Gå til innhold

Forcedtowrith

Medlemmer
  • Innlegg

    136
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Forcedtowrith

  1. Halvor Sølvberg- the MOV skrev (14 minutter siden):

    Er som Tunberg dette, ingen ting/eksempler på løysing.

    Du er en entusiast, av «piss prat», i mine ører. Eg forstår Norsk

    Både Pikkety og linken fra frifagbevegelse.no kommer med forslag til løsninger. Mine personlige forslag ser jeg ikke noe grunn til å dele med en som beskylder meg for piss prat. For ikke snakke om hvor latterlig det er å dra inn "Tunberg", eller Thunberg som jeg antar du egentlig mente.

    • Innsiktsfullt 1
  2. Halvor Sølvberg- the MOV skrev (3 timer siden):

    Kunne Du komme med et praktisk eksempel på det Du refererer.

    Er det markedskreftene som ikke klarerer som følge av feil i informasjon/desinformasjon. Et eksempel:

    Vil bygge kabel til england, 2 er under bygging til fastlandet. Gamlingen seier at strøm til fastlandet redusere utslipp med 4 mill bilenheter, til øyriket bare 2 enheter pr stømm mengde.

    https://tv.nrk.no/serie/debatten/202001/NNFA51013020/avspiller

    Jeg skjønner ikke helt hva du ber om. Er du i tvil om det finnes økonomisk ulikhet?
    https://www.oecd.org/social/inequality.htm
    https://frifagbevegelse.no/nyheter/ulikhetene-i-norge-oker-her-er-ekspertenes-rad-for-a-utjevne-forskjellene-6.158.614530.713072916d

    Er det hva Thomas Pikkety har funnet, du lurer på?

    Jeg har heller ikke peiling på hva eksemplet ditt har med min kommentar å gjøre

    • Innsiktsfullt 1
  3. Netfrog skrev (2 timer siden):

    "Kommunisme betyr at arbeiderne eier en del av bedriften de jobber i"

    Kommunisme er utbredt over hele verden da, siden ansatte ofte står fritt til å kjøpe aksjer og eie en del av bedriften de jobber i...

    Aksjer betyr at de som allerede har mest, kan bruke sin overlegene kapital til å tjene mer enn de som faktisk gjør jobben, uten å tilføre noe. Thomas Pikkety har bevist at veksten i kapital alltid vokser raskere enn veksten i produksjon, som gjør at det du prøver å påstå bare er mulig i teori, ikke i praksis.

    Imponerende argument forresten. De fattige er skyld i egen fattigdom. De burde vist bedre enn å bruke penger på mat og husly, når de skulle kjøpt aksjer. Aldri hørt det argumentet før...

    • Innsiktsfullt 1
  4.  

    Og en god del av strømmen brukes nok til å varme opp forbruksvann, også i Calefornia. Da vil det være lønnsomt å montere termisk solvarmepaneler  på en del av arealet. De er 5 ganger så effektive som sol-celler, ihverttfall i Norge. Og er rimeligere/enklere, og med lengre livslengde.

    Da bommer du grovt. Solceller omsetter i beste fall ca 25% av lyset til likestrøm. Termiske solfangere har sterkt varierende effektivitet, men de beste ligger på ca 75%. Men regnestykket er ikke ferdig ennå for likestrøm er ikke det samme som varmeenergi i varmtvannsberedertemperatur. For å komme fra likestrøm til varme kunne man brukt en simpel elkolbe (motstandsoppvarming), men det ville vært for dumt. Like dumt som å bruke dampmaskiner i moderne lokomotiv. Det er mye bedre å putte likestrømmen inn i en inverter som driver en kompressor i en passe stor luft/vann varmepumpe. Da kan man forvente at hver kWh likestrøm blir til omtrent 3 kWh varme i varmtvannsberederen. Altså en COP-faktor på 3. Varmepumper som klarer COP=3 ved de temperaturene der har eksistert i mange år og de koster ikke astronomiske beløp heller. Det vil si at man får omtrent samme mengde varme i en bereder, fra termiske solfangere som fra solceller. Ikke 5 ganger mer.

     

    Litt flisespikking: Begge teknologiene har tapsledd som kan redusere effektiviteten noe og begge deler har mulighet for energilagring. Men kun én av teknologiene er så fleksibel at man kan bruke det til å drifte en rekke andre ting i huset enn en varmtvannsbereder. For eksempel hvis man har andre fritidsinteresser enn dusjing.

    Bra innlegg, og forsvar av solceller. Men jeg vil legge til at selv om solcelle-løsningen er mye mer fleksibel, så er solfanger mye billigere, med lenger levetid. Bruk gjerne taket til solceller, men det er ikke dumt å spare noen kvadratmeter til solfanger også.

    • Liker 1
  5. Hashraten og Hash/watt på denne ASICen er elendig i forholdt til de beste ASIC på andre algoritmer, så eneste grunn til å kjøpe den er prisen. Du får ca. dobbelt så mange Hash/s for pengene.

    Noe å ha i bakhode er at nvidia sannsynligvis kommer med sine nye kort samtidig som E3 kommer på markedet, og disse vil overgå Hash/watt til E3.

    I tillegg bråker grafikkkort mindre, kan brukes på flere algoritmer og til spilling, og være lettere å få solgt brukt.

    • Liker 1
  6. Hvis man faktisk har et mål om et egalitært fokus, så er artikler som dette et stort skritt bakover. Til å starte med er det sexistisk å fokusere på kjønn. Og uansett hvor mye du føler at kvinner ligger etter, og må løftes fram, så ender du bare med å presisere at kvinner stiller i en annen liga.

     

    Det beste egalitære rådet er å fjerne ALL fokus på kjønn, og la de beste kvinnene finne veien fram selv, i et samfunn der kjønn ikke er en politisk sak.

    • Liker 3
  7.  

     

    Kan noen forklare hvorfor det å legge ned en lønnsom oljeindustri er en nødvendig forutsetning for å sette i gang med vindmøller, havbruk og alle disse andre flotte ideene vi skal leve av i fremtiden? Jeg skjønner det hvertfall ikke.

    På sparket kan jeg nevne konkurranse om penger og investorer. Olje blir sett på som tradisjonelt og "bankers", mens fornybare løsninger ses på som ustabilt og risikabelt. Spesielt blandt konservative og pengesterke. Så lenge det er olje å satse på, så putter de pengene der.

     

    Konkurranse om arbeidskraft. Oljebransjen har pengene til å kjøpe de beste, og de har benyttet den muligheten i mange ti år. Dette blir også brukt som argument for Norges et bens økonomi. For mange av de flinke og innovative, har fokusert mot oljebransjen, og flyttet oppmerksomheten bort fra andre bransjer hvor Norge kunne være i verdenseliten; for eksempel havbruk, vindkraft og høykompetanse bransjer som kan utnytte det høye utdanningsnivået i Norge.

     

    Den politiske retorikken som har fulgt oljeeventyret. "Dette er Norges gull", "Uten olje hadde Norge vært ingenting","Hvis vi ikke holder liv i olja, så kræsjer velferdsstaten" Tomme påstander, som har spist seg inn i den Norske sjela, og gjort oss livredde for forandring, og en framtid uten olje. Resultatet er en "all in"-mentalitet i en bransje som alle vet kommer til å ta slutt, men der ingen har viljen til å forberede seg på slutten.

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/olje-og-energi/saa-mye-tjener-norge-paa-oljen/a/23895404/

     

    Nuff said...

    Vi kan jo eventuelt tvinge 78% inntektsskatt over hodet på resten av industrinorge for å dekke et selvpåført tap av oljenæringa?

     

    Nuff said? Her er jo det meste opp til leserens tolkning. Antar du mener at inntekt fra olje er så stor, at vi MÅ fortsette.

    Men det er ikke gitt at oljen som ga oss store inntekter i går, vil fortsette å gi oss store inntekter i morgen. Oljealderen går mot slutten og norsk olje er den tregeste på markedet. Mens norsk olje krever ca. 10 år fra godkjenning til produksjon, så trenger landolje en brøkdel av denne tiden. Det betyr at Norge må kutte investeringer lenge før resten, for ikke sitte igjen med svarteper. Det samme gjelder pris. Åpne norske felter kan klare seg med $30-$40 pr fat, mens nye felter i Barentshavet trenger nærmere $60. Saudi Arabia kan gå i pluss uder $20, mens frackingbransjen ikke bekymrer seg, siden de kan starte og stoppe produksjon på kort tid.

     

    Det å si stopp til nye investeringer er heller ikke en inntekt stopp. Tom. MdG mener at åpne brønner skal pumpes tomme, og det vil gi Norge en sund nedskallering av inntektene over 20 - 30 år, så staten og resten av næringslivet har god tid til å tilpasse seg. I motsetning til en fortsatt høy investering, der risikoen for store tap, og et Norge som ikke er forberedt på omstilling, blir større for hvert år investeringene fortsetter.

  8.  

     

    Kan noen forklare hvorfor det å legge ned en lønnsom oljeindustri er en nødvendig forutsetning for å sette i gang med vindmøller, havbruk og alle disse andre flotte ideene vi skal leve av i fremtiden? Jeg skjønner det hvertfall ikke.

    Jeg er helt enig i at det var riktig for Norge å begynne med olje på 70-tallet. Det viste politisk mot og satsings vilje. Jeg mener også oljefondet var riktig. Men med stigende bekymring for klimaspørsmål og ustabile oljepriser, er det på tide å trappe ned mens leken er god. Oljefeltene vi har vil likevel gi oss inntekter i lang tid, men på en sund måte, der de gradvis synker i takt med at brønnene tømmes. Det vil også spare oss for enorme investeringsutgifter, som koster skattebetalerne milliarder hvert år.
    Jeg har ikke noe i mot at skattebetingelsene for oljeindustrien endres. De skal ha en bestemt funksjon og da må man hele tiden gjøre en rasjonell evaluering etter hvert som verden endrer seg. Noen annet vil være tullete.

     

    Det du og andre oljemotstandere driver med er ikke noen rasjonell vurdering. Som her hvor det eneste du fokuserer på er skattefordelene. En milliard brukt er en milliard brukt uavhengig av om det gir det mangedoble tilbake.

    Mangfoldig tilbake?! Det er ikke en gang sikkert at Goliat er i stand til å gå i pluss! Staten subsidierer prøveboring også, det er ikke bare skattefordeler skattebetalerne må ut med. Det tar 10 år fra et oljefelt blir vedtatt, til det er i produksjon. Kombinert med de enorme investeringsutgiftene, er lang tid, i en bransje med begrenset levetid.

  9.  

     

    Kan noen forklare hvorfor det å legge ned en lønnsom oljeindustri er en nødvendig forutsetning for å sette i gang med vindmøller, havbruk og alle disse andre flotte ideene vi skal leve av i fremtiden? Jeg skjønner det hvertfall ikke.

    På sparket kan jeg nevne konkurranse om penger og investorer. Olje blir sett på som tradisjonelt og "bankers", mens fornybare løsninger ses på som ustabilt og risikabelt. Spesielt blandt konservative og pengesterke. Så lenge det er olje å satse på, så putter de pengene der.
    En alternativ forklaring er at investeringer skjer på rasjonelt grunnlag og at grønn teknologi rett og slett ikke er attraktivt nok. Det er ikke mangel på penger, det er mangel på lønnsomme prosjekter.

     

     

     

    Konkurranse om arbeidskraft. Oljebransjen har pengene til å kjøpe de beste, og de har benyttet den muligheten i mange ti år. Dette blir også brukt som argument for Norges et bens økonomi. For mange av de flinke og innovative, har fokusert mot oljebransjen, og flyttet oppmerksomheten bort fra andre bransjer hvor Norge kunne være i verdenseliten; for eksempel havbruk, vindkraft og høykompetanse bransjer som kan utnytte det høye utdanningsnivået i Norge.

    Hva skjedde med de 50 000 teknologene som ble oppsagt i oljeindustrien?

     

    Jeg tror du overvurderer oljeindustriens attraktivitet hos de som tar teknologiutdanning. Mange vil velge olja fordi det er en forholdsvis trygg og lettvint vei til en god inntekt. For de flinke og innovative så er jeg overbevist om at så lenge jobbene innenfor grønn teknologi finnes, så vil det være null problemer med å rekruttere blandt de beste og til lavere lønnsbetingelser enn det Statoil kan skilte med.

     

    Oljeindustrien er kjempebra fordi vi som samfunn da har kapital til andre investeringer. Da er det en viss ironi i at den samme industrien får skylda for at ingen klarer å komme opp med lønnsomme ideer.

    Jeg bare nevner noen potensielle faktorer på sparket. Ditt behov for å kverulere mot dem, viser en sterk politisk slagside i saken. Synes heller ikke du gjorde noe god jobb i å bortforklare hva jeg nevnte.

     

    Jeg er helt enig i at det var riktig for Norge å begynne med olje på 70-tallet. Det viste politisk mot og satsings vilje. Jeg mener også oljefondet var riktig. Men med stigende bekymring for klimaspørsmål og ustabile oljepriser, er det på tide å trappe ned mens leken er god. Oljefeltene vi har vil likevel gi oss inntekter i lang tid, men på en sund måte, der de gradvis synker i takt med at brønnene tømmes. Det vil også spare oss for enorme investeringsutgifter, som koster skattebetalerne milliarder hvert år.

  10. Kan noen forklare hvorfor det å legge ned en lønnsom oljeindustri er en nødvendig forutsetning for å sette i gang med vindmøller, havbruk og alle disse andre flotte ideene vi skal leve av i fremtiden? Jeg skjønner det hvertfall ikke.

     

    På sparket kan jeg nevne konkurranse om penger og investorer. Olje blir sett på som tradisjonelt og "bankers", mens fornybare løsninger ses på som ustabilt og risikabelt. Spesielt blandt konservative og pengesterke. Så lenge det er olje å satse på, så putter de pengene der.

     

    Konkurranse om arbeidskraft. Oljebransjen har pengene til å kjøpe de beste, og de har benyttet den muligheten i mange ti år. Dette blir også brukt som argument for Norges et bens økonomi. For mange av de flinke og innovative, har fokusert mot oljebransjen, og flyttet oppmerksomheten bort fra andre bransjer hvor Norge kunne være i verdenseliten; for eksempel havbruk, vindkraft og høykompetanse bransjer som kan utnytte det høye utdanningsnivået i Norge.

     

    Den politiske retorikken som har fulgt oljeeventyret. "Dette er Norges gull", "Uten olje hadde Norge vært ingenting","Hvis vi ikke holder liv i olja, så kræsjer velferdsstaten" Tomme påstander, som har spist seg inn i den Norske sjela, og gjort oss livredde for forandring, og en framtid uten olje. Resultatet er en "all in"-mentalitet i en bransje som alle vet kommer til å ta slutt, men der ingen har viljen til å forberede seg på slutten.

    • Liker 1
  11.  

    Hvorfor skal ministere og statssekretærer kaste bort tid på opplagte blindspor? Hydrogen-illusjonistene får nøye seg med at det dessverre skal kastes bort tid og penger på en hydrogenferge.

     

    Fordi erfaringen og kunnskap om hva som gikk skeis, også er god lærdom å ta med seg?

    Med tanke på hvor langt etter en gjennomsnittlig politiker ligger innen kunnskap, teknologi og vitenskap, så er det siste de trenger å reise til konferanser på teknologiske blindspor.

     

    Høyresiden er besatt av en økonomisk trickle down ideologi som for lengst er motbevist, mens venstresiden er besatt av en utopisk ide om jobber til alle, i en tid der alle eksperter advarer mot automatiserings boomen, som venter. Ikke at de ikke deler disse og andre utopier. som for eksempel troen på at olje eventyret har mange mange år igjen.

    • Liker 4
  12. Hvor stor del av arbeidsstyrken faller utenfor statistikken på diverse tiltak eller trygd?

    Ikke mange land har mindre andel ansatte i privat sektor. Offentlig, tiltak, trygd er det som går igjen.

     

    Syselsettingsandelen er på ca 70%. Det er andelen i arbeidsfør alder i jobb. 70% er trolig helt i verdenstoppen, og en refleksjon på hvor urealistisk 100% syselsetting er.

     

    Om man jobber i det private eller offentlige er uvesentlig. Det er tull at bare privat næringsliv skaper verdier. Det er for eksempel mye mer produktivt og samfunnsnyttig med helsepersonell som gjør mennesker friske eller lærere som gir mennesker kunnskap, enn telefonselgere som presser mennesker til å kjøpe noe de verken ønsker eller trenger.

    • Liker 2
  13. Når jeg stemte Høyre ved siste valg så var det mot egen overbevisning om hvilket parti som har det beste helhetlige partiprogrammet. Men når konsekvensene av å stemme eget parti kunne blitt en koalisjon som er mer totalitært enn helhetlig var valget enkelt. Mange ting ved Høyre jeg ikke er enig i, kommunesammenslåing mot folks vilje er ett eksempel, og ett FrP som ikke alltid tenker seg godt nok om i saker av sosial karakter, men jeg er totalt sett mer fornøgd nå enn i 8års perioden hvor eget parti raljerte med bl.a. AP. Den siste tids "meg også" kampanje har mer enn godt nok vist for omverdenen hva slags makt mentalitet som befinner seg i toppen av dette partiet. Det er mer tillits-vekkende med en koalisjon som H, V,FrP hvor man får lov å være uenige, og vise det, enn en koalisjon hvor ett parti stadig skal sette munnkurv for hva som er lov å si utad og ikke.

     

    Dog, det neste vi får høre av opposisjonens selverklærte høye vokter nå, Hadja, blir vel at det vi ser nå er resultat av DERES innsats som opposisjonsparti og intense arbeid for å hindre at regjeringens politikk skal ødelegge det norske hus etc. etc. etc.

     

    Fasinerende hvordan regjeringen skyldte på konjunkturen, når senket formueskatt ikke ga flere jobber, men med tydelig stigende konjunktur og fallende arbeidsledighet, er det politikken som skal æres. Denne regjeringa eier ingen skam. Verdiløs politikk, og skandale etter skandale blandt ministerene.

     

    Kan legge til at arbeidsledighetstall ikke beviser noe som helst, uten økende sysselsettingsandel, og at man kan stemme hvilket parti man ønsker. Ap er ikke eneste alternativ til denne tragiske regjeringen

  14. Rusten skyldes nok en kombinasjon av kunnskapsmangel og maksimering av størrelse på bekostning av materialvalg. Det burde ikke rustet i utgangspunktet. Det er uansett i en helt annen klasse enn noe som ville blitt sendt opp i rommet.

     

    Biotopen i et tilsvarende prosjekt på månen eller Mars ville ikke neppe fått kontakt med sand eller grunnfjell. Det ville nok vært innkapsler i et lufttett sjikt som i sin tur er støttet opp av "betong" eller glass produsert fra lokale materialer.

     

    Filmen Elysium tar bare eldre konsepter videre. En romodyssé 2001 var i hvert fall 45 år tidligere ute og så vidt jeg husker har konseptet vært i litteraturen mye lengre enn det. Slike romstasjoner ser kule ut på film, men i praksis vil det nok være gull verdt å ha tilgang på lokale mineraler til byggemateriale og magnetfelt/atmosfære for beskyttelse.

     

    Din trang til å kverulere er helt utrolig.

     

    Du kan lære mer om habitat verdensrommet her:

    https://www.youtube.com/channel/UCZFipeZtQM5CKUjx6grh54g

    Korrosjon kan absolutt ikke utelukkes, og jo bedre forståelse vi får for lokalmiljø, hvor mer kontakt med lokalmiljø er fordelaktig, for å spare ressurser. På mars trenger vi heller ikke nødvendig fullstendig innkapslede habitat, siden mars har gravitasjon, som kan holde på gass. Terraforming kommer nok også til å være i bakhodet til en hver tid, noe som gjør at blikkbokskonsept er skivebom.

     

    Jeg er også fult klar over at Elysium ikke kom opp med konseptet, men de har den beste visualiseringen av hvordan et habitat kan se ut, og det er en referanse som mange kan kjenne igjen. Romstasjonen i en romodysse er heller ikke noe godt eksempel. Målet er å lage habitat folk vil trives, ikke innelukkede lokaler som i en romodysse.

  15. Jeg så en dokumentar om denne, som var en del nyere et det første isolasjonsprosjektet. Og det var skremmende mye rust man kunne se, bare fra generell filming. Må si det er utrolig trist at et prosjekt som dette ikke får støtte til vedlikehold. Dette er også en alarm til tilsvarende prosjekt tenkt på månen eller Mars. Da har jeg i utganspunktet mer tro på nyere ideer med mer sterile vertikal plantasjer, eventuelt benytte daler eller tunneler, der biotopen mest mulig er i kontakt med mer eller mindre inert sand og grunnfjell, heller enn stål, glass og betong.

     

    Når det er sagt, burde første skritt for å bosette verdensrommet være roterende stasjoner som i filmen Elysium, heller enn å bli fanget i gravitasjonsbrønner som jorden og mars.

  16.  

    Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

     

    Er det flere eller færre arbeidsplasser nå enn for 200 år siden, da industrialiseringen begynte å skyte fart og luddittene argumenterte akkurat som du gjør her?

     

    Og hva med antallet forskjellige typer jobber kontra for 200 år siden?

     

    Mvh

    Per Gunnar Hansø

    Er det fler eller færre mennesker nå enn for 200 år siden?

    Antall mennesker i jobb er ikke relevant. Det er andelen mennesker i jobb, som er relevant, og den har hatt nedadgående trend i all historie. I Norge klamrer vi oss fortsatt til troen på at 100% syselsettingsandel, siden det "bare" krever 50% høyere syselsetting. I resten av verden er ikke en gang 50% syselsetting realistisk.

     

    Og hvor stor andel av dagens jobber er funksjonelle og produktive? Selgere, reklame, PR er jobber laget ikke for å dekke et behov, men for å lage et unødvendig og kunstig høyt forbruk.

    Finanssektoren har presset seg inn mellom konsument og produsent for å skumme fløten av transaksjoner de ikke har noe med. Kun en person hjernevasket av dagens finanssystem, vil mene at bedriftoverskudd skal gå til en aksjeeier, og ikke til arbeiderne som produserer varen.

    Mellomledere passer på at ansatte under i hierarkiet jobber, noe de aller fleste fint klarer selv. Realiteten er at arbeidere blir mer produktive, når de gis tillit.

    Byråkrater flytter papirer, vi allerede nå er i stand til å automatisere.

     

    Verden er allerede automatisert ned til en brøkdel av befolkningen. Vi har bare bygd en stor illusjon oppå, for å holde folk aktive.

    • Liker 3
  17. 2,3 millioner er ikke en gang like mange som arbeidsstyrken i Norge.

    Og hva hjelper det med 2,3 millioner nye jobber i året, når det er forventet at 50 millioner vil miste jobben innen 2030, bare i usa.

     

    Automatisering og AI vil ta over fler og fler jobber. Hele poenget med automatisering er å utføre arbeidsoppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesker er i stand til. Aksepter dette, og slutt å tro på fantasien om alle nye jobber som skal erstatte de gamle.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...