Helt enig med deg; den boka har problemer med pacing, og karakterene oppnår ingen ting gjennom hele boka. Jeg tror det forfatteren prøver på er å hamre inn at siden Ciri er Den Utvalgte og skjebnen kommer til å skje uansett, så er det ingen ting de kan gjøre for å stoppe det som skal skje. Det eneste Geralt tenker på er å Redda Joppe/redde Ciri, og han prøver å komme seg til henne fra start til slutt. Alle andre karakterene i boka som hun har møtt er også besatt av henne; og alle spiller en rolle i å forme henne til den hun skal bli. Så alt dette er jo egentlig fine & dandy, men det gjør at ingen karakterer har en egen "agency" og blir bare puppets som går for det samme målet. Og ingen av dem kommer til å nå målet sitt heller, det blir jo klart for oss som leser bøkene flere år etter at siste bok er utgitt. Så dette er ikke hvordan jeg ville ha strukturert en hel bok. Geralt og de andre kunne fint [spoilers] ha møtt opp med Ciri lenge før og vært med på hennes reise mot Målet; det var bokstavelig talt ingen grunn til å utsette det helt til slutten.
Godt vi er forskjellige. Jeg syntes baptism of fire var blant de 2 beste hvis ikke den beste boka i serien. Likte godt dynamikken mellom dandelion, geralt, regis, milva og cahir. Personlig synes at small talken og den tørre humoren er det beste med bøkene. Selve historien er ålreit men syntes ofte det rolige partiene i bøkene er mer underholdene enn "toppene". Short stories i de andre bøkene er også veldig bra og mer passende til måten han skriver på er min mening.