Rockàll

Her er i hvert fall den første store konsekvensen av at Storbritannia skal ut av EU:

 

http://www.express.co.uk/finance/city/683003/Brexit-shock-France-overtakes-UK-worlds-fifth-largest-economy-pound-plunges

 

Finansmarkedene reagerer kraftig, og i løpet av natten tok Frankrike igjen Storbritannia som verdens 5. største økonomi.

 

En av de neste store konsekvensene vil være at bedrifter i eksportsektoren dør, og at jobbene forsvinner. Lurer på om britene vil være like positive til Brexit når den tid kommer ...

 

Hvem bryr seg om jobber og eksport så lenge man slipper at naboen er polakk? 

- retorisk, for dem som ikke forsto det selv. 

18 år er forsåvidt en grei grense. Kunne sikkert vært lavere også men ett sted må den gå. 

Det var forsåvidt ikke en dårlig ide. Sett at en da aldri får helt vite hvem som sender dem. 

At rådgiveren i Sparebank1 er håpløs fordi han ikke ønsket å bære 5% ekstra risiko for dere er en nokså tåplig ting å si. 

 

 

 

Blant folk i alderen 18-35 var det flertall for å bli. I et ekte demokrati kan man kanskje spørre seg om ikke en stemme ved et slikt valg burde telle mer jo yngre man er. Har du statistisk sett ett år igjen å leve bør ikke stemmen din telle like mye som en 18-åring som har igjen 62.

Ja, og kanskje stemmene til lav IQ ungdommer burde telle dobbelt som høg IQ eldre. Faktum er at til eldre du er, til høyere IQ har du.

 

Kilder TAKK.

Det er min mening i alle fall. Visdom har de i alle fall nok av.

 

Det er din mening? Din mening om hvorvidt IQ utvikler seg med alder er ikke verdt mer enn hunden min sin mening. Det er beviselig feil. Intelligenskvotient (intelligence quotient) er heller ikke noe som gir deg ett spesielt representabelt resultat for mangfoldet som befinner seg rundt 100. 

Det der er bare en helt tilbakestående ting av deg å påstå. IQ og politisk forståelse og vurdering henger ikke nødvendigvis i sammen med at en som scorer høyt på IQ er bedre egnet til å ta vurderingen enn en som scorer 'normalt' - så sant personen ikke er evneveik. 

Paul Cooijmans presenterte for øvrig en forskning på at i mellom 16år og 64år er den stabil mens i fra 64 og utover er IQ synkende. Men slikt misstenker jeg du ikke bryr deg om. IQen din er først merkbart målbar i en alder på 3-4 år. I mellom 4-16 får en de fleste en god trending mens i fra 16 til 64 er den 'stabil' i fra 64 og oppover har den vært nedadgående. Vertfall det forskningen tyder på selv om det ikke er endelig konkludert. 

 

 

 går dette bra med narkotika forbud?

 

 

Dersom du ikke ser forskjellen i mellom narkotikaforbud og våpenforbud har du ett helt elementært problem i korrelasjonene i mellom disse to og deres markedsmessige funksjoner i forhold til både salgsvennelighet, behov, risiko og nødvendighet for bruker. Å konkludere med at ett narkotikaforbud virker eller ikke virker ett eget tema. Men å dra slutning i mot narkotikaforbudet og de ressursene som legges ned for å hindre kjøp/salg og i perioder bruk av narkotika opp i mot andre helt uavhengige forbud er som å si at vi burde oppheve alle forbud fordi enkelte av dem ikke er hensiktsmessige. 

Det er vel tilstrekkelig å oppheve alle forbud mot victimless crimes?

 

Ett eventuelt våpenforbud viser seg i flere land fungerer helt glimrende. I motsetning til land mer mer liberal våpenpolitikk. 

Hvilke land "fungerer det helt glimrende"?

 

Hva betyr "helt glimrende"?

 

Hvilke land med "mer liberal våpenpolitikk" fungerer det ikke "helt glimrende"?

 

Legg gjerne med kilder.

 

Det fungerer helt glimrende i for eksempel Norge. 

 

 

 

Vel, ikke før vi eventuelt realiserer gevinsten nei. 

Da tror jeg du har misforstått litt. Dersom oljefondets tilsynelatende verdi øker i antall norske milliarder fordi krona svekkes betyr ikke det at vi blir rikere, da kunne vi bare gjort den norske krona verdiløs og blitt styrtrike da? Det er bare det samme som skjer ved inflasjon. Du er ikke rik fordi du har 100 milliarder norske kroner dersom det koster 50 milliarder for et brød.

 

Nå er det forskjell på å realisere gevinst og på og overfløde ett marked med penger. 

Det er litt som å si at det ikke finnes noe i mellom 0 og 100. Dersom du ved svakere krone får en milliard mer utav oljefondet og tar ut den milliarden har du en millard som i det store bilde ikke skaper inflasjon. 

Gud bevare meg vel. 

 

Blant folk i alderen 18-35 var det flertall for å bli. I et ekte demokrati kan man kanskje spørre seg om ikke en stemme ved et slikt valg burde telle mer jo yngre man er. Har du statistisk sett ett år igjen å leve bør ikke stemmen din telle like mye som en 18-åring som har igjen 62.

Ja, og kanskje stemmene til lav IQ ungdommer burde telle dobbelt som høg IQ eldre. Faktum er at til eldre du er, til høyere IQ har du.

 

Kilder TAKK. 

 

Tror ikke vi skal bekymre oss for pensjonsfondet riktig enda, det stiger stabilt med 1 milliard pr 3-5 sekund.

Når den norske krona svekkes øker antallet milliarder i oljefondet, det betyr selvsagt ikke at vi blir rikere.

 

Vel, ikke før vi eventuelt realiserer gevinsten nei. 

Får håpe dette fører yil reform i EU slik at eu igjen kan være sentrert rundt frihandel. De siste 15 årene har det vært altfor mamge toskete direktiv og krav. De har for mye makt.

I en ideell verden hadde frihandel vært en selvfølge. EU og andre som blander seg inn og har særinteresser er her noe som skaper en problematikk men er også dessverre kommet for å bli. 

 

Det er veldig gøy at folk tror dette blir en kortvarig prosess. 

Selve tilpasningsprosessen vil ta flere år - men ramaskriket varer neppe mer enn noen dager.

 

Parliamentet vil sikkert melde UK inn i EØS gjennom bakveien.

 

Det er ikke at media som gir det oppmerksomhet som er problematisk eller betydelig her. Ramaskriket er som med alle andre ramaskrik ikke det som er selve problemet. 

EØS løser ikke det engelskmennene såg på som ett problem heller. 

Det er veldig gøy at folk tror dette blir en kortvarig prosess. 

Så si meg, hva er det egentlig vanlige handelsavtaler pleier å inkludere? 

Det å melde seg ut eller ikke være medlem av EU fritar ikke fra å følge EU-direktiv og regler heller. Det er Norge ett fantastisk eksempel på. 

Avisa er nok ikke direkte ansvarlig for at du får en avis med mindre navnet ditt står på avisa eller dem reiser rundt å putter dem i postkassen selv. Det beste er nok å ta kontakt med postmannen som går ruta di eller det lokale postkontoret og legge inn ett lite ord om at du helst ikke ønsker det. Posten er ikke ansvarlig men sånn jeg har forstått det får dem en mengde gratisaviser og reklame som dem skal dele ut. Når postmannen går med denne er det av og til det går litt fort og post havner der det ikke skal. 

Det blir nok en prosess å gå utav EU for britene. Det er ikke bare å melde seg ut. Noe handelsavtaler skal på plass og sett bort i fra Burberry så har ikke engelskmennene mye å by på når det kommer til eksport heller. England må nok måtte tåle å svelge mange kameler når det kommer til fri fly av personer i forhold til å gjøre handelsavtaler. 

 

Har du ikke engang minstesatsene på kjøregodtgjørelse i henhold til Statens reiseregulativ? Kjører du i forretningssammenheng til 0kr km?

Nei jeg får ingenting nå, og jeg bruker privatbil.

 

Statens reiseregulativ er vel regnet som en minimumspost. Det finnes jurister som svarer bedre på akkurat dette enn meg. Men jeg trodde det hadde en funksjon som 'minstesats'

 

går dette bra med narkotika forbud?

 

Dersom du ikke ser forskjellen i mellom narkotikaforbud og våpenforbud har du ett helt elementært problem i korrelasjonene i mellom disse to og deres markedsmessige funksjoner i forhold til både salgsvennelighet, behov, risiko og nødvendighet for bruker. Å konkludere med at ett narkotikaforbud virker eller ikke virker ett eget tema. Men å dra slutning i mot narkotikaforbudet og de ressursene som legges ned for å hindre kjøp/salg og i perioder bruk av narkotika opp i mot andre helt uavhengige forbud er som å si at vi burde oppheve alle forbud fordi enkelte av dem ikke er hensiktsmessige. 

Ett eventuelt våpenforbud viser seg i flere land fungerer helt glimrende. I motsetning til land mer mer liberal våpenpolitikk. 

Ingen av oss har betalingsanmerkninger eller noe form for lån. Vi har kun innkommende som går til helt vanlige utgifter som mat, leie, strøm, mobil, forsikringer, drivstoff osv. Kan ikke skjønne at banken har en baktanke med det å ikke kunne stille opp med den resterende summen i egenkapital(hvis de egentlig kan). Har som sagt ca. 20k igjen hver måned etter alle utgifter. Likviditeten er mer enn bra nok, men virker som om de ikke ønsker å bryte regelen om 15% egenkapital.

Dersom dere hadde hatt 20k igjen etter alle utgifter burde dere ha klart å skrape sammen en bedre egenkapital. Det vil da også ikke ta dere mer enn 10 måneder og skrape sammen 200.000. Dersom dere kan vise dette til banken tror jeg ikke dem hadde hatt ett problem med å låne dere pengene heller. 

Det at inkassoselskap som lever av at folk ikke betaler kreditorene sine advarer mot denne burde være nok til at du ikke gidder å argumentere for det. 

For å ta det du holder dette opp i mot som en utvei så er ikke det tilfellet i dagens marked. Det finnes nesten ikke prisutvikling i boligmarkedet og den kan til og med bli negativ, det kan bety ingen utvikling eller i værstefall negativ. Det å veie forbrukslån opp mot leieutgifter kan forsåvidt brukes som ett argument. I teorien er man breakeven etter 10 måneder med leie med dagens rente, helt isolert sett. 

Dersom forbrukslån er 'siste utvei' så burde man ikke sette seg i den situasjonen i første omgang. Det er privatøkonomi sin 101 lære. 

For å ikke snakke om de eventuelle konsekvensene av endring i økonomien slik at renten stiger med at styringsrenten går opp en prosent eller to eller kanskje tre.  

og for all del. DERSOM dere velger å ta ett forbrukslån i mot de fleste sin anmodning. Ta det med samme bank som innvilger dere lån. Så har dere ikke mer enn en kreditior og forholde dere til. 

Det å ha litt is i magen kan være lurt. Det kommer flere boliger og det er alltid en drømmebolig tilgjengelig. 

For å stable på beina de siste 200.000 som dere mangler er det mange muligheter. Det å ta opp ett forbrukslån burde være det siste. 

Dersom banken ikke ønsker å bære en større risiko enn 85% av belåningen med vanlig sikkerhet er det en avgjørelse dem sikkert har en grunn bak. Er det flere banker som sier nei er det gjerne en fellesnevner. Det kan være alt i fra usikkerhet i jobbmarked, usikkerhet i det lokale boligmarked, tidligere betalingsanmerkninger på en av dere eller bare at dem anser sannsynligheten for mislighold eller eventuelle andre ting som kan påvirke dem negativt. Rett og slett en risikovurdering av dere. 

Dersom dere har foreldre som kan kausjonere i form av å sette sikkerhet for resterende lån i deres bolig eller ved kapital er det ett alternativ. 

Dere kan selvfølgelig ta opp ett forbrukslån på 200.000 og betale det ned over 5 år. Men det blir som sagt nesten 100.000 kroner i renteutgifter på dette lånet (20,000 i året igjns.). Så kommer rentene for boliglånet i tillegg og derav igjen avdragene. 

Det er en dårlig deal. Forbrukslån er alltid en dårlig deal. 

Dersom alternativet er å leige noe i mellomtiden koster dette naturligvis også penger som går rett utav vinduet også. 

Til gjengled med 250.000 i ek så kan dere kjøpe noe til 2mnok. Det er ikke umulig at i ett litt treigt marked så kan dere få den til 2,3 ned i 2150 som sikkert banken er villige til å møte dere på når det kommer til finansiering. 

Er det ett spesielt objekt dere har funnet som koster 2,5 eller er det prisen for å tilfredsstille dere kvalitetskravene? Tror jeg har spurt om dette før men fant det ikke igjen. 

 

Ett forbrukslån på 180.000 er beregnet til å koste omtrent 270.000 kroner over 5 år. Bare til orientering. 

 

 

Jeg kjøpte en bolig til 1.9 mill i 2011 som skal legges ut for salg om en måned til 2.9 mill.

Bare til orientering.

 

 

Poenget mitt er at prisveksten kan utkonkurrere rentekostnadene. 

 

Det med lån og boligkjøp med kostnader er litt mer intrikat enn bare kjøpspris og salgspris.

La meg gi deg ett eksempel. 

X kjøper en bolig i fra Y til 1MNOK. 

X finansierer boligen ved hjelp av EK på 15% da alså 150.000 i innskudd. 

X innfrir lån etter 5 år  ved salg. Salgsum er 1,3MNOK. 

X vil i denne perioden ha betalt inn omtrent  140.000 i avdrag. 

De fleste vil her tro 'ok fint, du har tjent 300.000' i tillegg til de 140.00 allerede innebetalt i avdrag - Det er bare en del av sannheten. Du vil i denne perioden sett dagens rente som er kunstig lav ha betalt omtrent 54.000 kroner i renter. Vi holder skattefradag på renter utenfor for å ikke gjøre det for komplekst. 

Renter betaler man fortløpende og de blir derfor en nokså skjult kostnad. For å regne ut hvor mye man har tjent på ett boligkjøp kontra boligsalg må man regne med alle kostnader. Renter er en kostnad, oppussing og evt annet kommer da også i tillegg. 

Dersom X hadde lånt 150,000 i ek over 3 år kan du gjøre resten av regnestykket selv. 

Boligprisene har hatt en årlig økning på rundt 3% de siste årene og knapt nok det. Mange steder har det vært negativ utvikling. 

Å ha en markedsregulert gevinst på nesten 50% er urealistisk og at det var helt kostnadsfritt er i bestefall ett underverk. 

Til gjengjeld kjøpte jeg mitt første objekt for 750,000 og solgte det for 2,7. Riktignok kostet det meg ytterligere 950,000 som jeg la ut av egen lomme i oppussing.

Ett forbrukslån på 180.000 er beregnet til å koste omtrent 270.000 kroner over 5 år. Bare til orientering. 

Det å dra til andre banker, kanskje lokale sparebanker kan ofte være fordelaktig. Store banker har gjerne ett litt mer satt restriktivt internt regelverk for hvor grensene går og hva som er lov. Små banker er gjerne litt mer rundere i katene. Bankene påberoper seg ofte 'reguleringer hindrer oss i å bla bla' fremfor å bare si at dem egentlig ikke ønsker å ta risikoen. Noe som ofte er sannheten. 

Vil ikke banken låne dere penger kan dere ikke tvinge dem. Men vil ikke banken låne dere penger er det gjerne av en grunn også. 

Husk at ett forbrukslån skal også betjenes og det totale kostnadsbildet av forbrukslånet er gjerne høyt. Igjen ved eventualiteter så er forbrukslån uønskelig i ett langsiktig perspektiv. 

Ett alternativ kan jo vær å leie noe i mellomtiden mens dere sparer penger til å kjøpe. Eventuelt gå til andre banker og hør om dem ønsker i enten fullfinanisere basert på det overstående regneskapet. Ett annet alternativ er naturligvis og kjøpe noe dere faktisk har råd til og deretter klatre på kvalitetsstigen ved en senere anledning. 

Det å låne ut penger til næringsbygg er risky business. Svært ofte derfor 'kan de ikke'  

MAO - Vi vil ikke.