Fredrik Gløckner

Har en canon eos 450d, med kitobkjetiv.

 

Ser at det ligger ute et sigma 28-70mm f/2.8-4 DG til salgs. Men, er dette noe særlig bedre enn kitobjektivet, og hva bør en i så tilfelle gi for det?

En opplagt forskjell er jo at Sigma-objektivet du nevner har bedre lysstyrke. Det kan være en fordel i forhold til kit-objektivet.

Ellers er det verdt å merke seg at det er en betydelig forskjell i forhold til kit-objektivet. Sigmaen du nevner har ikke vidvinkel. Hvis du sjelden bruker området fra 18-28 på din nåværende kit-zoom, så er det kanskje ikke noe problem. Hvis du derimot bruker dette området mye, så er det nærliggende å tenke at dette objektivet ikke er noe for deg.

Dette er kanskje en av årsakene til at eieren ønsker å selge dette objektivet i første omgang.

så det er Telezoom type linser jeg er ute etter her.

 

jeg har funne 4 linser. hvilken skal jeg velge? hvilken anbefaler dere prisen er ikke så viktig!!

 

Pentax smc FA 100-300mm F4.7-5.8

Pentax smc DA* 300mm f4 ED IF SDM

Pentax smc DA 55-300mm f4-5.8 ED

Pentax smc P-FA J 75-300mm F4.5-5.8 AL

Dette er jo veldig forskjellige objektiver i helt ulike prisklasser.

DA*300 er ikke et zoom-objektiv, som er det du sier du er ute etter.

Det første og det siste er gamle objektiver som du sikkert kan få tak i ganske billig.

Ikke noe vondt ment, men det virker som om du ikke vet helt hva du trenger. Derfor synes jeg det virker urimelig å kjøpe DA*300, som er et veldig kostbart objektiv. Hvis du vil kjøpe et av objektivene på listen, så foreslår jeg DA 55-300, som er et nytt og bra objektiv i forhold til prisen.

Fujifilm har tatt hintene vi har sendt ut om støynivå, dynamisk omfang og megapiksler, og lanserer kameraet som kan tilfredsstille alle.

"The proof of the pudding is in the eating", som man sier. La oss se hvordan det fungerer i praksis før vi tar av oss hatten.

Kodak lanserte for en stund siden ideen om en sensor der halvparten av pikselene var fargeløse. Hensikten nettopp det samme som for Fujifilms nye sensor: Å bedre det dynamiske omfanget, samt lysfølsomheten (høy ISO-egenskap). Men jeg har ikke siden hørt noe mer om denne sensoren.

Hvis Fujifilm nå faktisk har gjort noe lignende og fått det til, så er det jo veldig spennende.

Jeg har en Pentax K20 med 2 linser

 

1. SMC Pentax-DA 1:3.5-5.6 18-55mm

2. SMC Pentax-DA 1:4-5.6 50-200mm ED

 

Ønsker meg en linse som kan zoome inn ganske mye slik at man kan ta fine bilder på konsert og sånn!

Et zoom-objektiv som er lengre enn 200mm, og også lyssterkt nok til å brukes på konsert (her antar jeg at du mener innekonsert?) er fryktelig stort og dyrt. Og du trenger trolig stativ.

Til konsertfotografering er det vanligvis bedre å gå nærmere scenen og bruke det første objektivet ditt. Eventuelt kan du kjøpe er mer lyssterk normalzoom.

Noen som vet hvordan 15mm er til gruppe-/vennebilder?

Du får jo plass til mange venner i filmruta med et vidvinkelobjektiv som det ...

Fra spøk til alvor, hvis du tar bilder av folk i helfigur eller noe sånt, så går det helt fint med 15mm. Går du nærme, og tar bilder på kortere avstand, så kommer du til å få et pussig perspektiv med så mye vidvinkel.

Skal du bruke det innendørs når det er mindre lys tilgjengelig? I så fall kan det være et problem at objektivet ikke er spesielt lyssterkt. Du kan jo bruke lengre lukkertid, omtrent 1/10 sekund burde gå bra med billedstabilisering. Men med såpass lang lukkertid kan du risikere at personene blir uskarpe fordi de rører på seg.

Er det jeg også er redd for. Finnes det ingen med mindre brennvidde til rimligere pris da? Hvorfor er de så mye dyrere enn 50mm?

Objektiver som er videre enn rundt 50mm må bygges på en annen, mer komplisert måte (typisk retrofokus). Det betyr at de må bruke flere linseelementer, og kanskje også asfæriske korreksjoner. Derfor blir vidvinkel alltid dyrere enn normalobjektiv.

Hvis du vil ta innebilder uten blits, så anbefaler jeg Sigma 30mm f/1.4. Hvis du har hvitt tak, så kan du bruke en blits som kan styre hodet opp mot taket, og typisk få langt bedre bilder med en vanlig standardzoom.

Jeg har testet dette kameraet i en butikk nå. Det var naturligvis bare en veldig kort test, men min konklusjon er at dette er et veldig interessant kamera.

Mange har vært usikre på fokushastigheten. Mine begrensede tester syntes å vise at den fokuserte mer eller mindre som en vanlig DSLR i samme klasse.

Det jeg ikke er helt fornøyd med er: Den kunne gjerne vært enda mindre, jeg synes det hadde vært bedre med sensorstabilisering, og lukkeren bråkte litt. Det hadde vel også vært bra med video.

Noe funksjonalitet kunne vært annerledes. For eksempel kunne man gjerne havnet i en temporær manuellfokusmodus når man vridde på fokusringen, i stedet for at man må vri på en bryter. (Kanskje denne funksjonaliteten allerede fins for alt jeg vet.)

Med tanke på at det er et relativt lite kamera, har det mange knapper og spaker. Det synes å være enkelt å bruke.

Når dette kameraet ikke har fått mer oppmerksomhet enn det har gjort, så tipper jeg at det skyldes at det er et helt nytt system. Det er vel ingen som har m4/3-objektiver allerede. Og selv om man kan bruke eldre 4/3-objektiver, så har det systemet også en liten markedsandel, og adapteren er kostbar og vanskelig å få tak i.

Når man kan få dette kameraet med objektiv for 5000, så synes jeg det er et godt alternativ til både speilrefleks introduksjonsmodellene, og til entusiastkompaktene som G10 og LX3.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor noen kjøper 50mm fast objektiv. Kan man ikke bare kjøpe en 17-200 og ha den på 50mm og bruke det når man skal bruke det?

Det ser ut til at ingen har kommentert dette ennå.

Folk som kjøper 50mm fast-objektiv gjør det typisk av en håndfull forskjellige årsaker, én eller flere av de nedenfor:

* Lite, lett og kompakt objektiv

* Skarpt (moden objektivkonstruksjon, enkel konstruksjon med få linseelementer)

* Billig

* Stor lysstyrke, man kan ta bilder i situasjoner der det er lite lys (innendørs, på kvelden)

* Stor blenderåpning gir mindre dybdeskarphet. Dette kan være en ulempe, men også en fordel hvis man vil gjøre bakgrunnen utydelig, for eksempel til portrett.

* Tradisjon. 50mm kalles "standardobjektiv" fra gammelt av. I dag er vel en normalzoom et standardobjektiv, men mange kan ha vokst opp med en 50mm som standardobjektiv.

Det jeg ser som en ulempe med stabilisering i objektivet, er at ofte er ekstra linser i objektivet. Noe som ikke nødvendigvis er til det positive.

Dette synes jeg er et viktig poeng som sjelden snakkes om. I teorien kunne man kanskje konstruere et stabilisert objektiv uten noen ekstra linseelementer, men i praksis ser det ut til at stabilisering fører til et behov for 2-4 ekstra linser. Og det betyr jo nødvendigvis dårligere egenskaper, sammenlignet med færre linser.

Når det er sagt, så vet vi jo at profesjonelle objektiver som har fått veldig gode omtaler har over 20 linseelementer, så det er ikke sikkert at dette har så mye å si i praksis.

Noen sier at en annen fordel med stabiliserte objektiver er at mekanismen sitter i en del som kan skiftes ut. Hvis mekanismen feiler, så kan man bytte ut objektivet, og fortsette å bruke kameraet. Men i disse dager er det jo kameraet som faller fort i pris, og objektivene er bedre investeringer. Sånn sett kan man si det er mindre krise om et kamerahus feiler enn et objektiv i prisklassen fem-ti tusen.

Det er jo ingenting i veien for at man kan bruke kompaktteknologi i ett kamera med:

 

-fullformat bildebrikke

-utskiftbat opptikk

-god optisk søker

-full mulighet for manuell overstyring

-mulighet for ekstrautstyr som for eksempel ekstern blits

-osv

 

Hva er da egentlig fordelen med speilrefleks?

Det fins noen slike system som du beskriver, dog uten fullformat bildebrikke. Vi snakker da om Leica M8 og Epson R-D1. Førstnevnte er veldig kostbar, og den andre fins ikke lengre på markedet. Disse har forresten ikke autofokus.

Den eneste fordelen med speilrefleks nå er at det fins, og at prisene er overkommelige. Hvis det fantes noe alternativ, slik som du beskriver, så tror jeg at speilrefleks ville fått mindre markedsandel.

Og nå fins faktisk et alternativ, Panasonic G1. Riktignok uten fullformat, og uten optisk søker. Men elektronisk søker er jo faktisk bedre, i den betydningen at man kan se hvordan bildet blir. At elektronisk søker har visse ulemper også, er en annen sak.

Når slike systemer som G1 blir mer modne og det kommer mer tilbehør, ser ikke jeg personlig behovet for speilrefleks lengre. Fullformat ser jeg ikke behovet for. Jeg gleder meg.

(Hvis noen ønsker å kommentere at G1 er et fullformatkamera, siden 4/3 ikke er et crop-system, så gjør gjerne det. Men jeg kommer ikke til å bruke tid på en sånn diskusjon. Det er underforstått at "fullformat" i dag betyr en sensorstørrelse på omlag 36x24 mm.)

Du kan vurdere en infrarød fjernkontroll, den er nyttig i mange tilfeller.

Hvis FF tar over, så må det bli langt fram i tid.

Jeg tror fortsatt det er på DX storparten av omsetninga vil være i lang tid framover. Det er vel også liten tvil om at FF har kommet for å bli. Hvor mange prosent andelen av nye FF vil stige til i løpet av f.eks 3 år, blir jo spennende å se. Kanskje 5%???

Noen rykter sier at Nikon kommer til å lansere et fullformatkamera basert på samme hus som D60 i løpet av året. Hvis de gjør det, må Canon svare med samme mynt, og da har vi det gående. I praksis kan det i så fall medføre at entusiastmarkedet går over til FF, og da snakker vi om høyere andeler enn det du nevner ovenfor.

Personlig tror jeg ikke på disse ryktene, jeg tror Nikon ikke er tjent med å lansere fullformat for massene nå. Det måtte i så fall være hvis konkurransen (Canon) lanserer det, for å unngå å tape markedsandeler.

Så lenge megapixelracet ikke tar av igjen, tror jeg mer på framtiden til APS-C eller 4/3, og tror de aller fleste er tjent med mer kompakte kameraer framfor fullformat. Hvis markedet derimot forlanger å få en oppløsning på godt over 20 megapixels, så spørs det om crop-kameraene kan levere varene lengre.

Tjoda. Det er bare å sammenligne f.eks. et EF 100/2.8 USM med mitt gamle Zuiko 100/2.8. Zuikoen er på størrelse med et 14-42 kitobjektiv, altså mindre enn et EF-S 18-55.

Er det ikke slik at Canonen ovenfor er et makroobjektiv? De er gjerne betydelig større enn vanlige objektiver, så jeg vil tro det forklarer forskjellen i størrelse. Den har også intern fokusering, den endrer altså ikke lengde ved fokusering. Det bidrar også til størrelsen.

Slik jeg har forstått det er det slik at ikke-telesentriske objektiver lar lyset komme mer på skrå mot sensoren utenfor sentrum av sensoren. Dette hadde lite å si med film som mer eller mindre er en flat flate, mens en sensor har mange brønner som skal fylles med lys eller noe slikt. Det er altså en faktor, så vidt jeg har forstått.

Det er det jeg også har hørt. (Eller strengt tatt "lest".)

Og det er nok en av grunnene til at objektiver nå til dags ofte er mer kompliserte enn tilsvarende objektiver fra film-tiden.

Det skrives at FF betyr tyngre utstyr, (større hus, større objektiver)og det er jo slik det er tilfellet idag.

Men hvorfor må det være så stort egentlig ?

Jeg kjørte diverse "FF" kameraer (Olympus OM og Minolta Dynax 8000i) med Kodachrome og Fujicrome i mange år, og de kameraene og objektivene, var ikke noe større en et crop utstyr i dag.

Når det gjelder objektivene, så er de gjerne mer avanserte i dag. Derfor blir de større. Med "avansert" mener jeg for eksempel at de inneholder bildestabilisering, eller at zoomene har større brennviddeomfang. Ta for eksempel en normalzoom. I proffsegmentet er disse nå typisk 24-70mm f/2.8. I filmdagene startet de gjerne på 28mm eller 35mm.

Noen sier også at sensoren stiller større krav til objektivet enn negativene gjorde. I hjørnene trenger sensoren lys som kommer mer normalt på brikken enn filmen gjorde. Hvis det er sant, kan det forklare hvorfor objektivene må være større og mer kompliserte for å tilfredstille kravene til sensoren.

Når det gjelder kameraet, så har jeg ikke noen forklaring på hvorfor FF-DSLR er større enn speilreflekskameraene var før. Det kan skyldes at teknologien fortsatt har et stykke å gå før man kan miniatyrisere alle komponentene som trengs i en DSLR.

Et crop-kamera gir mer dybdeskarphet på store blendere. En stor fordel.

Å leke med dybdeskarphet er noe av det jeg liker best, derfor ser jeg fram til å få meg fullformat. Skarp bakgrunn er huff synes jeg, bortsett fra landskapsfoto da.

Jeg synes dette er pussige argument. Jeg kunne forstått det hvis vi snakket om kompaktkamera i forhold til speilrefleks. Kompaktkameraer har veldig stor dybdeskarphet i forhold til speilrefleks.

Men å velge fullformat i stedet for crop for å få mindre dybdeskarphet? Forskjellen er liten, og dessuten, hvis du ikke får liten nok dybdeskarphet med f/1.4 på crop, så har du veldig spesielle behov.

Da ville jeg heller foreslått å bruke "blur"-funksjonen i et bilderedigeringsprogram. Det tar kanskje litt tid å definere bakgrunnsområdet du vil blurre, men i forhold til å bruke 20.000 ekstra på utstyr, så vet jeg hva jeg ville valgt.

[Edit: Skrivefeil.]

Dette er noen av de jeg har sett på:

AF-Nikkor 28-70 mm f/3.5-4.5

AF-Nikkor 28-80mm f/3.5-5.6 AF-D

AF-Nikkor 28-105 mm f/3.5-4.5 IF

AF Nikkor 28-80mm f/3.3-5.6G

AF Nikkor 35-70mm f/3.3-5.6

De objektivene du nevner ovenfor ser ut til å være laget for fullformat. Nikon fullformat brukes for tiden bare til kameraene D3(x) og D700, altså kameraer som er kostbare og laget for profesjonelle. De er neppe interessert i objektivene du nevner ovenfor, siden disse er i den billigere prisklassen. Følgelig er det et lite marked for de objektivene du nevner. Det kan være en forklaring på at de er billige.

Til DX (crop-format) er det fleste interessert i å ha objektiver som begynner med en videre vinkel, for eksempel 16mm - 18mm, og de er derfor heller ikke så interessante for DX.

Okå, teit spørsmål. Men på K10D finner jeg ikke markering av "filmplanet". Er det bare mitt kamera, eller har de rett og slett ikke trykket på det merket?

Det er riktig at det ikke fins noe "ø"-symbol for å indikere filmplanet.

Avstanden fra fronten av fatningen til filmplanet er 45.46 mm. Hvis du måler fra undersiden, vil du se at filmplanet da blir i nærheten av stativhullet.

Det jeg først og fremst savner er mer tele og muligheten til å ta bilder i lite lys. Jeg tar mest bilder av landskap.

Kombinasjonen av mer tele og bra lysstyrke er kostbar. Med bra lysstyrke snakker man typisk om f/2.8 eller bedre, og som du sier er da Sigma 50-150 f/2.8 et av de "billigere" alternativene. Men da snakker vi fortsatt om en pris på rundt 5000, og du får ikke så god tele, og heller ikke så god lysstyrke.

Jeg vil foreslå at du kjøper to objektiver, ett med god lysstyrke, og ett med bra tele.

FA50 og Sigma 30mm er begge bra til prisen, dog bør du kunne få FA50 billigere enn 2600. Sigmaen er bedre til innendørs bruk, siden du slipper å gå så langt unna motivet. FA50 kan derimot være bra til hode-portretter også innendørs. Utendørs spiller det mindre rolle, så lenge du kan spasere fram og tilbake for å finne riktig utsnitt.

Som du sier kan du finne et teleobjektiv til rundt 1000-2000, for eksempel Sigma 70-300, Sigma 55-200, eller lignende objektiv fra andre produsenter. Disse er ikke den beste kvaliteten, naturligvis, men hvis du kan bruke objektivet på stativ og blende ned noe, så er det helt fint. De holder ikke til sportsfotografering innendørs, selvsagt, i så fall må du se på langt mer kostbare objektiver. Men til utendørs naturfoto/landskap med stativ er det helt fint.

Jeg ønsker mer utstyr i mikro-4/3-fatning, eller eventuelt nye, konkurrerende system fra andre produsenter.

En liten tankevekker rundt høy-ISO kappløpet:

 

High ISO vs. Image Stabilization.

Denne "testen" illustredrere også det vi Pentaxbrukere allerede vet, nemlig at billedstabilisering og har noe for seg ved kortere brennvidder.

Dette synes jeg er interessant. Men vi må ikke glemme at høy ISO kan ha en stor fordel i forhold til bildestabilisering i en del tilfeller, nemlig hvis motivet er i bevegelse. Er motivet i bevegelse, hjelper det ikke med bildestabilisering hverken i objektivet eller på sensoren.

Ser at Lefdal selger Nikon D40 til 2000,- i dag. Noen som har erfaringer med dette? Evt i forhold til nevnte Pentax?

D40 er to år eldre, mens K-m har større oppløsning og bildestabilisering.

D40 har rykte på seg for å ha god bildekvalitet ved høy ISO.

Det er vel sannsynlig at K-m er et bedre kamera, men så koster det også mer.

[...] dessuten kan jeg se for meg at jeg kommer til å savne 50-70 mer enn 135-200. 200mm er uansett ikke veldig langt, hadde vel vært bedre med en lang Sigma da, som et tredje objektiv.

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg over mangelen på 50-70. Du kan eventuelt ta bildet på 50mm, og deretter beskjære rammen på bildet. Det er neppe noe problem.

Personlig synes jeg at det er viktigere å ha 200mm i forhold til 135mm. Men det kommer jo an på hva du skal bruke det til.

...

Det beste kjøpet av disse er DA40 og DA70.

Jeg synes du overforenkler nå. Resonnementet er sikkert gyldig for deg, men jeg kan ikke se at det er allment.

Tror du at du f.eks. ville vært like skråsikker om Pentax mot all formodning lanserer fullformat til våren?

Det er grunn til å tro at DA40 er basert på M40, som er et "fullformat"-objektiv. Så hvis Pentax lanserer fullformat, så kan man trolig fortsatt bruke DA40.

Nå tror jeg det er lite sannsynlig at Pentax lanserer fullformat. Jeg håper de heller lanserer mer kompakte kameraer basert på APS-C.

DA40/2.8 koster 2800kr.

FA43/1.9 koster 4300kr.

 

Det beste kjøpet av disse er DA40 og DA70.

Billig, små, mindre CA og nesten like lyssterk.

Jeg synes DA40 gir lite objektiv for pengene. Og her tenker jeg ikke på størrelsen. I forhold til FA50 f/1.4, for eksempel, som koster mindre, og har langt mer lysstyrke.

Nå kan man si at 40mm er marginalt mer nyttig enn 50mm på crop-kamera, men likevel.

DA40 har sikkert bra kvalitet, men når den starter på f/2.8, så synes jeg at nytten som fastobjektiv er liten.