Gå til innhold

Kalevala

Medlemmer
  • Innlegg

    329
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Kalevala

  1. Du kan jo skrive litt om når dette blir tilgjengelig på blå resept og mulighetene for å få resept på det. Kan fastlegen gi resept på dette og hva kommer det til å koste med og uten blå resept?

     

    Ja, Aimovig ventes godkjent på hvit resept i løpet av de nærmeste ukene nå.  Da får vi også vite norsk pris.

    Så skal betingelser for blå resept utredes. Det blir nok ikke klart før en gang i 2019.

     

    Ajovy er så ny enda, at det er mer usikkert når den blir tilgjengelig her - men nå når Aimovig har banet vei, vil jeg vel tro at det går raskere med den. 

     

    Akkurat nå er det også mulig å få tak i disse på registreringsfritak.  Da kontakter du fastlegen og ber om resept. Hun søker om registreringsfritak, og gir deg så resepten.  Den tar du med til et apotek som bestiller den fra USA (begge) eller et EU-land. (Aimovig).  Da er det amerikanske/europeiske priser som gjelder.  

     

    F.eks. Komplett apotek:  https://www.komplettapotek.no/product/1079940/reseptvarer/reseptvarer-til-mennesker/aimovig-inj-70mgml#

  2. I løpet av høsten, kommer det en helt ny type migrenemedisin til Norge.

     

    Etter 15 års forskning og 3 år med testing, ble den gitt ut i USA tidligere i år.  Folk har gått mann av huse for å få tak i den der. 


    Så ble den godkjent i Europa for litt over en måned siden, og nå står Norge straks for tur.

     

    https://hodepinenorge.no/aimovig-godkjent-i-europa/

     

    Medisinen er et antistoff mot CGRP-proteinet, som vi med migrene har for mye av. Testingen har vist at mange får færre hodepinedager, og nesten ingen får bivirkninger.  

    https://www.health.harvard.edu/blog/cgrp-new-era-migraine-treatment-2018030513315

     

    3 andre medisiner i samme kategori, venter på godkjenning i USA.

    De heter Ajovy, Emgality og den siste tror jeg ikke har fått et offisielt navn ennå. 

  3. Er det virkelig utenkelig at folk kan ha vondt i hodet? Jeg har aldri opplevd å bli sykeliggjort, holdningen hjemme har heller vært at å bite sammen tennene og ikke engang ta ibux er karakterbyggende. Kan telle på en hånd gangene jeg har vært hos legen som barn. Har forøvrig hatt migrene etter å ha flyttet hjemmefra og, sist forrige uke, selv om det har blitt sjeldnere og sjeldnere med årene.

     

    Neida, migrene er en anerkjent nevrologisk lidelse. Forskerne har også påvist deler av det som skjer i hjernen ved migreneanfall, bl.a. ved bruk av MR.

     

    Denne kunnskapen har gjort det mulig å lage spesifisert, forebyggende migrenemedisin, som Aimovig. Den hemmer opptak av proteinet CGRP (Calcitonin Gene-related Proteine) som vi med migrene har for mye av. 

     

    Aimovig kommer til Norge i løpet av høsten. 

     

    https://hodepinenorge.no/aimovig-godkjent-i-europa/

  4. Og i Norske klasserom er det overhode ingen tabu å si at man har vondt i hodet. Og lærere er ofte veldig obs på dette fordi det kan være et tegn på noe helt annet... samme med magevondt.

     

    Og selv om denne filmen er skuespill, så har denne ungen en veldig snodig atferd. De fleste som har vært i kontakt med barn over litt tid vet at unger av og til får vondt i hodet, og denne ungens atferd er etter min mening veldig veldig annerledes enn det jeg noengang har sett når unger har vondt i hodet. Unger klarer dessuten som regel meget fint å si ifra at de har vondt i hodet.

     

     

    Det er så fint at du åpent forteller hva du tenker om videoen, for dette viser hvor viktig det er med informasjon om migrene.  Du er ikke alene om å tro at migrene = hodepine. 

     

    Migrene er en nevrologisk sykdom hvor det mest kjente symptomet er intens hodepine, men når CSD sprer seg forover langs hjernehinnen opplever mange også andre symptomer, som synsforstyrrelser, kognitive utfall, irritasjon etc. 

     

    Når Julian på 9 i starten av CSD, før hodepinen setter inn plutselig ikke klarer de mattestykkene han greide fint i går, og har glemt hvordan han knyter skolisser, er det ikke så lett for ham, lærerne hans eller foreldrene å forstå hva som skjer. 

  5. Oki. Takk for svar :) Problemet er at botox har forskjellige priser og du betaler per område du ønsker å dempe svetting på, samt fornyelse hver 6 mnd ca. Ikke noe som er økonomisk bra eller noe jeg hadde likt å vurdere.

     

    Men denne behandlingen gis jo ved sykehus som en del av det offentlige tilbudet mot hyperhidrose og du betaler jo ikke mer enn en liten egenandel ?  

     

    Jeg har selv fått Botox mot migrene dekket, og Botox brukes også bl.a. som behandling mot kramper ved CP.    Tanten min får Botox i nakken mot rykninger som følge av sykdommen Chorea.   Alt dette ved offentlige sykehus. 

  6. Og dersom mobilen faktisk er blitt hacket, i den grad Iran faktisk finner dette interessant overhode, hva slags informasjon er det da som er så fryktelig sensitiv? 

     

    SSID og passord til det trådløse nettet på stortinget

    Detaljer om mailserveren til stortinget

     

    Men mer interessant enn å hente ut info fra telefonen, er det nok å legge igjen et bittelite usynlig script som hopper til alle kontaktene hans, og/eller via stortingets wifi/mailserver inn til regjeringens nett.  

     

    Det er derfor han ikke får telefonen tilbake.  Det må sikres at den aldri kommer i kontakt med nettet igjen. 

    • Liker 2
  7. Så, de bedriver altså aktiv dødshjelp allerede, bare en mer pinsom og smertefull måte, de bare slutter å gi dem mat. Hvordan kan det gå overens med alle legers og sykepleieres syn på at alle liv er verdifulle og må reddes? Hvordan er det bedre å la pasientene sulte ihjel istedenfor å gi dem en stor, god dose morfin?

     

    Dette handler om menneskene som etterlates mer enn det det handler om de som må forlate oss. Metodene vi bruker er for de etterlatte, for å skåne dem så mye som mulig, når vi egentlig i realiteten påfører mye mer smerte.

     

    Det er ikke av hensyn til de levende at personellet på sykehjemmet slutter å gi de eldre mat.  De fleste pårørende blir tvert i mot forskrekket over at det ikke blir gitt mat, og mange ønsker nesten tvangsforing av en som har sluttet å spise.  Dette er naturlig for oss levende friske, for vi forbinder mat med liv og lyst. 

     

    Men for en person som er i ferd med å dø av alderdom, er det naturlig å ikke ønske å spise. Det er en del av dødsprosessen som starter mellom 1 til 3 måneder før døden intreffer.  Hvis det gis mat i denne fasen, vil det ikke gi vesentlig flere dager å leve, men det gir ekstra smerter og ubehag i en kropp som har mer en nok med sin egen dødsprosess. 

     

    Dette vet de som jobber der. De kan prosedyrene, kjenner forskningen rundt dette, og har erfaring.  Deres jobb er å ivareta den døende ved å unngå den ekstrabelastningen det ville være å gi mat, og å opplyse de pårørende om vitenskapen rundt dette.  De fleste pleier å akseptere det når de får det forklart. 

     

    Morfin får man.  Begge mine besteforeldre fikk all morfinen de ville ha mot slutten. Sykehjemmene er flinke til å gjøre de den siste levetiden så lite ubehagelig som det er mulig å gjøre den med dagens moderne medisiner og utstyr. 

    • Liker 1
  8. Du og jeg kan aldri være helt, helt sikker på at partneren vår ikke kommer til å være utro.

    Løsningen ligger derfor i å akseptere usikkerheten. 

     

    For egen del, hjelper det å ha blitt eldre.  Jeg bekymrer meg ikke noe for utroskap lenger.  Og så vet jeg nå at det finnes ting som er mye verre.  Som alvorlig sykdom hos barna mine, meg selv eller partneren.   

     

    Da jeg var 20, var utroskap det jeg var aller mest bekymret for her i verden.   Nå er det ikke på topp-3 lista.

    • Liker 2
×
×
  • Opprett ny...