Fallacious

Hei, trenger hjelp til en kjemioppgave fra læreboken " Kjemien Stemmer 1 "

 

Oppgave 8.2.21

I en ammoniakkløsning,NH₃ (aq), er [H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

 

Hva er konsentrasjonen av hydroksidioner i denne løsningen?

 

Er det noen her som kan vise ved hjelp av utregning at svaret blir : [OH^-] = 1,00 * 10^-2 ?

 

Takk på forhånd )

Jeg er ikke sikker på om dette er riktig måte å tenke på men:

[H₃O⁺] = 1,00 * 10^-12 mol/L

pH = -log[H₃O⁺]

pH = -log(1,00 * 10^-12)

pH = 12

pOH = 14 - 12 = 2

Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er en regel som sier at dette svaret (pOH = 2) kan skrives som 1,00 * 10^-2. At du bare tar 1 * 10 opphøyd i minus den pH-verdien du sitter igjen med... et eller annet med 10^-pH eller noe sånt

Hva pleier dere å gjøre på de dagene hvor dere føler dere ordentlig nedfor og slitne? Hva gjør dere for å få litt glede inn i en travel hverdag?

Når en ladning på 20 C går gjennom ledningen fra den positive til den negative polen på et batteri, blir det utført et elektrisk arbeid på 240 J.

a) Hvor stor spenning har batteriet? Hvor mye energi er batteriet tappet for?

Her må jeg bruke formelen U = W / Q = 240 J / 20 C = 12 V

Men hvordan kommer jeg fram til svaret på hvor mye energi som batteriet blir tappet for?

Er det bare å tenke logisk at når det blir utført et elektrisk arbeid så blir batteriet tappet for den mengden, eller må jeg gjøre noen beregninger?

Også lurer jeg på noen ting til: det er de frie elektronene som går gjennom en strømkrets som gir strøm, ikke sant? Eller er det feil? Og hvilken vei går disse elektronene? Hvilken vei er positiv strømretning?

Edit: skrivefeil

Hei.

 

Den er trukket tilbake pga. mange bugs.

Kommer den tilbake tror du???

Hei!

Det er mange som har fått den nyeste versjonen av android (5.0?) på sin samsung galaxy S5. Jeg får det ikke til, hva er det jeg må gjøre for å få den nyeste versjonen?

Takker på forhånd!

om du skal bruke strekning må hastighet og distanse være lik benevning, altså i m eller km. Da for du output i sekunder.

Ja, det skjønner jeg jo, men hva må jeg gjøre med 300 000 km/s ?? Det er kilometer per sekund.. må jeg da oppgi distansen i km?

 

Er fysikk 2 vanskelig

Kommer an på deg selv egentlig. Om du likte fysikk 1 og klarte deg fint der, så vil nok fysikk 2 gå fint det også. Krever at du har litt mattekunnskaper da. Er vel noe integraler og vektorer i fysikk 2, så du bør ha kjennskap til det.

 

Jeg står helt fast.. kan noen hjelpe meg med oppgaven under?

 

a) Finn ut hvor lang tid lyset bruker på sin vei fra sola og fram til oss.

b) Hvor langt er et lysår målt i meter?

 

Jeg trodde jeg visste hva jeg skulle gjøre, men uansett hva nå enn jeg slår inn på kalkulatoren gir feil svar... hjelp?

 

a) Finn ut hvor langt unna sola vi er. Lyshastigheten er ca 300.000 km/s, og formelen er tid = strekning / fart

b) Et lysår er hvor lang strekning lyset dekker på et år. Siden lyshastigheten er oppgitt i a), så kan du finne ut hvor mange sekunder det er i et år, og benytte formelen strekning = fart * tid

 

Jeg får fortsatt ikke riktig svar... er det ikke riktig å ta avstanden mellom jorda og sola delt på lyshastigheten? Kanskje jeg gjør noe feil med enhetene. Burde jeg regne med kilometer eller meter? Ettersom lyshastigheten er 300 000 km/s ?

Jeg står helt fast.. kan noen hjelpe meg med oppgaven under?

a) Finn ut hvor lang tid lyset bruker på sin vei fra sola og fram til oss.

b) Hvor langt er et lysår målt i meter?

Jeg trodde jeg visste hva jeg skulle gjøre, men uansett hva nå enn jeg slår inn på kalkulatoren gir feil svar... hjelp?

1. Hvorfor kan ikke ionene fra alkalimetaller og jordalkalimetaller ta opp eller gi fra seg H⁺-ioner til vannmolekyler?

2. Hva har likevekt og Le Châtelier prinsippet med syre-og-base-reaksjoner å gjøre?

3. Er det slik at en sterk syre + vann reagerer og gir svak base? Og sterk base + vann reagerer og gir svak syre? Eller har jeg misforstått helt?

4. Hvorfor blir det ingen reaksjon av Cl^- og vann? Hvorfor blir det ikke saltsyre (HCl)? Er det fordi Cl^- er en syrerest?

Hadde satt stor pris på litt hjelp

 

 

Jeg er under den oppfatning at kjemi2 er vanskeligere enn fysikk 2. Likevel kan det hende at du klarer kjemi2 bedre fordi det er mer å pugge enn det er i fysikk.

Har du fagene selv? Med pugge; mener du formler eller tekst?

 

 

Jeg hadde fysikk2, flere venner med kjemi2.

 

Jeg turte ikke å ta kjemi2 fordi jeg trodde det ville bli for vanskelig, men på fysikk2 er du ihvertfall nødt til å forstå så mye. Det holder ikke bare å pugge ting, pugging er lettere enn å forstå, tenker da på tekst.

 

Kunne alle formlene på rams utenat i fysikk2, enda mer å pugge i kjemi2.

 

Okei, takk! Å forstå formler er ikke noe problem. Å forstå og pugge kjemi er heller ikke noe problem. Jeg vet hva jeg må gjøre for å bli bedre i kjemi, men fysikk bare går ikke. Jeg får kanskje 4 men jeg har ingen anelse om hva jeg egentlig driver med for å være ærlig. Jeg føler at karakterene mine ar avhengige av hvem læreren min er.. fordi jeg hjelper ofte vennene mine med lekser og oppgaver i kjemi og fysikk uten noe problem, men når det kommer til prøvene jeg får av lærerne mine vet jeg ikke helt hva jeg må gjøre for en bedre karakter.

Men tusen takk for svar! Det settes pris på.

Jeg er under den oppfatning at kjemi2 er vanskeligere enn fysikk 2. Likevel kan det hende at du klarer kjemi2 bedre fordi det er mer å pugge enn det er i fysikk.

Har du fagene selv? Med pugge; mener du formler eller tekst?

Kunne noen hjulpet meg med denne oppgaven og forklart steg for steg hva som skjer?

Likevektsreaksjonen mellom ammoniakk og vann:

NH₃ (aq) + H₂O (l) <-> NH₄⁺ (aq) + OH^- (aq)

For reaksjonen er K_b = 1,8 * 10^-5 mol/L.

Hvor mange prosent av NH₃-molekylene tar til enhver tid opp H⁺ fra vann i en 0,1 mol/L NH₃-løsning?

Heisann!

Jeg skal velge fag for 3. klasse snart og er veldig usikker på hva jeg skal velge. Fagene jeg har nå er fysikk 1, kjemi 1, S1 og engelsk. Engelsk skal jeg ikke ha ettersom det er bortkasta tid så da står det mellom fysikk, kjemi og S1. Har hørt at fysikk 2 med S2 blir veldig, veldig vanskelig. Er det sant? Og er kjemi 2 så ille som folk forteller? Foreløpig står jeg ved S2, kjemi 2 og biologi 2. I S1 får jeg 5, men målet er 6'er. Kjemi og fysikk står jeg fast ved karakter 4 og det er nesten så jeg gir opp. Uansett hvor hardt jeg jobber kommer jeg meg ikke opp. Og karakter 4 er helt uaktuelt.

Kunne noen med fy2, kj2 og bio2 fortelle meg hvordan det egentlig er? Det er nesten håpløst å spørre lærerne fordi dem ser på jo faget fra sin egen side. Kjemilæreren min sier at de som ikke kan hele pensumet til kjemi 1 IKKE burde velge kjemi 2 for da vil de få dårlige karakterer. Fysikklæreren min derimot sier at alle som liker fy1 burde velge fy2. Jeg er bare så usikker på hva jeg skal velge.

Takker for svar!

 

 

 

 

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

 

Tusen takk på forhånd!

Kjemi og fysikk går hånd i hånd. Men ja, det har noe med dette å gjøre. Energi blir mer og mer lavverdig etterhvert som den brukes. I alle prosesser (unntatt en perfekt, eller isentropisk, prosess) vil en grad av entropi øke. Derfor kan du si at den kinetiske energien til vann som renner gjennom rør og driver en kraftverkturbin er mer høyverdig enn den elektriske energien som driver varmekolben i tanken.

 

Jeg tror jeg skjønner litt mer nå. Kunne du forklart termofysikkens 2. lov for meg med egne ord?

 

 

 

Den forteller egentlig, kort forklart, at energi blir dårligere etterhvert som den benyttes. Mer spesifikt er det da entropien som aldri kan reduseres i et system. Den kan i beste fall holdes stabil i et isolert system, men vil i de aller fleste tilfeller øke.

 

Takk!

Jeg lurer på en ting til

Det er sløsing med energikvalitet å bruke elektrisk energi til oppvarming, Hvorfor? Er det fordi, som du sa, at energien blir dårligere etter hvert som den brukes/omformes?

 

 

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

 

Tusen takk på forhånd!

Kjemi og fysikk går hånd i hånd. Men ja, det har noe med dette å gjøre. Energi blir mer og mer lavverdig etterhvert som den brukes. I alle prosesser (unntatt en perfekt, eller isentropisk, prosess) vil en grad av entropi øke. Derfor kan du si at den kinetiske energien til vann som renner gjennom rør og driver en kraftverkturbin er mer høyverdig enn den elektriske energien som driver varmekolben i tanken.

 

Jeg tror jeg skjønner litt mer nå. Kunne du forklart termofysikkens 2. lov for meg med egne ord?

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

Tusen takk på forhånd!

I et bolighus blir elektrisk energi brukt til å varme opp vannet i varmtvannstanken. Energien som er lagret i varmtvannstanken var tidligere å finne i en dam på fjellet. Hva kan du si om energikvaliteten på de to stedene?

,

Jeg sliter virkelig med denne oppgaven. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg skal finne ut av eller hvordan jeg gjør det.

Oppgaven:

4,0 g NaOH(s) ble løst i 250 mL vann, og temperaturen steg fra 19,5 til 23,0 grader celsius. Det trengs 4,18 J for å øke temperaturen på 1 g vann en grad, og vi antar at løsningens tetthet er 1,0 g/mL. Vi regner med at det ikke ble utvekslet noe varme med omgivelsene før temperaturendringen i vannet ble målt.

a) Beregn entalpiendringen (delta H) for oppløsningen av 1 mol NaOH.

b) Hva er den molare konsentrasjonen av luten?

c) Hvor mange grader ville temperaturen ha steget hvis 4,0 g NaOH var blitt løst i 50 mL vann?

Kunne noen forklart for meg trinn for trinn? Jeg ville vært utrolig takknemlig!!

Standard entalpier er vel alltid oppgitt (altså for 25 grader og 1 atm trykk eller noe i den dur)

 

reaksjonsentalpi er endring i entalpi som skjer hvis 1 mol av reaktanter blir til 1 mol av produkter

 

dannelsesentalpi er entalpiendring når en substans er dannet fra elementene

 

forbrenningsentalpi er reaksjonsentalpi ved forbrenningsreaksjon

 

bindingsentalpi er endring i entalpi når et kjemisk bånd dannes mellom to atomer

 

3. kan vel finne den totale entropiendringen, men det trenger du ikke tenke på

For å finne ut av reaksjonsentalpien må man ta Hprod - Hreak, men hva med de andre (dannelsesentalpi, forbrenningsentalpi, bindingsentalpi...)? Blir de alltid oppgitt eller må man regne dem ut? I så fall, hvilken formel må man bruke?

Hei!

Jeg har prøve i morgen og har en del spørsmål jeg ikke har fått spurt læreren min. Jeg har kjemi 1.

1. Får man alltid entalpiene oppgitt? Eller må man regne seg frem til den? Entalpiendringen kan man regne seg frem til ved å ta Hprod - Hreak, men hva med produktene og reaktantene?

2. Hva er forskjellen på; dannelsesentalpi, reaksjonsentalpi, forbrenningsentalpi og bindingsentalpi? Hva bruker man når?

3. Kan man bare finne ut av om en prosess er spontan eller ikke med gibbsenergien?

Takk på forhånd!

Hei!

Jeg har kjemi 1 og det er en ting jeg ikke klarer å forstå. Hvorfor skjer det en langsom reaksjon dersom aktiveringsenergien er høy og en rask reaksjon dersom aktiveringsenergien er lav? Og kan man finne aktiveringsenergien ved regning?

Takker på forhånd!

Heisann!

Jeg klarer ikke helt å se for meg et bilde når det kommer til hvilefriksjon og glidefriksjon. Kunne noen forklart for meg dette? Og hva er maksimal hvilefriksjon? Er det det man overvinner når man tar i nok krefter til at gjenstanden går av seg selv? Jeg forstår ikke.

Takk på forhånd.

I dette tilfellet er den kintetiske energien et resultat av arbeidet som damen utfører på øksen og tyngdekraften. Tilfeldigvis har jeg relativt nylig forklart denne grundig til en klassekamerat.

 

 

edit: jeg kan godt ta det mer grundig.

 

Som jeg skrev tidligere er det to krefter som virker inn på øksen, tyngdekraften og damen. Begge disse virker i samme retning, så da vil vel øksen gå raskeren enn om den hadde blitt sluppet?

 

Vi vet at arbeid kan defineres som kraft gange strekning. Oppgaven sier at øksen føres rett nedover. Da har vi

 

Vi vet også høyden øksen "faller" i fra som er definert ut i fra

 

Videre sier formelen at sluttenergien er startenergien og (eventuelt) et arbeid. Utifra det så kan vi se at i denne oppgaven er den kinetiske energien sluttenergien og den potensielle energien startenergien.

Tusen takk!