000 kr/mnd treffer bedre. I prinsippet burde det ikke gå ann å bomme her uten mye juks. Og "behovsprøving" gjør noen ganger at sosial-klient-familier mottar hjelp via NAV tilsvarende kanskje over 600.000 kr i arbeidsinntekt. Det kan inkludere enebolig i sentrale strøk, gratis tannlege etc etc - mens andre må klare seg på sultegrensen etter å ha kvittet seg med sine eiendeler av verdi. Treffer bedre? I mange andre land er familie lovpålagt å ta seg av sine nære slektninger. "Behovsprøving" i korrupte land er bare latterlig. Gi meg 20 prosent av trygda di - og jeg skal "behovprøve" deg til god trygd 🙂